Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk Setter


Jane

Recommended Posts

Har hatt en heftig diskusjon som nesten gikk over til krangling med en på jobb, kort fortalt :

En kollega av meg og hans familie, mor og far og 3 barn i alder 8-17 år skal kjøpe seg familiehund og de tenker på å kjøpe Irsk Setter.

De driver ikke med jakt, men er normalt turinteressert og har hytte på fjellet.

Jeg mener det er voldsomt FEIL å kjøpe en fuglehund dersom man skal ha en ordinar allround familiehund, jeg mistenker de for å velge den Irske Setteren pga det pene utseendet. Far i huset er mest ivrig på denne Setteren og argumenterer med at den Irske Setteren er mest dum og deilig, ikke den verste av jakthundrasene mht jaktlyst osv.

Hva syns jaktfolket om at vanlige folk med null interesse for jakt skaffer seg en slik rase, når man har så mange andre raser man kan velge mellom ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke noe om det ( ingen bombe )

Han bør dog være klar over at irsken ikke er "dum og deilig", de fleste har veldig sterkt jaktlyst og instinkter.

Jeg mener at det er mange andre raser folk som ikke skal jakte kan velge.

Det er ofte dumt å velge en jakthund, for en får med en del problemer på kjøpet som de ofte ikke tenker over ( genreelt grunnlag, ikke bare denne personen du nevner ):

- en fuglehund løper ikke rundt eier på stien, den løper ut av syne. Hunder av stortgående linjer eller udresserte/understimulerte hunder tar seg ofte/veldig gjerne store runder ( borte eks 1 time osv )

- Folk blir fly forbanna om de ser jakthunder løse i båndtvangs tiden, mens man med andre hunder "slipper" lettere unna

- Krever mye trening og stimuli, det er tross alt aktivive hunder som er skapt for å løpe hele dagen ( + litt til ).

Man må ikke jakte for å ha fuglehund, men en bør være villig til å trene den ( som å jakte utenom å ha med hagla ).

Det er ingenting som er bedre enn å se en hunden sin i fult driv på fjellet, se hvordan den elsker dette og hvor moro det er.

Så klart en fuglehund overlever uten jakt trening, men hvorfor kjøpe en sånn hund når man ikke skal bruke den ?

Jeg mener at de bør få bruke seg. Det er morsomt for hund og eier :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeger og setter eier er jeg veldig enig med Monika.

Setterne er pene, snille og omgjengelige hunder, men de er avlet med et formål som mange eiere nok glemmer.

Selv var jeg på leting etter en voksen gordonsetter ifjor vinter og det var utrolig mange hunder i alderen 8-14 måneder som skulle selges nettopp for de eierne innså at hundene ikke egnet seg som de familiehundene de hadde sett for seg. Hundene var snille de, med alt for krevende med tanke på innstinkter og aktivitetsbehov.

Skal man ikke jakte eller drive aktivt med fuglehundtrening finnes det utallige hunder som innehar de samme egenskapene uten at det kreves så mye aktivitet og trening. Og uten at en ny rase blir "ødelagt" av feil avl og bruk...

MEN, jeg mener ikke at jakt må være hoved eller eneste aktivitet. Her på sonen er det flere som har jaktlabrador/ golden som bruker dem mest til f.eks lydighet eller agility men som også trener jakt. Det synes jeg er veldig positivt. Hunden får brukt seg mye, samt utløp for sine instinkter og drifter. Avlsmål blir også ivaretatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt enig i at en jakthund primært burde brukes til jakt.

Men kan den ikke også ha et meget godt liv som tur/ familie hund såfremt de er klar over aktivitetsbehovet?

Min beste vennindes familie under oppveksten hadde verdens herligste Irske Setter. De jaktet aldri med den, men den fikk mye aktivitet og laaange turer daglig (vi hadde makra som nærmeste nabo).

Den levde - etter alt jeg kunne se- et meget tilfredstillende, godt og langt liv. Mulig jeg tar feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, irsksetteren er ikke bare dum og deilig! Det er dessverre irsksetterens tiltalende utseende som har gjort den til en populær utstillingshund i mange land, og det ser ikke jeg på som særlig positivt. I Norge har det vært bruksegenskapene som har vært det avgjørende i avlen, og slik vil jeg i hvert fall gjerne ha det videre. Men nå var dette kanskje litt på siden av saken her...

