Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Nja.. Har selv født to barn den "naturlige veien" og jeg har også sett fødsels film på ungdomsskolen. .Må bare si at jeg grudde med UTROLIG til den første fødselen min etter å ha sett den filmen.. men fødselen ble overhode ikke så vond og så ekkel som jeg trodde (selvfølgelig var den vond, alle fødsler er vonde, men ikke sånn "jeg tror jeg dør" vond!) Og jeg forsto i ettertid at jeg hadde gruet meg unødvendig mye bare fordi jeg hadde sett denne filmen.. Så nja. .Ikke sikker på om det hjelper å se på sånne filmer. .Min erfaring er at det er MYE værre å være vinte til en sånn seanse en å være oppi den selv, for da føles alt bare naturlig lell :)

Jeg sa ikke at man skulle SE en fødsel på film :o Jeg hadde VÆRT med på en del fødsler jeg, innen jeg rakk å bli gravid, både ku, gris, hund og katt, så når jeg fikk høre en zillion skrekkhistorier om hvor farlige og vanskelige og slitsomme fødsler var, så visste jeg at det var en pitteliten overdrivelse (joda, jeg veit at det kan være både farlig, vanskelig og slitsomt å føde barn, men det går som regel bra).

At barn generelt er mer sensetive i dag enn før, tviler jeg sterkt på. Med tanke på hvordan samfunnet generelt utvikler seg, med sex og vold som daglig underholdning (dog kanskje ikke for barnehagebarn), så må da en saueslakting være utrolig tamme greier. Og igjen - en barnehage finner ikke plutselig ut en dag at NÅ drar vi og ser på at noen slakter en sau. Det er tatt opp på foreldremøte, det er snakket og informert om på forhånd - både barn og foreldre får info - og det snakkes og forklares om det i etterkant. Det er rart at et samfunn som stadig blir mer og mer blasert gjennom media, kan reagere så sterkt på noe så livsnødvendig som slakting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Nå er det faktisk veldig få barn som er vokst opp på gård så det kan man vel egentlig unnlate fra sammenhengen.

Barn er nok kanskje mer sensitive enn før også. Hva vet jeg?

Poenget mitt er at de må vel ikke på død og liv ha med seg alt det med blod og gørr og involler.

Man kan kanskje legge det opp litt så det ikke ser ut som en massakre.

Kanskje det kunne vært introdusert ett par år senere også?

Jeg har aldri lagt skjul på for barna hva vi spiser jeg. De vet utmerket godt at en sau, ku, gris eller kylling har blitt drept

for at vi skal spise den. Husker jeg fikk ganske merkelige reaksjoner fra jentungen når hun fant det ut første gang :)

Poenget mitt var jo ikke AT de var vokst opp på gård, men at de hadde vært en naturlig del av slakteprosessen siden de var små, og at de satt igjen med gode minner og respekt for livet etter det. Noe av det samme sier Mufasa på begynnelsen av Løvenes Konge, at livet er en sirkel (jaja, ot), og at man må ha respekt for det dyret som gir næring videre til deg. Slakting har jo vært en del av menneskenes, og barnas, liv ALLTID, helt til de siste 50/60 årene egentlig. Jeg tviler sterkt på at barn er mer sensitive enn før, men jeg tror foreldrene er det. Barn har på ingen måte vondt av å være med på en velorganisert slakting, det er jeg helt sikker på, og så får hver og en av foreldrene avgjøre om de synes dette er ok for deres barn å være med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at jeg har vært særlig uklar på dette her, men jeg sier det igjen: jeg mener IKKE at barn skal skjermes for virkeligheten. Jeg er også imot at foreldre får barna til å tro på julenissen fra de er små, når de aller fleste slutter å tro på julenissen på et eller annet tidspunkt senere i livet. Jeg sammenligner ikke kjøtt og julenisser, jeg synes bare det er merkelig at barn blir fortalt om julenisser og tannfeer og Ole Lukkøye og det som verre er, men kjøttet, det kommer for alle del ikke fra frysediskene på Rema! Er det bare jeg som ser paradoksen her?

