Står fast på rasevalg

[Huldra]

Oki. Dette føles dumt.

Jeg har jo planer om en hund til, og etter mye om og men har valget strengt tatt falt på irsk setter. Jeg har funnet linjer jeg liker og oppdretter også (som jeg enda ikke har turt å ringe til pga min ekstreme telefonskepsis *doh*). Men så stod jeg da, i forrigårs var det vel, og vinglet litt mellom raser igjen. Og da falt tankene på cairn terrier. Jeg kjenner jo noen som driver oppdrett på cairn, og har passet hundene flere ganger. Jeg kjenner altså hundene veldig godt, og synes det er utrolig trivelige hunder, med godt gemytt, som er enkle å trene (ja, selvsagt har jeg prøvd!). Sånn bortsett fra det, vet jeg lite om oppdrettet, det har liksom ikke vært det store temaet.. Men det er spesielt en tispe jeg liker utrolig godt, og hadde jeg fått spørsmålet om jeg ville ha henne (sånn uten videre liksom), så hadde jeg ærlig talt ikke visst hva jeg skulle svart. Hun er bare dønn herlig, tjo og hei og fart og morro dagen lang. Men jeg vet jo at jeg ikke kommer til å få det spørsmålet (om å overta henne), så den er jo grei, og jeg slo vel da tanken på cairn litt i fra meg.. litt..

Jeg var på besøk i går, og da hadde selvsagt denne tispa fått kull. Det visste jeg jo, jeg var da med da hun ble parret. Hannhunden var trivelig han også, utadvendt og grei, litt typisk hannhund. Misforstå meg rett; han var ikke utagerende det jeg så, men sånn type som er rett på sak, her kommer jeg liksom, selvtilliten på topp og ikke redd eller "tispe-skeptisk" og bare trivelig. Valpene var jo selvsagt sjarmerende som valper alltid er, og litt sånn halvveis på spøk, eller litt prøvende kanskje, så sa jeg det at det var denne tispa jeg likte best (altså moren), og skulle det noen gang bli en cairn på meg, så måtte det bli en av hennes valper. Nå viser det seg (selvsagt?), at en av de tre valpene (2T+1H), en av tispene, var litt "spesiell". De er usikre på om de skal beholde henne selv eller ikke, fordi hun virker så lovende. Og så plaprer jeg ut med at jeg har lenge vurdert enda en hund, og at nå passer det ypperlig (noe det gjør med tanke på all fritiden jeg har for tiden), osv osv. Og vips, så var det helt greit! Jeg skulle gjerne få valpen, fordi de gjerne ville selge valp til meg fordi de vet hvordan mitt hundehold er, og de generelt kjenner meg. Og om jeg trengte avbetaling skulle ikke det være noe problem, ville jeg ha denne spesielle tispa, etter min favoritt cairn-tispe, så skulle den få bli min..

Så hva gjør man da? Dropper tanken på irsk i ti år? Og hva skjer om ti år? Da har jeg kanskje fått barn, og har jeg tid og ork da? Eller er det barna jeg ikke har tid og ork til, haha? Og hva VIL jeg egentlig med denne neste hunden; er det å NÅ et sted (noe jeg har klart potensiale til med cairn), eller er det å bli en flinkere trener (som jeg jo håper jeg blir av en irsk)? Og plutselig vet jeg ikke hva som frister mest, og alt er blitt babbel og surr i hodet. Og i tillegg er kullet nå seks uker gamle, så plutselig, ja VIRKELIG plutselig, altså om to-tre-fire uker kan det være en liten valpis her..! Og er ikke DET sjukt?

Jeg har alltid tenkt at HVIS det noen gang skal bli en liten hund, så skal det være en cairn. Og HVIS det noen gang skal være en cairn, så skal det bli etter denne tispen. Og nå er dette siste kullet hennes, hun får ikke flere, så det er litt "take it or leave it" for min del.

Nå raser bare tankene i vei, og jeg har ikke turt si noe til typen enda (har planer om det i kveld, for NÅ sprekker jeg snart!).. Lurer på om det kanskje kommer litt plutselig på han.. Men på den positive siden, så røyter cairn lite og ingenting, og de er små og enkle å ha med seg, om det er i bil eller på besøk (noe typen setter pris på at er enkelt). De er jo flotte hunder til agility kl liten, og det er kanskje en fordel å ha to i forskjellige klasser? Og en cairn har nese, så den kan definitivt trenes i spesialsøk.

