Jump to content
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

  • Replies 76
  • Created
  • Last Reply

Tror ikke at unger tar skade av å se en sau bli slaktet, så fremt at de er forberedt på hva som skal skje... Og det virket jo som om dette var noe de som ville kunne være med på..? Unger har godt av å lære at maten ikke blir til i kjøttdisken på super'n, slakting av sau kan være veldig lærerikt det. Kanskje disse barna er i yngste laget, men igjen, i og med at dette var klarert med foreldre, tror jeg neppe at de blir traumatisert av dette..

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke jeg hadde tillat det for mine barn.. Det er de for unge til.. De kan heller velge selv om de vil se på det når de blir eldre evnt voksne.. Det finnes vel andre måter å lære barna at kjøttet ikke bare kommer fra butikken en å la de være med på hele slakteprosessen?? Vet at JEG ikke vil se på en sau som skal slakttes, og da synes jeg det blir galt å "påtvinge" små barn som ikke helt vet hva dette går ut på den opplevelsen...

Link to comment
Share on other sites

Det er faktisk en naturlig del av det å være menneske. Ingen tar skade av å vite at kjøttet ikke kommer fra maskiner. Jeg synes det høres veldig bra ut at barna blir tatt med og oppleve en slik prosess. Det er selvfølgelig viktig at barna er forberedt og foreldre informert.

Jeg er oppvokst på gård og ser på slaktig som en naturlig del av dyrehold og mat. De som ikke får oppleve dette i hverdagen burde snakke mye om det og i tillegg vite hva det er i praksis. Slakt av sau er ikke dramatisk på noen måte, bare en helt rolig prosess. Det smeller ikke en gang! Det er en litn bolt som skytes inn i hodet og sauen synker sammen i løpet av MAX 1 sekund! Det er helt uttrolig å se hvor fort og pent det går for seg.

Link to comment
Share on other sites

Jaja. Jeg er glad jeg slapp å gå i barnehagen, og jeg er glad jeg slapp å se det der da jeg var i barnehagealder. Mulig jeg er trangsynt, men jeg synes ikke det der er nødvendig. Barna trenger ikke å se en blodig, død sau for å skjønne at de er "nyttedyr".

Link to comment
Share on other sites

Først tenkte jeg: Herregud, er ikke det litt unødvendig da?? Barnehageunger liksom.." Men når jeg tenkte meg litt om er det jo egentlig veldig greit. :wub: Så lenge de ungene som evt. ikke ville fikk slippe, og resten var godt forberedt osv..Tvang i en slik situasjon blir helt feil.

Hehe, jeg går på landbruksskole og har enda ikke sett en sau bli slaktet. kanskje jeg skal ta meg en tur i barnehagen?

Link to comment
Share on other sites

Det er greit at barn vet hvor det de spiser kommer fra men jeg synes det her var litt drøyt.

Det renner jo masse blod og gørr ut av disse dyra. Ungene kan jo få mareritt i lang stund etterpå.

Det hjelper ikke at barna får velge heller. De er for små til å ta slike valg. De aner jo ikke hva de går til.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns at det er fint at de får se hvordan/hvor kjøttet kommer fra, men synes også at dette var litt voldsomt.

Vi snakker om barnehageunger, og jeg syns de er litt unge til å se på dette. Er ungene store nok til å "velge" dette selv? Skjønner de hva som skjer?!

Som Bessie sier, og som vises på bildene er det mye blod osv..

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns at det er fint at de får se hvordan/hvor kjøttet kommer fra, men synes også at dette var litt voldsomt.

Vi snakker om barnehageunger, og jeg syns de er litt unge til å se på dette. Er ungene store nok til å "velge" dette selv? Skjønner de hva som skjer?!

Som Bessie sier, og som vises på bildene er det mye blod osv..

Enig!

Link to comment
Share on other sites

Det er greit at barn vet hvor det de spiser kommer fra men jeg synes det her var litt drøyt.

Det renner jo masse blod og gørr ut av disse dyra. Ungene kan jo få mareritt i lang stund etterpå.

Det hjelper ikke at barna får velge heller. De er for små til å ta slike valg. De aner jo ikke hva de går til.

Enig!

Vi ble tvunget til å se en gris bli filert eller hva det heter i 7 og jeg kastet opp.

Det var helt jæævlig!

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke helt egentlig, både ja og nei - kommer helt an på hvilke barn det er og fra hvilket miljø de er.

Er jo mange barn i norge som vokser opp ganske tett på dyr og naturen, der død og er en like naturlig ting som å bli født.

