Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

Back in the saddle again... Og salen? Den er selvsagt sykdom.

Hjemme fra veterinæren nå. Töddel har haltet en stund, og det på tross av å bli holdt i ro. Tok et kjapt bilde av hoftene når han alikvel ble røntget for å se etter leke i magen hans. Töddel har svak HD på høyre side (bildet ble ikke sendt inn til NKK, men dette i følge meningene til et knippe mennesker jeg stoler på), med milde forkalkninger. Ikke noe som i følge bildet burde gi slike symptomer. Men man må jo se på hunden, ikke bildene, og hunden halter. Han har rævva bevegelser, han harehopper og han belaster høyre bakbein veldig lite både når han står og går og løper.

I tillegg har det framre forbeinet blitt verre igjen. Det er hovent, og splinten som såvidt kunne kjennes der inne, er nå blitt på størrelse med en liten ert. Mulig er "splinten" ufarlig arrdannelse? (For dere som ikke har lest om Tøddels skade, klikk her) Dette er liksom dette som bekymrer meg mest tror jeg. Jeg vet ikke helt opp eller ned akkurat nå.

Jeg skal være ærlig. Han har haltet en stund, og jeg har vel rett og slett bare latet som jeg ikke har sett det. Dere vet, fortreng fortreng. Men det har jo gnagd i meg, så jeg lånte penger og fikk oss til veterinæren. Så please ikke gi meg pepper for at jeg har brukt bikkja fysisk på tross av halting. Jeg tror jeg hadde gjort det samme igjen uansett.

Når det er sagt så har han haltet selv om han har blitt holdt i ro i ca en måned, og han er ikke bedre. Heller verre egentlig.

Sånn som jeg føler det nå:

Jeg ønsker ikke å behandle frambeinet noe mer. Både operasjon og amputasjon er inntil videre utelukket. Som jeg har sagt tidligere så er ikke dette en hund som skal begrenses, og begge alternativene vil jo bety det. En operasjon innebærer lang rekonvalens, hvor han evt hadde måttet gått på beroligende for å holde ham i ro. Jeg tror begge alternativer ville forminsket hans livskvalitet drastisk, det ønsker jeg rett og slett ikke gjøre. Å sette ham på en ny runde med antibiotika, kanskje bare med midlertidig virkning denen gangen også? Mens jeg må holde hunden i ro? Huff, jeg føler ikke at det blir riktig denne gangen. Vi forsøkte med antibiotika, og det fungerte tydeligvis ikke på sikt.

Nå blir det Rimadyl i ti dager for å se om han blir bedre. Blir han ikke det så blir det nye bilder bak for å se om forkalkningene har blitt verre siden sist, og for å se status på frambeinet. Blir han bedre av Rimadyl, så får man holde ham på det.

Jeg vil heller ta ham før han blir så dårlig at det går utover livskvaliteten hans. Han er så utrolig aktiv, så glad, så fysisk, så intens i alt han gjør og i alt han må få lov til å gjøre. Quoten hans i signaturen min er ganske beskrivende. Jeg får helt vondt i sjela av bare tanken på å skulle holde hunden i ro over lengre tid, og begrense ham.

Det føles bare mer rettferdig både ovenfor meg og hunden. Men blæh. Det er så himla vanskelig, og jeg er redd for at jeg er egoistisk. Jeg hater dette, og jeg hater å være hundeeier i dag.

