Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer du valp?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Det er varmt i rommet. Lyden av en minigris/hund blå sak som surver borte ved veggspeilene trenger stadig dypere inn i trommehinnene. Jeg myser. Det er sol ute, og veiarbeiderne rett utenfor har allerede startet dagen. Velter meg elegant rundt og vipper ut av senga for å ikke vekke Halvdelen, som ikke syns det er like festelig som meg med tidligvåken blåsak.

Markisa er nede, så sprekken i døra er akkurat stor nok til at bøsset klarer å smette ut. Dyra var fri til å gå inn og ut av døra i hele går, så jeg slipper henne ut uten å tenke noe mer over det.

Plutselig stanser hun. Nesa fyker ned i bakken og jeg ser gapet åpne seg. En evig strøm av kreative norske fy-ord fyller opp hodet mitt mens jeg drar på meg den styggeste tskjorta jeg finner, så ikke veiarbeiderne skal få noe særlig å se på. Markisa drar opp (stille, av hensyn til Halvdelen). Jeg føler meg som Tarzan i slowmotion der jeg febrilsk forsøker å få opp markisa både sakte og lydløst på en gang. Jeg setter meg på huk og hveser navnet hennes med den snillste stemmen jeg klarer å presse frem. Kan ikke hvese for høyt heller, da våkner Halvdelen. Bøsset bare ser på meg mens hun slafser videre.

Jeg kan ikke noe for det, jeg eksploderer, marsjerer bort til den hysterisk festelige saken som spiser det som i hennes hode tydeligvis er en kilo med sjokolade. Myk også, ser det ut til.

Hun forstår hva som kommer til å skje, og tar med seg en bit i munnen mens hun spretter lykkelig i motsatt retning av meg. Dessverre for blåsak er jeg (foreløpig) raskere og smartere, så jeg får tak i henne. Hun belønner meg med å gni litt "frokost" på hånda mi :console: Deretter geleides hun ikke etter nakkeskinnet med den Hyggelige Matmor ved sin side.

Vel inne tørkes den misfargede snuta med klut, og jeg gir henne en deilig pølsebit for å få vekk den værste grønn(brun?)ånden.

Jeg trekker pusten, lettet over å endelig kunne legge meg i senga igjen. Velter like elegant opp i senga som ut, og Halvdelen er tross alt ikke hundre prosent våken.

Men vent, det er mer!

Jeg har ikke før snudd meg en halv gang, før jeg ser noe mistenkelig borte ved døren. Noe stort, brunt og klumpete.

Halvdelen og undertegnede har tidligere diskutert hvorvidt det er mulig å SPY bæsj. Idag fikk vi beviset. Det er mulig!

Denne gangen er ikke hoppet ut av senga spesielt lydløst, grasiøst eller gjennomtenkt. Jeg er naken og hissig. Den eneste tanken i mitt hode er å røske vekk frøken herlig før hun igjen får sjansen til å spise resirkulerte pølsebiter med spybæsj på. Og det rekker jeg. Føyser henne inn på stua til Sjefsbøsset, banner og roper litt til Halvdelen som nå er våken, før jeg tramper inn på badet for å hente noe å gjøre rent med. Idet jeg kommer ut av badet, ser jeg en gul flekk. Fantastisk problemløsning må jeg si. La oss slippe valpen ut, så den kan spise litt bajs og så komme inn igjen for å tisse!

Lar dammen ligge og gjør meg ferdig på soverommet. Røsker løs dassprayen i ren desperasjon, tar den med inn på soverommet og ser ut som en vindmølle der jeg står og prøver å spre godlukta rundt i rommet så ikke hjernen skal etse bort mens jeg sover.

Fornøyd går jeg inn på stua igjen for å rydde vekk vaskedings, og tar blåsaken på fersken. Bæsje på teppet! (??!)

Sukk.

Får plukket vekk det også, før jeg kan klatre opp i senga igjen, til Halvdelen som faktisk ligger og LER stille :lol:

Endelig! Senga! Klokka er sju og jeg har ferie. Mmm.

Så begynner Sjefsbøss å skrape på døra, hun står der og surver på feil side og tror hun går glipp av ALT.