Jeg vil ikke forhaste meg, samtidig som det er eneste sjans jeg føler jeg får.. Det stemmer jo kanskje ikke, for det kan jo komme nye herlige hunder etter denne, meeeeen... Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal velge, håper noen glupe hoder bare har fått svaret i en krystallkule og kan fortelle meg det!

[Burre]

Svaret her MÅ jo bli:Denne valpen, er jo rett og slett laget for deg.

Støpt i akuratt den formen du ønsket. Gratulerer med valpen

[Huldra]

Svaret her MÅ jo bli:Denne valpen, er jo rett og slett laget for deg.

Støpt i akuratt den formen du ønsket. Gratulerer med valpen

Snakket med typen nå. Han er positiv.

[Burre]

Snakket med typen nå. Han er positiv.

Selvfølgelig er han positiv, du brukte vel kvinnelist.

[Huldra]

Selvfølgelig er han positiv, du brukte vel kvinnelist.

Nei, det var det som var så rart. Denne gangen gjorde jeg nemlig ikke det! Jeg sa det som det var, og at jeg var usikker på det, og at jeg ville ha hjelp av han. Og så svarte han jo skikkelig for en gangs skyld.. Hva er det med mannfolk?

[Burre]

Det kan jeg rett og slett ikke svare deg på.Men trøsten må være at de er like hele "gjengen".

[Wanderlust]

Nei, det var det som var så rart. Denne gangen gjorde jeg nemlig ikke det! Jeg sa det som det var, og at jeg var usikker på det, og at jeg ville ha hjelp av han. Og så svarte han jo skikkelig for en gangs skyld.. Hva er det med mannfolk?

Han tror ikke det er Aprilsnarr og jatter med? Eller kanskje han lurer deg?

hehe, neida. men så gøy om det blir valp da

[Mirai]

Hmm. Skjønner det er vanskelig, og kanskje er det litt valpesyke som suger tak i deg fordi du har ønsket deg nr. 2 en stund?

Setter og cairn er jo ganske forskjellige hunder, da. Slik jeg har forstått det ønsket du deg i utgangspunktet en hund med mer fart og fres enn Tulla, og uttrykte din bekymring over at den ene rasen kunne bli for rolig (husker ikke ordrett) i den ene tråden din om de tre rasene. Har sett noen få cairn på trening og de har vært relativt med de altså, men er det typisk for dem? Ja, og på agilitybanen har jeg sett noe som gikk ganske fort!

Det er vanskelig å velge, og det koker vel kanskje litt ned til hva og hvordan du ønsker å gjøre ting? Er ikke personlig kjent med noen av rasene, men de virker på meg som to veldig forskjellige raser. Innbiller meg at cairn plutselig står veldig sterkt hos deg fordi du kan SE valpene hoppe rundt og drømmer og planer kun er veldig få uker unna. Ikke kun i planleggingsfasen dersom du sier ja, da skjer det jo noe rimelig snart.

Veldig konstruktivt fra min side ja :closedeyes:

Hilsen Julie, som vinglet mellom to raser og ikke bestemte seg før det plutselig var bestilt valp av den ene rasen

[Maria]

Jeg stemmer for setteren jeg, da. Mest fordi jeg ikke er noen bartehundfan Følg hjertet!

[Huldra]

Han tror ikke det er Aprilsnarr og jatter med? Eller kanskje han lurer deg?

hehe, neida. men så gøy om det blir valp da

Valp blir det, jeg er bare ikke helt sikker på hvilken enda..

Hmm. Skjønner det er vanskelig, og kanskje er det litt valpesyke som suger tak i deg fordi du har ønsket deg nr. 2 en stund?

Setter og cairn er jo ganske forskjellige hunder, da. Slik jeg har forstått det ønsket du deg i utgangspunktet en hund med mer fart og fres enn Tulla, og uttrykte din bekymring over at den ene rasen kunne bli for rolig (husker ikke ordrett) i den ene tråden din om de tre rasene. Har sett noen få cairn på trening og de har vært relativt med de altså, men er det typisk for dem? Ja, og på agilitybanen har jeg sett noe som gikk ganske fort!

Det er vanskelig å velge, og det koker vel kanskje litt ned til hva og hvordan du ønsker å gjøre ting? Er ikke personlig kjent med noen av rasene, men de virker på meg som to veldig forskjellige raser. Innbiller meg at cairn plutselig står veldig sterkt hos deg fordi du kan SE valpene hoppe rundt og drømmer og planer kun er veldig få uker unna. Ikke kun i planleggingsfasen dersom du sier ja, da skjer det jo noe rimelig snart.

