Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

australsk catteldog eller australian stompy tail - fårehund med bulle likheter :lol:

Er enig med Tora, sjekk ut ACD og ASTC. Er ikke så mange oppdrettere på de i Norge, men er noen flere over grensa i Sverige og Finland:)

Noen kule bilder av ACD Gips.

Må si noe mer ang husky, ble vist ikke ferdig fra i natt;) Husky er flotte tur og "hobbytrenementalt" kamerater, de fleste er veldig sånn no stress type, men skal man ha seg husky (og egt uansett polarhundtype) så burde man være klar over at man kan få seg en båndhund som kan være løs innenfor gjerder. Så vil du ha en hund du kan ha løs så vil jeg anbefale deg å glemme polarhundene. Finner du derimot ut at du vil ha husky så gå for noe med en stoor andel fuglehund eller så i seg, men da kan du jo egt bare kjøpe en vorsteh eller pointer liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
Enig med du. Herligeste godeste Aro'n!

ååå, hadde JEG sku hatt schæfer nå, hadde det blitt ei svart tispe fra Skogstrollets Kennel.. Hu sitter der å venter på meg, i følge oppdretter...

åååååå, ring til Trine! Hu venter på den perfekte eier til sin Famous Grouse!

Jeg MENER det er hu her, men ta det litt med en klype salt..

040508_029.jpg

Enig med du!! Sorte schæfere er flotte å se på. Jeg så en sort schæfer når vi var og så på rik-gruppa som trente her for noen dager siden. Stor og skikkelig maskulin var han, skikkelig flott å se på! Litt for stor for min smak, men sch er jo ikke så små i utgangspunktet..?

Uansett, en bruksschæfer burde vel trenes en del, men det er jo ikke værre enn at Mari finner det perfekte kullet for så å finne det perfekte individet (for henne!) også får hun melde seg på et rik-grunnkurs eller noe. Eller gå noen spor i uka! :lol: En schæfer må da få det flott hos noen som vil trene litt forskjellig med den og gi den lange, innholdsrike turer. Jeg klarer ikke å se for meg noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok! Fortell mer. Hvaslags menneske passer en belger?

Må bare hive innpå at jeg husker ikke helt forrige gang jeg gredde Ace. Må ha vært under røytinga for å unngå for mye på gulvet. Flokefri og velstelt ser hun ut likevel.

Jeg kunne lett sett deg med en belger. Full av personlighet og morsomme påfunn. Har definitivt mer POW POW enn en labbis. Hopp og sprett og tjo og hei ute på tur eller på trening, men med en velfungerende avknapp hjemme (dette kommer vel litt an på individ, men fullt mulig å trene opp fra valpestadiet). Handler før de tenker. Min belger er også miljøsterk til tusen, men det er klart det finnes variasjoner mellom individer her også. Med de rette linjene og god sosialisering bør ikke det være noe problem. Ellers tror jeg at jeg overlater til 2ne, Belgerpia eller andre å ta en større beskrivelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne lett sett deg med en belger. Full av personlighet og morsomme påfunn. Har definitivt mer POW POW enn en labbis. Hopp og sprett og tjo og hei ute på tur eller på trening, men med en velfungerende avknapp hjemme (dette kommer vel litt an på individ, men fullt mulig å trene opp fra valpestadiet).

Jeg MÅ bare svare jeg, uten at det skal bli sånn "min rase er bedre din" her. Jeg tror du refererer til de tyngre utgavene av labradorer når du sier at de ikke har POW faktor. Har du møtt en jaktlabrador in real life? Det begynner å bli ganske mange rundt forbi, men de farter jo veldig lite på utstilling og AG stevner der hvor majoriteten av hundefolk ferdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
australsk catteldog eller australian stompy tail - fårehund med bulle likheter :lol:

Stompy tail'en fins nesten ikke uten for Australias grenser. Dme har også problemer med defekt på ryggen deres (dem blir avlivet ved fødesl).

Catteldogen er en sprek hund, iblandt hannhunder fins det litt hannhund aggresjon.. (litt mer enn jeg personlig liker).

i 2006 var 41% HD belastet, resten fri. Men det er ikke en rase som plages av C-hofte, og så vidt jeg vet så er det veldig få som har blitt avlivet pga det.