Irsksetteren kan være en flott familiehund, de er kjent for å være snille med både barn og voksne, men det ER en svært aktiv hund. Å ha hytte på fjellet og være "normalt friluftinteressert"(hva legger du forresten i det?), er ikke nødvendigvis nok.

Jeg er en av de "styggingene" som har irsksetter som turkamerat, og ikke som jakthund. Ettersom dette er fuglehund nummer fire i rekken(og irsksetter nummer to), så må det sies at vi visste hva vi gikk til. Samtidig så må det nevnes at ingen av våre hunder har, eller skal noen gang avles på, og vi er en familie som er aktiv laaangt over gjennomsnittet. Hytten vi har på fjellet brukes nesten mer enn huset :rolleyes: Jeg har også gått kurs med sistemann i irsksetterklubben, og han trenes jevnlig m. apportering og andre aktiviteter. Jeg ser selv ikke noe galt i å ha irsksetter på den måten vi har.

Til trådstarter, så ville jeg være skeptisk til å anbefale irsksetter til nevnte familie. Fordi det høres ut som om utseende er drivkraften her, og fordi jeg er usikker om om de har nok å tilby hunden. I tillegg så tror jeg nok at det er andre raser som kan passe dem bedre, og som de vil bli vel så fornøyd med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til trådstarter, så ville jeg være skeptisk til å anbefale irsksetter til nevnte familie. Fordi det høres ut som om utseende er drivkraften her, og fordi jeg er usikker om om de har nok å tilby hunden. I tillegg så tror jeg nok at det er andre raser som kan passe dem bedre, og som de vil bli vel så fornøyd med.

Jeg har prøvd nå i flere uker å FRARÅDE de til å kjøpe en Setter, nettopp fordi jeg syns de skal brukes til det de er laget til og ikke være et trofedyr som de sprader rundt med på fjellet på hytta si ett par ganger i året.

Dette er en familie som går turer i skog og mark i fritiden og er på fjellet noen uker om sommere`n/Vintere`n, ser nok på seg selv som SKIKKELIG friluftsmennesker som liker å være ute ( rart med det, men har folk telt, soveposer, lommelukt og primus liggende i kjeller`n så ser folk på seg selv om DE naturmenneskene ), men hvem liker ikke å gå turer i skogen og på fjellet når man har hund da ? Jeg har BOXERE og er da like mye, dersom ikke mere ute i skog og mark enn denne familien.

Men det som jeg merker jeg blir litt småirritert av er at de har allerede vært på valpebesøk hos oppdretter og nesten "holdt" av en valp, de påstår at denne oppdretteren er seriøs og de har vært i kontakt med avlsrådet osv, men hvorfor vil en seriøs oppdretter på en jakthundrase syns det er ok å selge fuglehundvalpene sine til "vanlig" familier som aldri har hatt noen form for interesse for jakt. DET syns jeg er skremmende.. hvilke signaler er det de sender ut ?

Jeg har prøvd å anbefale alt fra Golden til Puddel som alternativer til familiehund som kunne passe de bedre, men de har liksom stoppet helt opp på denne Irske skjønnheten og jeg syns det er så FEIL som det går ann å bli :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo så klart ha fuglehund uten å jakte, men de burde bli brukt til det de er avlet for.

Å kjøpe hund utfra utseende er ofte en dum idee om en ikke har tenkt noe mer igjennom det.

En del oppdrettere selger til friluftsfolk om de ikke får solgt til jegere. Og som det har vært snakk om mange ganger før, så sier gjerne folk at de er mer aktive enn er ( skal jo bli enda mer nå når hunden kommer ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hmm. Jeg er litt delt her. Sånn i utgangspunktet så synes jeg også at jakthunder er for jegere.

Men så kommer men'ene: Hva med alle de andre rasene som er avlet for et eller annet? Hvor mange av bc'ene som finnes blir brukt til gjeting? Hvor mange små terriere blir brukt til hijakt? Hvor mange labradorer blir brukt til andejakt? Må virkelig en rase som er avlet for noe, bli brukt til akkurat det for å trives? Jeg tror at så lenge man er klar over instinktene, og ikke skaffer seg en hund av de mest ekstreme jaktlystlinjene, samt at man aktiviserer og oppdrar hunden slik som den behøver, så kan en jakthund fungere fint i en aktiv familie.

