Gå til innhold
Hundesonen.no

Show kontra bruksavl


Guest 2ne

Recommended Posts

Nå har jeg lest igjennom mye av denne tråden, og jeg forholder meg til det jeg ser på "min" rase som er langhårsbelger.

Jeg er enig med flere her som sier at en brukshund som ikke kan jobbe ikke er en rasetypisk hund. Det hjelper ikke hvor vakker den er - om den ikke er mer enn vakker! Men jeg er også enig med de som mener at hunden fortsatt bør se ut som den rasen den tilhører. Som oppdretter har man en standar og og forholde seg til. Og det gjelder både eksteriør og egenskaper. Det er klart mye værre for oppdretter og skulle forholde seg til begge deler, og jeg tror at man vil oppleve og mislykkes med begge deler også innimellom. Men det kan jo ikke være grunn nok til å ikke prøve?

Poenget med å avle (i hvert fall for meg) er jo å bringe rasen videre, og sette til verden bedre hunder enn det vi allerede har. For meg er avl meningsløst om vi ikke har mål om å forbedre rasen. Og jeg synes ikke det er kynisk og forkaste de som ikke holder mål. Jeg mener ikke at vi skal skyte dem :blink: men vi kan fint velge og ikke la dem gå i avl!

Jeg har hele tiden hørt at man skal avle videre på de individer som regnes som topp 50% innenfor rasen. Og for meg så gjelder ikke det bare topp 50 % på det ene eller det andre. De som virkelig ligger i toppsjiktet er jo de som er både og.

Men - det er jo ett stort problem oppi dette her, og det er at folk har forskjellige interesser. Det kan teoretisk sett hende at BIS på spesialutstillingen også ville vært en glimrende brukshund. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være det. Det finnes sikkert mange gode hunder der ute som aldri får vist seg frem pga manglende interesse fra eieren sin side.... Og det gjør det selvfølgelig ikke noe mindre vanskelig å velge partner når man skal sette sammen en kombinasjon. Det er også en kjennsgjerning at en god hundefører kan få en dårlig hund til å fremstå som en god hund, mens en sårlig hundefører kan få en god hund til å fremstå som en dårlig hund.

Jeg for min del er en av de som kunne tenkt meg at det var noen minimumskrav til avlsdyr. Og da tenker jeg ikke bare på helse. Jeg vil gjerne ha kjent mental status slik som i sverige, og det kunne godt ha vært krav til en form for brukspremiering også ved siden av en eksteriør premiering. Men uansett krav eller ikke - (jeg vet at NBFK er blitt nevnt flere ganger fordi de ikke har noen krav til avl) så er det oppdretteren som har ansvaret for det som blir produsert. Og som valpekjøper har man som oppgave og sette seg inn i hva oppdretteren har som mål med sin avl. Passer ikke valpekjøper og oppdretter sine mål sammen så er det like greit om valpekjøper finner seg en annen oppdretter tenker jeg.

Konklusjonen min er at målet må være og få til begge deler. Også må man (som 2ne sa i ett tidligere innlegg) velge hva som er viktigst for en når man ikke kan få alt på en gang!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

En interessant ting med løpsgreyhounds, er at de alle er renrasede greyhounds, og de avles kun på funksjon - dvs veddeløp på rundbane. En løpsgrey viser altså hvordan greyhounds ender opp hvis de kun skal løpe fort på jevnt underlag, og over en forholdsvis kort distanse. Dette er hunder som er spesialdesignet til en veldig avgrenset bruk. Likevel er gemyttet jevnt over ganske bra på disse hundene. De må jo kunne håndteres, og de må fungere i flokk med mange andre løpsgreys. Riktignok er det vanlig å ha på dem munnkurver av plast når de går ute i flokk, men spesielt uregjerlige og kranglevorne hunder blir nok likevel plukket ut av avlsmaterialet.

Sammenlign dette med hunder som kun avles på utseendet, og som ikke testes på noen måte for å se om de faktisk klarer å løpe 400 meter uten å segne om - eller hvorvidt de i det hele tatt gidder å løpe. Joda, de er sikkert fabelaktige kjæledyr og flotte i utstillingsringen. De løper sikkert løse en god del (i hvertfall her i Norge), men de avles på grunnlag av utseende og kjæledyrkvaliteter.

Men hvilken variant av disse to er nærmest den "opprinnelige" greyhounden?

Det finnes mynderaser som lovprises i rasebeskrivelsen som "ulvejegere", "hjortejegere", "gasellejegere" osv, men som i dag knapt nok gidder å luntetrave 20 meter. Selv når de virkelig langer ut, så ser man at de mangler den driv og iver som skal til for å forfølge og nedlegge de byttedyrene de opprinnelig ble avlet for å jakte på. Men så kan man jo spørre seg: vil vi egentlig at hundene våre skal ha lyst og evne til å forfølge og nedlegge et rådyr de ser på en åker? Jeg ønsker ikke at det skal skje med mine to hunder, men jeg er glad for at rasen min fremdeles er fysisk i stand til å gjøre det. Jeg ville ALDRI skaffet meg en sloughi uten jaktlyst, for manglende jaktlyst er steg nr 1 mot manglende funksjonalitet. Jeg vil ikke ha en sloughi som er vakker og showete, men som ikke er i stand til - eller interessert i - å sprutspurte en kilometer, uten å kollapse.

Jeg synes det er forferdelig at det avles på hunder som ikke viser interesse eller evne for det rasen opprinnelig var ment for. Hvis hundenes viktigste oppgave skal være å være utstillingshunder, så frykter jeg at ting vil gå veldig galt veldig snart. Man trenger bare å se på forskjellen mellom amerikansk bulldog (funksjonell) og engelsk bulldog (misfoster) for å se hvor galt det faktisk kan gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om avl så jeg vil ikke uttale meg om det er riktig eller galt å dele raser etter bruks, jakt eller utstilling, men jeg synes det er trist at vi har noen raser som opprinnelig var brukshunder, som i dag (med noen få unntak) kun blir avlet basert på gemytt og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ikke en bra utvikling. Når det gjelder glatthåret foxterrier som jeg har, så er det oppstått problemer der også. Hundene er blitt for store, men det er det som fremelskes i utstillingsringen. For jegere derimot er det blitt et problem, da for store hunder ikke kommer ned i hiene eller regelrett blir sittende fast! Og ettersom foxen jo egentlig er en jakthund, er dette en helt feil utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor relevant det er for diskusjonen, men det var ehm... "interessant" å se forskjellen i både utseende og ikke minst temperament på gordon setterne jeg så på WDS i helgen og de jeg er vant med fra her hjemme. Jeg vet i hvert fall hvilke jeg vil ha i nabolaget, og jeg skal aldri le av små pingle-settere mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare slenge inn noe fra WW.

Mens vi satt og ventet på kelpiene skulle starte, så spradet et par schäfere forbi. Utstillingslinje... Og jeg fikk seriøst vondt av de. Ryggene var karperygget mens de gikk også. Det så ut som ryggraden rett og slett hadde en vinkel "midt på". Og nei. De var ikke bare stilt opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Skriver under på denne jeg! Kunne ikke vært mer enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Vel, for meg er Golden hvit, så jeg er ikke enig i det.

Har selv hatt en golden av den hvite typen og det golden for meg. Men jeg er så klart enig i at de ikke skal bli feite, for mye pels og ubrukanes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...