Gå til innhold
Hundesonen.no

Show kontra bruksavl


Guest 2ne

Recommended Posts

Nå har jeg lest igjennom mye av denne tråden, og jeg forholder meg til det jeg ser på "min" rase som er langhårsbelger.

Jeg er enig med flere her som sier at en brukshund som ikke kan jobbe ikke er en rasetypisk hund. Det hjelper ikke hvor vakker den er - om den ikke er mer enn vakker! Men jeg er også enig med de som mener at hunden fortsatt bør se ut som den rasen den tilhører. Som oppdretter har man en standar og og forholde seg til. Og det gjelder både eksteriør og egenskaper. Det er klart mye værre for oppdretter og skulle forholde seg til begge deler, og jeg tror at man vil oppleve og mislykkes med begge deler også innimellom. Men det kan jo ikke være grunn nok til å ikke prøve?

Poenget med å avle (i hvert fall for meg) er jo å bringe rasen videre, og sette til verden bedre hunder enn det vi allerede har. For meg er avl meningsløst om vi ikke har mål om å forbedre rasen. Og jeg synes ikke det er kynisk og forkaste de som ikke holder mål. Jeg mener ikke at vi skal skyte dem :blink: men vi kan fint velge og ikke la dem gå i avl!

Jeg har hele tiden hørt at man skal avle videre på de individer som regnes som topp 50% innenfor rasen. Og for meg så gjelder ikke det bare topp 50 % på det ene eller det andre. De som virkelig ligger i toppsjiktet er jo de som er både og.

Men - det er jo ett stort problem oppi dette her, og det er at folk har forskjellige interesser. Det kan teoretisk sett hende at BIS på spesialutstillingen også ville vært en glimrende brukshund. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være det. Det finnes sikkert mange gode hunder der ute som aldri får vist seg frem pga manglende interesse fra eieren sin side.... Og det gjør det selvfølgelig ikke noe mindre vanskelig å velge partner når man skal sette sammen en kombinasjon. Det er også en kjennsgjerning at en god hundefører kan få en dårlig hund til å fremstå som en god hund, mens en sårlig hundefører kan få en god hund til å fremstå som en dårlig hund.

Jeg for min del er en av de som kunne tenkt meg at det var noen minimumskrav til avlsdyr. Og da tenker jeg ikke bare på helse. Jeg vil gjerne ha kjent mental status slik som i sverige, og det kunne godt ha vært krav til en form for brukspremiering også ved siden av en eksteriør premiering. Men uansett krav eller ikke - (jeg vet at NBFK er blitt nevnt flere ganger fordi de ikke har noen krav til avl) så er det oppdretteren som har ansvaret for det som blir produsert. Og som valpekjøper har man som oppgave og sette seg inn i hva oppdretteren har som mål med sin avl. Passer ikke valpekjøper og oppdretter sine mål sammen så er det like greit om valpekjøper finner seg en annen oppdretter tenker jeg.

Konklusjonen min er at målet må være og få til begge deler. Også må man (som 2ne sa i ett tidligere innlegg) velge hva som er viktigst for en når man ikke kan få alt på en gang!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Omvendt har man vel kanskje for greyhounds, der løpsavlen spyr ut store mengder hunder, som har lite til felles med utstillingsvarianten - og der disse to vel neppe aldri vil krysses. Det er jo litt ironisk, at på den ene delen av rasen har man atskillig å ta av, mens det smalner seg til på den andre. Særlig når standarden for ALLE raser ble skrevet i tidligere tider, hvor man neppe hadde denne delingen... og beskrivelsen antagelig hadde rot i bruk og virkelighetens krav?

En interessant ting med løpsgreyhounds, er at de alle er renrasede greyhounds, og de avles kun på funksjon - dvs veddeløp på rundbane. En løpsgrey viser altså hvordan greyhounds ender opp hvis de kun skal løpe fort på jevnt underlag, og over en forholdsvis kort distanse. Dette er hunder som er spesialdesignet til en veldig avgrenset bruk. Likevel er gemyttet jevnt over ganske bra på disse hundene. De må jo kunne håndteres, og de må fungere i flokk med mange andre løpsgreys. Riktignok er det vanlig å ha på dem munnkurver av plast når de går ute i flokk, men spesielt uregjerlige og kranglevorne hunder blir nok likevel plukket ut av avlsmaterialet.