Jakt foregår vel meg bekjent for det meste om høsten. Hvordan står det til med trivselen hos jakthundene ellers i året? Mange skikkelige "jegere" har de parkert i hundegården da, etter hva jeg har observert. Er det noe bedre liv for en jakthund, enn å få være med sin aktive ujaktende flokk året rundt?

Og til og med jakthunder kan være skuddredde. Jeg møtte en nydelig irsksetter på jobben i fjor. Kom i prat med eierne, og han hadde vært skuddredd siden valpestadiet, og ble følgelig ikke brukt på jakt. Men du verden for en lykkelig og veltilpasset hund. Familien hans var også kjempehyggelige. Det så iallfall ikke ut som han led av ikke å få jakte. Han var 14 år, helt nydelig og gal etter vafler. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart, ikke alle jakthunder fungere som de skal, noen er skudd redde, noen blir plassert i hundegård, holmenkoll puddel osv, men det er et veldig stort miljø rundt fuglehundene ( kan ikke så mye om de andre jakt typene ) som gjør at vi gjerne vil at hundene skal brukes til jakt og slik får vi enda bedre jakthunder - ved at rasen ikke "vannes" ut.

Og de av oss som har sett en jakthund i action, vi skjønner at det er dette de er skapt for og bør få gjøre.

I fuglehund miljøet brukes hundene året rundt. Høsten er jakt, vinter er trening ( rypa er snill og veldig fin å trene på ), våre og sommer er apport og kondis trening.

Det finnes så klart hunder som bare blir brukt 1 uke i året, men dette er ikke godt nok mot argument for å kjøpe en jakthund om en overhode ikke skal jakte. Og det er mange som bare skal ha en jakthund til høsten som blir bitt av basillen, og starter på prøver og er med året rundt.

Alle hunder er / var avlet for et formål og ikke alle brukes til dette i dag. Mens jakthundene brukes og det er derfor viktig at de forsetter sånn. Det finnes et hav av andre raser å velge i, så hvorfor akkurat en jakthund ?????? Jeg synes det er fint at vi har noen raser som fortsatt avles mot et bestemt mål og ikke blir "vannet ut som resten" ( det var veldig generellt ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer siste innlegget til MonicaT her. Selvfølgelig er det mange jakthunder som trives selv om de ikke blir brukt på jakt, poenget er at hvis alle som har hytte på fjellet og liker å ligger i telt skulle hatt jakthund så er det ikke så mye jakthund igjen å avle på her i landet.

Hmm. Jeg er litt delt her. Sånn i utgangspunktet så synes jeg også at jakthunder er for jegere.

Men så kommer men'ene: Hva med alle de andre rasene som er avlet for et eller annet? Hvor mange av bc'ene som finnes blir brukt til gjeting? Hvor mange små terriere blir brukt til hijakt? Hvor mange labradorer blir brukt til andejakt? Må virkelig en rase som er avlet for noe, bli brukt til akkurat det for å trives? Jeg tror at så lenge man er klar over instinktene, og ikke skaffer seg en hund av de mest ekstreme jaktlystlinjene, samt at man aktiviserer og oppdrar hunden slik som den behøver, så kan en jakthund fungere fint i en aktiv familie.

Jakt foregår vel meg bekjent for det meste om høsten. Hvordan står det til med trivselen hos jakthundene ellers i året? Mange skikkelige "jegere" har de parkert i hundegården da, etter hva jeg har observert. Er det noe bedre liv for en jakthund, enn å få være med sin aktive ujaktende flokk året rundt?

Og til og med jakthunder kan være skuddredde. Jeg møtte en nydelig irsksetter på jobben i fjor. Kom i prat med eierne, og han hadde vært skuddredd siden valpestadiet, og ble følgelig ikke brukt på jakt. Men du verden for en lykkelig og veltilpasset hund. Familien hans var også kjempehyggelige. Det så iallfall ikke ut som han led av ikke å få jakte. Han var 14 år, helt nydelig og gal etter vafler. :)

Ja, hvor mange BC'er blir brukt til gjeting tror du? Jeg vet ikke men jeg tipper det er ganske mange her i landet siden det er en rase som er såpass skreddersydd. Og antall labradorer som blir brukt på andejakt - jeg tipper 30-40 stk totalt i Norge og antallet er stigende ettersom miljøet for retrieverjakt vokser. Med andre ord - bare fordi de menneskene som bruker hundene sine til ment formål ikke sitter på Hundesonen så betyr ikke det at de ikke finnes.

