Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Förste hunden var collien Bullen. Han var födt i 1995 og kom til meg da han var 1½ år. De siste årene bodde han hjemme hos foreldrene mine. Bullen fikk sovne inn rett för jul i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min første hund kom inn i familien da jeg var 10 år. Det var en Golden Retriver tispe med navnet Olli. Hun levde til hun var 14 år, da måtte hun dessverre avlives etter et slag. Det var verdens nydeligste hund. Hun var snill som dagen var lang og elsket barn. Og lange løpeturer i hagen på 2 mål.

Den neste hunden var jeg forvert for, gjennom Lions førerhundskole. En Golden Retriver tispe, ved navn Frøya. Hun hadde jeg i 1 år og trente med før hun ble levert tilbake til skolen og sto med glans på førerhundprøven og er idag et sted i Vestfold.

Nyeste tilskudd på stammen er altså Happy, en Jack Russsell tispe på 3 mnd og 3 uker. En helt annen rase, men dog så sjarmerende. Hun er en ordentlig liten rakker som lærer for hver dag som går. Litt uvant med så liten hund, men gledene er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/familiens første hund var en Schäfer som heitte Jack. Jeg vokste vel nesten opp i hundekassa hans, og vi var verdens beste venner til han døde 11 år gammel.

Min første egen hund var en Groendal som heitte Robby. Han var en omplasseringshund som var nesten 3 år då eg fikk han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min fikk jeg da jeg var 13 år. Da hadde jeg mast om hund i ca 12 av dem. Hun var en hissig, liten buhund med kraftig overbitt, ved navn Nutt-Nutt. Til slutt gikk hun bare under navnet psykopaten med tenna på tørk. Rarere skapning har jeg aldri sett, men hun gjorde ikke hundeinteressen min mindre av den grunn. Jeg lærte bare hvilken type hund jeg egentlig burde hatt :) Nutt-Nutt fikk leve i 11 år før kreften tok henne, og hun er ennå dypt savnet av veldig mange. Fine, rare hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

at_the_moment_shira_8_uker1.jpg

at_the_momentshira9wks.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

in_loving_memory_shira4years.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Tror nok Amy er sin mor opp av dage! Gudskjelov at vi fant ut av hyptyrosen hennes, ellers hadde hun vel ikke blitt så mye eldre enn Shira hun heller! (Basenjier med ubehandlet hypotyrose er dels helt ubeskrivelig vanskelige å leve med, og dels så skjønner man at basenjien selv har det pyton - så når dyrlegene ikke finner ut av det - da må man jo bare avlive.. og det er jo ikke lett å diagnostisere HT hos basenjier, sære hunder de er så har de selvfølgelig sære tyroksin-verdier også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første, egne var en alaska husky. Jeg kjøpte ham fra folkehøgskolen jeg hadde gått på noen år før. Han heter Tiro og er nå 8 år gammel. Jeg hadde ham til han var 2 år gammel og var da nødt å omplassere ham. Han trivdes ikke i by og flyttet til en turistkjører. Der har han det utmerket og trives godt.

innset4.jpg

Tiro er en tøffing og sier ikke nei takk til en slosskamp. Han er veldig sosial og kosete og en dykktig trekkhund. Han er også flink til å gå spor. Han går som lederhund i spannet og har to kull.

innset7.jpg

Tiro betyr "jeg trekker" på spansk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Bichon Frise' som het Poseidon.. Han var født desember-03 og ble 10,5 år.. Han var et resultat av at min onkels tispe og hannhund fikk valper, og jeg fikk plukke han ut da han var 4 dager gammel og jeg bodde hos onkelen min hver helg pluss juleferien til han var leveringsklar :) Jeg var 16 år da jeg fikk han og han var med meg overalt.. Alt fra lydighet og agility trening i hundeklubben, til kafe'besøk, til venninner i stallen osv. .der jeg var, var Poseidon også. .Han la i en kurv på sykkelen min når vi var ute å fartet :) Vi prøvde oss også litt på utstilling.. Stilte på 3 valpeshow og fikk bra kritikker, men på vår siste utstilling på Vikingskipet i 94, så hadde han utviklet patella på ene bakbenet og haltet/hinket av og til det.. han fikk en blå på den utstillingen.. Var flere ganger hos vertinæren og ville opperere han, men vetrinæren mente at han ikke var plaget med det.. Han var i hvertfall sprek og "fin" i benet til han døde da..

22072008161550Ay5dd73T66hJ.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden i familien da jeg var lita var en Bovier des flandres, hun het Dora. Vi fikk henne da hun var 5år, hun ble bare 6år da fikk hun lungekreft :)

Min egne første hund er korthåra Sankt Bernhard, Eldar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel min første hund er Turbo :) En herlig hund men veldig MYE hund, jeg vet jeg helt sikkert kunne fått en lettere førstegangshund men jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta med meg knøttet hjem :) Han er nå straks 2,5 år! Tiden flyr! Jeg fikk han når jeg var 14 :) Han er forresten en boxer/rottis mix

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204503497

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204504904

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund, er Geisha. Hun er en blanding av rottweiler, labrador, flatcoated og schæfer. Hun er født i august 1999, og blirn 9 år nå snart. hun er en usedvanelig snill tålodig, rolig og kosete hund. det er takket være henne at jeg har blitt hundefrelst!

Hun har vært veldig overvektig, men begynner å se bra ut nå. Bildene er fra 1. Mai.

020520081746Nz8ZuYN6JpsglcygFg.JPG

020520081744eLz59L5VGCbXc6axkk.JPG

Min første egene hund, kjøpte jeg i februar 2006. Hun het Misty, og var en blanding av Border Collie, Golden Retriever og Husky.

Hun var min første, enda hun hadde angst og var redd fremmende, hadde vi en egen kjemi fra dag èn. Misty var en smart hund, alle de rare og morsomme tingene hun gjorde! Tygde på vann kranen når hun var alene hjemme, så det ble lekasje og fukt skader fra andre etasjen og ned... Jeg har ikke hørt mange hunder gjøre det!

i278758558_22758_4.jpg

Misty 4 uker gammel.

i278758559_3843_4.jpg

Misty rundt 2 mnd gammel..

i282526256_63535_4.jpg

Misty!

i283679500_26755_4.jpg

Misty, en av de vakreste og hærligste hundene jeg har kjent i mitt liv.

Dessværre, ble Misty avlivet 14.feb.2008, da hun angsten hennes tok over, og hun ikke hadde det noe bra med seg selv :):blink: .

i283679499_72118_4.jpg

Misty og Geisha sammen, julen 2007.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...