Det jeg mener er bare at man trenger ikke å være vitne til alt man skal vite, spesielt ikke når man går i barnehagen.

Julenisser og tannfeer er jo bare av det gode, det får fantasien i sving - leve julenissen :rolleyes: Jeg mener heller ikke at man er pokka nødt (som det framgår i flere av mine innlegg) men er det lagt opp på en hensiktsmessig måte, tar de ikke skade av det, tvertimot. Jeg velger forøvrig fortsatt å tro på julenissen- tro er viktig - hva en tror på er opp til hver enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et paradoks er at mange (de fleste) barn sitter hjemme forran fjernsynet og blir matet med videoer,nyheter og tv spill der de dreper , kræsjer,slåss og kriger...

Men foreldrene synes at slakting av dyr som vi spiser blir for ille???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et paradoks er at mange (de fleste) barn sitter hjemme forran fjernsynet og blir matet med videoer,nyheter og tv spill der de dreper , kræsjer,slåss og kriger...

Men foreldrene synes at slakting av dyr som vi spiser blir for ille???

Det er jeg enig i, men jeg syns fremdeles at barna var litt for unge til å se på. Er også imot voldelige filmer etc. i for lav alder, men det syns tydeligvis noen foreldre er greit. Enten får barna lov til å se på eller så har ikke foreldrene peiling på hva barna ser på når de ikke er i nærheten...

Så syns jeg det er bedre som noen har skrevet her å vise (litt renere/finere) bilder osv. Ikke at de skal bli beskyttet for virkeligheten, men når man er 4-5 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i, men jeg syns fremdeles at barna var litt for unge til å se på. Er også imot voldelige filmer etc. i for lav alder, men det syns tydeligvis noen foreldre er greit. Enten får barna lov til å se på eller så har ikke foreldrene peiling på hva barna ser på når de ikke er i nærheten...

Så syns jeg det er bedre som noen har skrevet her å vise (litt renere/finere) bilder osv. Ikke at de skal bli beskyttet for virkeligheten, men når man er 4-5 år...

mine barn var hos dagmamma da de var små. Dagmammaen hadde gård med sau...På våren ble det lamming og alt det medførte seg av blod,smerte og keisersnitt som barna elsket å delta i.

På høsten ble det lastet biler med sau som skulle til slakt for å bli mat og skinn osv...

Slik er livet.

Men mine barn har ikke voldelige filmer,spill ,leker (pistoler,sverd osv) som alle de andre barna i gata har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine barn var hos dagmamma da de var små. Dagmammaen hadde gård med sau...På våren ble det lamming og alt det medførte seg av blod,smerte og keisersnitt som barna elsket å delta i.

På høsten ble det lastet biler med sau som skulle til slakt for å bli mat og skinn osv...

Slik er livet.

Men mine barn har ikke voldelige filmer,spill ,leker (pistoler,sverd osv) som alle de andre barna i gata har.

I dag skal jeg spise kjøtt! Det værste er at jeg skjønner sammenhengen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skal jeg spise kjøtt! Det værste er at jeg skjønner sammenhengen :lol:

hehe...du har skjønt det du altså?

Problemet med dagens kjøttindustri er jo overforing av okser som plages nesten hele sitt liv for at de skal bli store nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine barn var hos dagmamma da de var små. Dagmammaen hadde gård med sau...På våren ble det lamming og alt det medførte seg av blod,smerte og keisersnitt som barna elsket å delta i.

På høsten ble det lastet biler med sau som skulle til slakt for å bli mat og skinn osv...

Slik er livet.

Men mine barn har ikke voldelige filmer,spill ,leker (pistoler,sverd osv) som alle de andre barna i gata har.

Lamming er jo litt forskjellig fra slakting.. Eller?

Jeg syns det er helt ok å være med på fødsler og alt det innebærer.

Men de sauene ble jo fraktet bort for å slaktes? Ungene så ikke på når de ble slaktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lamming er jo litt forskjellig fra slakting.. Eller?

Jeg syns det er helt ok å være med på fødsler og alt det innebærer.