Dem hørsels testes ved fødsel for døvhet. Og dem har fått kontroll på PRA (?) som fins på rasen ved å ta optigen tester :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer raser som er igjen. Sånn pr dags dato iallefall.

Om der har erfaring med rasen hadde jeg satt stor pris på om dere kan liste opp 5 positive og 5 negative ting om rasen(e). Og gjerne en kort beskrivelse om hvordan det er å leve med en.

Schäferhund

Basenji

Australian Kelpie

Irsk Terrier (men så var det pelsstell igjen da...)

Schnauzer (men så var det pelsstell igjen da...)

Whippet

Jaktlabrador

Border Collie (Hjelpes, hva er det som har skjedd med meg??)

Muligens Curly, men de er egentlig for store

Herregud, for et vidt spenn av raser! :lol:

Australian Kattle Dog falt ut med en gang jeg hørte om HD'en. Jeg tør ikke rett og slett.

RR er uaktuell. For stor, og det er sjelden jeg liker mentaliteten på de. Det blir for mye å sette seg inn i for å finne linjer som kunne vært aktuelle.

Alaska Husky virker for uforutsigbar, og utakknemlig å jobbe med.

Chessie utgår etter at jeg har lest litt om de. Virker som er skal være voktete.

Psycho: Det er for tidlig med valp akkurat nå, men takk for forslaget. Den lille snurpa var jo til å ete opp!

Jeanette: Hvordan er WK i forhold til AK? Stor forskjell? De registreres kanskje ikke de...

Hva er det forresten med oppdrettere? De har alltid de perfekte hundene, og det finnes hverken sykdom eller negative sider med rasene deres! Det er veldig frustrerende.

Jeg skulle gjerne sett at den potensielle rasen har kartlagt mentalitet og helse i en eller annen grad. Der vinner Schäferen og Kelpien litt, virker som de er flinke til å både mentalteste og kjøre helsestatistikker. Stort pluss.

Jeg forsøkte å ringe mennesket som kan hjelpe til med en god Staff i dag... Jeg faller liksom tilbake på bullehunder hele tiden. Jeg er virkelig håpløs.

Hmm, lurer på om det er noen organiserte miljøer i Vestfold som har erfaring med bullefrø og RIK jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo sier urk... Jeg liker de røde selv, men de jeg har hatt på kurs har vært bråkmakere! Altså sånn lydmessig. Det plager meg ikke på andres hunder, men jeg kan ikke ha en selv.

Kom på treff i pinscherklubben!

Jeg tror ikke jeg kjenner noen pinschere som bråker nevneverdig. Jeg er også forelsket i de røde... *sukk*

De er korthårede, veldig lite stell, lite sykdom, tåler en støy, og etter min mening skal ikke en pinscher bråke. Varsle, ja, men ikke bråke. Jeg tror en pinscher hadde passet deg veldig godt. Et bra rasemiljø er absolutt et pluss også. Jeg er sikkert naiv og det er sikkert ting jeg ikke kjenner til, men jeg har hittil vært borti få rasemiljøer som er så hyggelige og lite konfliktfylte som pinscherklubben.

Typen min sa også "urk", men jeg tror han har fått mer sansen for de nå.

Ellers er jeg selv også litt fan av lapsk vallhund, og den tror jeg du hadde håndtert mye bedre enn jeg ville gjort.

Ta en titt på entlebucher sennenhund også. Den svarer ihvertfall til de "tekniske" målene dine jeg vet ikke om den er tøff nok for deg. :lol:

Schæfere har jo masse sykdommer. Jeg har lyst på en selv, men kommer aldri til å ta sjansen. Jeg kjenner litt for mangefolk som har funnet seriøse oppdrettere (muligens?), og likevel har måttet avlive pga. sykdom eller andre problemer.

Kelpie er den nye "brukshundrasen", har jeg inntrykk av. Tror du kunne trives med de, ut ifra de jeg kjenner ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stompy tail'en fins nesten ikke uten for Australias grenser. Dme har også problemer med defekt på ryggen deres (dem blir avlivet ved fødesl).

