Står fast på rasevalg

[Huldra]

Trenger man å gjøre ting så himla vanskelige da?

Altså, utfordringer støter man på mange nok av uansett. For meg virker det som at cairnterrieren ligger nærmere hva du ønsker å jobbe med, og at samboeren liker ideen er bare et pluss.

Det er forskjell på folk; noen liker å ha litt utfordringer, andre liker å vite litt mer om hva som venter dem. Men selvsagt får man jo noen overraskelser underveis uansett, det kommer bare an på hva man i utgangspunktet kunne tenkt seg. Og det var jo der jeg plutselig ble litt usikker; ville jeg ha mer utfordringer nå, eller vil jeg ta det senere (for setter er jeg rimelig sikker på at det blir en dag)?

Min første hund var en irsk setter av typen "show linjer". Han var bare den mest fantastiske hund man kan tenke seg.

Var årets agility hund i drammens brukshundklubb, æres premie i lydighet.

Vi var på nybegynner kurs med Elin Whittusen (guru innen IS jakthunder) og hun ble overrasket over at han IKKE skilte seg ut fra de som var der fra jaktlinjer.

Han var herlig rolig og behagelig inne, lettlært til tusen, full fart og masse gøy ute.Super trekkhund og en vanvittig herlig familiehund.

Men siden jeg elsker å gå på utstilling så ble det ikke den rasen videre, da Norge ikke er klar for deling av setter slik det er i sverige.

Har ingen problemer med å anbefale IS med showlinjer til de som ikke skal brukes til jakt.

Dessverre vil ikke mannen i huset ha noen stor hund nå, så da blir IS, selv fra showlinjer er uaktuelt. Han syns at showlinjer virket mer tiltalende enn fra jaktlinjer, og selv synes jeg det høres spennende ut slik du forteller! Kanskje det er en rase jeg kan kikke nærmere på neste gang.. Men du må gjerne fortelle mer; jeg er jo ikke så kjent med den varianten av rasen!

[MartineH]

Liten, vanskelig å trene, imponerende om du får til: Katt!

[akela]

Jeg stusser litt over én ting: En irsk setter og en cairn terrier er i mine øyne milevis fra hverandre i personlighet og mentalitet - og det er kanskje det jeg hadde vært mest opptatt av når jeg skulle kjøpe ny hund? At den passer til deg og din personlighet og preferanser når det gjelder hund?

Irskene kan vel variere litt, jeg kjenner rasen bare "sånn i forbifarten" - slik det virker som om de er når de er ute på tur med eierne sine

Fuglehund er fuglehund, og liker man den måten å være på - ja, så er det flott. Da går man parallelltur med bikkja. Inne virker det som om de er trivelige hunder. Men mentalitet kan vel variere litt i forhold til linjer også på jakthundene - kjente et par nesten helamerikanere (noen år siden nå), og dem var det futt i; særlig en lita tispe var en real kruttønne og utrolig "på". Men jeg merker at fuglehund... det er jeg rett og slett ikke interessert i å ha. Ikke når jeg ikke jakter.

Jeg tror du skal jobbe veldig bevisst med fugleinteressen for IKKE å få en hund som "faller ut" når pippipene flagrer rundt banen. Og da skal du jo kunne tilby en belønning som går OVER det, eller rett og slett lære inn at belønningen er topp... og da må du kanskje være forberedt på å "hjernevaske" endel... Mye arbeid for noe du kanskje får mer "gratis" med andre raser?

Hva vil du jobbe med - å "bevise" at du får til ting som de fleste andre ikke klarer, eller å komme noen vei? Er det det førstnevnte, og treningen selv som er hovedinteresse, så er jo det kult og greit nok - du vil kanskje føle deg nokså alene, du bor jo langt unna det knøttlille "miljøet" som jobber med fuglehundraser på "din" måte. Er det det sistnevnte, å få til noe konkret - en godkjenning, ditten eller datten, så blir det kanskje mer pes enn "nødvendig"? Kjente en som trente både en brukshundrase og en setter, og selv om setteren gikk nydelig, så var det to vidt forskjellige verdener - og setterverdenen VAR mer ensporet ja, og ifølge denne dyktige hundeføreren "en overstyrende tanke, tross alt" (og gjett hva det var - piiiip). Men nå var det et individ, hos en eier som var mer "normalen" og trente mer tradisjonelt.

