Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Förste hunden var collien Bullen. Han var födt i 1995 og kom til meg da han var 1½ år. De siste årene bodde han hjemme hos foreldrene mine. Bullen fikk sovne inn rett för jul i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min første hund kom inn i familien da jeg var 10 år. Det var en Golden Retriver tispe med navnet Olli. Hun levde til hun var 14 år, da måtte hun dessverre avlives etter et slag. Det var verdens nydeligste hund. Hun var snill som dagen var lang og elsket barn. Og lange løpeturer i hagen på 2 mål.

Den neste hunden var jeg forvert for, gjennom Lions førerhundskole. En Golden Retriver tispe, ved navn Frøya. Hun hadde jeg i 1 år og trente med før hun ble levert tilbake til skolen og sto med glans på førerhundprøven og er idag et sted i Vestfold.

Nyeste tilskudd på stammen er altså Happy, en Jack Russsell tispe på 3 mnd og 3 uker. En helt annen rase, men dog så sjarmerende. Hun er en ordentlig liten rakker som lærer for hver dag som går. Litt uvant med så liten hund, men gledene er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/familiens første hund var en Schäfer som heitte Jack. Jeg vokste vel nesten opp i hundekassa hans, og vi var verdens beste venner til han døde 11 år gammel.

Min første egen hund var en Groendal som heitte Robby. Han var en omplasseringshund som var nesten 3 år då eg fikk han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min fikk jeg da jeg var 13 år. Da hadde jeg mast om hund i ca 12 av dem. Hun var en hissig, liten buhund med kraftig overbitt, ved navn Nutt-Nutt. Til slutt gikk hun bare under navnet psykopaten med tenna på tørk. Rarere skapning har jeg aldri sett, men hun gjorde ikke hundeinteressen min mindre av den grunn. Jeg lærte bare hvilken type hund jeg egentlig burde hatt :) Nutt-Nutt fikk leve i 11 år før kreften tok henne, og hun er ennå dypt savnet av veldig mange. Fine, rare hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

at_the_moment_shira_8_uker1.jpg

at_the_momentshira9wks.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

in_loving_memory_shira4years.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Tror nok Amy er sin mor opp av dage! Gudskjelov at vi fant ut av hyptyrosen hennes, ellers hadde hun vel ikke blitt så mye eldre enn Shira hun heller! (Basenjier med ubehandlet hypotyrose er dels helt ubeskrivelig vanskelige å leve med, og dels så skjønner man at basenjien selv har det pyton - så når dyrlegene ikke finner ut av det - da må man jo bare avlive.. og det er jo ikke lett å diagnostisere HT hos basenjier, sære hunder de er så har de selvfølgelig sære tyroksin-verdier også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første, egne var en alaska husky. Jeg kjøpte ham fra folkehøgskolen jeg hadde gått på noen år før. Han heter Tiro og er nå 8 år gammel. Jeg hadde ham til han var 2 år gammel og var da nødt å omplassere ham. Han trivdes ikke i by og flyttet til en turistkjører. Der har han det utmerket og trives godt.

innset4.jpg

Tiro er en tøffing og sier ikke nei takk til en slosskamp. Han er veldig sosial og kosete og en dykktig trekkhund. Han er også flink til å gå spor. Han går som lederhund i spannet og har to kull.

innset7.jpg

Tiro betyr "jeg trekker" på spansk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Bichon Frise' som het Poseidon.. Han var født desember-03 og ble 10,5 år.. Han var et resultat av at min onkels tispe og hannhund fikk valper, og jeg fikk plukke han ut da han var 4 dager gammel og jeg bodde hos onkelen min hver helg pluss juleferien til han var leveringsklar :) Jeg var 16 år da jeg fikk han og han var med meg overalt.. Alt fra lydighet og agility trening i hundeklubben, til kafe'besøk, til venninner i stallen osv. .der jeg var, var Poseidon også. .Han la i en kurv på sykkelen min når vi var ute å fartet :) Vi prøvde oss også litt på utstilling.. Stilte på 3 valpeshow og fikk bra kritikker, men på vår siste utstilling på Vikingskipet i 94, så hadde han utviklet patella på ene bakbenet og haltet/hinket av og til det.. han fikk en blå på den utstillingen.. Var flere ganger hos vertinæren og ville opperere han, men vetrinæren mente at han ikke var plaget med det.. Han var i hvertfall sprek og "fin" i benet til han døde da..

22072008161550Ay5dd73T66hJ.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i familien da jeg var lita var en Bovier des flandres, hun het Dora. Vi fikk henne da hun var 5år, hun ble bare 6år da fikk hun lungekreft :)

Min egne første hund er korthåra Sankt Bernhard, Eldar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel min første hund er Turbo :) En herlig hund men veldig MYE hund, jeg vet jeg helt sikkert kunne fått en lettere førstegangshund men jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta med meg knøttet hjem :) Han er nå straks 2,5 år! Tiden flyr! Jeg fikk han når jeg var 14 :) Han er forresten en boxer/rottis mix

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204503497

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204504904

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund, er Geisha. Hun er en blanding av rottweiler, labrador, flatcoated og schæfer. Hun er født i august 1999, og blirn 9 år nå snart. hun er en usedvanelig snill tålodig, rolig og kosete hund. det er takket være henne at jeg har blitt hundefrelst!

Hun har vært veldig overvektig, men begynner å se bra ut nå. Bildene er fra 1. Mai.

020520081746Nz8ZuYN6JpsglcygFg.JPG

020520081744eLz59L5VGCbXc6axkk.JPG

Min første egene hund, kjøpte jeg i februar 2006. Hun het Misty, og var en blanding av Border Collie, Golden Retriever og Husky.

Hun var min første, enda hun hadde angst og var redd fremmende, hadde vi en egen kjemi fra dag èn. Misty var en smart hund, alle de rare og morsomme tingene hun gjorde! Tygde på vann kranen når hun var alene hjemme, så det ble lekasje og fukt skader fra andre etasjen og ned... Jeg har ikke hørt mange hunder gjøre det!

i278758558_22758_4.jpg

Misty 4 uker gammel.

i278758559_3843_4.jpg

Misty rundt 2 mnd gammel..

i282526256_63535_4.jpg

Misty!

i283679500_26755_4.jpg

Misty, en av de vakreste og hærligste hundene jeg har kjent i mitt liv.

Dessværre, ble Misty avlivet 14.feb.2008, da hun angsten hennes tok over, og hun ikke hadde det noe bra med seg selv :):blink: .

i283679499_72118_4.jpg

Misty og Geisha sammen, julen 2007.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...