Catteldogen er en sprek hund, iblandt hannhunder fins det litt hannhund aggresjon.. (litt mer enn jeg personlig liker).

i 2006 var 41% HD belastet, resten fri. Men det er ikke en rase som plages av C-hofte, og så vidt jeg vet så er det veldig få som har blitt avlivet pga det.

Dem hørsels testes ved fødsel for døvhet. Og dem har fått kontroll på PRA (?) som fins på rasen ved å ta optigen tester :)

Det finnes en og annen stompy tail rundt om i norden/skandinavia, er dog "flest" i Finland, uten at det på nær måte er mange.

Cattledogen er det litt hips om haps med hva oppdretterene avler på og hvor mange som røntger har jeg intrykk av. I Finland er de jo ikke bestandig like flinke til å røntge heller... Kjenner ei med tre hunder, hanner alle sammen, hvor to er fra Finland og en er fra Sverige, ingen av de har mye hannhund aggressjon. De slippes rett nok ikke løs med alle og enhver de møter, men de kan fint være løs rundt andre hunder på trening og går forbi andre hunder uten problem. De er stødige og stabile, trygge på seg selv og ser dermed ikke noe grunn til å skulle hevde seg blandt andre. Kanskje denne eieren har vært heldig med sine, men siden det er de tre jeg kjenner personlig så er jo mitt syn farget av det. :rolleyes: Men klart, som med alle raser hvor populasjonen er liten så må en være ekstra nøye med hva en kjøper så en ikke får noe tull med på kjøpet, både av sykdommer og mentalitet. Sånnsett er det tryggere å kjøpe en rase med større populasjon, da er det jo mer å velge mellom.

RED:

Jeg forsøkte å ringe mennesket som kan hjelpe til med en god Staff i dag... Jeg faller liksom tilbake på bullehunder hele tiden. Jeg er virkelig håpløs.

Hmm, lurer på om det er noen organiserte miljøer i Vestfold som har erfaring med bullefrø og RIK jeg...

Neh,kjøp deg bulle;) Er jo det du egentlig vil ha! Er kanskje letere å finne en god staffe enn å starte å lete etter en ny rase? eller? Nå skal det jo sies at de staffene jeg ble kjent med i Russland var av et helt annet kaliber enn de jeg kjenner i Norge, uten at de russiske bikket over til det negative. (Pittbullene der var forresten fantasiske, spesielt ei :lol: ) Skjønner godt at du liker bullehunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji var liksom det jeg elsket og hatet å lese på en gang. For de må være de vakreste vesenene som er satt på denne jord! (etter en god apbt selvsagt!) Jeg forguder dem, virkelig. Men jeg er redd de ikke passer for meg... Hvor ukontrollerbar er jaktlysten? Hvordan utarter hundeaggresjonen seg? Kan de få venner, pleier båndturer sammen andre funke, er det forskjell på tispe/hannhund, er det normalt å utagere ved syn/passering? Den Basenji jeg kjenner best er TonjeMs Amy, og det er kun via nettet. hun virker en smule... eh.. spesiell. :lol: Men jeg har sett flere i Oslo som har vært trivelige, både med folk og dyr.

Det er store forskjeller på instinkter og gemyttet til Basenjien. Amy som du nevner er svært rasetypisk, men i den ekstreme enden av skalaen. De fleste er ikke like (herlig) forskrudde som den lille basenjien. Men selv Amy, som er sær til tusen, har blitt internasjonalt anerkjent som en fantastisk terapi-hund for ei lita jente(!). Måten hun behandlet- og oppførte seg- mot denne jenta kan ikke bekrives som annet enn rørende.

Andre hunder er sjelden noe problem, men du må være obs på linjer, gemytt hos foreldredyr, og god og trygg sosialisering er alfa og omega.

De Basenjiene som kommer fra "trygge" linjer, med rikelig og trygg sosialisering er sjelden noe problem. De har jo en litt sånn "kongen på haugen" attitude, men gud så fint de kan leke med andre hunder om de er trygge på situasjonen.