Deretter blir det atter stille i Sagveien 3.

:)

Skrevet

Haha! God start på dagen, eh? Har vært bort noen sånne dager ja... Og de kan gå ennå lenger enn dette, så vent i spenning. Du har nemlig ikke fått med deg at hunden tygger over båndet mens du bare var inne for å hente kamera og når du kommer ut løper en lykkelig liten sak ut i retning naboens litt frynsete schäfer med deg etter. Juhu, dette blir moro!

Skrevet

Hahahahaha! Hvordan er det mulig :console::lol: Jeg har også lurt på om det går ann å spy bæsj men naturen ville visst ikke vise meg det så jeg var så heldig å se det med mine egne øyne slik som deg. :) Kanskje jeg har litt flaks alikevel! Og du har uflaks! :)

Skrevet

:console::lol: Lykken er valpis!

Og ja det er ikke noe problem å spy bæsj, bare spør Tequila som mener at kattebæsj er en delikatesse.. Og sånt er veldig viktig å spy opp igjen, på teppet, under bordet når jeg sitter å spiser middag............... *urk*

Skrevet

*se fornøyd bort på min voksne gode aussie jente som tilogmed går ut om hu har diare og kanskje egentlig ville vært ute før jeg tenker på å lufte hu* :console:

Skrevet

Hehe valper er gøy :rolleyes: godt man glemmer fort hvordan det var. Deilig med voksen hund ja... men kommer ett minikrapyl her igjen neste år, da er det igjen vår tur med tiss, brune hauger og oppkast... ja, ja :console: Godt de for det meste er skjønne puppeh.gif

Skrevet

Ja, jeg er ikke av typen som blir valpesyk nettop pga. slike hendelser. Det er så forferdelig slitsomt de to første månedene (om man ikke er heldig).Jeg våknet ofte opp av at min lille engel hadde tisset inne og de gangene jeg var dum nok til å tro at nå har han sikkert tisset ferdig, og begynte å vaske det opp før jeg gikk ut med han, ja så tisset han igjen så fort jeg hadde vasket opp. En natt jeg ikke kommer til å glemme med det første var da jeg våknet av at han sprutet ned veggen med bajs.

Skrevet

Haha :devil:

Glad jeg slapp unna det meste av spy-bæsj-tiss inne da hunden her var valp! Man gjør jo kun fra seg ute må vite :D

Skrevet
Haha! Kjenner meg SÅ igjen i det du skriver! Men her spyes det aldri, hos minstemann går ting bare èn vei og det er inn, og for noen mengder som kommer inn!

:devil: jeg håper NOE kommer ut igjen også da... :D

Skrevet

Merkelig det der at jeg egentlig kunne bare byttet ut "blåsak" med "gyllensak" også postet den om igjen, bare lagt til en lilla blomst som gir allergisk reaksjon og en håndfull småstein i det oppkastet også :)

Det er herlig å ha ferie ja :)

Mulig vi skulle skrevet litt sånn dagbok her. For å helbrede de som lider av å ha fryktelig lyst på valp.

Skrevet

Jøss. Jeg er skikkelig heldig skjønner jeg! Hun sover til hun blir vekket, og når jeg står opp (noe som forresten er alt for tidlig for tiden), må jeg løfte henne ut av sengen hennes og kaste henne ut i hagen hvor hun i fred og ro gjør sitt fornødne mens jeg er på badet. Når jeg er ferdig sitter hun pent og venter utenfor verandadøra og hutrer litt.

Ja, det er morgenene da.. Sånn ellers skal jo alt smakes på og helst spises før jeg får undersøkt hva det er. Hagen har flere hull der det ikke skal være hull, og jeg tok meg selv i å sitte i sofaen en dag, se ut i hagen på lille valpisen som rev bort flere meter av barkduken og begynte å grave seg et svært hull i stedet. De er jo ikke sånn så lenge, og gosh så koselig det er! Litt bark i hagen har vel ikke drept noen, og en ny barkduk kan vi alltids kjøpe. Hull i hagen tettes og sås igjen. Og når jeg åpner verandadøren når jeg mener hun har fått nok og roper på henne, kommer hun løpende så raskt hun bare klarer med de små beina sine og er strålende fornøyd med seg selv. Så komplimenterer jeg den fine jordbrune nesen hun har skaffet seg, og gir henne en tørrfôrkule som hun lykkelig kaster rundt på gulvet før hun finner det for godt å spise den.