Veldig konstruktivt fra min side ja :closedeyes:

Hilsen Julie, som vinglet mellom to raser og ikke bestemte seg før det plutselig var bestilt valp av den ene rasen

Vanligvis pleier jeg ikke å bli valpesyk av valper. Det er helt fint å holde en valp og kose med de, men det er også flott å kunne levere de tilbake etterhvert. Men likevel skal du ikke se bort fra at valpesyken har kommet og tatt meg, og det er klart at det er litt spesielt at man kanskje allerede har hilst på valpen man skal ha. Å se så trygge og tillitsfulle de er, lekne og hopper og spretter og biter og suger på fingre og klær.

Men du har rett: irsk setter og cairn ER virkelig forskjellige. Det som gjør at jeg altså dras mellom to så forskjellige raser, er at jeg rett og slett tror begge kunne passet, på SITT vis. Og så er det fordeler og bakdeler med begge to. I tillegg synes jeg typen kanskje skal få et ord med i laget, for en gangs skyld stakkar. Jeg skal tross alt bo med han lengre enn en hund, det er i alle fall planen! Og når han sier han syns det er flott med en liten, nesten røytefri hund (som han forøvrig karakteriserer som litt "udugelig"), så teller det litt for min del. Jeg føler jeg har presset nok på med hund som det er, og selv om jeg er opptatt av det, så er det greit å tenke litt på andre mennesker også.

Bruksområdene er jo litt forskjellige, ja. I hovedsak blir det generell trening, med vekt på agility og spesialsøk jeg kommer til å drive med (tror jeg, hvem vet?), og blir det en cairn, så tror jeg at den er enklere å trene og ergo kan jeg komme lenger i konkurranser. Er det en irsk, kommer jeg kanskje til å lære mer av å trene den, enn en enkel cairn. Men hva betyr mest nå? Jeg har alltid trodd det var å bli en bedre trener, men så har jeg begynt å tvile; er jeg klar for å prøve meg på en irsk allerede?

Angående "rolig" i forhold til Tulla.. Denne cairn'en tviler jeg på blir "rolig"..! Hun er full av liv og spillopper og fanteri hele mora, og valpene har visstnok allerede mange av hennes fakter. Men det blir jo likevel noe HELT annet enn en irsk setter. De er jo på sitt vis (som voksne vel og merke) rolige inne, mens ute er det full fres. Æsj, jeg vet rett og slett ikke! Skal jeg satse på noe litt enklere? Tulla er temmelig krevende i utgangspunktet, med sine små feil og svakheter og generell trening til diverse (agility/spesialsøk). Hun er MYE hund, selv om hun har sine rolige perioder, og hun er krevende på en intens, psykisk måte. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det engang! Som jeg var inne på i den andre tråden, kanskje blir det nok fres med to? Kanskje jeg ikke trenger en som virkelig er full av fres i tillegg til en som er nok full av fres store deler av tiden, men kanskje daffer litt av innimellom? Og nå i det siste har Tulla modnet litt, hun har fått endel av det jeg ville ha hos en irsk; bla dette med trekking (hun er blitt rimelig rå der), og hun er også blitt mye mer selvstendig og livlig ute. Jeg vet jo også at dette varierer med hvor hun er i løpetiden, men nå er hun liksom i "normal-modus".

Jeg er rett og slett usikker. Og dermed blir jeg selvsagt mer usikker..

Jeg stemmer for setteren jeg, da. Mest fordi jeg ikke er noen bartehundfan Følg hjertet!

Jeg er ingen bartehund-fan jeg heller, men kanskje jeg skulle prøve å ikke velge hund etter utseende en gang? Selv om det er litt kjipt med ru pels som er lite kose-vennlig, og de må nappes, så er de jo fryktelig sjarmerende på sitt vis! Spesielt denne tispa altså; velger jeg cairn, gjør jeg det pga gemyttet..

[lise og bajas]

Skjebnen detta veit du...

Følg hjertet. Det sjer jo næstn ut som om valpen va ment for dæ liksom

[MartineH]

Irsk setter, helt klart.

[Kristiin]

Jeg ville no ha valgt setter ..

