Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er sikker på at Töddel har hatt et flott liv hos en klok og varm dame. Han har vært mer elsket og fått mer forståelse og empati enn de fleste hunder her i verden. Tenk om alle hunder kunne hatt det sånn.

Klem til deg, Mari.

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Guest lijenta
Skrevet

Føler med deg. :whistle: Det er ikke lett vi skulle altid hatt goingene her.

Skrevet

Takk for all bekreftelse på at jeg har tatt riktig avgjørelse. Sonenbrukerne er fine. Det varmer noe innmari, selv om det ikke direkte gjør det enklere. Jeg føler liksom at jeg må rettferdiggjøre den, og det er godt å høre at det ikke er nødvendig.

f@enf@enf@en. Jeg føler meg så forbanna masktesløs. Og så uendelig trist.

Klarer ikke helt å slutte å grine.

Skrevet

Gråt ferdig du Mari, jeg gråter nesten jeg også. Etterpå blir det litt lettere vet du, og litt etter litt blir det vonde erstattet av gode minner. Dette er den store ulempen med å være så glad i hunder, men tenk på alt det gir oss av glede resten av tiden!

Skrevet
Takk for all bekreftelse på at jeg har tatt riktig avgjørelse. Sonenbrukerne er fine. Det varmer noe innmari, selv om det ikke direkte gjør det enklere. Jeg føler liksom at jeg må rettferdiggjøre den, og det er godt å høre at det ikke er nødvendig.

Du behøver ikke å rettferdiggjøre noenting for omgivelsene dine, så lenge du vet det er riktig selv. Og det gjør du - ellers hadde du aldri tatt en slik beslutning.

f@enf@enf@en. Jeg føler meg så forbanna masktesløs. Og så uendelig trist.

Klarer ikke helt å slutte å grine.

Du er maktesløs, Mari - som vi alle er i kampen mot Murphys lov og døden, og for rettferdighet og liv og lykke og sånt...

Og du behøver ikke å slutte å grine. Gråt gjør deg godt...

Skrevet

Huff, dette var forferdelig trist...

Men som Lotta sier, du gjør det eneste riktige.

Du lytter til Töddel og tar ansvaret for han.

Du er en ansvarlig hundeier og mamma for gutten din, og jeg vet det er ikke lett, men det rett.

:whistle:

Skrevet

Har vært gjennom mye av det samme...

Og ja; du KAN prøve en ting til... og en ting til... og enda en ting til... alt utfra en ren egoistisk tankegang fordi du ikke orker å ta den grusomme beslutningen. Dersom du klarer å sette dine egne ønsker og behov til side, og sette Tøddels velbefinnende først... da må du gå gjennom "*******" selv, for at Tøddel skal få slippe det.

En tøff beslutning! Tommelen opp for deg!

Skrevet
Takk for all bekreftelse på at jeg har tatt riktig avgjørelse. Sonenbrukerne er fine. Det varmer noe innmari, selv om det ikke direkte gjør det enklere. Jeg føler liksom at jeg må rettferdiggjøre den, og det er godt å høre at det ikke er nødvendig.

f@enf@enf@en. Jeg føler meg så forbanna masktesløs. Og så uendelig trist.

Klarer ikke helt å slutte å grine.

Jeg sitter på jobb og strever litt for å holde tårene unna. Dette er skikkelig ufortjent, men vit at du gjør det beste for gutten din *klemme på*

Skrevet

Men herregud da, så urettferdig verden skal være :) Enkelte får "alt" gang på gang og så fryktelig ufortjent...

Selvfølgelig gjør du det eneste riktige, hvor uendelig vondt det enn må gjøre.

*masse trøsteklemmer*

Skrevet

*Tørker tårer så jeg ser hva jeg skriver*

Huff Mari, det var ikke sånn det skulle ende... Skjønner deg så godt og henger meg på de andre, du gjør det eneste riktige. Kos deg med han den siste tiden, og ta vare på deg selv, prøve ihvertfall! Og ja, bare gråt

*Holdeskikkeligrundt-bamseklem* :)

Skrevet

Uff dette var uendelig trist lesing Mari! Jeg har likom blitt kjent med Töddel her på sonen gjennom det du har skrevet. Og det kjennes blodig urettferdig at du skal få slag på slag i ansiktet :wub:

Du gjør det som er rett - tvil aldri på det.

masse trøsteklemmer fra meg

Skrevet

Så utrolig trist å lese. Fikk skikkelig frysninger og tårer i øynene.

Verden er urettferdig, dette fortjente du virkelig ikke!

Ta vare på deg selv i denne vanskelige tiden, du gjør det rette for gutten din!

Skrevet

Så ufattelig trist å høre :) Men du gjør det eneste riktige for gutten din. og jeg tviler ikke på at han har hatt et perfekt hundeliv den tiden dere har hatt sammen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...