Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

Off, det må ha vært fælt.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden var en hoffe.

Nemo, som han het, var veldig stor, han var større en Lady (leonberger).

Vi hadde bare Nemo til han var ca. 1,5 år. Fordi han var livredd for at noen skulle ta fra han maten. Han bet søsteren min da han hadde mat, men til slutt bet han uten grunn og uten varsel.

Jeg kan nesten ikke huske han slik. Jeg husker at vi bada sammen, og at han var utrolig snill.

Ver kjempe lei meg da vi måtte gi ham fra oss. Har ikke anelse hvor han er nå. (Hvis han enda lever)

Blir enda lei meg når jeg tenker på han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aller første hund var en karelsk bjørnehund, den ble selvfølgelig omplassert pga at den ikke passet inn. Men min første egen var en omplasseringshund, som het Lady... Hun så ut som en høy jaktlabrador,og var labrador,pointer og rottis... En herlig hund, avlivet pga hårsekkmidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med BCer fra jeg var i magen til mamma. De første to BCene var Timmi og Spax. Timmi var sønn av Spax og blanding av BC og Cocker Spaniel. Spax var renraset BC. Jeg har desverre ingen bilder av dem siden det er mange år siden, men jeg har et bilde av Timmi nr. 2. Spax var nesten helt lik han.

Bilde er litt dårligt, men men.. :)

post-2838-1212412085_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund er Vesla, en søt, liten dachsefrøken som nå er blitt 3 år. Jeg kunne sikkert ha fått en bedre førstegangshund, men jeg er kjempefornøyd med henne. Hun har lært meg masse om tålmodighet, hehe.

170208075-1-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en Amerikansk cocker Spaniel hannhund med navn Simba :)

Jeg ante ikke att vi skulle få hund. Foreldrene mine sa de skulle en tur med danskebåten, men noen timer senere stod de i stua med verdens nydeligste valp ;) Jeg hadde overhode ingen interesse for hund på den tiden, men det snudde med engang jeg så Simba. Det var i 1996 han kom i hus og døde våren 2006 ;)

Han hadde en sjelden skjelletsykdom desverre så han kunne ikke brukes til noen hundesporter, men han var verdens beste sofahund. Kommer aldri til og glemme han ;)

Bilde%20044.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde vi en golden retriever hannhund som het King. Min første egen hund "fikk" jeg da jeg var 14år. Det var en jeg kjente som hadde hatt han,men han var ikke snill med han og var allerede lei, så jeg tok han med meg hjem en dag. Etter mye mas fikk jeg beholde han. Han var blanding av border collie og berner sennen som da var 5mnd. En herlig hund innimellom, men desverre hadde han litt for mye dårlig baggasje. Jeg hadde ikke noen erfaring med trening av hund den gangen og desverre endte det med bitt og avliving da han var 2år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund het Tassen Amigo og var en renraset gatehund fra Taiwan. Han fant meg da jeg var ca 10 år, og jeg hadde han i en uke før han døde av en ukjent sykdom, enkelt forklart. Jeg har skrevet et innlegg i bloggen om ham.

Her er bilde av meg og Tassen:

Tassen3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

;) der felte jeg en tåre ;) fik sjikkeli vondt i magen,

så utrolig TRIST.. måtte den personen dø! :P

altså han som stjal hunden din !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund var berner sennen tispen Nøklebyåsen's F-Kaisa "Kaisa".

Hun ble født hos kennel Nøklebyåsen i Hønefoss den 2. februar 1999, og ble 7 år gammel. ;)

Hun ble avlivet den 10. mars 2006 p.g.a. lungekreft.

Kaisas_forste_17mai.jpg

57a2a295.jpg

Noklebyaasens_f-Kaisa.jpg

tur2.jpg

sistekaisa7.jpg

Gud, så trist dette var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var Lord , som var 75 % border collie og 25 % labrador. Fikk han når jeg var 9 år og fikk ha han i nesten 6 år før han ble avlivet pga kreft. Han var den perfekte "første gangshund". Lærte alt utrolig fort og godtok alt..

Lord.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg var 9. Aron var blanding av Border Collie og Münsterländer (ikke sikker på om det er grosser eller kleiner) og mye mer ;) Han var velig plaget meg angst av alle typer og vart bare verre og vi mått avlive han 13 mars 2006 nesten 8 år gammel. :)

Aron005.jpg

i7789785_56608_6.jpg

EDIT: Fjernet noen av bildene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første Schæfer fikk vi i 1980, så jeg er oppvokst med Schæfere rundt meg i hele barndommen, i mine øyne finnes ingen bedre familehund enn en Schæfer og Schæferen er fremdeles rasen som er nærmest hjerte mitt :)

I 1989 fikk jeg min første EGEN hund, da var jeg 12 år og Silja, en nydelig Boston Terrier på 8 uker flyttet inn til oss. Jeg hadde Silja i hele 15 år og avlivet henne i 2004 pga alderdom. Silja var verdenes klokeste og beste førstegangshund for en hundegal jente, jeg trodde aldri jeg skulle komme over henne og det har jeg jo heller ikke gjort, hun har satt dype spor i både hjerte og sinn.

Det gikk 5 mnd fra jeg avlivet Silja til jeg dro å hentet Sara og Klein hos oppdretter, ville ha en større hund enn Boston denne gangen, men ville ha en nesten lik rase både utvendig og innvendig, de siste årene jeg hadde Silja var jeg klar over dette og letingen på drømmerasen begynte og jeg endte opp med Boxer, og har ikke angret et sekund på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som liten hadde familien blandingen Dennis. (Schäferhund/grønnlandshund), og han var en drøm å vokse opp med, og var med meg på det meste. I "gamledager" var det jo skikkelige snøvintre, og vi tilbragte utrulig mye tid med ski, kjelke eller pulk. :)

dennis.jpg

Min første egne hund var av rasen Manchester Terrier. Jeg ville aller helst ha en dobermann, men mamma satte foten ned og sa nei til så stor hund med en gang (jeg var 13 år). Så da ble rasen plukket ut pga utseende... "mini dobermann". Egentlig ville jeg bare ha en lekekamerat, turkamerat og selskapshund, men oppdretter ville at han skulle stilles ut noen ganger. Og det gjorde jeg, og ble bitt av basillen.

Med Maxi fikk jeg prøvd meg både i utstillingsringen, lydighetsringen og agilityringen. Han ble N UCH, fikk opprykk til klasse 3 i lydighet og vi kvalifiserte oss til NM lag i agility.

Da Maxi var 4.5 år ble han far til 5 flotte valper. Det var selvfølgelig stor stas.

Året etter ble han syk, og det ble fort konstantert en aggressiv form for lymfekreft. Det gikk bare noen få mnd fra første sykdomstegn til han måtte avlives.

maxi.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund har jeg nå, Sheltien Tessa som blir to år i oktober. Dette er min første egne hund, mens mamma hadde puddel, og pappa collie før jeg ble født :) Før jeg kjøpte Tessa, var jeg krisehjem for 6 forskjellige hunder.

Diverse054.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/vår første hund var verdens skjønneste Basset Hound, Fred med Ørene. Så kom GS-tispen Frøya, og så fikk jeg min første helt egne hund, Puma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...