Begge mine jenter går omtrent kun løs. INGEN av dem har stukket av i hele sitt liv, og de har en løpsraduis som går maks 100 m fra meg. Selv ikke om gutta stikker (for ja- de stikker) drar de etter.

Den ene hannhunden vår har en SÆRDELES laaaaang radius han mener det er OK å løpe på, men han har alltid oversikt over hvor JEG er, selvom det ikke alltid er gjensidig.

Selvom det hos oss er slik at jentene er mer rundt oss enn guttene har jeg ikke inntrykk av at akuratt den biten er kjønns- bestemt. Det går nok mer på gener, bevarte "ur- instinkter" og oppdragelse.

Kan jo nevne at jentene har jeg hatt all oppdragelsen på, mens hannhunden er det andre som har hatt i valpe-perioden.

Min første tispe (forøvrig mor til Amy) var av typen som STAKK. Og hun STAKK. Kunne fint bli borte et par timer, før hun fornøyd kom tilbake når det passet damen.

Men for å konkludere: De aller, aller fleste Basenjier er fantastiske hunder med verdens mest sjarmerende og humoristiske vesen. De har stor selvtilitt, men går for det aller meste godt overens med både andre hunder og mennesker.

Men det KREVER kunnskap om rasen, man må forstå dens tankegang, og den må (som alle valper) ha en rettferdig og god oppdragelse og sosialisering. Og bare for å ha nevnt det: Det er MEGET få raserelaterte sykdommer på Basenjien, og den er generelt en frisk og rask rase som gjerne lever opp til 13-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kort innpå ang hunder fra Skogstrollet (der har du jo forøvrog Lancashire Heelern også da, som det kanskje skal bli valper på i sommer :lol:)

Etter å ha hilst på alle hundene der i huset, gjerne flere generasjoner, så er ikke jeg i tvil på hvor min evnt bruksschæfer skal kommer fra iallefall. Og at både Trine er en oppdretter det er verdt å ha kontakt med, og valpene har verdens beste sted å vokse opp...

Litt skryt må vel til..

Men ja, Lancashire Heeler da? Små hunder, klin gærne, og med diger schæferhjerne? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for bjeffingen til pinscher, så tror jeg at du bør stryke schnauzeren også. Får de lov, så tar de gjerne jobben som vakthund. Det er tidligere gårdshunder, de varsler liksom.

Fordelen med schnauzer er at det er en forholdsvis frisk rase. Man finner jo selvsagt litt der og, kreft er ikke ukjent, men heller ikke vanlig. Det er "Tøffe" hunder som tåler både lange dager og rolige dager. For mange rolige dager skaper en urolig hund, men sånn er det jo med alle som krever litt. De er de skal være litt reserverte, men ikke redde. Jeg har sett begge deler på rasen, samt noen som bare ignorerte hele "reservert"ordet da de leste rasestandarden og bare elsker alt og alle.

Minuset med rasen er pelsen, for de som ikke liker det. Rexie ble ikke børsta gjennom en gang uka for å si det slik. Men jeg klippa beinpels og sånt med ugjevne mellomrom. Skjegget var det eneste vi virkelig måtte passe på å gå gjennom. De varsler. Det skal godt gjøres å finne en helt taus schnauzer. De er sære og egne, gir F i deg om det ikke passer dem å jobbe når du vil det, eller du bommer på forsterkeren. Rexie sleit om vinteren med kladder i beinpelsen, og etterhvert som hun ble gammel og æverdig dame syns hun det var fint å få dekken på når hun skulle ut på sure og våte dager.

Når det er sagt, jeg har hilst på schnauzer som har gått i klasse 3 i lp og Ag. Så intet er umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Psycho: Det er for tidlig med valp akkurat nå, men takk for forslaget. Den lille snurpa var jo til å ete opp!

Jeanette: Hvordan er WK i forhold til AK? Stor forskjell? De registreres kanskje ikke de...

Hva er det forresten med oppdrettere? De har alltid de perfekte hundene, og det finnes hverken sykdom eller negative sider med rasene deres! Det er veldig frustrerende.