Settere er det mye futt og fart i

Men cairn er jo en liten og trivlig hund det kan være greit å ha når du blir litt gamlere med barn osv ..? jeg tenker at det er kjekt og ha en liten hund å ta seg av da ..

Jeg vill no ha valgt engelsk setter da, Synes de har så masse morsome farger på tricolorene ..

Legger til bide av min ES tricolore

[Aussieglis]

Cairn! Tulla trenger en liten hund å bo sammen med, og en cairn er egentlig ikke en liten hund - den bare ser sånn ut. Så da får du jo liten hund og IKKE liten hund i en og samme pakke.

Dessuten, litt flere fordeler:

-Alt av hundeutstyr til små hunder er billigere enn til store

-De spiser mindre

-Røyter mindre

-Tar mindre plass

-Er dødskoselige å ha i senga

-Er utrolig enkle å ta med overalt, du vil garantert merke forskjell på å komme med en mindre hund og en stor hund - OVERALT

[Lemen]

Jeg kjenner nøyaktig en Cairn hannhund og en engelsk setter hannhund, og om de er rasetypiske vet jeg ikke... Men, Cairn gutten er en helt aldeles skjønn kar, utrolig dyktig med valper og har et meget godt språk. Han er ikke av de mest aktive, bare sånn passe aktiv. Han er faktisk egenhendig ansvarlig for at jeg liker terriere, han er ikke super intenst gneldrete, men rett og slett en glad hyggelig hund. Han blir ikke nappet, men klippet med maskin og har derfor myk og deilig pels.

Den engelske setteren brukes til jakt og lever, drømmer og ånder for FUGL, han er en vimse av en hund, men jakt og løping er det eneste den vil. Han er snill og god, og er en drøm med valper, men veldig vimsete.

Personlig hadde jeg valgt Cairn, ikke bare fordi rasen passer deg (selv om ES sikkert passer deg også), men som du skriver er dere to som skal leve med hundene. Og om sambo er positiv til Cairn burde det telle ganske mye det også. Det er lettere med slitsom valpetid om sambo er positivt instilt, samt to hunder blir mye mer enn bare 1, spesielt for en som kanskje ikke er så "hundeglad" i utgangspunktet.

Lykke til med valget.

EDIT: Jeg ser det er IS du vurderer, om det er stor forskjell på IS og ES vet jeg ikke, jeg kjenner bare en ES og en GS og de er veldig like synes jeg.

[Huldra]

Kristiin: nye raseforslag trenger jeg så absolutt ikke..! Nå har jeg vært innom mange mange raser jeg mener kunne passe i større eller mindre grad, så nå får det holde!

Cairn! Tulla trenger en liten hund å bo sammen med, og en cairn er egentlig ikke en liten hund - den bare ser sånn ut. Så da får du jo liten hund og IKKE liten hund i en og samme pakke.

Dessuten, litt flere fordeler:

-Alt av hundeutstyr til små hunder er billigere enn til store

-De spiser mindre

-Røyter mindre

-Tar mindre plass

-Er dødskoselige å ha i senga

-Er utrolig enkle å ta med overalt, du vil garantert merke forskjell på å komme med en mindre hund og en stor hund - OVERALT

Ja, hvordan er det egentlig å ha en liten hund? Og hvorfor trenger Tulla å bo med en liten hund, og ikke en stor? Nå tror jeg du kommer med fantestreker her altså..

Jeg ser fordelene ved å ha en liten hund, det gjør jeg. Og det gjør definitivt Bjarte også. Som LivB er inne på: sånt teller litt!

En cairn synes jeg er en passe "tøff" hund i lite format, når jeg er med de, er det kun størrelsen som er liten, ellers syns jeg de oppfører seg normalt, hehe.. De jeg kjenner, gneldrer ikke, og de er usedvanlig rolige inne og veloppdratte. Og det er nettopp det da; jeg hadde ikke vurdert cairn hadde jeg ikke kjent disse så godt. Men siden jeg kjenner "hele familien og halve slekta" så føler jeg meg veldig trygg på hva jeg går til. Jeg har møtt og hilst på og vært med og passet veldig mange av disse, og det gjennomgående er trygge stabile hunder, med relativt lite lyd (det kan man nok få frem hvis man vil, hehe..). Jeg føler det er en veldig trygg ting å velge cairn med tanke på gemyttet og hva jeg kan forvente meg av treningsobjektet mitt, i forhold til setter. Uansett hvor mye forundersøkelser jeg gjør, kommer jeg aldri til å kjenne "familien" til hunden så godt som hos en cairn. (Og forresten, cairn terriere røyter ikke..)