Rent teoretisk... som oppdretter ville jeg kanskje vært skeptisk dersom jeg hadde fått en litt "ung og entusiastisk" (hø hø) valpekjøper som skulle "revolusjonere rasen" og trene en jakthund til å være noe annet enn en jakthund. Ja, dersom du OGSÅ hadde trent jakt - med klikker - slik et høyt profilert trenerpar gjør; de gjør begge deler. Men å bare velge vekk jakt og gå inn for det andre? Jeg ville iallfall ikke solgt deg de mest lovende valpene.... og siden det å få rette individet fra rette kullet kanskje blir ekstra viktig for deg, som skal trene aktivt, så må det enten klaffe veldig med deg og en oppdretter? For du har rett, det ER få som virkelig er aktive jegere med både jakt og prøvetrening - og da er hverdagen med turer og aktiviteter og friluftsliv vel så viktig. Men oppdrettere har vel gjerne sine "drømmer", de også....? <_<

At irsker skal være MER krevende enn en cairn...? Ville nesten tenkt omvendt, kanskje? De cairnene jeg har møtt, har jo også vært selvstendige - men på en annen måte enn en setter. Man møter jo noen, og de virker aktive som valper og unge, men mer "satt" når de blir litt voksne - de er litt "seriøse", er mitt inntrykk - av de jeg har møtt iallfall? Kanskje varierer det endel på tisper og hannhunder. Men tenk om "din" cairn ikke blir som moren, eller som det du forventer av den? Vil du fremdeles ha rasen da - hvis individet ikke blir som du tror?

Terrier ligger nok litt nærmere mitt hjerte, fordi jeg liker den sterke personligheten - men som... er det Belgerguri? skriver, så er jeg en gang for alle gjeterhundkonvertitt. Som sagt... hund er mest hverdagsliv, og man kan trene med alle hunder, men noen hunder sier det bare mer "klikk" med for meg enn andre.

Det har jo klikket veldig for deg med dette cairnkullet - men tenk om du får "andungen"? Den som er annerledes? Er det fremdeles drømmehunden da? Og får du egentlig drømmehunden i en irsk setter? Du kjenner jo den rasen dårligere enn cairn kanskje, og hvordan da finne "riktig" hund og riktig kull?

Spennende da... og klokken tikker ned mot leveringsdato

[Huldra]

Liten, vanskelig å trene, imponerende om du får til: Katt!

Som jeg skrev til 2ne: Det blir ikke aktuelt! (Derimot har jeg planer om høner, så det får være substituttet.)

Jeg stusser litt over én ting: En irsk setter og en cairn terrier er i mine øyne milevis fra hverandre i personlighet og mentalitet - og det er kanskje det jeg hadde vært mest opptatt av når jeg skulle kjøpe ny hund? At den passer til deg og din personlighet og preferanser når det gjelder hund?

Irskene kan vel variere litt, jeg kjenner rasen bare "sånn i forbifarten" - slik det virker som om de er når de er ute på tur med eierne sine

Fuglehund er fuglehund, og liker man den måten å være på - ja, så er det flott. Da går man parallelltur med bikkja. Inne virker det som om de er trivelige hunder. Men mentalitet kan vel variere litt i forhold til linjer også på jakthundene - kjente et par nesten helamerikanere (noen år siden nå), og dem var det futt i; særlig en lita tispe var en real kruttønne og utrolig "på". Men jeg merker at fuglehund... det er jeg rett og slett ikke interessert i å ha. Ikke når jeg ikke jakter.

Jeg tror du skal jobbe veldig bevisst med fugleinteressen for IKKE å få en hund som "faller ut" når pippipene flagrer rundt banen. Og da skal du jo kunne tilby en belønning som går OVER det, eller rett og slett lære inn at belønningen er topp... og da må du kanskje være forberedt på å "hjernevaske" endel... Mye arbeid for noe du kanskje får mer "gratis" med andre raser?

Hva vil du jobbe med - å "bevise" at du får til ting som de fleste andre ikke klarer, eller å komme noen vei? Er det det førstnevnte, og treningen selv som er hovedinteresse, så er jo det kult og greit nok - du vil kanskje føle deg nokså alene, du bor jo langt unna det knøttlille "miljøet" som jobber med fuglehundraser på "din" måte. Er det det sistnevnte, å få til noe konkret - en godkjenning, ditten eller datten, så blir det kanskje mer pes enn "nødvendig"? Kjente en som trente både en brukshundrase og en setter, og selv om setteren gikk nydelig, så var det to vidt forskjellige verdener - og setterverdenen VAR mer ensporet ja, og ifølge denne dyktige hundeføreren "en overstyrende tanke, tross alt" (og gjett hva det var - piiiip). Men nå var det et individ, hos en eier som var mer "normalen" og trente mer tradisjonelt.