Tviler på jeg hadde tenkt to ganger over det i barnehagen, jeg er oppvokst på gård - der det er en naturlig ting at dyr fødes - og senere dør de. Noen slaktet hjemme, resten sendt. Vi var skjeldent med på slaktninger, hadde ikke stor interesse av det - men levde jo med at det til tider hang skrotter i garasjen, og hundene gikk la fra seg dyredeler rundt husveggene. Samme så var det elgjakt med tilhørende slakting, fiske med tilhørende slakting. og de fleste rundt der jeg vokste opp, både de med dyr eller ikke - levde så tett på primærnæringene at det var ansett naturlig.

Jeg jobbet en gang på en besøksgård utenfor Oslo - de unga som kom dit ville jeg ikke hvist en slakting. De fleste av dem var lykkelig uvitende om at noen måtte dø for at de skulle spise.

Link to comment
Share on other sites

EN NATURLIG DEL AV LIVET!

Fullstendig uproblematisk så lenge slaktingen foregikk på forskritsmessig måte. At ungene ble forberedt på forhånd, og at en under og etter slaktingen hadde en saklig og god dialog med ungene. Jeg er en av de som i min oppvekst tidlig så på under slaktingen, av både sauer og kyr etc., det er faktisk en helt naturlig del av livet (hvis en da ikke er vegetarianer). La ungene få innsikt i livets aspekter på godt og vondt, det er hvordan en tilnærmer seg ulike tema, hvordan det blir lagt opp som er cluet her.

Eller er det noen som på død og liv ikke vil at ungen skal finne ut hvor pølsene, kjøttdeigen, karbonadekakene etc. kommer fra? mange tror nok at det er noen på Rema 1000 som sitter og lager dette fra grunnen:-)

I en del sammanhenher i dag er problemet derimot at ungene blir overbeskyttet, det får de lide for senere i livet på ulike områder. Jeg har sett og ser det i mitt yrke.

Link to comment
Share on other sites

Lide?? kremt.. kan ikke akkurat påstå at jeg har lidd noe av å ikke se et blodig dødt dyr bli sprettet opp og få innvollene dratt ut. .Jeg har aldri sett et dyr bli slaktet men jeg går da vel for guds skyld ikke å tror at kjøttet blir laget fra Rema 1000? Alle med litt omløp i huet lærer seg hvor kjøttet kommer fra uten å måtte se et blodig kadaver!

Link to comment
Share on other sites

Lide?? kremt.. kan ikke akkurat påstå at jeg har lidd noe av å ikke se et blodig dødt dyr bli sprettet opp og få innvollene dratt ut. .Jeg har aldri sett et dyr bli slaktet men jeg går da vel for guds skyld ikke å tror at kjøttet blir laget fra Rema 1000? Alle med litt omløp i huet lærer seg hvor kjøttet kommer fra uten å måtte se et blodig kadaver!

Ja det er greit å bli forskånet fra alt det vi mennesker gjør :) At du vet er greit, men det er foretatt en del undesøkelser om dette og andre "matnyttige" emner, blant barn/unge som viser at kunnskapen omkring slike ting er heller dårlig. Og er ikke det like greit sier noen, tja vi skal ha det meste i vårt forbrukersamfunn, men å vite hvordan ting oppstår, blir framstilt er ikke så nøye. Hvordan kan man da eventuelt stille kritiske spørsmål? Det med Rema 1000 var selvsagt ironi :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Ja det er greit å bli forskånet fra alt det vi mennesker gjør :) At du vet er greit, men det er foretatt en del undesøkelser om dette og andre "matnyttige" emner, blant barn/unge som viser at kunnskapen omkring slike ting er heller dårlig. Og er ikke det like greit sier noen, tja vi skal ha det meste i vårt forbrukersamfunn, men å vite hvordan ting oppstår, blir framstilt er ikke så nøye. Hvordan kan man da eventuelt stille kritiske spørsmål? Det med Rema 1000 var selvsagt ironi :rolleyes:

Jeg forsto at det var ironi da :rolleyes: men måtte bare bruke samme begrepet på nytt igjen.:D .jeg synes det er veldig fint at ungene lærer at kjøttet kommer fra dyrene og at noen dyr må bøte med livet for at vi skal kunne spise de. .men det må da kunne gå an å ha temadager i barnehagen om dette hvor man snakket om dette og evnt viste de bilder av en skrott hvor innvoller og det meste av blodet var tørket av.. mener at det ikke er nødvenig å la de se hele prosessen med alle tarmer, blod og gørr for at de skal forstå..

