Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer du valp?


Mirai

Recommended Posts

Det er varmt i rommet. Lyden av en minigris/hund blå sak som surver borte ved veggspeilene trenger stadig dypere inn i trommehinnene. Jeg myser. Det er sol ute, og veiarbeiderne rett utenfor har allerede startet dagen. Velter meg elegant rundt og vipper ut av senga for å ikke vekke Halvdelen, som ikke syns det er like festelig som meg med tidligvåken blåsak.

Markisa er nede, så sprekken i døra er akkurat stor nok til at bøsset klarer å smette ut. Dyra var fri til å gå inn og ut av døra i hele går, så jeg slipper henne ut uten å tenke noe mer over det.

Plutselig stanser hun. Nesa fyker ned i bakken og jeg ser gapet åpne seg. En evig strøm av kreative norske fy-ord fyller opp hodet mitt mens jeg drar på meg den styggeste tskjorta jeg finner, så ikke veiarbeiderne skal få noe særlig å se på. Markisa drar opp (stille, av hensyn til Halvdelen). Jeg føler meg som Tarzan i slowmotion der jeg febrilsk forsøker å få opp markisa både sakte og lydløst på en gang. Jeg setter meg på huk og hveser navnet hennes med den snillste stemmen jeg klarer å presse frem. Kan ikke hvese for høyt heller, da våkner Halvdelen. Bøsset bare ser på meg mens hun slafser videre.

Jeg kan ikke noe for det, jeg eksploderer, marsjerer bort til den hysterisk festelige saken som spiser det som i hennes hode tydeligvis er en kilo med sjokolade. Myk også, ser det ut til.

Hun forstår hva som kommer til å skje, og tar med seg en bit i munnen mens hun spretter lykkelig i motsatt retning av meg. Dessverre for blåsak er jeg (foreløpig) raskere og smartere, så jeg får tak i henne. Hun belønner meg med å gni litt "frokost" på hånda mi :console: Deretter geleides hun ikke etter nakkeskinnet med den Hyggelige Matmor ved sin side.

Vel inne tørkes den misfargede snuta med klut, og jeg gir henne en deilig pølsebit for å få vekk den værste grønn(brun?)ånden.

Jeg trekker pusten, lettet over å endelig kunne legge meg i senga igjen. Velter like elegant opp i senga som ut, og Halvdelen er tross alt ikke hundre prosent våken.

Men vent, det er mer!

Jeg har ikke før snudd meg en halv gang, før jeg ser noe mistenkelig borte ved døren. Noe stort, brunt og klumpete.

Halvdelen og undertegnede har tidligere diskutert hvorvidt det er mulig å SPY bæsj. Idag fikk vi beviset. Det er mulig!

Denne gangen er ikke hoppet ut av senga spesielt lydløst, grasiøst eller gjennomtenkt. Jeg er naken og hissig. Den eneste tanken i mitt hode er å røske vekk frøken herlig før hun igjen får sjansen til å spise resirkulerte pølsebiter med spybæsj på. Og det rekker jeg. Føyser henne inn på stua til Sjefsbøsset, banner og roper litt til Halvdelen som nå er våken, før jeg tramper inn på badet for å hente noe å gjøre rent med. Idet jeg kommer ut av badet, ser jeg en gul flekk. Fantastisk problemløsning må jeg si. La oss slippe valpen ut, så den kan spise litt bajs og så komme inn igjen for å tisse!

Lar dammen ligge og gjør meg ferdig på soverommet. Røsker løs dassprayen i ren desperasjon, tar den med inn på soverommet og ser ut som en vindmølle der jeg står og prøver å spre godlukta rundt i rommet så ikke hjernen skal etse bort mens jeg sover.

Fornøyd går jeg inn på stua igjen for å rydde vekk vaskedings, og tar blåsaken på fersken. Bæsje på teppet! (??!)

Sukk.

Får plukket vekk det også, før jeg kan klatre opp i senga igjen, til Halvdelen som faktisk ligger og LER stille :lol:

Endelig! Senga! Klokka er sju og jeg har ferie. Mmm.

Så begynner Sjefsbøss å skrape på døra, hun står der og surver på feil side og tror hun går glipp av ALT.

Deretter blir det atter stille i Sagveien 3.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! God start på dagen, eh? Har vært bort noen sånne dager ja... Og de kan gå ennå lenger enn dette, så vent i spenning. Du har nemlig ikke fått med deg at hunden tygger over båndet mens du bare var inne for å hente kamera og når du kommer ut løper en lykkelig liten sak ut i retning naboens litt frynsete schäfer med deg etter. Juhu, dette blir moro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahahaha! Hvordan er det mulig :console::lol: Jeg har også lurt på om det går ann å spy bæsj men naturen ville visst ikke vise meg det så jeg var så heldig å se det med mine egne øyne slik som deg. :) Kanskje jeg har litt flaks alikevel! Og du har uflaks! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console::lol: Lykken er valpis!

