Gå til innhold
Hundesonen.no

Show kontra bruksavl


Guest 2ne

Recommended Posts

Nå har jeg lest igjennom mye av denne tråden, og jeg forholder meg til det jeg ser på "min" rase som er langhårsbelger.

Jeg er enig med flere her som sier at en brukshund som ikke kan jobbe ikke er en rasetypisk hund. Det hjelper ikke hvor vakker den er - om den ikke er mer enn vakker! Men jeg er også enig med de som mener at hunden fortsatt bør se ut som den rasen den tilhører. Som oppdretter har man en standar og og forholde seg til. Og det gjelder både eksteriør og egenskaper. Det er klart mye værre for oppdretter og skulle forholde seg til begge deler, og jeg tror at man vil oppleve og mislykkes med begge deler også innimellom. Men det kan jo ikke være grunn nok til å ikke prøve?

Poenget med å avle (i hvert fall for meg) er jo å bringe rasen videre, og sette til verden bedre hunder enn det vi allerede har. For meg er avl meningsløst om vi ikke har mål om å forbedre rasen. Og jeg synes ikke det er kynisk og forkaste de som ikke holder mål. Jeg mener ikke at vi skal skyte dem :blink: men vi kan fint velge og ikke la dem gå i avl!

Jeg har hele tiden hørt at man skal avle videre på de individer som regnes som topp 50% innenfor rasen. Og for meg så gjelder ikke det bare topp 50 % på det ene eller det andre. De som virkelig ligger i toppsjiktet er jo de som er både og.

Men - det er jo ett stort problem oppi dette her, og det er at folk har forskjellige interesser. Det kan teoretisk sett hende at BIS på spesialutstillingen også ville vært en glimrende brukshund. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være det. Det finnes sikkert mange gode hunder der ute som aldri får vist seg frem pga manglende interesse fra eieren sin side.... Og det gjør det selvfølgelig ikke noe mindre vanskelig å velge partner når man skal sette sammen en kombinasjon. Det er også en kjennsgjerning at en god hundefører kan få en dårlig hund til å fremstå som en god hund, mens en sårlig hundefører kan få en god hund til å fremstå som en dårlig hund.

Jeg for min del er en av de som kunne tenkt meg at det var noen minimumskrav til avlsdyr. Og da tenker jeg ikke bare på helse. Jeg vil gjerne ha kjent mental status slik som i sverige, og det kunne godt ha vært krav til en form for brukspremiering også ved siden av en eksteriør premiering. Men uansett krav eller ikke - (jeg vet at NBFK er blitt nevnt flere ganger fordi de ikke har noen krav til avl) så er det oppdretteren som har ansvaret for det som blir produsert. Og som valpekjøper har man som oppgave og sette seg inn i hva oppdretteren har som mål med sin avl. Passer ikke valpekjøper og oppdretter sine mål sammen så er det like greit om valpekjøper finner seg en annen oppdretter tenker jeg.

Konklusjonen min er at målet må være og få til begge deler. Også må man (som 2ne sa i ett tidligere innlegg) velge hva som er viktigst for en når man ikke kan få alt på en gang!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

En interessant ting med løpsgreyhounds, er at de alle er renrasede greyhounds, og de avles kun på funksjon - dvs veddeløp på rundbane. En løpsgrey viser altså hvordan greyhounds ender opp hvis de kun skal løpe fort på jevnt underlag, og over en forholdsvis kort distanse. Dette er hunder som er spesialdesignet til en veldig avgrenset bruk. Likevel er gemyttet jevnt over ganske bra på disse hundene. De må jo kunne håndteres, og de må fungere i flokk med mange andre løpsgreys. Riktignok er det vanlig å ha på dem munnkurver av plast når de går ute i flokk, men spesielt uregjerlige og kranglevorne hunder blir nok likevel plukket ut av avlsmaterialet.

Sammenlign dette med hunder som kun avles på utseendet, og som ikke testes på noen måte for å se om de faktisk klarer å løpe 400 meter uten å segne om - eller hvorvidt de i det hele tatt gidder å løpe. Joda, de er sikkert fabelaktige kjæledyr og flotte i utstillingsringen. De løper sikkert løse en god del (i hvertfall her i Norge), men de avles på grunnlag av utseende og kjæledyrkvaliteter.

Men hvilken variant av disse to er nærmest den "opprinnelige" greyhounden?

Det finnes mynderaser som lovprises i rasebeskrivelsen som "ulvejegere", "hjortejegere", "gasellejegere" osv, men som i dag knapt nok gidder å luntetrave 20 meter. Selv når de virkelig langer ut, så ser man at de mangler den driv og iver som skal til for å forfølge og nedlegge de byttedyrene de opprinnelig ble avlet for å jakte på. Men så kan man jo spørre seg: vil vi egentlig at hundene våre skal ha lyst og evne til å forfølge og nedlegge et rådyr de ser på en åker? Jeg ønsker ikke at det skal skje med mine to hunder, men jeg er glad for at rasen min fremdeles er fysisk i stand til å gjøre det. Jeg ville ALDRI skaffet meg en sloughi uten jaktlyst, for manglende jaktlyst er steg nr 1 mot manglende funksjonalitet. Jeg vil ikke ha en sloughi som er vakker og showete, men som ikke er i stand til - eller interessert i - å sprutspurte en kilometer, uten å kollapse.

Jeg synes det er forferdelig at det avles på hunder som ikke viser interesse eller evne for det rasen opprinnelig var ment for. Hvis hundenes viktigste oppgave skal være å være utstillingshunder, så frykter jeg at ting vil gå veldig galt veldig snart. Man trenger bare å se på forskjellen mellom amerikansk bulldog (funksjonell) og engelsk bulldog (misfoster) for å se hvor galt det faktisk kan gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om avl så jeg vil ikke uttale meg om det er riktig eller galt å dele raser etter bruks, jakt eller utstilling, men jeg synes det er trist at vi har noen raser som opprinnelig var brukshunder, som i dag (med noen få unntak) kun blir avlet basert på gemytt og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ikke en bra utvikling. Når det gjelder glatthåret foxterrier som jeg har, så er det oppstått problemer der også. Hundene er blitt for store, men det er det som fremelskes i utstillingsringen. For jegere derimot er det blitt et problem, da for store hunder ikke kommer ned i hiene eller regelrett blir sittende fast! Og ettersom foxen jo egentlig er en jakthund, er dette en helt feil utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor relevant det er for diskusjonen, men det var ehm... "interessant" å se forskjellen i både utseende og ikke minst temperament på gordon setterne jeg så på WDS i helgen og de jeg er vant med fra her hjemme. Jeg vet i hvert fall hvilke jeg vil ha i nabolaget, og jeg skal aldri le av små pingle-settere mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare slenge inn noe fra WW.

Mens vi satt og ventet på kelpiene skulle starte, så spradet et par schäfere forbi. Utstillingslinje... Og jeg fikk seriøst vondt av de. Ryggene var karperygget mens de gikk også. Det så ut som ryggraden rett og slett hadde en vinkel "midt på". Og nei. De var ikke bare stilt opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Skriver under på denne jeg! Kunne ikke vært mer enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Vel, for meg er Golden hvit, så jeg er ikke enig i det.

Har selv hatt en golden av den hvite typen og det golden for meg. Men jeg er så klart enig i at de ikke skal bli feite, for mye pels og ubrukanes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...