Jeg kjenner nøyaktig en Cairn hannhund og en engelsk setter hannhund, og om de er rasetypiske vet jeg ikke... Men, Cairn gutten er en helt aldeles skjønn kar, utrolig dyktig med valper og har et meget godt språk. Han er ikke av de mest aktive, bare sånn passe aktiv. Han er faktisk egenhendig ansvarlig for at jeg liker terriere, han er ikke super intenst gneldrete, men rett og slett en glad hyggelig hund. Han blir ikke nappet, men klippet med maskin og har derfor myk og deilig pels.

Den engelske setteren brukes til jakt og lever, drømmer og ånder for FUGL, han er en vimse av en hund, men jakt og løping er det eneste den vil. Han er snill og god, og er en drøm med valper, men veldig vimsete.

Personlig hadde jeg valgt Cairn, ikke bare fordi rasen passer deg (selv om ES sikkert passer deg også), men som du skriver er dere to som skal leve med hundene. Og om sambo er positiv til Cairn burde det telle ganske mye det også. Det er lettere med slitsom valpetid om sambo er positivt instilt, samt to hunder blir mye mer enn bare 1, spesielt for en som kanskje ikke er så "hundeglad" i utgangspunktet.

Lykke til med valget.

EDIT: Jeg ser det er IS du vurderer, om det er stor forskjell på IS og ES vet jeg ikke, jeg kjenner bare en ES og en GS og de er veldig like synes jeg.

Personlig synes jeg det er stor forskjell på IS og ES, mens GS og ES er veldig like, det er jeg enig i. Og så syns jeg også det er himmelvid forskjell på kjønnene i de rasene, men det er kanskje bare meg? I tillegg er det kanskje forskjell på hunder som blir oppfordret til å gå på fugl, og de som ikke blir det? Jeg har jo allerede en hund med relativt sterkt jaktinstinkt (dog ikke på fugl), og noen ganger lurer jeg på ja, hvordan det ville vært med to rimelig gale hunder som går opp i jakt.. Jeg skulle nok klart det på et vis ja, men...

Det jeg har streket under, synes jeg er veldig viktig, og du har et veldig godt poeng. Han er ikke den som åpner armene for alle og enhver hund som jeg vil drasse med meg hjem, og jeg har allerede "lurt" han til å få en hund, så nå begynner begeret å fylles. Altså, han er jo glad i de hundene vi har (hatt), men han er veldig tilbakeholden med å la meg få "styre" og komme hjem med valper i hytt og pine. Han holder meg vel litt i ørene kan man si..!

[Artemis]

Irsk setter, helt klart! :angel:

Jeg er også fullstendig objektiv...

Vil også si at det er forskjell på hunder som "vekkes" på fugl og hvor all trening går i retning fugl, i forhold til dem som trener på andre ting.

[Maritaa]

Irsk setter, helt klart! :angel:

Jeg er også fullstendig objektiv...

Vil også si at det er forskjell på hunder som "vekkes" på fugl og hvor all trening går i retning fugl, i forhold til dem som trener på andre ting.

Kunne ikke vært mer enig Hvem kan vel motstå en vakker IS mot en bartehund liksom (no offence )

[Carina]

I tillegg er det kanskje forskjell på hunder som blir oppfordret til å gå på fugl, og de som ikke blir det? Jeg har jo allerede en hund med relativt sterkt jaktinstinkt (dog ikke på fugl), og noen ganger lurer jeg på ja, hvordan det ville vært med to rimelig gale hunder som går opp i jakt.. Jeg skulle nok klart det på et vis ja, men...

Min erfaring med fuglehunder er at de har tonnevis med jaktinstinkt på alt som rører seg, og det er et instinkt, de behøver ikke vekkes på fugl for å få jaktinstinkt liksom. Pointeren min drepte hare og lemen en gang han kom ut av syne på fjellet og vorsteheren stakk ned gata etter ei katt med blokkerte ører. De som kjenner oss vet at det er ikke noe i veien med innkallingen på vorsteheren, har kalt inn fra både kanin og sau.

Pointerne til naboene var stadig å finne utenfor kaninburene mine og vorsteheren tok synsstand på dem 4 mnd gammel - da hadde iallefall hun aldri hørt om fugl.