Jeg skulle gjerne sett at den potensielle rasen har kartlagt mentalitet og helse i en eller annen grad. Der vinner Schäferen og Kelpien litt, virker som de er flinke til å både mentalteste og kjøre helsestatistikker. Stort pluss.

Jeg forsøkte å ringe mennesket som kan hjelpe til med en god Staff i dag... Jeg faller liksom tilbake på bullehunder hele tiden. Jeg er virkelig håpløs.

Hmm, lurer på om det er noen organiserte miljøer i Vestfold som har erfaring med bullefrø og RIK jeg... :lol:

:) Men jeg har jo det :)

Forsjell på WK og AK: WK er ikke en godkjent rase av FCI, men dem registreres i NKK. Men kan ikke oppnå tittler o.l. da dem ikke heller stilles (det finnes ikke en rasestandard) Meget få helseundersøkes, enda færre mentaltestes. Og det avles endel på HD.. desverre :P WK er forøvrig en renavlet gjeterhund, det er det viktigste i hele avlen. Den er i mine øyne, ekstrem. Jeg hadde ikke kjøpt det med mindre jeg skulle hatt en gjeterhund.

Cattledogen er det litt hips om haps med hva oppdretterene avler på og hvor mange som røntger har jeg intrykk av. I Finland er de jo ikke bestandig like flinke til å røntge heller... Kjenner ei med tre hunder, hanner alle sammen, hvor to er fra Finland og en er fra Sverige, ingen av de har mye hannhund aggressjon. De slippes rett nok ikke løs med alle og enhver de møter, men de kan fint være løs rundt andre hunder på trening og går forbi andre hunder uten problem. De er stødige og stabile, trygge på seg selv og ser dermed ikke noe grunn til å skulle hevde seg blandt andre. Kanskje denne eieren har vært heldig med sine, men siden det er de tre jeg kjenner personlig så er jo mitt syn farget av det. :rolleyes: Men klart, som med alle raser hvor populasjonen er liten så må en være ekstra nøye med hva en kjøper så en ikke får noe tull med på kjøpet, både av sykdommer og mentalitet. Sånnsett er det tryggere å kjøpe en rase med større populasjon, da er det jo mer å velge mellom.

Jeg var på Catteldog spesialen for 2år siden... og jeg følte jeg sto å så på en "Pitt bull" ring.... Dommeren måtte sende hundene rundt en og en ellers bare utagerte dem. Det ble også kommentert av den Austalske dommeren at slik skulle dem ikke være.

Ellers kjenner jeg 4 individer og nei.. jeg har ikke latt meg imponere når det gjelder hund-hund mentaliteten. Men det er etter min personlige smak. (jeg syns faktisk dem jeg har sett er værre å få til å bryte "kontakt" med andre hunder enn min hannhund aggresive Schäferhund) Men vi har alle vår oppfattelse av hva man regner som "normal" atferd. Det er inviduelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 positive ting om Basenjien:

-Lite sykdommer*

-Svært renslig og korthåret -INGEN hundelukt. Selv ikke som våt. Null sikkel.

-Eksepsjonellt sjarmerende og humoristisk personlighet

-Kan ikke bjeffe, men har en über-sjarmerende jodling når den blir glad!

-Hendig størrelse og særdeles vakker

5 Negative ting

- "What's in it for me"- attitude. Alt den gjør gjøres om det tjener DEN.

- Krever stabil, trygg og omgjengelig sosialisering

- Store instinkter og jaktlyst som til tider går på tvers av dine ønsker.

- Det at den ikke kan bjeffe betyr ikke at den ikke er stum. Dens jamring/hyling/ brannalarm når den er ulykkelig er ikke spesielt vakker.

-Kan utspekulere deg (og fryder seg om den klarer det)

:rolleyes:

Har skrevet en fylldig beskrivelse av rasen¨på min hjemmeside (link under)

Forøvrig er alle spekulanter på rasen hjertlig velkommne hjem til oss for å hilse på vår lille flokk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det beste for deg er jo å sortere og hente informasjon fra flere oppdrettere. Lag en mail og send avgårde med spørsmål du alt har svar (bare for å se hva dem svarer) og ting du faktisk lurer på. Hent informasjon fra flere hold.