Rent teoretisk... som oppdretter ville jeg kanskje vært skeptisk dersom jeg hadde fått en litt "ung og entusiastisk" (hø hø) valpekjøper som skulle "revolusjonere rasen" og trene en jakthund til å være noe annet enn en jakthund. Ja, dersom du OGSÅ hadde trent jakt - med klikker - slik et høyt profilert trenerpar gjør; de gjør begge deler. Men å bare velge vekk jakt og gå inn for det andre? Jeg ville iallfall ikke solgt deg de mest lovende valpene.... og siden det å få rette individet fra rette kullet kanskje blir ekstra viktig for deg, som skal trene aktivt, så må det enten klaffe veldig med deg og en oppdretter? For du har rett, det ER få som virkelig er aktive jegere med både jakt og prøvetrening - og da er hverdagen med turer og aktiviteter og friluftsliv vel så viktig. Men oppdrettere har vel gjerne sine "drømmer", de også....? <_<

At irsker skal være MER krevende enn en cairn...? Ville nesten tenkt omvendt, kanskje? De cairnene jeg har møtt, har jo også vært selvstendige - men på en annen måte enn en setter. Man møter jo noen, og de virker aktive som valper og unge, men mer "satt" når de blir litt voksne - de er litt "seriøse", er mitt inntrykk - av de jeg har møtt iallfall? Kanskje varierer det endel på tisper og hannhunder. Men tenk om "din" cairn ikke blir som moren, eller som det du forventer av den? Vil du fremdeles ha rasen da - hvis individet ikke blir som du tror?

Terrier ligger nok litt nærmere mitt hjerte, fordi jeg liker den sterke personligheten - men som... er det Belgerguri? skriver, så er jeg en gang for alle gjeterhundkonvertitt. Som sagt... hund er mest hverdagsliv, og man kan trene med alle hunder, men noen hunder sier det bare mer "klikk" med for meg enn andre.

Det har jo klikket veldig for deg med dette cairnkullet - men tenk om du får "andungen"? Den som er annerledes? Er det fremdeles drømmehunden da? Og får du egentlig drømmehunden i en irsk setter? Du kjenner jo den rasen dårligere enn cairn kanskje, og hvordan da finne "riktig" hund og riktig kull?

Spennende da... og klokken tikker ned mot leveringsdato

Takk for tanker, hadde håpet du kom med de!

Du stiller jo mange av spørsmålene jeg selv stiller meg; er IS rett rase? Eller er cairn det? Eller kanskje noe helt annet? Og hva vil jeg egentlig; og hvis jeg vil "noe spesielt" med en IS, har jeg da kunnskapen, eller miljøet rundt meg til å klare det? Og jau jau, jeg er veldig klar over at IS og CT er to VIDT forskjellige raser; nesten sånn at det blir komisk å sammenligne de..!

Og når det gjelder dette cairn-kullet; hva om jeg ikke får det jeg vil ha, at jeg får andungen (er det ikke den som blir til en svane, da?)? Nå kjenner jo jeg - personlig, holdt jeg på å si - flere av de i slekten, på en helt annen måte enn jeg ville gjort/gjør med noen andre raser. Jeg ser at de er veldig jevne i gemyttet, og jeg liker det jeg ser. Jeg føler meg mye tryggere på hva jeg får hvis jeg velger cairn, enn om jeg skulle valgt en annen rase, om det hadde vært IS eller noe annet. Det er ingen av hundene til denne oppdretteren jeg ville vært skeptisk til å overta, eller jeg ikke liker. Noen liker jeg selvsagt bedre enn andre, men sånn er det vel med alt? De er gjennomgående trivelige og trygge hunder, de elsker mat og de som er unge nok til å være med, syns lek er gøy. (Litt vanskelig for en 12 år gammel hund som begynner å nå sine siste dager, liksom..) "Andungen" ser jeg ikke helt for meg; jeg har jo møtt veldig mange av hundene hun har avlet, som hun ikke eier selv, og det er kun noen få jeg ikke har hatt sansen for. "Uhell", eller hva man vil kalle det, kan jo skje den beste, og skulle det nå så bli, så får jeg jo utfordringen min, haha! Fra spøk til revolver; oppdretteren sa at denne tispevalpen, og forsåvidt resten av kullet også, allerede hadde mange av morens "fakter", og at de antageligvis kom til å ligne endel på moren på akkurat det punktet. Jeg tror jeg nesten bare må stole på oppdretter på akkurat det punktet, for jeg har ikke såå god erfaring i å velge ut valp selv. Jeg ville ha tispe, og fikk tilbud om den mest lovende; og det må vel være lovende? I verste fall, tenker jeg, blir det "kun" en agility-konkurranse-hund, og det er jo ikke det verste..?