Nå har jo ikke jeg all verdens erfaring med fuglehund, det var de to jeg og eksen hadde + en nabos 4 pointere og en annen nabos 3 ES. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk skal skaffe seg fuglehunder når de ikke vil bruke dem til jakt. Hundene har det sikkert like flott, men jeg hadde søren meg aldri orket det.

[Huldra]

Irsk setter, helt klart! :angel:

Jeg er også fullstendig objektiv...

Vil også si at det er forskjell på hunder som "vekkes" på fugl og hvor all trening går i retning fugl, i forhold til dem som trener på andre ting.

Det der får du aldri lov å gjøre igjen! Det er direkte stygt å legge inn bilder av nusselige små irsk setter-valpiser i en tråd som dette! Fy, skam deg! <_<

Kunne ikke vært mer enig Hvem kan vel motstå en vakker IS mot en bartehund liksom (no offence )

Nemlig! Derfor er det stygt gjort! Men hvis vi nå skal forsøke å holde oss rolige her, og kanskje ikke kjøpe hund etter utseendet (for det er ikke til å stikke under en stol at IS er MYE penere enn CT), så må jeg bare prøve å se bort fra slike søte bilder..

Min erfaring med fuglehunder er at de har tonnevis med jaktinstinkt på alt som rører seg, og det er et instinkt, de behøver ikke vekkes på fugl for å få jaktinstinkt liksom. Pointeren min drepte hare og lemen en gang han kom ut av syne på fjellet og vorsteheren stakk ned gata etter ei katt med blokkerte ører. De som kjenner oss vet at det er ikke noe i veien med innkallingen på vorsteheren, har kalt inn fra både kanin og sau.

Pointerne til naboene var stadig å finne utenfor kaninburene mine og vorsteheren tok synsstand på dem 4 mnd gammel - da hadde iallefall hun aldri hørt om fugl.

Nå har jo ikke jeg all verdens erfaring med fuglehund, det var de to jeg og eksen hadde + en nabos 4 pointere og en annen nabos 3 ES. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk skal skaffe seg fuglehunder når de ikke vil bruke dem til jakt. Hundene har det sikkert like flott, men jeg hadde søren meg aldri orket det.

Skjønner hva du mener. Og jaktinnstinkt finnes det på hunden her også, selv om hun ikke er renavlet for jakt akkurat. Og det er det som hindrer meg litt; vil jeg ha TO som er sånn "blokkerte", der en av de i tillegg er rimelig ekstrem på punktet? Eller holder det med den ene, og heller få en hund som er litt mer lydhør selv om de finnes litt vilt i området?

Misforstå meg rett; Tulla er stort sett veldig kontrollerbar, men jeg er redd for effekten en mer "jaktgal" hund vil ha på henne, og at det kan ende litt galt; at BEGGE må gå i bånd, i stedet for å kunne konsentrere seg om å holde en under kontroll. Sånn som det fungerer hos oss nå, så kan Tulla gå løs ganske så bra (altså i skogen og på jorder og andre egnete steder). Jeg merker på henne når det er vilt i nærheten, og noen ganger blir hun direkte tullete - da kaller jeg inn og hun må i bånd. Andre ganger er hun bare litt giret og løper litt mer enn ellers (ikke ut av syne eller i kontakt med vilt), og den biten er grei, og da får hun gå løs. Jeg er redd for at i den første situasjonen ville to slike hunder ikke hørt på meg, og ikke kommet, og kanskje stukket av og gått på jakt sammen? Jeg er også redd for at den andre situasjonen lett ville utviklet seg til å bli som den første, hvis jeg har to hunder med mye jakt i seg. Det er ingenting i veien med innkallingen vår heller, men jeg har veldig veldig stor respekt for folk som har kontroll på jakthunden sin når den er løs!

I stedet kan jeg jo få en hund med mindra jaktinstinkt (vel, cairn har jo litt da, men slett ikke på samme måte). Da kan kanskje situasjon en være slik den er, og trenes mer på, og situasjon to blir som den er, hvor begge hundene kan gå løs og alt er fint og flott?