Men de sauene ble jo fraktet bort for å slaktes? Ungene så ikke på når de ble slaktet?

joda,de var med på både vanlig slakting og nødslakt.

De har også vært med på obduksjon av hest og vært med på å flå elg osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...du har skjønt det du altså?

Problemet med dagens kjøttindustri er jo overforing av okser som plages nesten hele sitt liv for at de skal bli store nok.

Ja har sett oksene med muskelmasse som får en hver kroppsbygger til å ligne en tass :lol: eller tvangsforing av gås etc. Det er jo ikke noe som kan kalles naturlig dyrehold lenger.

joda,de var med på både vanlig slakting og nødslakt.

De har også vært med på obduksjon av hest og vært med på å flå elg osv...

Obduksjon av hest? Hadde den vært utsatt for noe kriminelt :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en gårdsbarnehage hvor deres egne dyr ble slaktet... Altså var opplegget ganske så likt som de fleste barn som lever på gård opplever fra de er små uten å ta noe skade av det. Jeg har aldri selv vært oppvokst på gård, men jeg hang alltid på gårdene rundt om fra jeg var veldig liten og jeg fikk med meg både det ene og det andre uten å ta skade av det. Helt ærlig tror jeg det er pittelitt sundt jeg. Det er noe med å leve i den virkelige verden og ikke bare i utvalgte deler av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har sett oksene med muskelmasse som får en hver kroppsbygger til å ligne en tass :lol: eller tvangsforing av gås etc. Det er jo ikke noe som kan kalles naturlig dyrehold lenger.

Obduksjon av hest? Hadde den vært utsatt for noe kriminelt :D

hehe...ikke annet kriminelt enn å dø på boksen sin som nyimportert 2 åring. Han ble kjøpt fra statene for 500 000 og døde 2 uker etter hjemkomst.

Hjertestopp. Forsikret var den heldigvis og derfor ble det nødvendig med obduksjon. Den ble dratt utt av boksen sin og ut på gårdsplassen på en diger presening.

Åpnet og funnet feilen...Vetrinæren tegnet og forklarte barna om ting og tang og bikkjene prøvde å stikke av med alt som tytet ut...hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Må bare si det at jeg tror, om jeg hadde fått være med på slakting av dyr når jeg var liten og åpen for å se på det som noe 'positivt'(forstå meg rett) fordi jeg fikk mat fra det, hadde jeg ikke reagert så sterkt på det som 16-17åring. Og det var faktisk veldig frustrerende å reagere så sterkt på, ikke døden til dyret, men selve slakteprosessen. Dette fordi jeg gikk på landbruksskole, og fikk lavere karakterer fordi jeg ikke deltok, + at jeg ikke lærte det jeg ville lære, men jeg klarte rett og slett ikke å være med på det.

Å partere kjøtt, det være seg sau, lam, gris, elg, e.l., går kjempefint, det synes jeg er morro. Å være med på avlivning av dyr går greit, om enn jeg synes det er trist. Men selve slakteprosessen klarer jeg ikke, og hadde jeg vært med på det som liten og 'lært' at det var helt naturlig, så hadde jeg kanskje hatt det mye lettere i dag. For det kan være ganske vanskelig å drive småbruk med dyr til eget kjøtt når man ikke klarer å være med på slakting. Derfor får jeg ikke gjort det, og dermed heller ikke gjort det jeg virkelig ønsker her i livet.

Jeg synes det bare er sunt for barn å være med på slakting, spesielt i den alderen der, da de er mest mottagelige for slikt, de aller fleste er modne nok til å forstå hva som skjer(at sauen dør), men ikke så langt oppe i alder at de begynner å tenke på stakkars sauen eller sånne ting. De ser, og godtar, og om da de voksne legger det opp rett, blir det en opplevelse som hjelper dem til å forstå hvor maten de spiser kommer fra, og at det er naturlig, og greit, og så lenge ingen voksne blir hysteriske og kjempelei seg eller dårlige eller redde under slaktingen, så vil barna få en oppfatning av at dette her er helt greit.