Link to comment
Share on other sites

Og man tror selvsagt at alle som ikke selv har vært vitne til slakting ikke kan noe som helst om hvordan det foregår?

Nei, bruk heller den samme tiden som her er brukt for å tilrettelegge (og forberede) dette til hvordan ungene skal omgås LEVENDE dyr (som f.eks. hunder)!

Og vær så snill og tro at de fleste av oss faktisk vet at pølsene ikke oppstår sånn helt magisk på Rema, bare fordi vi aldri ser et dyr blir slaktet...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Og man tror selvsagt at alle som ikke selv har vært vitne til slakting ikke kan noe som helst om hvordan det foregår?

Nei, bruk heller den samme tiden som her er brukt for å tilrettelegge (og forberede) dette til hvordan ungene skal omgås LEVENDE dyr (som f.eks. hunder)!

Og vær så snill og tro at de fleste av oss faktisk vet at pølsene ikke oppstår sånn helt magisk på Rema, bare fordi vi aldri ser et dyr blir slaktet...

Susanne

Signerer!

Link to comment
Share on other sites

Legger merke til at de to som faktisk sier klart at nei dette er helt naturlig er MENN.. kanskje vi jenter er litt mere sensitive og pinglete på dette området :) Men mener fortsatt at dette er noe BARN ikke bør innvolveres i før de kan velge selv og vite innholdet av valget sitt.. (med andre ord noe de kan bestemme seg for om de vil oppleve i voksen alder om de på liv og død vil se det..)

Link to comment
Share on other sites

Jeg forsto at det var iron da :rolleyes: men måtte bare bruke samme begrepet på nytt igjen.:) .jeg synes det er veldig fint at ungene lærer at kjøttet kommer fra dyrene og at noen dyr må bøte med livet for at vi skal kunne spise de. .men det må da kunne gå an å ha temadager i barnehagen om dette hvor man snakket om dette og evnt viste de bilder av en skrott hvor innvoller og det meste av blodet var tørket av.. mener at det ikke er nødvenig å la de se hele prosessen med alle tarmer, blod og gørr for at de skal forstå..

Tja hvis slike "seanser" er lagt opp på en fornuftig måte og dialogen med ungene er god (som jeg tidligere var inne på) ser jeg ikke noe i veien for det. Det er jo en kjennsgjerning at det inni en hver kropp er det både tarmer og blod og det som værre er :rolleyes:

Man kan jo eventuelt vise fine fargebilder av ferdigparterte kjøttstykker (klar for stekepanna), men hvorfor plukke ut bare det som er pent og pyntelig? Lagt opp på riktig måte, tror jeg tvertimot dette er en berikelse for barna og at de senere i livet vil ha evnen til en mer realistisk refleksjon over dette og andre ting vi mennesker driver med. Alle har ett valg, om det vil ta avstand fra slike ting senere så må de stå for det - tar de ikke avstand fra det får de også stå for det.

En kan sammenligne det litt med dagens hundehold (JEG GENERALISERER), det er ikke uten grunn at vi meneskeliggjør hunder og andre kjeledyr i større og større grad. Vi er på flere områder blitt mer og mer virkelighetsfjerne.

Merk hvis du sjekker min profil er ikke jeg noen stor tilhenger av de gamle metodene :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Legger merke til at de to som faktisk sier klart at nei dette er helt naturlig er MENN.. kanskje vi jenter er litt mere sensitive og pinglete på dette området :) Men mener fortsatt at dette er noe BARN ikke bør innvolveres i før de kan velge selv og vite innholdet av valget sitt.. (med andre ord noe de kan bestemme seg for om de vil oppleve i voksen alder om de på liv og død vil se det..)

Tja vet ikke om jeg da er representativ :rolleyes: Jeg har jobbet i ett kvinnedominert omsorgsyrke i årevis og er en såkalt myk mann (hva nå det er). Men kjøtt skal dere ha :D

Link to comment
Share on other sites

"barna var svært interesserte i det som foregikk."

"De var veldig ivrige og fulgte med på hva som skjedde med innvollene og da magen ble sprettet opp fikk de se hva sauene hadde spist."

Alt tyder da på at barna synes dette var spennende og på ingen måte tok skade av det. Hvorvidt det var helt nødvendig for å lære hvor fårikålen kommer fra blir irrelevant. Her har jo barna fått en god forberedelse og foreldrene er jo også spurt på forhånd. Dette hørtes veldig ryddig og ordentlig ut.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...