Det pleide å være rekreasjon og terapi å ha hund. Akkurat i dag er det ikke moro i det hele tatt lengre. Ja, jeg vet jeg syter nå, og at det ikke fører noen vei i det hele tatt å være negativ. Men jeg gir meg selv dispensajon akkurat i dag. I løpet av de siste fire årene som hundeeier, har jeg tilsammen hatt frisk hund i type en måned. Tanken på å leve med en kronisk syk hund igjen gjør meg direkte utmattet, det er vanvittig slitsomt. Dere som har vært igjennom det vet hva jeg prater om. Jeg er lei av at hele hundeholdet blir basert på dårlig samvittighet, enten gjør jeg ikke nok ellers så gjør jeg altfor mye. Å hele tiden se etter symptomer, å skulle måle livskvalitet, og samtidig gjøre et tappert forsøk på å være objektiv og sørge for at man ikke går glipp av en sakte utvikling til det verre. Jeg er lei. Og veldig veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Uff, Mari! Det går jo liksom aldri ordentlig bra med dere. :blink:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bortssett fra at jeg skjønner godt tankegangen din. Jeg kan ikke engang forestille meg hva du går igjennom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men sender alle slags mulige lykketanker og -ønskinger, og håper det går over så fort som f*en. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, Mari.. Har ingen gode råd jeg, ville bare sende en klem, en sånn holdeskikkeligrundtbamseklem :blink: Det hadde ihvertfall jeg trengt..

Det er grusomt å leve med en kronisk hund, ønsker dere masse lykke til, håper det løser seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Huff hva skal jeg s? F*en er det som faller først inn. Hadde tenkt å ringe deg i dag for å syte selv, kanskje jeg skal ringe deg likevel så kan vi syte litt begge to.

Livet som hundeeier suger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei Mari. Så leit.

Du har sikkert tenkt igjennom dette en million ganger og jeg forstår veldig godt dillemaet.

Rimadylen kan nok kjøpe deg ganske mye tid hvis han responderer bra på den.

Ellers er jeg enig med deg. Bedre med ett kortere kvalitetsliv enn ett liv i smerte eller tvungen ro.

Stakkars Töddel.

En stor trøsteklem :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Triste greier - men før du bestemmer deg for at nå er det slutt, så er det kanskje verdt det å få en "second opinion" av en annen veterinær?

Jeg husker jo at du skrev hvor du var hen først, og der har jeg hørt om behandling som ikke har vært... tilstrekkelig, kan man vel si, i to tilfeller der det ene nesten var rett før kroken på døra. Jeg vet ikke hvor du går nå, men når man eventuelt gjør det verste så er det greit å være helt sikker på at den "fremste ekspertisen" har sagt sitt også. Å vite at man har gjort alt som gjøres kan, hjelper faktisk.

Svak HD med svake forkalkninger "skal" vel normalt sett ikke gi slike utslag på en hund som later til å bygge muskler fint etc. Det kan jo være et resultat av feilbelastning på "alle fire" over tid, og at det har en sammenheng med forbeinet - og at det kanskje har vært mer smertefullt når du trodde han var bra? Eller så er det kanskje verre stelt enn bildet/den første tolkningen tydet på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå ble jeg fryktelig lei meg på dine vegne. Det er så urettferdig å måtte ta det valget, og det er fryktelig å leve med en kronisk syk hund- iallefall når du egentlig vet hva utfallet må bli. Gamlegutten min hadde svak HD på den ene siden, middels på den andre og ingen forkalkninger, og han var invalid fra 5 mnds alder, så som du sier, man må ikke se på grad men på hunden. En second opinion hadde kanskje vært greit, jeg vet ikke? Hos oss bekreftet vet.høgskolen bare det vi allerede visste. Skjønner godt at du ikke synes livet som hundeeier er så greit akkurat i dag, og jeg sender en stor trøsteklem, dette fortjener du iallefall ikke nå. Jeg håper rimadylen gir gode resultater, og at ting på mirakelvis ordner seg til det beste. Stor klem fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kjente jeg så altfor godt igjen. Trist å lese.

Kjenner godt igjen resonnementet, følelser som svinger mellom håp og *******, samvittighet som gnager. Hvor vondt det er å se en lykkelig naiv hund glede seg over livet, og bli hemmet og plaget med smerter.

Råd har jeg nok dessverre ikke, men jeg tror jeg støtter resonnementet ditt, om jeg ikke har lest helt feil. Smertestillende så lenge det ser ut til å fungere helt greit og la bikkja leve livet mens den ennå orker det! Jeg tror han "forteller" når han har fått nok.