Og tissing og bajsing? Det gidder jeg ikke trene noe på. Jeg kaster henne ut i hagen om morgenen og ellers når det har gått en stund siden sist, men jeg blir ikke med ut selv hvis jeg ikke skal noe der. Og skjer det uhell inne så skjer det stort sett på aviser, hvis ikke legger vi en avis der det skjedde. I går gikk hun faktisk til døren og peip når hun måtte ut, og det har vi aldri trent på at hun skal gjøre, men hun begynner tydeligvis å skjønne at det er ute det skal skje. Jeg løfter henne ikke opp når hun setter seg ned for å tisse, og jeg tar henne ikke med ut etterpå heller. Uhell skjer, sånn er det å ha valp, og jeg gidder ikke å tilbringe store deler av tiden min i hagen med en valp som irriterer meg fordi hun ikke tisser eller bajser akkurat da. Så vi har inngått et kompromiss: hun må være i hagen når jeg mener hun skal være der, og hvis jeg ikke slipper henne ut når hun må noe, skal jeg heller ikke klage på at hun gjør noe inne. Herlig. Og så utrolig avslappende! Hele valpetiden blir noe totalt annet når man slipper det stresset det innebærer å følge med som en hauk på valpen. Tiss og bajs kan alltids vaskes vekk etterpå.

Det er faktisk dønn herlig å ha valp. :ahappy: Og jeg har fått en super valp som oppfører seg pent, men likevel valpete. Hun biter litt på ting og tang, men sånn skal det være. Hun tisser og bajser inne noen ganger, men sånn er det bare. Alt dette går over, og det går over så alt for fort! Jeg har bestemt meg for å nyte valpetiden, og den er jammen deilig når man har et så avslappet forhold til alt som for andre er en bekymring eller irritasjon!

Skrevet

Jeg håper virkelig ikke du tolket mitt innlegg dithen at Siri er en umulig valp som bæsjer konstant inne og kun gir meg grå hår, Huldra?

Skrevet
Jeg håper virkelig ikke du tolket mitt innlegg dithen at Siri er en umulig valp som bæsjer konstant inne og kun gir meg grå hår, Huldra?

Neinei, jeg skjønner jo at du svartmalte litt og at det hele var humoristisk ment. :P Jeg er bare så strålende fornøyd med min valp, og så var det så mange som kommenterte at det var bra valpetiden gikk fort, men det syns ikke jeg. Jeg syns det er bare kos med tiss og bajs og ødelagte barkduker. :ahappy:

Skrevet

Ja, begynte å lure :ahappy:

Her går det strålende og over all forventning! Hadde sett for meg skrekk og gru med en valp av aktiv rase.

Tenker også sånn at renslig blir hun, så ingen vits i å være hysterisk.

Skrevet
Ja, begynte å lure :ahappy:

Skjønner det, men jeg må bare gni inn hvor fornøyd jeg er hver gang jeg har sjansen. :P

Her går det strålende og over all forventning! Hadde sett for meg skrekk og gru med en valp av aktiv rase.

Tenker også sånn at renslig blir hun, så ingen vits i å være hysterisk.

Er det ikke deilig?! Bare slappe av når valpen tisser, og så prøver man heller å komme den i forkjøpet neste gang og få den ut. :closedeyes:

Skrevet

En ting vet jeg, og det er at jeg aldri skal ha valp noe mer! Har hatt 6 hunder opp gjennom årene, bare 2 var valper. Den første var en strihåret Vorsther, og hun var ganske grei, men den andre var en sort Riesen, og hun var ikke ferdig med å ødlegge innventaret før hun var 4 år!

Kan styre min begeistring for spying, tissing inne, og oppspist innventar! :ahappy:

Dermot voksne hunder vil si ifra når de skal ut! Nei ingen valp mer på meg nei!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...