Det blir litt som preging av valp, om det skjer noe, la oss si at det kommer en stor hund og 'skremmer valpen'.(iallefall i eierens øyne) Om eieren da blir lettere hysterisk og løfter opp valpen og trøster veldig, gjentatte ganger, så lærer valpen at andre hunder er farlige, eyh? Men hvis eieren er rolig og lar valpen utøve naturlig underkastelsesatferd, og den andre hunden da er grei, så lærer valpen at andre hunder er ok.

Og så må jeg bare si, at jeg er ekstremt skuffet over holdningene til dyr som mange her i tråden har. Dere eier jo ikke respekt for dem! Dere bruker og kaster, uten å i det hele tatt bry dere med hvordan de har det mens de lever eller hva som skjer når de dør, bare fordi det er mer behagelig for dere. Det er så respektløst at jeg kunne spy!

Folk som har slike holdninger, burde ikke ha tilgang til kjøtt, etter min mening. Alle liv har en verdi, og når man ser på hvordan enkelte dyr lever i produksjonsbesetninger, så spørs det om ikke barna burde blitt mer skremt og skuffet over det, enn over en helt normal dødsprosess i forbindelse med det vi spiser.

At en gutt får noia over å få vite at han spiser en sau, viser at vi romantiserer vårt forhold til dyr alt for mye. Vi forteller barna at 'sauen går ute på en grønn eng og får lam og lever lykkelig hele livet, også er de like myke som Lambi toalettpapir', enten fordi vi er redde for reaksjonen dems, eller fordi vi så inderlig vil tro at det er slik sauen har det.

Vi forteller barna at kua lager melk, men vi forteller dem ikke at kalven blir tatt fra moren med en gang(eller etter 3 dager i økologisk produksjon), for å bli fôret opp på melkeerstatning og ikke se moren igjen før den evt er voksen og skal ha egne kalver, hvis ikke moren er slaktet før den tid. Vi forteller dem heller ikke at kua står inne i en låve hele livet, og kanskje er ute en del på sommeren, og at noen av kuene er så lavt på rangstigen i en løsdriftbesetning at de går alene hele tiden og blir jaget bort av de andre, nektet å komme til kraftfôrautomaten, at de ranghøye kuene står i døråpninger og sperrer for de andre kuene.

Vi forteller barna at grisen har tryne og sier nøff nøff, og at de får mange mange babyer, men ikke at grisungene biter halene og ørene av hverandre etter at de er tatt fra moren og settes sammen med andre grisunger for å fôres opp, og at de gjør dette fordi de bor trangt(det er bevist at det er mye mindre halebiting blant grisene når det er færre griser i en binge, eller større plass per gris).

Vi skjermer dem fra alt som er fælt, og lar dem tro at de lever i en perfekt verden, der alt er bra. For alt som er på tv, eller film iallefall, er jo bare tull, det vet de jo. Vi sosialiserer ikke barna på langt nær samme gode måte som vi sosialiserer valper og utsetter dem for forskjellige ting og lar dem håndtere opplevelser og inntrykk på egen hånd, og bare trer støttende til dersom det trengs. Vi oppdrar hundene våre mye bedre enn barna.

Og, jeg må si igjen, jeg er skuffet, mer enn jeg trodde jeg kunne bli, over respektløsheten fra flere her inne, som spiser kjøtt, men ikke tar seg bryet med å fortelle barn eller lillesøsken hvor kjøttet kommer fra, eller hva som må til for at de kan spise det. Jeg mener at barn har en RETT til å vite, så de kan bestemme selv om de vil spise dette kjøttet, eller om de vil la være, fordi de ikke liker at sauene blir slaktet. Og jeg tror at de fleste, dersom de blir presentert for det på en ordentlig måte, vil se det positive i slaktingen, de vil få respekt for dyrene, og kanskje spise kjøttet sitt med en liten tanke til det dyret som har måttet bøte med livet for at de skulle få mat.