Man blir veldig farget når du har funnet "din" rase. :lol:

5 negative ting:

-dem hopper, både på folk og på kjøkkenbenker.

-dårlig impulskontroll i sine yngre dager.

-du må spille på lag, ellers forlater din AK deg.

-oversosiale

-problemløserer (hvordan kan jeg åpne dette skapet?)

Resten er bare postivt *fnise* (seriøst, jeg har store problemer! Men jeg vet liksom at det er folk som mener negative ting om min rase, men for meg er det ikke negativt. Heller ikke det jeg har ramset opp..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg MÅ bare svare jeg, uten at det skal bli sånn "min rase er bedre din" her. Jeg tror du refererer til de tyngre utgavene av labradorer når du sier at de ikke har POW faktor. Har du møtt en jaktlabrador in real life? Det begynner å bli ganske mange rundt forbi, men de farter jo veldig lite på utstilling og AG stevner der hvor majoriteten av hundefolk ferdes.

Jeg har møtt jaktlabradorer (flertall, ja) i real life, og synes fortsatt at belgere har mer POW faktor. Men som denne tråden er et godt eksempel på er det antagelig derfor det finnes så mange forskjellige raseentuasiaster rundt om i verden - folk har forskjellig smak. For meg har en belger mer POW faktor, mens for deg er det kanskje jaktlabbisen som er the POW-dog. No harm intended.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlabbe:

Positivt

- Kan brukes til alt

- Mentalt sterke

- Sosiale, men ikke klatre-på-folk-sosiale

- Lite HD/AA og PRA

- Er vakre og funksjonelle

Negativt

- Kan utvikle negativt stress når man dytter for mye inn i hodet på de på en gang

- Få oppdrettere i Norge, må til SE eller UK

- Røyter mye som labradorer flest

- Kan ikke brukes til utstilling (om det er negativt kommer jo an på øyet som ser)

- Matvrak, må læres forskjell på matskål og kjøkkenbord

Angående aktivitetsnivå: I hverdagen (det er flest av de) går det helt greit å trene 1-2 ganger i uken og ha hunden i ro ellers, de er tross alt avlet til å holde seg i ro ved førers fot helt til den får beskjed om noe annet. De har ikke noe voldsomt behov for tur, men trenger litt oppgaver i hverdagen. Men dersom man ønsker det, blir de gjerne med på trening 24/7 og den opprettholder iveren og gleden hele veien. Poenget er at den følger din rytme og går ikke på veggen om du blir syk og sengeliggende eller vil gi den fri et par uker. Hva det fortjener av trening og oppmerksomhet er jo noe annet :lol: Min rutine er fast fellestrening hver onsdag og mer omfattende alenetrening hver helg, og korte treningsøkter hjemme de andre dagene i uka. Så blir det jo mer trening en periode før prøver. Det er en rasevariant som er ganske eksplosiv og kan virke som et fyrverkeri på trening. Men det er kontrollert fyrverkeri :)

Det som overrasket meg mest med denne rasevarianten er hvor villige de er til å bli med alt mulig, hvor lett det er å motivere de og hvor fulle av mot de er. Lisa hadde løpt til månen og tilbake gjennom ild og vann for å hente en dummy. Har hatt 2 dobermann tisper og de var ikke halvparten så villige som jaktlabradoren. Har trena sammen med flere labbiser som har blitt sendt over sauegjerder for å hente dummy, for så å sette seg fast i gjerdet og hyle, men hoppe like glad over 2 minutter etterpå. (Jeg sender kun over "snille" gjerder for min del)

Noe som kanskje ikke er like fryd og gammen er hvordan de lett kan bli stresset. Snakker om tripping, stressrøyting og et stort reportoir av lyder. Har kun opplevd dette i forbindelse med litt tøffe jaktsituasjoner i for ung alder, så jeg tror dette er noe helst jaktinteresserte hundekjøpere burde ha i bakhodet. Ellers er det ikke lyd i det hele tatt og ikke noe vokting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerne ser mye penere ut enn de er, du må bare se gjennom den lange pelsen, så er det et tøft dyr der inne :lol: Kanskje litt store, men det er virkelig ikke det viktigste når du skal velge hund! og pelsen er faktisk veldig lite krevende. Røyter lite, gjør de og...