I jaktretriever miljøet trener man hele året ettersom det er jaktprøver fra mars til oktober. På vinterhalvåret driver de fleste med jaktlydighet o.l. De få jegerne som setter hunden sin i hundegård hele året unntatt i jakta er ikke representable for resten av jakt-Norge.

*dobbelpost, mod Anette*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
Så klart, ikke alle jakthunder fungere som de skal, noen er skudd redde, noen blir plassert i hundegård, holmenkoll puddel osv, men det er et veldig stort miljø rundt fuglehundene ( kan ikke så mye om de andre jakt typene ) som gjør at vi gjerne vil at hundene skal brukes til jakt og slik får vi enda bedre jakthunder - ved at rasen ikke "vannes" ut.

Og de av oss som har sett en jakthund i action, vi skjønner at det er dette de er skapt for og bør få gjøre.

I fuglehund miljøet brukes hundene året rundt. Høsten er jakt, vinter er trening ( rypa er snill og veldig fin å trene på ), våre og sommer er apport og kondis trening.

Det finnes så klart hunder som bare blir brukt 1 uke i året, men dette er ikke godt nok mot argument for å kjøpe en jakthund om en overhode ikke skal jakte. Og det er mange som bare skal ha en jakthund til høsten som blir bitt av basillen, og starter på prøver og er med året rundt.

Alle hunder er / var avlet for et formål og ikke alle brukes til dette i dag. Mens jakthundene brukes og det er derfor viktig at de forsetter sånn. Det finnes et hav av andre raser å velge i, så hvorfor akkurat en jakthund ?????? Jeg synes det er fint at vi har noen raser som fortsatt avles mot et bestemt mål og ikke blir "vannet ut som resten" ( det var veldig generellt ).

Signerer jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få jegerne som setter hunden sin i hundegård hele året unntatt i jakta er ikke representable for resten av jakt-Norge.

Et viktig poeng:)

Og har man hund som mrs. Powers (masse ute, aktiv og masse fjelltur) så går de tjo fint å ha jakthund, men spørsmålet blir jo fortsatt hvorfor man skal ha det når man ikke har til intensjon om å jakte. Det er mange hunder som opprinnelig er jakthunder som idag brukes til andre formål, er dette utelukkende positivt? Jeg synes forøvrig ikke det er ett argument at det har skjedd med andre raser, det har skjedd med nok raser. Da kan man heller velge hunder fra de som allerede er delt elle rbegynt benyttet til andre formål. Norge er i dag en av få land som fortsatt kombinerer eksteriør med bruksegenskaper på setterne, veldig mange andre land har en show hund og en working hund, dette syne sjeg bare er positvit:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skulle jeg kunn hatt hund for såkaldt aktiv friluftsliv så hadde jeg ikke valgt en av de stående fuglehundene heller ikke dem som blir brukt til hare og rådyr. Det er mange fine raser som ikke har store søk og som man kan ha løse på turen og hvor fordomenne til andre ikke kommer så tydelig fram. Rett og slett legge opp til en rase som gir meg minst mulig ekstra jobbing men som utfyller det jeg vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge er i dag en av få land som fortsatt kombinerer eksteriør med bruksegenskaper på setterne, veldig mange andre land har en show hund og en working hund, dette syne sjeg bare er positvit:)

Tja, jeg vet ikke helt. Når det faktisk står i rasestandarden at det er en jakthund, og at utstillingsdommerne skal dømme ut i fra at rasen skal fungere på jakt, så blir dette for meg feil. At de overpelsede utstillingssetterne skal fungere ypperlig på jakt har i hvert fall jeg ingen tro på, og da synes jeg heller ikke at de skal avles i den retningen. For meg personlig ville det være uaktuelt med en slik hund.