Samtidig syns jeg det er stor forskjell på vorsteh og setter. Settere er vel KUN fugl, mens vorsteh er litt kombi? Og at sjansen for at en setter går på elg ikke er så stor som at en vorsteh gjør det samme? Eller hvordan er påvirkningen av andre hunder? Tulla går jo ikke på fugl med mindre hun har synspåvirkning, men hun går mer enn gjerne på andre ting, som hare, rev og klovvilt. Vil en setter ta over dette, rent instinktmessig (altså ikke bare en lært atferd), eller vil det ikke "slå ut" hos de, fordi de er så avlet på fugl? Sånne ting er det jeg går og tenker på, og som gjør meg så usikker på om setter er det riktige. Samtidig har jeg tenkt at "worst case scenario" vil være en setter som må gå i bånd hele tiden, bortsett fra at den kan slippes i innhegninger. Og den biten kan jeg klare, jeg kan likevel tilby den et godt liv, og har flere store inngjerdete områder jeg kan ta i bruk.. SÅ ille tror jeg ikke det blir da, men likevel..

[MarieR]

Cairn terrier selvfølgelig! Mye mer annvennelig og "brukervennlig" om du ikke skal drive med jakt De er allsidige, kjappe(!), smarte og alldeles herlige! Hvilket oppdrett tenker du på?

[Carina]

Samtidig syns jeg det er stor forskjell på vorsteh og setter. Settere er vel KUN fugl, mens vorsteh er litt kombi? Og at sjansen for at en setter går på elg ikke er så stor som at en vorsteh gjør det samme? Eller hvordan er påvirkningen av andre hunder? Tulla går jo ikke på fugl med mindre hun har synspåvirkning, men hun går mer enn gjerne på andre ting, som hare, rev og klovvilt. Vil en setter ta over dette, rent instinktmessig (altså ikke bare en lært atferd), eller vil det ikke "slå ut" hos de, fordi de er så avlet på fugl? Sånne ting er det jeg går og tenker på, og som gjør meg så usikker på om setter er det riktige.

Ja, vorsteher er mer 'kombi', de har vel vært brukt litt på hårvilt også. Men pointeren er rimelig 'renavlet' fuglehund, om du skjønner (dårlig forklart), og det var han som var verst av de to. Min erfaring er altså at jaktinstinktet ikke begrenser seg til fugl, standinstinktet derimot er det noe annet med (bortsett fra hos vorsteheren, men det blir som sagt noe annet). Jeg har aldri hatt store problemer med kontroll på disse hundene, men turene har lett for å bli litt 'masete' siden de (spesielt pointeren) er stortgående hunder. Man er liksom ikke på tur med bikkja, bikkja og jeg er på hver sin tur. Da Cane kom i hus var det ikke sjelden jeg lurte på hvor i alle verden han hadde gjort av seg når han sto rett ved bena mine. Overgangen fra fuglehund til 'gjeterhund' det.

Jeg tror du klarer en setter kjempefint jeg, det er aldeles ikke umulig å lære en fuglehund innkalling, men personlig hadde jeg følt det hadde blitt litt masete fordi de vil 'ut' fra fører. Sånn som når jeg skulle tur med andre folk og hadde fuglisene løse, man blir svært lite sosial for man lærer seg at man må følge med hundene. De løper veldig fort veldig langt. Og hva skjer med en fuglehund som ikke er jakttrent dersom du kommer over et rypekull i ei li? Jeg vet ikke. '

Men dette er det jeg synes er de negative sidene med å ha fuglehund. Det er jo ikke sikkert det blir sånn med en setter, tenkte bare jeg skulle fortelle litt om mine opplevelser.

Edit: Det var en gang jeg traff noen utstillingsavlede settere på tur, disse holdt seg i nærheten av eieren akkurat som belgeren min gjør. Har du tenkt noe på IS fra showlinjer? Eller er det utfordringen med å klikkertrene en fuglehund du er ute etter kanskje?

[Huldra]

Ja, vorsteher er mer 'kombi', de har vel vært brukt litt på hårvilt også. Men pointeren er rimelig 'renavlet' fuglehund, om du skjønner (dårlig forklart), og det var han som var verst av de to. Min erfaring er altså at jaktinstinktet ikke begrenser seg til fugl, standinstinktet derimot er det noe annet med (bortsett fra hos vorsteheren, men det blir som sagt noe annet). Jeg har aldri hatt store problemer med kontroll på disse hundene, men turene har lett for å bli litt 'masete' siden de (spesielt pointeren) er stortgående hunder. Man er liksom ikke på tur med bikkja, bikkja og jeg er på hver sin tur. Da Cane kom i hus var det ikke sjelden jeg lurte på hvor i alle verden han hadde gjort av seg når han sto rett ved bena mine. Overgangen fra fuglehund til 'gjeterhund' det.

