Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Så du ser på det som verre å spise vilt enn slaktedyr? Det skjønner jeg ikke! De er født fri, lever som de er ment til de plutselig "faller om døde" en dag, som regel uten peil på hva som venter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Klart det, men det å ty til så ekstreme metoder er nesten litt groteskt. En ting er med barn som er vokst opp på gård og får fødsler og slakting inn med morsmelka... En annen ting er de som IKKE har det. Foreldre er ansvarlige for barna deres sin læringsprosess. Mitt tips er å ta med barna på en åpen gård der de får sett hvordan disse dyrene er og ser ut i levende livet, for så å lære dem om respekt for nyttedyrene, forskjell på nyttedyr og kjæledyr, og ikke minst at disse dyrene gir sine liv for at vi skal få spise oss mette (går under respekt) og hvor viktig det er å være takknemlig for det.

Det er jo ikke akkurat ekstreme metoder å la ungene se hvordan en sau blir slaktet. Greit, hadde det vært avlivning av kylling eller gris, så hadde jeg reagert mer, for kyllinger blir jo ofte avlivet ved å holde dem i beina og smelle hodet deres i veggen til de er bevisstløse, for deretter å knekke nakken deres, eller på slakterier, ved å sende strøm gjennom dem for å gjøre dem bevisstløse og deretter skolde dem levende. Og griser hyler fælt uansett hva du gjør med dem, så det kunne nok vært skremmende å høre på. Men en sau er greit. Og dette var jo en gårdsbarnehage, der de stelte dyra, og ble kjent med dem. Og da er det en naturlig del av læringsprosessen, og gårdslivet, at dyra dør også.

Jeg spiser bare kylling, kalkun, fisk, storfe (ikke kalv), gris og en meget skjeldet gang hval. Ingenting annet. Punktum. Ikke hest, får, reinsdyr, hjorte-dyr, gnagere, rype, kenguru, struts og alt mulig slags rart man finner i frysedisken. Ikke går jeg med pels. Dersom jeg går med skinn er det kun av gris eller fe. Det er fordi jeg ikke vil være med på å gi penger til pels- industrien. (OT)

Uthevet i rødt: Kyllinger, kalkuner, storfe og gris er produksjonsdyr som står på en bås/i en binge hele livet. Storfeet har engang vært kalver de også. Kyllingene blir fôra hardt, så hardt at av og til svikter skjelettet fordi de legger på seg for fort i forhold til hva skjelettet klarer å bære. Kalkun noe av det samme.

Storfe står på relativt små binger/små innhegninger og blir fôra opp, de skal helst ikke bevege seg så mye, for de skal legge på seg fortest mulig. Foreldredyra har av og til problemer med å føde, fordi skuldrene på kalvene er så brede når de fødes, at de setter seg i bekkenet, så kalvene må jekkes ut med kjetting rundt frambeina.

Griser har jeg nevnt tidligere hvordan har det.

Så hvorfor du spiser noe av dette, når du ikke spiser det andre, er utenfor min fatteevne. Er det fordi du synes de er mindre søte? Fordi du ikke har et forhold til dem? Fordi du ikke vet/bryr deg med hvordan de har det? Fisken er ofte oppdrettsfisk, eller har ligget og dødd av å kveles etter å ha vært dratt opp med garn og så frysi ned kjapt. Synes ikke det er særlig humant heller, jeg.

Uthevet i blått: Som sagt tidligere, skjønner ikke hvorfor du ikke spiser sau, hvis du spiser gris/storfe. Sauer går ute på sommerbeite, og har et godt liv. Men regner med det er fordi du synes lammene er så søte, i motsetning til Babe-griser som må stå inne hele livet.

Reinsdyr har stort sett levd ute på fjellet, og kosa seg max hele livet. De har hatt et flott liv, og en rask død. Om noe skal spises, bør det vel være det. Men igjen, søt?

Hjortedyr som reinsdyr, gidder ikke gjenta meg selv.

Gnagere, mener du da kanin/hare? De er også veldig søte.

Rype er jo kjempelykkelige fugler som lever kjempebra. Mye bedre å spise det, enn kylling vel? Eller mener du at rypa skal heller få leve fritt hele livet, og så kan vi bare produsere mere kyllinger som lider under sin overvekt, og avlive dem med strøm(som ikke alltid får dem bevisstløse) før de skoldes levende?

Struts er en produksjonsfugl akkurat som kylling, bare at de stort sett har et bedre liv med mer plass, fordi det stort sett er spesielt interesserte som har struts, og de har ganske store innhegninger til dem.

Kenguru skjønner jeg at du ikke spiser, det gjør ikke jeg heller, og hest også.

Om jeg skulle tat et etisk valg når jeg brukte skinn, ville jeg brukt reinsdyrskinn, elgskinn, hjorteskinn e.l. Selv om det er mye dyrere. Iallefall ikke ku eller gris, som har hatt et mye mindre givende liv enn de andre.

Det er valg jeg har tatt fra begynnelsen av tenårene fordi jeg etterhvert begynte å skjønne alvoret i slakt og drap av dyr og hvor grådige mennesker blir når de har noe mykt mellom hendene (pelsdyr) og når det går opp for dem hvor mye makt de egentlig har over disse såkalte "mindreverdige" skapningene.

Så godt det lar seg gjøre, styrer jeg unna slikt. Når jeg skal lære lillebror disse tingene, vil jeg holde en nøytral stilling og heller la ham få spørre meg om det er noe han lurer på, så skal jeg svare så godt som mulig. Vi voksne vet da hvordan et dyr blir slaktet. Det går an å forklare i enkle begrep.

Men nå har jo disse barna lært seg hvordan man slakter da (uheldigvis for nabokatta).

Hvis det er derfor du ikke spiser viltkjøtt, og derfor du bruker ku- og griseskinn heller enn viltskinn, så må jeg si at jeg mener du har misforstått ett eller annet viktig angående hvordan dyra lever og dør. :wub:

Og ang det med at barna lærer seg hvordan de slakter, var det ikke du som sa tidligere at du trodde ungene ville få mareritt av alt blodet og det?(godt mulig jeg tar feil, er trøtt som en dupp og orker ikke sjekke). Uansett tror jeg ikke ungene kommer til å løpe bort og slakte nabokatta, for hele poenget her er at de lærer å ha respekt for dyr, og hvordan voksne avliver på RETT måte med nada lidelse for dyret, og at dette er noe voksne gjør, ikke de. Jeg tror absolutt ikke disse ungene kommer til å prøve å slakte nabokatta. :P Jeg tror heller ikke de får mareritt av å ha sett blod, så lenge blod ikke er assosiert med noe kjempeskummelt.

Uansett, jeg tror det er sunt for unger å vite at kjøtt er fra døde dyr iallefall, før de blir så store at de spør av seg selv. Det er en naturlig del av oppveksten, så snart du begynner å oppfatte at du spiser 'kjøtt', så vet du åssen dyr det er fra, liksom, eller iallefall at det er fra et dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...