Edit: Ble brått litt usikker her. Mener du det er positivt med en delt rase, eller ikke? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke helt. Når det faktisk står i rasestandarden at det er en jakthund, og at utstillingsdommerne skal dømme ut i fra at rasen skal fungere på jakt, så blir dette for meg feil. At de overpelsede utstillingssetterne skal fungere ypperlig på jakt har i hvert fall jeg ingen tro på, og da synes jeg heller ikke at de skal avles i den retningen. For meg personlig ville det være uaktuelt med en slik hund.

Edit: Ble brått litt usikker her. Mener du det er positivt med en delt rase, eller ikke? :lol:

He he, jeg tror vi er enig: praksisen med kombinasjon av jaktegenskaper OG eksteriør som utføres i Norge er til det beste for rasen (er en grunn til at Norge anses som en av de fremste på gs avl:).

Det jeg prøvde å si med forrige innlegget var at denne kombinasjonen er positiv og jeg ønsker å bevare den, fremfor å dele rasen i to. Slik som har skjedd med så alt for mange raser i så alt for mange land. Det er nok raser som allerede er delt, da kan man heller forsyne seg av de ikke- brukshundene blant de rasene, fremfor å bidra til ødleggelsen av en rase tiL:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, jeg tror vi er enig: praksisen med kombinasjon av jaktegenskaper OG eksteriør som utføres i Norge er til det beste for rasen (er en grunn til at Norge anses som en av de fremste på gs avl:).

Det jeg prøvde å si med forrige innlegget var at denne kombinasjonen er positiv og jeg ønsker å bevare den, fremfor å dele rasen i to. Slik som har skjedd med så alt for mange raser i så alt for mange land. Det er nok raser som allerede er delt, da kan man heller forsyne seg av de ikke- brukshundene blant de rasene, fremfor å bidra til ødleggelsen av en rase tiL:)

Takk, da er vi nok enige :lol: At det f.eks. er krav med jaktpremiering for utstillingschampionat her i Norge er jeg bare glad for :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke veldig mange som bruker hunden sin til akkurat det rasen opprinnelig var avlet til? Labrador nevnt lenger oppe, og for ikke å snakke om alle gjeterhundrasene som er blitt så populære.

Finnes det ikke setter-linjer som er litt "modererte" i jaktinstinktet da? Om det er linjer avlet til eksteriør, så kanskje en slik hund kunne vært egnet for denne familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke veldig mange som bruker hunden sin til akkurat det rasen opprinnelig var avlet til? Labrador nevnt lenger oppe, og for ikke å snakke om alle gjeterhundrasene som er blitt så populære.

Finnes det ikke setter-linjer som er litt "modererte" i jaktinstinktet da? Om det er linjer avlet til eksteriør, så kanskje en slik hund kunne vært egnet for denne familien?

Det er nettopp dette som er poenget til oss jaktfolk: at dette er skjedd er ingen heldig utvikling. Per idag er det ingen seriøse oppdrettere av fuglehund som avler på kun eksteriør, ref. det jeg har skrevet tidligere. .

Labradoren er allerede delt, men hvorfor dele og "ødelegge" enda flere raser når det finne hunder som allerede egner seg godt med like gode bruksegenskaper som familiehund? En ikke-jaktavlet labrador vil for den aktive familie være ett supert valg, hvorfor skal den aktive familie som ikke er interressert i jakt eller en ekstremt aktiv hund da absolutt ha en setter?

Selv skal jeg ha en aktiv hund som kan være med meg på tur, jakt, ukesturer til fjells sommer som vinter, kløv, drag, sykkel og ett generelt aktivt liv. Jeg sto mellom husky og setter, og valget falt på setter da jeg ville ha en hund for jakt samt at familien har settere. Om jeg bare skulle hatt en hund å gå tur med hadde jeg nok valgt en labrador, golden eller lignende som er snill, men litt mindre krevende i forhold til aktivitet og innstinkter.

Man skal velge hund etter behov, derfor kan jeg aldri ha en liten hund avlet for ett stille og rolig liv. Andre derimot ønsker en hund for utstilling og familieliv, da er disse egenskapene viktigere en fysisk styrke, instinkt og energi. Jeg kjenner svært få med gjeterhund som er inaktive og har de som vanlige familiehunder uten svært aktiv bruk. Dette fordi det er hunder med ett behov for utfordringer, det er det de er avlet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg ser dette er en noe eldre tråd, men må nesten svare.

