Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

Off, det må ha vært fælt.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden var en hoffe.

Nemo, som han het, var veldig stor, han var større en Lady (leonberger).

Vi hadde bare Nemo til han var ca. 1,5 år. Fordi han var livredd for at noen skulle ta fra han maten. Han bet søsteren min da han hadde mat, men til slutt bet han uten grunn og uten varsel.

Jeg kan nesten ikke huske han slik. Jeg husker at vi bada sammen, og at han var utrolig snill.

Ver kjempe lei meg da vi måtte gi ham fra oss. Har ikke anelse hvor han er nå. (Hvis han enda lever)

Blir enda lei meg når jeg tenker på han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aller første hund var en karelsk bjørnehund, den ble selvfølgelig omplassert pga at den ikke passet inn. Men min første egen var en omplasseringshund, som het Lady... Hun så ut som en høy jaktlabrador,og var labrador,pointer og rottis... En herlig hund, avlivet pga hårsekkmidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med BCer fra jeg var i magen til mamma. De første to BCene var Timmi og Spax. Timmi var sønn av Spax og blanding av BC og Cocker Spaniel. Spax var renraset BC. Jeg har desverre ingen bilder av dem siden det er mange år siden, men jeg har et bilde av Timmi nr. 2. Spax var nesten helt lik han.

Bilde er litt dårligt, men men.. :)

post-2838-1212412085_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund er Vesla, en søt, liten dachsefrøken som nå er blitt 3 år. Jeg kunne sikkert ha fått en bedre førstegangshund, men jeg er kjempefornøyd med henne. Hun har lært meg masse om tålmodighet, hehe.

170208075-1-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en Amerikansk cocker Spaniel hannhund med navn Simba :)

Jeg ante ikke att vi skulle få hund. Foreldrene mine sa de skulle en tur med danskebåten, men noen timer senere stod de i stua med verdens nydeligste valp ;) Jeg hadde overhode ingen interesse for hund på den tiden, men det snudde med engang jeg så Simba. Det var i 1996 han kom i hus og døde våren 2006 ;)

Han hadde en sjelden skjelletsykdom desverre så han kunne ikke brukes til noen hundesporter, men han var verdens beste sofahund. Kommer aldri til og glemme han ;)

Bilde%20044.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde vi en golden retriever hannhund som het King. Min første egen hund "fikk" jeg da jeg var 14år. Det var en jeg kjente som hadde hatt han,men han var ikke snill med han og var allerede lei, så jeg tok han med meg hjem en dag. Etter mye mas fikk jeg beholde han. Han var blanding av border collie og berner sennen som da var 5mnd. En herlig hund innimellom, men desverre hadde han litt for mye dårlig baggasje. Jeg hadde ikke noen erfaring med trening av hund den gangen og desverre endte det med bitt og avliving da han var 2år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund het Tassen Amigo og var en renraset gatehund fra Taiwan. Han fant meg da jeg var ca 10 år, og jeg hadde han i en uke før han døde av en ukjent sykdom, enkelt forklart. Jeg har skrevet et innlegg i bloggen om ham.

Her er bilde av meg og Tassen:

Tassen3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

;) der felte jeg en tåre ;) fik sjikkeli vondt i magen,

så utrolig TRIST.. måtte den personen dø! :P

altså han som stjal hunden din !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund var berner sennen tispen Nøklebyåsen's F-Kaisa "Kaisa".

Hun ble født hos kennel Nøklebyåsen i Hønefoss den 2. februar 1999, og ble 7 år gammel. ;)

Hun ble avlivet den 10. mars 2006 p.g.a. lungekreft.

Kaisas_forste_17mai.jpg

57a2a295.jpg

Noklebyaasens_f-Kaisa.jpg

tur2.jpg

sistekaisa7.jpg

Gud, så trist dette var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var Lord , som var 75 % border collie og 25 % labrador. Fikk han når jeg var 9 år og fikk ha han i nesten 6 år før han ble avlivet pga kreft. Han var den perfekte "første gangshund". Lærte alt utrolig fort og godtok alt..

Lord.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg var 9. Aron var blanding av Border Collie og Münsterländer (ikke sikker på om det er grosser eller kleiner) og mye mer ;) Han var velig plaget meg angst av alle typer og vart bare verre og vi mått avlive han 13 mars 2006 nesten 8 år gammel. :)

Aron005.jpg

i7789785_56608_6.jpg

EDIT: Fjernet noen av bildene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første Schæfer fikk vi i 1980, så jeg er oppvokst med Schæfere rundt meg i hele barndommen, i mine øyne finnes ingen bedre familehund enn en Schæfer og Schæferen er fremdeles rasen som er nærmest hjerte mitt :)

I 1989 fikk jeg min første EGEN hund, da var jeg 12 år og Silja, en nydelig Boston Terrier på 8 uker flyttet inn til oss. Jeg hadde Silja i hele 15 år og avlivet henne i 2004 pga alderdom. Silja var verdenes klokeste og beste førstegangshund for en hundegal jente, jeg trodde aldri jeg skulle komme over henne og det har jeg jo heller ikke gjort, hun har satt dype spor i både hjerte og sinn.

Det gikk 5 mnd fra jeg avlivet Silja til jeg dro å hentet Sara og Klein hos oppdretter, ville ha en større hund enn Boston denne gangen, men ville ha en nesten lik rase både utvendig og innvendig, de siste årene jeg hadde Silja var jeg klar over dette og letingen på drømmerasen begynte og jeg endte opp med Boxer, og har ikke angret et sekund på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som liten hadde familien blandingen Dennis. (Schäferhund/grønnlandshund), og han var en drøm å vokse opp med, og var med meg på det meste. I "gamledager" var det jo skikkelige snøvintre, og vi tilbragte utrulig mye tid med ski, kjelke eller pulk. :)

dennis.jpg

Min første egne hund var av rasen Manchester Terrier. Jeg ville aller helst ha en dobermann, men mamma satte foten ned og sa nei til så stor hund med en gang (jeg var 13 år). Så da ble rasen plukket ut pga utseende... "mini dobermann". Egentlig ville jeg bare ha en lekekamerat, turkamerat og selskapshund, men oppdretter ville at han skulle stilles ut noen ganger. Og det gjorde jeg, og ble bitt av basillen.

Med Maxi fikk jeg prøvd meg både i utstillingsringen, lydighetsringen og agilityringen. Han ble N UCH, fikk opprykk til klasse 3 i lydighet og vi kvalifiserte oss til NM lag i agility.

Da Maxi var 4.5 år ble han far til 5 flotte valper. Det var selvfølgelig stor stas.

Året etter ble han syk, og det ble fort konstantert en aggressiv form for lymfekreft. Det gikk bare noen få mnd fra første sykdomstegn til han måtte avlives.

maxi.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund har jeg nå, Sheltien Tessa som blir to år i oktober. Dette er min første egne hund, mens mamma hadde puddel, og pappa collie før jeg ble født :) Før jeg kjøpte Tessa, var jeg krisehjem for 6 forskjellige hunder.

Diverse054.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/vår første hund var verdens skjønneste Basset Hound, Fred med Ørene. Så kom GS-tispen Frøya, og så fikk jeg min første helt egne hund, Puma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...