Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinese Crested - Krysolit Don Juan de Barko "Ottar"


Inustaff

Recommended Posts

Første møtet var Snaffas lille Grace...Verdens herligste kineserjente! :lol:

Jeg ble så betatt,og deretter direkte besatt...

Det var ikke måte på mapper som ble opprettet på min PC med alle mulige kineservarianter...

Bare så jeg skulle ha noe å se på,å minne meg selv på hva jeg selv så etter..Kresen som jeg er :)

Utseende messig er det mye rare kinesere,og selv er jeg kun interessert i hårmonster.

No gremlins for me thank you very much!

Etter å ha sett på alt som skjer på Finn,hjemmesider,CC-snakk,og ikke minst Blocket så fant jeg endelig en hund jeg kunne like,og som i tillegg hadde helseskjekkede foreldre og en oppegående oppdretter..

Jeg hadde nemlig bestillt en kines for 1 år siden,men alle hundene ble syke..og en Nappegutt døde..så planene gikk i dass pga humørtap og livet ble bare dritt.

Nå skal jeg på ferie fra 30 april til 15 mai til Rhodos.

Når jeg kommer hjem skal jeg puste i ca 24 timer for deretter og sette meg i bilen med min kjæreste og hente valpen min.

Ja altså 17 mai,Norges nasjonaldag som alle vet, skal jeg få min etterlengtete kinesergutt i mine armer!JAAA! :)

Da kan jeg veive med det norske flagg,for da er nasjonaldagen blitt en enda bedre dag for meg!

Jeg satt igår og tegnet den søte lille i paint..Ligger i "Akkurat nå" tråden... Så lysst på den hadde jeg ja..

På det tidspunktet visste jeg ikke at jeg kunne få hunden..For jeg hadde ikke fått svar på mailen.Den var ikke motatt.

Idag ringte jeg 5 ganger til Telenor og holdt på å begynne å gråte av ren frustrasjon fordi jeg ikke fikk til å ringe til Sverige uansett hvor mye jeg tastet 0046 osv osv.De prøvde å hjelpe men ingen skjønte noe av hvorfor jeg ikke kom frem.

Jeg oppførte meg nok litt djevelsk mot Telenor i slutten,for jeg ble rød i toppen over at ingen kunne fortelle meg hva jeg måtte gjøre/gjorde galt,siden jeg ikke kom frem.

Så viste det seg at jeg bare måtte fjerne en 0 fra nr som var oppført i annonsen,slik at jeg kunne komme frem.

Dette måtte jeg tenke ut selv,og var helsvett ,så når summetonen kom var det psychofakter kan man si.

Kort historie nå:

Dama var veldig grei,vi snakket veldig lenge..og hun betrodde meg hunden..uten og ha møtt meg.FLOTT!Helt topp faktisk;-)

Nå er det såvidt jeg vil på ferie,for da er det så lenge til jeg får lille kineser!ÅÅÅÅ!

Jeg er så glad..Jeg har gått med direkte lengsel etter en sånn,og det har seriøst værket i kroppen etter en!

Nå er den min..baaare miiin!

Deilig å vite! Håper ingenting kommer i veien for det denne gang..*BANK I BORDET*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Næmen søt valp... CC er herlig, dog jeg liker Puff'ene best... Og jeg har en laaaang ventetid foran meg... Sprekker snart av all ventingen jeg da... Ser ut til at du får en stelle jobb foran deg hvis du skal noen gang på utstilling med den gitt.

Hvor skal du ha fra da? På siden til kennelen jeg kjøper fra er det en link til kennelens venners side som har Borzoi og Puff/naken oppdrett..Ikke sikkert du skal ha fra dem bare for det da,men kunne jo hende..hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deilige lille kineser!

Ja det er synd de vokser,men når de er så små i utgangspunktet så er det helt okei!

Jeg skal kanskje kalle min Meeko eller Ottar..

Jeg klarer ikke bestemme meg,fordi det ene navnet har litt større betydning.

Min Morfar het altså Erling Ottar..og han var en sann patriot som skapte våre innholdsrike 17 mai dager,og ga oss minnerike tivoliturer,masse sukkerspinn,og hang med oss uansett hvor trøtt han egentlig var.

!7 mai er altså dagen jeg forbinder med morfar og stor glede.Og derfor kom jeg til å tenke på morfar da vi skal hente hunden den dagen der...Og siden den dagen vil bety mer for meg den 17 dette året,men likevel betyr uendelig mye fra før..så tenkte jeg at det var et minne om morfar å kalle hunden Ottar..

Selv om morfar aldri brukte dette navnet...

Noen formeninger om dette? Var Ottar teit navn på den lille kineseren eller?

Meeko har ikke "mer mening" enn at jeg fra jeg var ca 9 år var sykelig hekta på akita og bestemte at min første skulle hete det.Så det skrev jeg på alle bøkene i 3 klasse,og var helt tosk..Men fikk jo en omplasseringsakita på 2 1/2 og den hadde jo navn.

Kom med meninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Han er jo helt vidunderlig! :) Savner å ha en knøttliten valp her selv. Kineseren min blir jo bare større og større :lol: Er kjempefornøyd med rasevalget mitt, du kommer nok ikke til å angre.

Hvilken kennel kommer han fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...