Litt O.T: *Kremt* Definer lite... Mitt inntrykk er at de slipper lite pels utenom røytetiden, men når det står på som verst røyter de mye. Min blir omtrent naken når hun er ferdig med røytinga, og da er det mye pels som forsvinner.

Forøvrig er jeg ganske enig med det Tuppetroll har skrevet.

Edit: Endret et ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ingen raser engler, og jeg har da - siden vi snakker om enkelterfaringer her - vært borti en kelpiehann som ikke tålte andre hanner også. Så det har vel med oppdretter og linjer og med hvordan man oppfostrer dem og hva man forventer.

Men jeg synes det er litt "ubestemmelig" hvis man samtidig vurderer både basenji OG kelpie - det er liksom i hver sin totalt forskjellige ende av skalaen. Hvor aktiv VIL du hunden skal være, og HVOR lydig? Det blir jo litt å bestemme seg for, og kanskje det burde være på plass først? Er man "litt" RIK-interessert... vel, kanskje vekker du for mye opp i hunden, eller velger en for aktiv hund; jeg tror du skal være ganske så interessert for å komme noen vei.

Hvor liten skal det være, vurderer man bruksschäfer, så ER det jo ingen liten hund? Igjen... fargeavl på schäfer er noe dritt, inklusive på bruksschäfer. Farge skal være en "bivirkning" på bruksraser, og ikke noe man avler bestemt etter. Å vurdere working kelpie bare på grunn av fargen--- det er ville veier i mine øyne...

Enkelte andre raser som har vært nevnt her vet jeg har store problemer... enten det er med gemytt eller arvelige lidelser, men som du sier - ingen oppdrettere "innrømmer" jo det da!

Mitt inntrykk, Mari, er at du er "overstreng" på staffene - som du later til å kjenne godt, men at du ikke har forutsetning nok til å være tilnærmelsesvis så streng på mange av de andre rasene som later til å være aktuelle, altså kan du gå like "fem på" som du frykter. Kanskje du skal holde deg til "det ondet du kjenner"? Og heller forske frem til noe du kan akseptere på en staff? Ellers kan du kanskje bli like negativt overrasket på neste nye rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du beskriver en Pinscher. Den er lettlært og lettstelt. Ikke spesielt stor, men ikke liten heller. Ta en tur inn på Pinscherklubbens sider, der finner du også link til et forum.. Der kan du, om du vil, spørre mange flinke Pinscherfolk ut om rasen, og finne ut om det er rasen for deg :lol:

http://www.pinscher.no

Jeg har møtt mange Pinschere, og har ikke intrykk av at de er bråkete. Heller ikke under trening, eller med andre hunder. Men det finnes nok helt sikkert individer som er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også ha sett på Pinscher. Bare les denne bloggen om Allis på militærøvelse.

http://www.nogg.se/blogg.asp?idBlogg=58737...gCategory=58242

Og så kan du titte litt på bilder her av den varianten som er sort/tan kanskje sambo kunne like den.

http://www.beebronx.com/

Og her kan du lese litt mere om rasens helse

http://www.pinschersektionen.se/

Jeg har ikke møtt gneldrete Pinschere, men derimot så er lillebroren litt mere løsmunnet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Nå er vel ingen raser engler, og jeg har da - siden vi snakker om enkelterfaringer her - vært borti en kelpiehann som ikke tålte andre hanner også. Så det har vel med oppdretter og linjer og med hvordan man oppfostrer dem og hva man forventer.

Vet ikke om du følte deg truffet eller noe :lol: Men jeg snakket om litt mer enn en Catteldog.... Og oppdrettere jeg har pratet med legger heller ikke skjul på det akkurat.

Men dette blir ot, følte bare at du var ute etter ett poeng, ett stikk eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...