Jeg undrer meg over at man kan hevde at å avle frem individer av setter-rasene uten ekstremt jaktbegjær er å ødelegge rasen. Det er jo ikke slik at disse hundene med noe laverer jaktinnstinkt blir født istedetfor eller på bekostning av superjegerene. Disse vil jo eventuelt komme i tillegg og vil kun medføre at det finnes ulike nyanser innenfor de ulike rasene. Jeg kan ikke se at dette er problematisk. I avlssammenheng er det jo god oversikt over ulike linjer og disse vurderes grundig ved avl. Det er jo ikke slik at det eksisterer risiko for at linjene blir sammenblandet.

Jeg synes det må være nyttig med ulike nyanser innenfor en rase, det kreves jo ikke samme innstinkt i bunn for en hund som er familiehund 95 % av tiden og jeger 5 % av tiden (denne fordelingen tror jeg gjelder veldig mange jakthunder), som for en jaktprøvehund. Det blir som med biler, alle har ikke behov for Ferrari.

Her kan man si at skal man ikke stille på jaktprøver, jakte mye osv. så kan man velge en annen rase. Men så svart/hvitt er det jo ikke. Jeg synes det er synd å måtte velge bort setterene bare fordi man ikke jakte hovedsakelig i sin fritid. Det kan hende man vil jakte litt og da er det jo fint med en hund som fungerer til dette også. Dessuten er settere utrolig vennlige hunder i tillegg til å være spreke. Vi har en irsk setter og hun er fantastisk. Hun er ekstremt tålmodig med oss og barn, alltid blir og det finnes ikke spor av aggresjon eller matforsvar. Til sammenligning var vår tidligere golden ikke like tolmodig og hun forsvarte også god mat (men for øvrig en super hund det også :icon_redface:)

Jeg synes man må vite hva man går til når man skaffer en setter, men jeg tror at den kan trives utmerket uten jakt. Særlig dersom den får gå i skog og fjell, da vil den jo få jakte selv om det ikke løses skudd. Som sagt, jeg kan ikke se den store nedsiden ved at det finnes settere med laverer jaktinnstinkter heller. Etter mitt syn tilfører dette rasen mer enn det ødelegger. Her forutsetter jeg klart at det ikke er snakk om skadelig skjønnhetsavl, men avl innenfor rasestandarden funksjonelle eksteriørkrav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke noe om det ( ingen bombe )

Han bør dog være klar over at irsken ikke er "dum og deilig", de fleste har veldig sterkt jaktlyst og instinkter.

Jeg mener at det er mange andre raser folk som ikke skal jakte kan velge.

Det er ofte dumt å velge en jakthund, for en får med en del problemer på kjøpet som de ofte ikke tenker over ( genreelt grunnlag, ikke bare denne personen du nevner ):

- en fuglehund løper ikke rundt eier på stien, den løper ut av syne. Hunder av stortgående linjer eller udresserte/understimulerte hunder tar seg ofte/veldig gjerne store runder ( borte eks 1 time osv )

- Folk blir fly forbanna om de ser jakthunder løse i båndtvangs tiden, mens man med andre hunder "slipper" lettere unna

- Krever mye trening og stimuli, det er tross alt aktivive hunder som er skapt for å løpe hele dagen ( + litt til ).

Man må ikke jakte for å ha fuglehund, men en bør være villig til å trene den ( som å jakte utenom å ha med hagla ).

Det er ingenting som er bedre enn å se en hunden sin i fult driv på fjellet, se hvordan den elsker dette og hvor moro det er.

Så klart en fuglehund overlever uten jakt trening, men hvorfor kjøpe en sånn hund når man ikke skal bruke den ?

Jeg mener at de bør få bruke seg. Det er morsomt for hund og eier :-)

Helt enig! Skjønner absolutt ikke poenget i å ha fuglehund/jakthund om man ikke skal bruke den til dette. Det finnes flere hundre raser man kan velge i, og hvorfor da velge en hund som er laget for noe man absolutt ikke skal bruke den til? Det å velge irsk setter ut ifra uteende syns jeg er helt feil! Man bør først og fremst velge jakthund til det man driver med, og deretter se på hvordan man liker utseende! Men her er det vel ikke snakk om jakt i det heletatt! Jeg personlig syns rett og slett synd på en jakthund som ikke får brukest til det den er lagt til og elsker. (Det blir noe anna hvis det feks. er vorsteh fra trekklinjer selvsagt!)