(og nei, jeg er ikke vegetarianer, jeg spiser kjøtt med god samvittighet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si det at jeg tror, om jeg hadde fått være med på slakting av dyr når jeg var liten og åpen for å se på det som noe 'positivt'(forstå meg rett) fordi jeg fikk mat fra det, hadde jeg ikke reagert så sterkt på det som 16-17åring. Og det var faktisk veldig frustrerende å reagere så sterkt på, ikke døden til dyret, men selve slakteprosessen. Dette fordi jeg gikk på landbruksskole, og fikk lavere karakterer fordi jeg ikke deltok, + at jeg ikke lærte det jeg ville lære, men jeg klarte rett og slett ikke å være med på det.

Å partere kjøtt, det være seg sau, lam, gris, elg, e.l., går kjempefint, det synes jeg er morro. Å være med på avlivning av dyr går greit, om enn jeg synes det er trist. Men selve slakteprosessen klarer jeg ikke, og hadde jeg vært med på det som liten og 'lært' at det var helt naturlig, så hadde jeg kanskje hatt det mye lettere i dag. For det kan være ganske vanskelig å drive småbruk med dyr til eget kjøtt når man ikke klarer å være med på slakting. Derfor får jeg ikke gjort det, og dermed heller ikke gjort det jeg virkelig ønsker her i livet.

Jeg synes det bare er sunt for barn å være med på slakting, spesielt i den alderen der, da de er mest mottagelige for slikt, de aller fleste er modne nok til å forstå hva som skjer(at sauen dør), men ikke så langt oppe i alder at de begynner å tenke på stakkars sauen eller sånne ting. De ser, og godtar, og om da de voksne legger det opp rett, blir det en opplevelse som hjelper dem til å forstå hvor maten de spiser kommer fra, og at det er naturlig, og greit, og så lenge ingen voksne blir hysteriske og kjempelei seg eller dårlige eller redde under slaktingen, så vil barna få en oppfatning av at dette her er helt greit.

Det blir litt som preging av valp, om det skjer noe, la oss si at det kommer en stor hund og 'skremmer valpen'.(iallefall i eierens øyne) Om eieren da blir lettere hysterisk og løfter opp valpen og trøster veldig, gjentatte ganger, så lærer valpen at andre hunder er farlige, eyh? Men hvis eieren er rolig og lar valpen utøve naturlig underkastelsesatferd, og den andre hunden da er grei, så lærer valpen at andre hunder er ok.

Og så må jeg bare si, at jeg er ekstremt skuffet over holdningene til dyr som mange her i tråden har. Dere eier jo ikke respekt for dem! Dere bruker og kaster, uten å i det hele tatt bry dere med hvordan de har det mens de lever eller hva som skjer når de dør, bare fordi det er mer behagelig for dere. Det er så respektløst at jeg kunne spy!

Folk som har slike holdninger, burde ikke ha tilgang til kjøtt, etter min mening. Alle liv har en verdi, og når man ser på hvordan enkelte dyr lever i produksjonsbesetninger, så spørs det om ikke barna burde blitt mer skremt og skuffet over det, enn over en helt normal dødsprosess i forbindelse med det vi spiser.

At en gutt får noia over å få vite at han spiser en sau, viser at vi romantiserer vårt forhold til dyr alt for mye. Vi forteller barna at 'sauen går ute på en grønn eng og får lam og lever lykkelig hele livet, også er de like myke som Lambi toalettpapir', enten fordi vi er redde for reaksjonen dems, eller fordi vi så inderlig vil tro at det er slik sauen har det.

Vi forteller barna at kua lager melk, men vi forteller dem ikke at kalven blir tatt fra moren med en gang(eller etter 3 dager i økologisk produksjon), for å bli fôret opp på melkeerstatning og ikke se moren igjen før den evt er voksen og skal ha egne kalver, hvis ikke moren er slaktet før den tid. Vi forteller dem heller ikke at kua står inne i en låve hele livet, og kanskje er ute en del på sommeren, og at noen av kuene er så lavt på rangstigen i en løsdriftbesetning at de går alene hele tiden og blir jaget bort av de andre, nektet å komme til kraftfôrautomaten, at de ranghøye kuene står i døråpninger og sperrer for de andre kuene.

