Gå til innhold
Hundesonen.no

Show kontra bruksavl


Guest 2ne

Recommended Posts

Nå har jeg lest igjennom mye av denne tråden, og jeg forholder meg til det jeg ser på "min" rase som er langhårsbelger.

Jeg er enig med flere her som sier at en brukshund som ikke kan jobbe ikke er en rasetypisk hund. Det hjelper ikke hvor vakker den er - om den ikke er mer enn vakker! Men jeg er også enig med de som mener at hunden fortsatt bør se ut som den rasen den tilhører. Som oppdretter har man en standar og og forholde seg til. Og det gjelder både eksteriør og egenskaper. Det er klart mye værre for oppdretter og skulle forholde seg til begge deler, og jeg tror at man vil oppleve og mislykkes med begge deler også innimellom. Men det kan jo ikke være grunn nok til å ikke prøve?

Poenget med å avle (i hvert fall for meg) er jo å bringe rasen videre, og sette til verden bedre hunder enn det vi allerede har. For meg er avl meningsløst om vi ikke har mål om å forbedre rasen. Og jeg synes ikke det er kynisk og forkaste de som ikke holder mål. Jeg mener ikke at vi skal skyte dem :blink: men vi kan fint velge og ikke la dem gå i avl!

Jeg har hele tiden hørt at man skal avle videre på de individer som regnes som topp 50% innenfor rasen. Og for meg så gjelder ikke det bare topp 50 % på det ene eller det andre. De som virkelig ligger i toppsjiktet er jo de som er både og.

Men - det er jo ett stort problem oppi dette her, og det er at folk har forskjellige interesser. Det kan teoretisk sett hende at BIS på spesialutstillingen også ville vært en glimrende brukshund. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være det. Det finnes sikkert mange gode hunder der ute som aldri får vist seg frem pga manglende interesse fra eieren sin side.... Og det gjør det selvfølgelig ikke noe mindre vanskelig å velge partner når man skal sette sammen en kombinasjon. Det er også en kjennsgjerning at en god hundefører kan få en dårlig hund til å fremstå som en god hund, mens en sårlig hundefører kan få en god hund til å fremstå som en dårlig hund.

Jeg for min del er en av de som kunne tenkt meg at det var noen minimumskrav til avlsdyr. Og da tenker jeg ikke bare på helse. Jeg vil gjerne ha kjent mental status slik som i sverige, og det kunne godt ha vært krav til en form for brukspremiering også ved siden av en eksteriør premiering. Men uansett krav eller ikke - (jeg vet at NBFK er blitt nevnt flere ganger fordi de ikke har noen krav til avl) så er det oppdretteren som har ansvaret for det som blir produsert. Og som valpekjøper har man som oppgave og sette seg inn i hva oppdretteren har som mål med sin avl. Passer ikke valpekjøper og oppdretter sine mål sammen så er det like greit om valpekjøper finner seg en annen oppdretter tenker jeg.

Konklusjonen min er at målet må være og få til begge deler. Også må man (som 2ne sa i ett tidligere innlegg) velge hva som er viktigst for en når man ikke kan få alt på en gang!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

En interessant ting med løpsgreyhounds, er at de alle er renrasede greyhounds, og de avles kun på funksjon - dvs veddeløp på rundbane. En løpsgrey viser altså hvordan greyhounds ender opp hvis de kun skal løpe fort på jevnt underlag, og over en forholdsvis kort distanse. Dette er hunder som er spesialdesignet til en veldig avgrenset bruk. Likevel er gemyttet jevnt over ganske bra på disse hundene. De må jo kunne håndteres, og de må fungere i flokk med mange andre løpsgreys. Riktignok er det vanlig å ha på dem munnkurver av plast når de går ute i flokk, men spesielt uregjerlige og kranglevorne hunder blir nok likevel plukket ut av avlsmaterialet.

Sammenlign dette med hunder som kun avles på utseendet, og som ikke testes på noen måte for å se om de faktisk klarer å løpe 400 meter uten å segne om - eller hvorvidt de i det hele tatt gidder å løpe. Joda, de er sikkert fabelaktige kjæledyr og flotte i utstillingsringen. De løper sikkert løse en god del (i hvertfall her i Norge), men de avles på grunnlag av utseende og kjæledyrkvaliteter.

Men hvilken variant av disse to er nærmest den "opprinnelige" greyhounden?

Det finnes mynderaser som lovprises i rasebeskrivelsen som "ulvejegere", "hjortejegere", "gasellejegere" osv, men som i dag knapt nok gidder å luntetrave 20 meter. Selv når de virkelig langer ut, så ser man at de mangler den driv og iver som skal til for å forfølge og nedlegge de byttedyrene de opprinnelig ble avlet for å jakte på. Men så kan man jo spørre seg: vil vi egentlig at hundene våre skal ha lyst og evne til å forfølge og nedlegge et rådyr de ser på en åker? Jeg ønsker ikke at det skal skje med mine to hunder, men jeg er glad for at rasen min fremdeles er fysisk i stand til å gjøre det. Jeg ville ALDRI skaffet meg en sloughi uten jaktlyst, for manglende jaktlyst er steg nr 1 mot manglende funksjonalitet. Jeg vil ikke ha en sloughi som er vakker og showete, men som ikke er i stand til - eller interessert i - å sprutspurte en kilometer, uten å kollapse.

Jeg synes det er forferdelig at det avles på hunder som ikke viser interesse eller evne for det rasen opprinnelig var ment for. Hvis hundenes viktigste oppgave skal være å være utstillingshunder, så frykter jeg at ting vil gå veldig galt veldig snart. Man trenger bare å se på forskjellen mellom amerikansk bulldog (funksjonell) og engelsk bulldog (misfoster) for å se hvor galt det faktisk kan gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om avl så jeg vil ikke uttale meg om det er riktig eller galt å dele raser etter bruks, jakt eller utstilling, men jeg synes det er trist at vi har noen raser som opprinnelig var brukshunder, som i dag (med noen få unntak) kun blir avlet basert på gemytt og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ikke en bra utvikling. Når det gjelder glatthåret foxterrier som jeg har, så er det oppstått problemer der også. Hundene er blitt for store, men det er det som fremelskes i utstillingsringen. For jegere derimot er det blitt et problem, da for store hunder ikke kommer ned i hiene eller regelrett blir sittende fast! Og ettersom foxen jo egentlig er en jakthund, er dette en helt feil utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor relevant det er for diskusjonen, men det var ehm... "interessant" å se forskjellen i både utseende og ikke minst temperament på gordon setterne jeg så på WDS i helgen og de jeg er vant med fra her hjemme. Jeg vet i hvert fall hvilke jeg vil ha i nabolaget, og jeg skal aldri le av små pingle-settere mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare slenge inn noe fra WW.

Mens vi satt og ventet på kelpiene skulle starte, så spradet et par schäfere forbi. Utstillingslinje... Og jeg fikk seriøst vondt av de. Ryggene var karperygget mens de gikk også. Det så ut som ryggraden rett og slett hadde en vinkel "midt på". Og nei. De var ikke bare stilt opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Skriver under på denne jeg! Kunne ikke vært mer enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Vel, for meg er Golden hvit, så jeg er ikke enig i det.

Har selv hatt en golden av den hvite typen og det golden for meg. Men jeg er så klart enig i at de ikke skal bli feite, for mye pels og ubrukanes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...