Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du hvis hunden din flyr på en annen?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Nå skjer jo ikke det så ofte da.. Men hvis man har en ung, dominant hannhund som møter en annen kan det jo godt skje.. Har lest så mye forskjellig om dette, alt fra at man skal skrike "NEI" (fra en stengt diskusjon på trening og lydighet- kom vel fra Vicky om jeg ikke husker helt feil???), til at eierne skal løpe hver sin vei, fra hundene, til at man skal skille hundene. Her på hudnetreffene har vi en rottis hann på 16 mnd og en schâfer hann på ca samme alder.. Disse to kan godt "brake sammen" litt. Det vi gjør da er at eierne tar hver sin hund rundt bakbeina, og bare skiller de. Pent og rolig, ingen skriking, ingen kjefting, ingen trøsting. Deretter trener og leker de litt sammen med de samme hundene. jeg mener dette er en veldig fin måte, så lenge man tøf å løfte bort hunden. Hvis eierne står og skriker og roper kan vel dette lett oppfattes som at flokken er med på å "hisse til kamp" (dårlig forklart, håper dere skjønner hva jeg mener).Så hva mener dere er riktig? Få en liten diskusjon på dette da.. Erfaringer og sånt!

Skrevet

Ja.. tar en tak i bakbeina og venter til de slipper hverandre er det mindre sjans for at de river flenger i f.eks et øre! Så det hørtes jo bra ut.

Jeg tror at to hunder som slåss skikkelig kanskje er litt vel opptatt av den slåsskampen til å se seg rundt etter om eier løper eller ikke. Men det kan jo funke, ingen hunder liker å være alene, de er jo pingler sånn sett :P

Men hey, jeg er ingen ekspert! Jeg sier bare hva jeg syns :D

Skrevet

Jeg jobbet i min ungdom på en kennel. Der drev deogså oppdrett av Rottweiler. Og to av tispene der tålte ikke synet av hverandre.

Så en litt uopplagt dag klarte jegå slippe begge dem ut i luftegarden på likt.

Og da gjorde jeg ALT galt :D Jeg gikk mellom dem, holdt den ene fast, tok på bånd på den ene...

Det er jo et under at jeg kom fra det hele uten en skramme :P

Skrevet

Det aller beste er i mine øyne å dra hundene fra hverandre i bakbeina.

Det farligste du kan gjøre er å gå i mellom hundene. Men, det kommer selvsagt ann på situasjonen.

Skrevet
Det aller beste er i mine øyne å dra hundene fra hverandre i bakbeina.

Det farligste du kan gjøre er å gå i mellom hundene. Men, det kommer selvsagt ann på situasjonen.

helt enig! det å ta hunden i bakbeina er det mest farlige og idiotiske som finnes. Er begge hundene gode i psyken og normale lar jeg dem ordne opp selv. Da går jeg motsatt vei og prater med noen andre imens. Da pleier hunden å komme beinans: "er ikke mor på min side?!?!??"

Skrevet

Øh. Maria sa det beste var å ta den i bakbeina, og at det er idiotisk å gå I MELLOM :D

Altså.. hvis to hunder har klikka maks på hverandre og er i en slåsskamp totalt ute av kontroll hjelper det ikke å bare gå sin vei. Det tviler jeg på. For den ene kommer alltids til å henge seg i den andre og holde det gående.

Skrevet

da missforsto jeg akkurat den, men her er det jeg mener:

hehe, når du holder i bakbeina og lager styr mener hunden at du er med på det hele! 1. du kan bli bitt, 2. du støtter kampen fullt ut. Hvis man går vekk viser man at dette støtter ikke jeg som leder, og det får den ordne opp i selv. Vi har hatt masse hannbikkjer som har flydd på hverandre på agilityen, og da lar vi dem ordne opp, og det går bestandig like bra. vi går hver vår vei og ordner med andre ting. da springer alltid hannhundene etter eieren og bjeffer og lurer på hvorfor den ikke får eierens støtte i kampen.

Skrevet

kan risikere å bli bitt ja hvis man drar den i bakbeina, men tror at det kommer til å skje ganske så fort at hunden ikke rekker å reagere før den er kommet unna.

Skrevet

Man skal ikke dra i bakbeina, man skal holde dem oppe til hundene slipper hverandre så de ikke river hverandre. Dersom man plutselig napper de fra hverandre risikerer man at et øre kommer av...hehe..

Som sagt, dersom noen hunder klikker totalt, tror jeg ikke alltid det hjelper å gå fra dem. Hvertfall ikke om en er på f.eks treningsbanen som de er kjent og føler seg hjemme på.

Skrevet

skjønner ikke hvorfor folk absolutt må blande seg inn i naturen med to friske hunder. Jeg kan være 100% sikker på at Vicky ikke biter. Og er den andre hunden like bra i gjemyttet ser jeg ikke problemet. :D la naturen ordne opp sier nå jeg.

Skrevet

åååja da misfortsod jeg :oops: men vil ikke hunden snu seg og prøve å bite etter den som holder den oppe da? tror ikke det hjelper å gå fra dem da fortsetter de jo bare, en må jo gjøre noe.

Skrevet

Ja, ok. Så hvis en ulvehundhanne begynner å slåss med en aussie, skal man bare se på da? Til den ene, sannsynligvis den minste, kanskje blir skadet? Det hadde ikke jeg gjort! Hadde jeg kunnet fått tak i bakbeina på den ene uten at jeg risikerte at en beit meg, hadde jeg gjort det.

Skrevet

Vel, Geisha har aldri flydd på en annen hund, men hun har blitt flydd på .

Det gikk heldig vis fint, litt knurring og nafsing så var det hele over.

Så jeg har lite erfaring med sånt.

