Gå til innhold
Hundesonen.no

Mona og Siri


Mirai

Recommended Posts

Åååh. fiiine barna! Aussie, sheltie og kortis på samme bildeserie- kan det bli bedre? *Smelt* Siri blir bare finere og finere hun, synes jeg. Hvordan er det å ha aussiebeist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 371
  • Created
  • Siste svar

Aussiebeistet er over all forventning. Jeg så for meg det skulle bli mye leven og mer spetakkel - og på det punktet har hun ikke skuffet :) MEN. Det er ikke sånn fælt og grusomt leven som jeg hadde sett for meg. Jeg vet hun bare er 4 mnd, men allikevel.. hun er ikke sånn "JO JEG FORTSETTER SELV OM DU SIER NEI MOAHAHAHAHAHAAAAAAA!". Hun er grei å snakke til, og selv om hun er aussie og ser klin sprø ut av og til, så når ting faktisk gjennom altså.

Vi har jo begynt med lydigheten, og det er en annen verden enn å trene mynde. Hun er MED! Yay! Hehe..

Ikke alltid like glup:

IMG_4192.jpg

Ørene har blitt litt rosenører igjen, men.. får se om jeg teiper eller hva jeg gjør, det er ikke primært utstilling hun er skaffet til. Selv om jeg syns jo sånne trekantører er finere enn rosenører på aussie.. :huh:

Hun leker masse masse med Mona, noe som er bra for ryggen til Mona. Ikke noe redd for å hoppe inn i gapet at all.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så igjen :) Det er bra deilig å ikke måtte jobbe så innihampen for å gjøre alt så sinnsykt moro og interessant hele tiden.. Og ikke minst det at belønningene er "innebygd" så å si! Jeg kunne belønne My med lek fra første dag liksom.. Måtte bare litt byttetrening til og ikke minst slipp-trening, så gikk alt som en lek liksom..

Og når My står fast og ikke vet hva hun skal gjøre, så gir hun ikke opp som Emma gjør. Hun jobber på, og prøver alt i sin makt for å se om noe fører til belønning :P Høres ut som Siri er likedan :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...