Sammenlign dette med hunder som kun avles på utseendet, og som ikke testes på noen måte for å se om de faktisk klarer å løpe 400 meter uten å segne om - eller hvorvidt de i det hele tatt gidder å løpe. Joda, de er sikkert fabelaktige kjæledyr og flotte i utstillingsringen. De løper sikkert løse en god del (i hvertfall her i Norge), men de avles på grunnlag av utseende og kjæledyrkvaliteter.

Men hvilken variant av disse to er nærmest den "opprinnelige" greyhounden?

Det finnes mynderaser som lovprises i rasebeskrivelsen som "ulvejegere", "hjortejegere", "gasellejegere" osv, men som i dag knapt nok gidder å luntetrave 20 meter. Selv når de virkelig langer ut, så ser man at de mangler den driv og iver som skal til for å forfølge og nedlegge de byttedyrene de opprinnelig ble avlet for å jakte på. Men så kan man jo spørre seg: vil vi egentlig at hundene våre skal ha lyst og evne til å forfølge og nedlegge et rådyr de ser på en åker? Jeg ønsker ikke at det skal skje med mine to hunder, men jeg er glad for at rasen min fremdeles er fysisk i stand til å gjøre det. Jeg ville ALDRI skaffet meg en sloughi uten jaktlyst, for manglende jaktlyst er steg nr 1 mot manglende funksjonalitet. Jeg vil ikke ha en sloughi som er vakker og showete, men som ikke er i stand til - eller interessert i - å sprutspurte en kilometer, uten å kollapse.

Jeg synes det er forferdelig at det avles på hunder som ikke viser interesse eller evne for det rasen opprinnelig var ment for. Hvis hundenes viktigste oppgave skal være å være utstillingshunder, så frykter jeg at ting vil gå veldig galt veldig snart. Man trenger bare å se på forskjellen mellom amerikansk bulldog (funksjonell) og engelsk bulldog (misfoster) for å se hvor galt det faktisk kan gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om avl så jeg vil ikke uttale meg om det er riktig eller galt å dele raser etter bruks, jakt eller utstilling, men jeg synes det er trist at vi har noen raser som opprinnelig var brukshunder, som i dag (med noen få unntak) kun blir avlet basert på gemytt og eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ikke en bra utvikling. Når det gjelder glatthåret foxterrier som jeg har, så er det oppstått problemer der også. Hundene er blitt for store, men det er det som fremelskes i utstillingsringen. For jegere derimot er det blitt et problem, da for store hunder ikke kommer ned i hiene eller regelrett blir sittende fast! Og ettersom foxen jo egentlig er en jakthund, er dette en helt feil utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor relevant det er for diskusjonen, men det var ehm... "interessant" å se forskjellen i både utseende og ikke minst temperament på gordon setterne jeg så på WDS i helgen og de jeg er vant med fra her hjemme. Jeg vet i hvert fall hvilke jeg vil ha i nabolaget, og jeg skal aldri le av små pingle-settere mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare slenge inn noe fra WW.

Mens vi satt og ventet på kelpiene skulle starte, så spradet et par schäfere forbi. Utstillingslinje... Og jeg fikk seriøst vondt av de. Ryggene var karperygget mens de gikk også. Det så ut som ryggraden rett og slett hadde en vinkel "midt på". Og nei. De var ikke bare stilt opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Skriver under på denne jeg! Kunne ikke vært mer enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser for meg en Golden Retriever så tenker deg dette (hun er ikke så langbeint som hun ser ut til på dette bildet):

IMG_3583.jpg

ikke dette:

gold_staa1.jpg

But what do I know..?

(Martine: Jeg stjal bildet ditt jeg.)

Vel, for meg er Golden hvit, så jeg er ikke enig i det.

Har selv hatt en golden av den hvite typen og det golden for meg. Men jeg er så klart enig i at de ikke skal bli feite, for mye pels og ubrukanes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...