Forsett å diskuter til de finner en rase som passer til det de vil bruke den til! Jeg holder med deg :whistle:

- Eier av fem K. vorsteh SOM brukes til jakt! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer meg over at man kan hevde at å avle frem individer av setter-rasene uten ekstremt jaktbegjær er å ødelegge rasen. Det er jo ikke slik at disse hundene med noe laverer jaktinnstinkt blir født istedetfor eller på bekostning av superjegerene. Disse vil jo eventuelt komme i tillegg og vil kun medføre at det finnes ulike nyanser innenfor de ulike rasene. Jeg kan ikke se at dette er problematisk. I avlssammenheng er det jo god oversikt over ulike linjer og disse vurderes grundig ved avl. Det er jo ikke slik at det eksisterer risiko for at linjene blir sammenblandet.

Jeg er helt uenig. Hvorfor skal man dele en rase i 2 ?

Irsk Setter er og blir en jakthund. Ser ingen grunn til at man skulle lagd en mildere variant av denne. Gi meg 1 god grunn ....

Man kan se på raser som er splittet og hvor mye "bråk" det er.

Folk avler for å tjene penger og det hadde bare blitt tull med to varianter innenfor rasen. Oppdretter er dessverre ikke alltid ærlige og som nybegynner ville det vært håpløst å velge valp/linjer.

Jeg synes det må være nyttig med ulike nyanser innenfor en rase, det kreves jo ikke samme innstinkt i bunn for en hund som er familiehund 95 % av tiden og jeger 5 % av tiden (denne fordelingen tror jeg gjelder veldig mange jakthunder), som for en jaktprøvehund. Det blir som med biler, alle har ikke behov for Ferrari.

Det er jo allerede ulike nyanser innen for Irsk Setter. Man har forskjellige linjer, noen er eks mer stortgående enn andre osv

Så man finner jaktprøve og jakt hunder ...men en må ha kunnskap ( noe som er vanskelig for nye )

Nei, jeg mener at jakthunder er jakthunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er mange andre raser folk som ikke skal jakte kan velge

(...)

Nei, jeg mener at jakthunder er jakthunder

Men mener du også det samme om gjeterhunder, apporterende fuglehunder, vokterraser, mynder osv? Mener du at man må drive med gjeting for å kunne ha en bearded collie? Eller jakt for å ha mynde? Eller golden retriever?

Hvorfor er jaktrasene så "hellige", mens andre raser ikke er det?

Jeg var helt enig i det tidligere at jaktraser bør brukes til jakt, men jeg er jammen ikke sikker lenger. Hvorfor er det helt greit i alles øyne at aussie ikke brukes til gjeting av kveg, når det tydeligvis er fy fy å skaffe seg setter uten å bruke den til jakt?

De fleste syns det er greit at noen skaffer seg en aktiv rase så lenge hunden aktiviseres godt og får brukt seg både mentalt og fysisk. Hvorfor er det så annerledes med jakthundene? :whistle:

Kan ikke jeg skaffe meg vorstehhund om jeg vil bruke den til trekk og spor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk Setter er og blir en jakthund. Ser ingen grunn til at man skulle lagd en mildere variant av denne. Gi meg 1 god grunn ....

Man kan se på raser som er splittet og hvor mye "bråk" det er.

Grunnen er jo rett og slett at det virker som det er et ønske om dette. Så lenge en "mildere variant" ikke utlukker en den jaktintense, ser jeg ikke problemet.

Trussel om useriøse oppdrettere som markedsfører annet enn de selger er jo der i dag også. Dette er jo et generelt problem og en annen problemstilling. Dette skjer jo også i jaktmiljøet.

Jeg leser jevnlig at det er hundrevis av andre raser å velge mellom. Jeg sliter imidlertid med å plukke ut disse hundretals raser som kan sammenlignes med settere når det gjelder fysikk, lynne, pelsstell og sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...