Du har ihvertfall full medfølelse herfra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen gode råd å gi, men jeg vil bare si at jeg har virkelig medfølelse med deg når det gjelder hunder og sjukdom. Jeg skjønner ikke hvorfor i alle dager det skal være så blodig urettferdig at noen ender opp med "alle" de kronisk syke hundene mens andre får hund etter hund hvor ingen av dem har noen form for helseproblemer.

Som sagt, gode råd har jeg ikke, men en trøsteklem skal du få. :blink: Selv om det ikke hjelper det grann, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sannsynligvis helt ute på jordet nå, men dere har sjekket sånne helt enkle ting som støle muskler eller låsninger i skjelettet, eller? Jeg bare tenkte at med så mange skader som han har hatt så er det jo fort gjort at noen muskler blir overbelastet mens andre blir lite brukt, og da er det jo veldig fort gjort å pådra seg noe når han blir satt i trening igjen. Ser du har forsøkt å holde ham i ro uten at det har hjulpet noe. Det tyder kanskje på at det ikke er musklene som er problemet, men kanskje er det en kraftig låsning i ryggen eller noe? Den teorien forklarer selvsagt ikke "greia" i forbeinet, men om han avlaster forbeinet vil jo det være med på å forverre "hva det nå er" i bakparten. Men som sagt antar jeg at du allerede har utelukket slike ting?

Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for sympati erklæringer folkens! Det hjelper. :lol:

Dere er fine. :)

Akela: Jeg får ta stilling til en second opinion når jeg får se bildene av frambeinet. Det skal uansett ikke settes igang noen dramatiske eller langvarige behandlingstiltak der. Det er jeg ganske fast bestemt på.

Petra: Han har tidligere hatt låsninger i ryggen pga feilbelastning, gikk til behandling hos kiropraktor og ble friskmeldt. Men han haltet både før og etter låsningene tror jeg. Han er muligens litt slapp i høyre kne sier veterinæren, men det er ingen tegn til korsbåndsskader eller no sånt. Han løfter høyre kne dårlig, og subber litt med det når han går inne.

Kanskje det er en strekk eller støl musklatur. Men da burde han vel ha blitt bedre etter en måned med ro?

Uansett er det ikke haltingen bak jeg er mest bekymret over nå. Det kan i verste fall smertebehandles, og i beste fall kureres.

Inne er han blitt veldig urolig, men jeg vet ikke om det er fordi han har blitt holdt i ro såpass lenge eller om han har vondt/ubehag. Han sutrer og bærer seg, går mye rundt, og får ikke helt til å slå seg til ro. Han så å si tigger om å gjøre noe konstant, og hopper opp og skal være med ved den minste mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye av dette tror dere jeg skal tolke som at gutten har vondt?

Dette er ting som har dukket opp den siste måneden.

* Kløe

* Furunkler histen og pisten. (på rare plasser forøvrig. Låret, ballene, albuen, magen og ankelen.)

* tidvise stress symptomer. Jage halen, utålmodighet (mer enn vanlig), pesing, problemer med å roe seg ned. Ekstremt søkende til meg, skal ligge inntil og oppe, dytter og maser, rauter litt.

* dårlig ånde

* hale som henger

Bakparten er verre enn aldri før i dag. Stiv, subbete og vraltende. Jeg har aldri vært flint til å se halting på fronten, så jeg vet ikke om han halter det. Ikke påfallende iallefall.

Han får 150 gr Rimadyl fordelt på to ganger, men ingenting av det ovenstående er registrerte bivirkninger. Rimadyl har ikke hatt virkning på haltingen bak.

Ved berøring viser han ikke så mye tegn til smerte. Stiv når han tøyes og bøyes i bakparten, men ingen direkte/typisk tegn til at han får vondt.

Så hvor mye av dette tror dere kan være tilfeldigheter?

