Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man skaffe hund nummer 2?


Anita & lauritz

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå en nydelig dalmatiner på 4 mnd:) Jeg har planer om å ha to hunder etterhvert, og lurer egentlig litt på når det er abefalt å gjøre dette... Hvor gammel dalmisen må være før nr 2 kommer... hørt veldig varierte reaksjoner på dette, noen med erfaring????

Skrevet

Jeg anbefaler også å vente til hund nr 1 er 2 år, da har du kommet over det verste pubertet greiene, og det blir mye enklere å få de to til å leve sammen. Vi venter hund nr to, og jeg tror Peico rekker bli 26-27 mnd før vi skal hente lille Basenji.

Skrevet

Jeg skaffet meg sloughigutt nr 2 før nr sloughigutt 1 hadde rukket å passere 2 år. Det fungerer greit, for sloughis går generelt godt overens med andre hunder. Det er heller ingen krevende rase å oppdra, så lenge man bruker positive læringsmetoder.

Jeg hadde selv dalmatiner tidligere, og hun var også veldig grei i lag med andre hunder. Med en enkel og grei, sosial, og trygg dalmatiner tror jeg nok du ikke trenger å vente så lenge før du skaffer deg nr 2. Bare unngå å velge den tøffeste og mest uavhengige i kullet!

Skrevet

Når hund nr en er ferdig med den verste puberteten (altså etter to år, ca), og når du føler at den er så lydig og ok at du kan ha en vilter valp ved siden av. Husk at alle uvaner gjerne vil bli overført til hund nr to.

Skrevet

Ok, dette var mye nyttig... er to år jeg også har hørt for det meste, men at man kan se det ann på når man føler seg trygg på oppførselen til den første.... Dalmisen jeg har nå er veldig flink med andre hunder allerede, og han har heldigvis noen mini venner, så han lærer seg hvordan han skal oppføre seg rundt de som er mindre enn han...

Jeg får vel bare se det ann når det værste er over

Skrevet

Hvis det er din første hund så er det greit å vente til valpetiden&pubertetsperioden er over, så har du da vært igjenom det, med erfaringen til neste, istedenfor å ha to stykker igjenom det samme.

Skrevet

Jeg har hatt en egen hund tidligere... men vært hundepasser i tre år, så har endel erfaring:) Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

så man får vel se, hvordan tenåra hans utvikler seg, hehe.

Det hadde egentlig passet best for meg å ha en ny periode med valp neste sommer, men får se...

Skrevet

Tenkte som så at jeg ville se at 1 ble normal først, før jeg ville ta 2 i hus.. så dvs forbi 2 år + (stor rase), og så vite at hun ikke har grusomme vaner å føre videre.

Skrevet
Jeg har hatt en egen hund tidligere... men vært hundepasser i tre år, så har endel erfaring:) Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

så man får vel se, hvordan tenåra hans utvikler seg, hehe.

Det hadde egentlig passet best for meg å ha en ny periode med valp neste sommer, men får se...

Valpetiden er nå èn ting, men du har en dalmatinerHANN skjønner jeg, og jeg tipper han blir å bli mer jobb når han kommer i puberteten tror du ikke? Jeg ville ventet til han er ferdig med sin første og andre pubertet. :P Unge guttebasser er ofte en pain in the ass :ahappy:

Skrevet

Ganske greit at førstehunden er 2 år, da har du erfaring med rasen og vet hva det innebærer - hvertfall om det er første hund. Jeg har 3 hunder nå, fikk 2stk nye når min eldste var 2 år, men har til gjengjeld endel erfaring og har drevet med hund i 10år før jeg fikk min egen hund.

Skrevet

Ville ha ventet litt lengere med en hannhund ja..! En hannhund på noen måneder kan være noe helt annet enn en på 1/1,5år! Heldigvis går det som regel ganske smertefritt, men trenger ikke å utfordre skjebnen om man kan unngå det, bare for sikkerhetssskyld :ahappy:

Skrevet

Kos deg med den hunden du har nå. Det er mye arbeid med både valp og unghund. De er søte når de er 4 mnd, men de våkner en dag også... Jeg ville ha ventet til hund nr 1 var minst 2-3 år.