Men jeg ville sett ann situsjonen. Jeg har alltid lært at man skal ta de i bakbena uten å kjefte eller lage oppstyr. Jeg har også lært at hvis hunden har bånnd på, kan man prøve å trekke til seg hunden oppmerksomhet. Et stramt kobbel er ofte synderen til slike aggrsjons utbrudd.(har jeg lest)

Skrevet
Ja, ok. Så hvis en ulvehundhanne begynner å slåss med en aussie, skal man bare se på da? Til den ene, sannsynligvis den minste, kanskje blir skadet? Det hadde ikke jeg gjort! Hadde jeg kunnet fått tak i bakbeina på den ene uten at jeg risikerte at en beit meg, hadde jeg gjort det.

en hund som ikke gir seg er ikke normal. to normale hunder ordner fint opp selv

Skrevet

en hund som ikke gir seg er ikke normal. to normale hunder ordner fint opp selv

hva om ene hunden som er med i krangelen ikke er normal da? hva gjør man da?

Skrevet

To hunder som slåss, vil uansett bruke tenna. Om de er normale eller ikke. Og selv om de gir seg, kan det ende med sår og bittskader, selv om det er bare den ene hunden som biter.

Skrevet
skjønner ikke hvorfor folk absolutt må blande seg inn i naturen med to friske hunder. Jeg kan være 100% sikker på at Vicky ikke biter. Og er den andre hunden like bra i gjemyttet ser jeg ikke problemet. :D la naturen ordne opp sier nå jeg.

Hvis det hadde kommet en helt fremmed hund, ville du da bare gått fra Vicky eller håpet på at naturen ordner opp?

Jeg har hørt mye om hva man skal gjøre og ikke gjøre med hunder som slåss. Bl.a. å helle vann over de. Vet ikke hva jeg hadde gjort, ville vel sett an situasjonen.

Skrevet

Hvis det hadde kommet en helt fremmed hund, ville du da bare gått fra Vicky eller håpet på at naturen ordner opp?

Jeg har hørt mye om hva man skal gjøre og ikke gjøre med hunder som slåss. Bl.a. å helle vann over de. Vet ikke hva jeg hadde gjort, ville vel sett an situasjonen.

ville sett ann situasjonen, men hadde det kommet en gal schæfer med f.eks for mye mannlige hormoner som ikke var riktig i hodet å hivvd seg over Vicky hadde jeg nok pælma noe i hue på den med en gang. Ingen ¨får skade gullegulll!

Skrevet

Jeg har opplevd to ganger at Hera og en annen hund har surret seg fast i hverandre med bånd, og da blir redde og begynner å sloss. Da kommer jo ingen av hundene seg løse og det kan blir stygt. Min automatiske reaksjon da er å skrike høyt, nesten kjefte for å får dem til å roe seg ned. Det har hjulpet de to gangene det har skjedd da, men kan jo være en gang hundene får panikk og ikke hører. To hunder fast som sloss... ikke en god situasjon.. Må ja da helt oppi hundene for å få dem løse. :P

JEg mener det samme som vicky at to normale hunder bør kunne håndtrere en en slosskamp. Ja det kan bli alvorlig, spesiellt hvis begge er veldig dominante. Det er jo da greit å vite hva man kan gjøre. Det kan være skummelt å ta i hundene, for de kan få en reaksjon og bite deg. Å sprute vann eller hive ei bøtte vann over dem kan hjelpe, hvis man har den anledningen. Eller en stokk og prøve å skille dem. jeg har også hørt at hvis en hund henger i strupen på den andre hunden og ikke vil slippe, så skal man stikke en finger i rompa. Da slipper de somregel. :D Eller ta balletak.

Skrevet

enig med djervekvinnen. :D det å ta i dem kan gjøre dem mer redde eller få dem til å tro at "du er med"

Skrevet
skjønner ikke hvorfor folk absolutt må blande seg inn i naturen med to friske hunder. Jeg kan være 100% sikker på at Vicky ikke biter. Og er den andre hunden like bra i gjemyttet ser jeg ikke problemet. :D la naturen ordne opp sier nå jeg.

Jeg er ganske enig i det du sier. Men man må jo se an situasjonen.

Skrevet

Når to hunder sloss, er somregel forde de føler seg trygge. Hvis en hund går i bånd føler den seg tøffere forde eieren går ve siden av og "bækker den opp" Hvis man går sin vei føler hundene seg usikre og har da ingen grunn til å slåss. Dette gjelder jo ikke alle hunder men de fleste. Bare gå fra dem hvis du har en ikke alt for dominerende hund.

Hilsen Heidi og Elwira

Skrevet

Jeg må se an situasjonen da... En god del hunder kan fyke i hverandre og lage et himla styr, men egentlig er de ikke borti hverandre i det hele tatt med tenna (som Siri sa på leiren - de bare koser :D ).

Men dersom den ene hunden var usikker, eller begge usikre ville jeg ha skilt dem. Men som sagt , jeg ville ha sett hvordan hundene var på hverandre (noen hunder tar ikke signaler.. en schäferhannhund "jaget" Cita og "la henne i bakken" når hun avr 9 uker gammel, og da skilte jeg de). Andre hunder tar signaler og de ville ha ordnet opp selv. Vanligvis går det helt ok så lenge hundene er løs (men fortsatt en god del unntak).

En gang på hundepensjonatet skjedde det en misforståelse slik at to hannhunder som begge var like usikre føk i hverandre. Huff, og jeg var alene og greier :roll: Jeg var som sagt alene, så det var umulig å fjerne bare den ene. Og gangene var smal så ingen av hundene hadde muligheten til å flykte. Da måtte jeg gå mellom de to (å jada, jeg avr fullt klar over hva som kunne skje) og bitt ble jeg. Men jeg fikk heldigvis skilt begge to. Fjoh.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...