Vi forteller barna at grisen har tryne og sier nøff nøff, og at de får mange mange babyer, men ikke at grisungene biter halene og ørene av hverandre etter at de er tatt fra moren og settes sammen med andre grisunger for å fôres opp, og at de gjør dette fordi de bor trangt(det er bevist at det er mye mindre halebiting blant grisene når det er færre griser i en binge, eller større plass per gris).

Vi skjermer dem fra alt som er fælt, og lar dem tro at de lever i en perfekt verden, der alt er bra. For alt som er på tv, eller film iallefall, er jo bare tull, det vet de jo. Vi sosialiserer ikke barna på langt nær samme gode måte som vi sosialiserer valper og utsetter dem for forskjellige ting og lar dem håndtere opplevelser og inntrykk på egen hånd, og bare trer støttende til dersom det trengs. Vi oppdrar hundene våre mye bedre enn barna.

Og, jeg må si igjen, jeg er skuffet, mer enn jeg trodde jeg kunne bli, over respektløsheten fra flere her inne, som spiser kjøtt, men ikke tar seg bryet med å fortelle barn eller lillesøsken hvor kjøttet kommer fra, eller hva som må til for at de kan spise det. Jeg mener at barn har en RETT til å vite, så de kan bestemme selv om de vil spise dette kjøttet, eller om de vil la være, fordi de ikke liker at sauene blir slaktet. Og jeg tror at de fleste, dersom de blir presentert for det på en ordentlig måte, vil se det positive i slaktingen, de vil få respekt for dyrene, og kanskje spise kjøttet sitt med en liten tanke til det dyret som har måttet bøte med livet for at de skulle få mat.

(og nei, jeg er ikke vegetarianer, jeg spiser kjøtt med god samvittighet)

Signerer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine bare på 4, 8 og 12 år blir med når vi slakter sau. De skal også bli med når kalkunene til naboen skal slaktes. Dersom de ønsker det. Mine unger synes det er interessant, og de blir med på flåing osv etter at sauen er skutt med boltepistol. (som de også har stått og sett på)

Hos oss er det helt naturlig at ungene får bli med, selv om dette er første året de har vært med på hele prossessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Eva 1 - tror du virkelig at du sier noe som helst nytt i ditt innlegg? Noe heeeelt revolusjonerende for de urbane av oss som aldri har sett slakting, skrur av tv'n når det vises, har knapt engang tatt på en ku, og aldri vært inne i et fjøs?

TROR du (dere) virkelig at "vi" ikke aner noe som helst om dette bare fordi man ikke er oppvokst med det?

At det er en stoooor forskjell på å vokse opp i miljøet, det naturlige i det - kontra å få det fremvist den ene gangen DER og DA som et "se her - nå skal dere få se..."prosjekt?

Jeg blir så oppgitt av hvor naive endel tror at "alle andre" er bare fordi de har en annen oppvekst og eller påvirkning fra sine omgivelser.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mor ser jeg ikke noe problem med at mine barn kunne vært med på dette. Sålenge det er gjort skikkelig, og ungene (og foreldrene) er forberedt på hva som skal skje er det greit.

Er lærerikt, synest jeg. De er jo med på fisketur, bløgger og sløyer fisk. Koking levende krabbe har de også blitt "utsatt" for.

Forstår imidlertid at noen foreldre har problemer med å la sine barn se, og oppleve slikt. Er man imot å drepe dyr for å spise dem, så er det en ærlig sak det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det glemte jeg å nevne, f.eks med fisk, det å sløye dem og se på mageinnholdet der? De aller fleste unger elsker det, å finne små krabber og andre ting i magen på fisken, det er kjempemorro. Så lenge man enten spiser fisken, eller bruker den som agn, er det greit. Å drepe fisk bare for å kaste dem i sjøen igjen e.l, synes jeg er dums og respektløst. Jeg personlig syntes, og synes fortsatt, at det er interessant. Jeg tar alltid livet av fisken med en gang, jeg legger den ikke i en bøtte og lar den kveles. Det har noe med respekten å gjøre.

