Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er sikker på at Töddel har hatt et flott liv hos en klok og varm dame. Han har vært mer elsket og fått mer forståelse og empati enn de fleste hunder her i verden. Tenk om alle hunder kunne hatt det sånn.

Klem til deg, Mari.

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Guest lijenta
Skrevet

Føler med deg. :whistle: Det er ikke lett vi skulle altid hatt goingene her.

Skrevet

Takk for all bekreftelse på at jeg har tatt riktig avgjørelse. Sonenbrukerne er fine. Det varmer noe innmari, selv om det ikke direkte gjør det enklere. Jeg føler liksom at jeg må rettferdiggjøre den, og det er godt å høre at det ikke er nødvendig.

f@enf@enf@en. Jeg føler meg så forbanna masktesløs. Og så uendelig trist.

Klarer ikke helt å slutte å grine.

Skrevet

Gråt ferdig du Mari, jeg gråter nesten jeg også. Etterpå blir det litt lettere vet du, og litt etter litt blir det vonde erstattet av gode minner. Dette er den store ulempen med å være så glad i hunder, men tenk på alt det gir oss av glede resten av tiden!

Skrevet
Takk for all bekreftelse på at jeg har tatt riktig avgjørelse. Sonenbrukerne er fine. Det varmer noe innmari, selv om det ikke direkte gjør det enklere. Jeg føler liksom at jeg må rettferdiggjøre den, og det er godt å høre at det ikke er nødvendig.

Du behøver ikke å rettferdiggjøre noenting for omgivelsene dine, så lenge du vet det er riktig selv. Og det gjør du - ellers hadde du aldri tatt en slik beslutning.

f@enf@enf@en. Jeg føler meg så forbanna masktesløs. Og så uendelig trist.

Klarer ikke helt å slutte å grine.

Du er maktesløs, Mari - som vi alle er i kampen mot Murphys lov og døden, og for rettferdighet og liv og lykke og sånt...

Og du behøver ikke å slutte å grine. Gråt gjør deg godt...

Skrevet

Huff, dette var forferdelig trist...

Men som Lotta sier, du gjør det eneste riktige.

Du lytter til Töddel og tar ansvaret for han.

Du er en ansvarlig hundeier og mamma for gutten din, og jeg vet det er ikke lett, men det rett.

:whistle:

Skrevet

Har vært gjennom mye av det samme...

Og ja; du KAN prøve en ting til... og en ting til... og enda en ting til... alt utfra en ren egoistisk tankegang fordi du ikke orker å ta den grusomme beslutningen. Dersom du klarer å sette dine egne ønsker og behov til side, og sette Tøddels velbefinnende først... da må du gå gjennom "*******" selv, for at Tøddel skal få slippe det.

En tøff beslutning! Tommelen opp for deg!

Skrevet
Takk for all bekreftelse på at jeg har tatt riktig avgjørelse. Sonenbrukerne er fine. Det varmer noe innmari, selv om det ikke direkte gjør det enklere. Jeg føler liksom at jeg må rettferdiggjøre den, og det er godt å høre at det ikke er nødvendig.

f@enf@enf@en. Jeg føler meg så forbanna masktesløs. Og så uendelig trist.

Klarer ikke helt å slutte å grine.

Jeg sitter på jobb og strever litt for å holde tårene unna. Dette er skikkelig ufortjent, men vit at du gjør det beste for gutten din *klemme på*

Skrevet

Men herregud da, så urettferdig verden skal være :) Enkelte får "alt" gang på gang og så fryktelig ufortjent...

Selvfølgelig gjør du det eneste riktige, hvor uendelig vondt det enn må gjøre.

*masse trøsteklemmer*

Skrevet

*Tørker tårer så jeg ser hva jeg skriver*

Huff Mari, det var ikke sånn det skulle ende... Skjønner deg så godt og henger meg på de andre, du gjør det eneste riktige. Kos deg med han den siste tiden, og ta vare på deg selv, prøve ihvertfall! Og ja, bare gråt

*Holdeskikkeligrundt-bamseklem* :)

Skrevet

Uff dette var uendelig trist lesing Mari! Jeg har likom blitt kjent med Töddel her på sonen gjennom det du har skrevet. Og det kjennes blodig urettferdig at du skal få slag på slag i ansiktet :wub:

Du gjør det som er rett - tvil aldri på det.

masse trøsteklemmer fra meg

Skrevet

Så utrolig trist å lese. Fikk skikkelig frysninger og tårer i øynene.

Verden er urettferdig, dette fortjente du virkelig ikke!

Ta vare på deg selv i denne vanskelige tiden, du gjør det rette for gutten din!

Skrevet

Så ufattelig trist å høre :) Men du gjør det eneste riktige for gutten din. og jeg tviler ikke på at han har hatt et perfekt hundeliv den tiden dere har hatt sammen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...