Og ja det er ikke noe problem å spy bæsj, bare spør Tequila som mener at kattebæsj er en delikatesse.. Og sånt er veldig viktig å spy opp igjen, på teppet, under bordet når jeg sitter å spiser middag............... *urk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe valper er gøy :rolleyes: godt man glemmer fort hvordan det var. Deilig med voksen hund ja... men kommer ett minikrapyl her igjen neste år, da er det igjen vår tur med tiss, brune hauger og oppkast... ja, ja :console: Godt de for det meste er skjønne puppeh.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er ikke av typen som blir valpesyk nettop pga. slike hendelser. Det er så forferdelig slitsomt de to første månedene (om man ikke er heldig).Jeg våknet ofte opp av at min lille engel hadde tisset inne og de gangene jeg var dum nok til å tro at nå har han sikkert tisset ferdig, og begynte å vaske det opp før jeg gikk ut med han, ja så tisset han igjen så fort jeg hadde vasket opp. En natt jeg ikke kommer til å glemme med det første var da jeg våknet av at han sprutet ned veggen med bajs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig det der at jeg egentlig kunne bare byttet ut "blåsak" med "gyllensak" også postet den om igjen, bare lagt til en lilla blomst som gir allergisk reaksjon og en håndfull småstein i det oppkastet også :)

Det er herlig å ha ferie ja :)

Mulig vi skulle skrevet litt sånn dagbok her. For å helbrede de som lider av å ha fryktelig lyst på valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss. Jeg er skikkelig heldig skjønner jeg! Hun sover til hun blir vekket, og når jeg står opp (noe som forresten er alt for tidlig for tiden), må jeg løfte henne ut av sengen hennes og kaste henne ut i hagen hvor hun i fred og ro gjør sitt fornødne mens jeg er på badet. Når jeg er ferdig sitter hun pent og venter utenfor verandadøra og hutrer litt.

Ja, det er morgenene da.. Sånn ellers skal jo alt smakes på og helst spises før jeg får undersøkt hva det er. Hagen har flere hull der det ikke skal være hull, og jeg tok meg selv i å sitte i sofaen en dag, se ut i hagen på lille valpisen som rev bort flere meter av barkduken og begynte å grave seg et svært hull i stedet. De er jo ikke sånn så lenge, og gosh så koselig det er! Litt bark i hagen har vel ikke drept noen, og en ny barkduk kan vi alltids kjøpe. Hull i hagen tettes og sås igjen. Og når jeg åpner verandadøren når jeg mener hun har fått nok og roper på henne, kommer hun løpende så raskt hun bare klarer med de små beina sine og er strålende fornøyd med seg selv. Så komplimenterer jeg den fine jordbrune nesen hun har skaffet seg, og gir henne en tørrfôrkule som hun lykkelig kaster rundt på gulvet før hun finner det for godt å spise den.

Og tissing og bajsing? Det gidder jeg ikke trene noe på. Jeg kaster henne ut i hagen om morgenen og ellers når det har gått en stund siden sist, men jeg blir ikke med ut selv hvis jeg ikke skal noe der. Og skjer det uhell inne så skjer det stort sett på aviser, hvis ikke legger vi en avis der det skjedde. I går gikk hun faktisk til døren og peip når hun måtte ut, og det har vi aldri trent på at hun skal gjøre, men hun begynner tydeligvis å skjønne at det er ute det skal skje. Jeg løfter henne ikke opp når hun setter seg ned for å tisse, og jeg tar henne ikke med ut etterpå heller. Uhell skjer, sånn er det å ha valp, og jeg gidder ikke å tilbringe store deler av tiden min i hagen med en valp som irriterer meg fordi hun ikke tisser eller bajser akkurat da. Så vi har inngått et kompromiss: hun må være i hagen når jeg mener hun skal være der, og hvis jeg ikke slipper henne ut når hun må noe, skal jeg heller ikke klage på at hun gjør noe inne. Herlig. Og så utrolig avslappende! Hele valpetiden blir noe totalt annet når man slipper det stresset det innebærer å følge med som en hauk på valpen. Tiss og bajs kan alltids vaskes vekk etterpå.

Det er faktisk dønn herlig å ha valp. :ahappy: Og jeg har fått en super valp som oppfører seg pent, men likevel valpete. Hun biter litt på ting og tang, men sånn skal det være. Hun tisser og bajser inne noen ganger, men sånn er det bare. Alt dette går over, og det går over så alt for fort! Jeg har bestemt meg for å nyte valpetiden, og den er jammen deilig når man har et så avslappet forhold til alt som for andre er en bekymring eller irritasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig ikke du tolket mitt innlegg dithen at Siri er en umulig valp som bæsjer konstant inne og kun gir meg grå hår, Huldra?

Neinei, jeg skjønner jo at du svartmalte litt og at det hele var humoristisk ment. :P Jeg er bare så strålende fornøyd med min valp, og så var det så mange som kommenterte at det var bra valpetiden gikk fort, men det syns ikke jeg. Jeg syns det er bare kos med tiss og bajs og ødelagte barkduker. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, begynte å lure :ahappy:

Her går det strålende og over all forventning! Hadde sett for meg skrekk og gru med en valp av aktiv rase.

Tenker også sånn at renslig blir hun, så ingen vits i å være hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, begynte å lure :ahappy:

Skjønner det, men jeg må bare gni inn hvor fornøyd jeg er hver gang jeg har sjansen. :P

Her går det strålende og over all forventning! Hadde sett for meg skrekk og gru med en valp av aktiv rase.

Tenker også sånn at renslig blir hun, så ingen vits i å være hysterisk.

Er det ikke deilig?! Bare slappe av når valpen tisser, og så prøver man heller å komme den i forkjøpet neste gang og få den ut. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting vet jeg, og det er at jeg aldri skal ha valp noe mer! Har hatt 6 hunder opp gjennom årene, bare 2 var valper. Den første var en strihåret Vorsther, og hun var ganske grei, men den andre var en sort Riesen, og hun var ikke ferdig med å ødlegge innventaret før hun var 4 år!

Kan styre min begeistring for spying, tissing inne, og oppspist innventar! :ahappy:

Dermot voksne hunder vil si ifra når de skal ut! Nei ingen valp mer på meg nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...