Pippin&Symra, jeg tror ikke noen her ser på noen andre som naive, at andre ikke vet hva som foregår, men det går kanskje an å bli litt mer opplyst om ting? Greit at man kanskje helst ikke vil vite, men hvis foreldre og barn synes det er greit, ungene blir snakket gjennom prosessen, og ikke synes det er skummelt eller ekkelt mens det pågår, så er det helt greit. For det er faktisk ikke skummelt eller ekkelt, så lenge ingen av de voksne som er der, ser på det som det.

Selvfølgelig, forteller man barna at 'stakkars sauen, nå fikk den vondt, og æsj, se alt blodet, og huff, det her var ekkelt', så lærer man jo barna at dette er ekkelt, skummelt og noe å få mareritt av.

Og, enig med det nettemoren sier, at om foreldre er imot å drepe og spise dyr, så er det jo en ærlig sak. Men da synes jeg fortsatt man skal lære barna hva som skjer, så de ikke får sjokk hvis de plutselig får høre om det på skolen eller noe sånt. Hvis man spiser kjøtt, ser jeg på det som en selvfølge at man opplyser barna om hva de spiser, hvor dyrene kommer fra, hvordan de har det mens de lever, og hvordan de dør. Livet er ikke bare rosa skyer og grønne enger med masse lykkelige dyr som løper rundt i fred og fordragelighet, selv om mange tydeligvis ønsker å tro det.

Mange sitter og ser på Animal Planet og okker og aier seg over de stakkars dyra der, som mister moren sin eller blir tatt fra moren e.l., og så drikker de litt melk samtidig, som gjerne kommer fra en ku som aldri har fått lukte på eller sleike kalven sin, den blir tatt fra med en gang så hun ikke skal knytte bånd til den, hun 'bare' føder den og produserer melk. Morsinstinket får hun ikke bruke. Eller spiser kjøtt fra en kylling som går i en hall sammen med flere tusen andre kyllinger for å fetes opp, der mange av kyllingene går og hakker på hverandre, og bor tett i tett i tett. De lavest på hakkeordenen blir gjerne hakket ihjel. Og det er 'frittgående høner', som vi synes så godt om. Ikke at det ikke er bedre enn å bo i bur, men det er fortsatt ikke bra.

Var på besøk hos en eggprodusent, han sa noe sånt som: 'Det er ikke så farlig om hønene sitter i bur hele livet, de har jo aldri opplevd noe annet, så de mistrives jo ikke, siden de ikke vet om noe annet..'

Noen som har kommentarer på den uttalelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det egentlig være så innmari farlig å la barna se blod? Har disse små barna i det hele tatt fått en erfaring som tilføyer at blod skal være skummelt og farlig? Hvor skal de i det hele tatt kunne få lære at blod er "vondt"? Hvor skal de assosiere det fra? Fordi mamma og pappa synes eller har hørt at det ser så skummelt ut? Da er det helt okey?

Tror mange foreldre lar barna gå med skylapper ovenfor hvordan den virkelige verden er. Blir barna klare over hvordan den fine, røde, blodige biffen fra Meny kommer fra i en yngre alder, er det jo ikke noe å lure på å svime helt av når de ser slakt. Opplysning er så innmari greit, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplysning er så innmari greit, liksom.

Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Nå var dette en barnehage med dyr da, så de hadde vel sett sauen i live også, og sikkert lært å stelle om dyrene også.

Det å kunne spise ett dyr man vet har hatt et godt liv, må jo for alle kjøttspisere være mye mer tilfredstillende enn å finne noe "ukjent" i disken på Rema?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Nå aner jeg ikke hvor mye du har vært innenfor de fire veggene som huser en del av disse dyrene du putter på tallerkenen din da, men ut fra hva du skriver, så kan det virke som en heller liten erfaring. Kan hende jeg tar feil da... Men du har vel ikke akkurat valgt kjøttmenyen etter hva som har de beste leveforholdene... Og ut fra måten du skriver det på så virker det som om det er av etiske grunner du velger bort enkelte dyreslag?

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Er det en automatikk i at barn som veit hvordan kjøttet havner på bordet starter å eksperimentere på nabokatta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...