Jeg trenger objektive meninger her, for jeg stoler ikke et døyt på meg selv og det driver meg litt til vanvidd. Ser jeg for mye etter ting? Ser jeg for lite etter ting? Hva er reelt, og hva er innbilt? Disse tingene er ihvertfall håndfaste. :ahappy:

Vi har ny time hos veterinæren i morgen for røntgenbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev så er dette ting som har dukket opp den siste måneden.

Han har nok haltet mye lengre enn det. Jeg ville bare ikke se det.

Aktiviteten/mosjonen er økt i det siste, men uten forbedring i symptomene jeg skriver om. Han får selvsagt ikke like mye aktivitet som han burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bare svare ut i fra symptomene du lister opp vil jeg si at Töddel tydeligvis ikke er frisk.

Men skal jeg svare fra egen erfaring med kronisk syk hund var det ikke alle de små symptomene som plaget meg, det var summen av alle symptomene.

Det er mulig jeg svarer på siden av det du spør om, men har han det greit? Greit nok? Eller er ikke "greit nok" greit.. om du skjønner. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bare svare ut i fra symptomene du lister opp vil jeg si at Töddel tydeligvis ikke er frisk.

Men skal jeg svare fra egen erfaring med kronisk syk hund var det ikke alle de små symptomene som plaget meg, det var summen av alle symptomene.

Nei, han er ikke frisk. (Pokker, det er like før jeg begynner å grine bare av å skrive det.)

Og det du skriver er helt riktig, et godt råd, og veldig viktig. Jeg må se på hele hunden. Det er liksom det jeg prøver å gjøre. Om det bare var like enkelt i praksis! :ahappy:

Det er mulig jeg svarer på siden av det du spør om, men har han det greit?

Tja.

Greit nok?

Nei. Dette er ikke aktuelt på sikt.

Eller er ikke "greit nok" greit.. om du skjønner. :ahappy:

Nope, det er ikke greit. Og ja, jeg skjønner.

Jeg er livredd for å gjøre noe forhastet, og jeg er livredd for å ikke høre på det han forteller meg. Blæh!

Håper virkelig jeg får vite mer hos veterinæren i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han er ikke frisk. (Pokker, det er like før jeg begynner å grine bare av å skrive det.)

Og det du skriver er helt riktig, et godt råd, og veldig viktig. Jeg må se på hele hunden. Det er liksom det jeg prøver å gjøre. Om det bare var like enkelt i praksis! :ahappy:

Det går ikke ann å se hunden sin objektivt, det er umulig. Men du kan se han som en helhet, som Töddel, og jeg vet, det er kjempevanskelig. For min del så ble det lettere å "se" da jeg gikk igjennom gamle filmer og bilder av han og snakket med venner om turene vi hadde tatt, og hvordan han var da, mot hvordan han var sommeren 07. Det er så lett å se seg blind på her og nå, og glemme hvordan han "egentlig" var.

..

Jeg er livredd for å gjøre noe forhastet, og jeg er livredd for å ikke høre på det han forteller meg. Blæh!

Håper virkelig jeg får vite mer hos veterinæren i morgen.

Jeg kjenner igjen den følelsen.

:ahappy:

Lykke til hos veterinæren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med LivB her... Det er vel summen av symptomene som er skumle. At det er så mye!

Og dette med å sammenligne fra hvordan han har vært før, og hvordan han EGENTLIG er. Jeg fikk meg en god del vekkere der selv med Buffy... Da hu ikke kunne gå tur på mer enn 3km før hu la seg ned, så skjønte jeg litt mer liksom.

Men ut fra det du forteller så er det som sagt, ikke tvil om at det er noe som ikke er rett med Fnutten.

Ønsker deg masse lykke til hos veterinæren, og vit at du uansett gjør dte beste for Töddel.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de symptomene du lister opp ville jeg tatt som tegn på smerte, desverre.. Og som LivB sier, summen av alt.

Flere av de har jeg sett endel på Lita, når hun er som mest plaget av ryggen sin...

Masse lykke til imorgen, skal tenke på dere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...