Jeg tror du klarer en setter kjempefint jeg, det er aldeles ikke umulig å lære en fuglehund innkalling, men personlig hadde jeg følt det hadde blitt litt masete fordi de vil 'ut' fra fører. Sånn som når jeg skulle tur med andre folk og hadde fuglisene løse, man blir svært lite sosial for man lærer seg at man må følge med hundene. De løper veldig fort veldig langt. Og hva skjer med en fuglehund som ikke er jakttrent dersom du kommer over et rypekull i ei li? Jeg vet ikke. '

Men dette er det jeg synes er de negative sidene med å ha fuglehund. Det er jo ikke sikkert det blir sånn med en setter, tenkte bare jeg skulle fortelle litt om mine opplevelser.

Edit: Det var en gang jeg traff noen utstillingsavlede settere på tur, disse holdt seg i nærheten av eieren akkurat som belgeren min gjør. Har du tenkt noe på IS fra showlinjer? Eller er det utfordringen med å klikkertrene en fuglehund du er ute etter kanskje?

Skjønner godt hva du mener med "renavlet fuglehund". Og jeg setter stor pris på dine betraktninger rundt det. Jeg skjønner også hva du mener med "mas" på tur, og det er liksom ikke like trivelig som å gå og vite at hunden holder øye med MEG, og at det ikke trenger å være så veldig omvendt. Sånn sett er jo spaniel ganske greit da, de skal jo ikke løpe så stort som stortgående stående fuglehunder.

Ang showlinjer.. Nja.. jeg vet ikke. Noe av poenget blir borte ja, og jeg føler jeg kun sitter igjen med en hvilken som helst hund (som en cairn nesten), men som er stor, og har mye uhåndterlig pels men som er nydelig vakker. Og når ihuga jaktfanatikere hører jeg vil ha setter, så påpeker de en ting; jeg må jakte med den. Sier jeg at jeg også har vurdert showlinjer, så er det nesten verre - da er man med på å ødelegge rasen, og skape et grunnlag for de oppdretterne som ikke vil "rasens beste". Har dog vært i kontakt med oppdrettere av showlinjer, og ser at flere av hundene faktisk brukes til noe fornuftig. Men så er det dette med sykdom; virker som om det er mer helseproblematikk hos showlinjer, til tross for at det er en mye yngre rase. Kanskje har det mer med genmaterialet å gjøre, jeg har ikke satt meg så grundig inn i akkurat det. Og litt av "stasen" med å eventuelt "få til" en setter, forsvinner jo når folk oppdager (eller jeg vet det selv selvsagt), at det "kun" er en instinktløs showsetter, og ikke noe mer problem å trene enn en hvilken som helst annen selskapshund. Men nydelige, det syns jeg absolutt de er! Dog føler jeg det blir litt useriøst, og kanskje spesielt det å velge show-hund, fordi det da nesten går utelukkende på utseendet. Føler jeg da..

[Mirai]

Så det du egentlig vil ha, er en hund som er vanskelig å klikkertrene og med mye instinkter slik at både deg selv og folk blir ekstra imponert over at den er lydig?

[Huldra]

Så det du egentlig vil ha, er en hund som er vanskelig å klikkertrene og med mye instinkter slik at både deg selv og folk blir ekstra imponert over at den er lydig?

Ja!

Eller, det var kanskje å si det litt enkelt og rett fra levra.. Og det er jo det jeg lurer på nå da; om jeg er klar for det (og da blir det setter), eller om jeg vil ha noe enklere nå siden jeg har en noe krevende hund fra før av (og da blir det cairn), og om jeg vil satse på å lære meg å bli en bedre trener (da blir det setter), eller om jeg heller vil satse på å konkurrere (og da blir det cairn)? Og skal jeg ta mye hensyn til typen (da blir det cairn) eller skal jeg heller satse på å få til noe skikkelig og bli virkelig god (da blir det setter tror jeg, haha)? Hvis det ikke blir cairn nå, blir det nok aldri cairn. Setter kan jeg jo alltids få meg senere, jeg planlegger jo å leve noen år til, for å si det sånn, og hundeinteressen har jeg tenkt å beholde. Så cairn er nå eller aldri, setteren kan jeg alltids få meg senere.. Spørsmålet blir da om jeg vil ha cairn i det hele tatt; passer den bra nå?