Skrevet

Har også en dalmatinergutt på 4 mnd! :ahappy:

Bitingen er slitsom, han har nettopp begynt å få krokodilletendenser.

Jeg ville nok ha ventet et år eller to, tenårene til dalmatinergutter skal vistnok være litt lange (bare det jeg har hørt), så er sikkert greit å ta det en om gangen, istedenfor å ha to gærne gutter hehe

Og en fordel med at den første hunden er voksen vil jo kanskje være at den er litt med på oppdragelsen av den nye?

Skrevet

Jeg også ville ventet i hvertfall to år. Skal selv ha en sort/sølv dvergschnauzer tispe om noen år, men det blir nok tidligst når Blondie er rundet 2 år og har roet seg, lært endel lydighet og er "ferdig trent" (vel... En hund blir aldri ferdigtrent, ikke sånn ment.. Men at hun kan ligge rolig på komando mens man tar seg av valpen og i det minste går klasse 1 skikkelig, slik at man kan tillate seg å bruke endel tid på å oppdra valpen :ahappy: )

Skrevet

Jeg henger meg på bølgen med 2 år. Du er som sagt over den mest jobbete perioden da samt at du har fått en del erfaring med rasen. Kanskje du etter den tid har funnet ut at det holder med én, eller kanskje du får interesse for en annen rase.

Skrevet
Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

Jeg vurderte en hund til når min var 6 mnd. Han var jo såå herlig, og jeg trodde ikke det kom til å bli så mye ekstra. Og det hadde det trolig ikke blitt -før om ett år!

Nå derimot er jeg glad jeg ikke kjøpte en til :ahappy: Det var jo seff bare med tanken og jeg måtte tenke ett år fram i tid. Samme hvor herlig hunden er som VALP, kommer den til å forandre seg totalt som 1.5 år gammel. Personligheten er der, men rampen og pubertetsgutten kommer fram. For å ikke snakke om at ørene blir tett :P

2 år er vel den grensen folk skaffer seg hund nummer to. Det betyr ikke at du IKKE skal gjøre det og at det kommer til å bli bare styr. Hørt mange positive tilbakemeldinger om det jeg :P

Skrevet

Høres fornuftig ut ja... jeg har også alltid hørt dette med to år... grunnen til at jeg lurer er at jeg i det siste har hørt snakk om at enkelte hevder at det kan være lurt å bringe inn nr.2 før den første har rukket å ha hele oppveksten sin alene sammen med ( <---) Mamma. Så da blr jeg plutselig litt usikker:P forøøvrig tror jeg ikke at jeg skal ha to dalmisser, jeg går mye i fjell og skog og kunne egentlig tenkt meg enn buhund, elghund eller annen type robust spisshund som nummer to. Hatt en elghund før som var en utrolig herlig type :P

Skrevet
Valpetiden er nå èn ting, men du har en dalmatinerHANN skjønner jeg, og jeg tipper han blir å bli mer jobb når han kommer i puberteten tror du ikke? Jeg ville ventet til han er ferdig med sin første og andre pubertet. :P Unge guttebasser er ofte en pain in the ass :P

Å-JA! Det kan jeg skrive under på! Unggutter rundt to-tre år er noe HERK! Har hatt en VELDIG hormonell hanhund og kjære tid for et styr det var. Han var en engel som valp, men ble virkelig krevende når han kom i puberteten. Nå har jeg en ganske så enkel og normal hanhund, men han er nå et styr han også med tissingen og markeringen sin, skvettenhet og det hele. De blir jo noe surrete i den her alderen. Ikke helt stabile i topplokket, nei :P Jeg ville ventet til hunden var tre-fire år, faktisk. Da først kan man regne med at store hunder begynner å bli voksne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...