Det passet liksom så bra med dette kullet, føler jeg. Akkurat nå, i denne tiden hvor jeg har god tid til en valp, overgangen mellom vinter og sommer liker jeg også, i tillegg til at jeg synes at det ikke bør være FOR stor aldersforskjell mellom de to hundene man etterhvert skal ha (Tulla blir 3 år til sommeren); slik at de kan ha glede av hverandre, og at den eldste ikke kun blir en kjip, gammel oppdrager. Likevel er det jo litt trist at de begge vil være gamle sammen, og at man risikerer å miste to hunder nokså tett; men det siste blir vel mer MITT problem, og ikke så mye hundenes..

Og så fristes jeg litt av personligheten jeg også, selv om jeg har sansen for fuglehunder og "den typen", så tror jeg det vil være morsomt med en terrier i hus. De er liksom så frimodige i forhold til hva jeg er vant til, mer "rett på - her kommer jeg", uredde og livlige på en helt annen måte enn det jeg er vant til. Og så er det jo positivt å få erfaring i å trene noe helt annerledes enn en mykere fuglehund, så kanskje det blir nok "utfordring" likevel..

Og uff, ja, klokken tikker..

[Burre]

Her hadde jeg ikke vært i tvil.

Jeg er helt enig i at man skal tenke igjennom hva man skal bruke hunden til o.s.v. Men den avgjørende faktoren her ,ville vært for meg ,at han som jeg bor sammen med og forhåpentlig vis skal bo sammen med i mange år, var enig i valget mitt.Hva om den mye omtalte "andungen", var Setteren som man mer eller mindre hadde trumfet igjennom å kjøpe.Kunne det da ha kommet komentarer som: "det er din hund" og " det var du på død og liv som skulle ha den bikkja".( det tror jeg nemlig kunne kommet her i huset, så lenge det er jeg som er mest opptatt av hund)Hvis "andungen" var den hunden dere begge var instilt på å ha i hus, vil ikke toleransen fra typen da vært høyere.

Nei, velg tulla i nabohuset Det blir jo en vinn, vinn situasjon for deg. Du får hund nr 2 som du ønsker deg, og gubben er blid og fornøyd, for at han har fått vært med på valget.Så kan dere sammen kose dere gjennom valpetiden.Lykke til

[Huldra]

Her hadde jeg ikke vært i tvil.

Jeg er helt enig i at man skal tenke igjennom hva man skal bruke hunden til o.s.v. Men den avgjørende faktoren her ,ville vært for meg ,at han som jeg bor sammen med og forhåpentlig vis skal bo sammen med i mange år, var enig i valget mitt.Hva om den mye omtalte "andungen", var Setteren som man mer eller mindre hadde trumfet igjennom å kjøpe.Kunne det da ha kommet komentarer som: "det er din hund" og " det var du på død og liv som skulle ha den bikkja".( det tror jeg nemlig kunne kommet her i huset, så lenge det er jeg som er mest opptatt av hund)Hvis "andungen" var den hunden dere begge var instilt på å ha i hus, vil ikke toleransen fra typen da vært høyere.

Nei, velg tulla i nabohuset Det blir jo en vinn, vinn situasjon for deg. Du får hund nr 2 som du ønsker deg, og gubben er blid og fornøyd, for at han har fått vært med på valget.Så kan dere sammen kose dere gjennom valpetiden.Lykke til

Hvem er tulla i nabohuset? Ble rent forvirret nå, siden min hund faktisk heter Tulla, og vi også har en hund i nabohuset (dog er det en setter, haha! men litt lengre borte er den en liten terrier-sak)..

De kommentarene om hvem sin hund det er, de har kommet for lenge siden! Og jeg vet at det blir min hund, og mitt ansvar og det vet typen også. Men det hadde jo vært fint om han hadde vært litt ekstra positivt innstilt til det, det har du helt rett i. Jeg håper han kanskje ville vært mer deltakende i alt da. (Må bare få skryte av han; for de siste to dagene har jeg sittet og skrevet oppgave, og HAN har gått tur/jogget med hunden.. )

[Fanny]

Intressant frågeställning. Jag kan faktiskt förstå hur man väljer mellan de två raserna, det hade jag absolut kunnat göra också. Min första hund var en cairn terrier som jag tränade i lydnad, agility och bruks. Nu har jag bland annat en engelsk setter som jag tränar i lydnad och agility (i tillägg till jakten). I framtiden kan det mycket väl hända att jag väljer mellan terrier och setter Min cairn terrier var verkligen ingen enkel hund. Han var våldsamt hundaggressiv och bet mig många gånger när jag försökte uppfostra honom (metoderna på brukshundklubben på den tiden var inte helt anpassade till arga små terriers och 12-åriga hundförare...). Min uppfattning är dock att tikarna är betydligt käckare och trevligare och om du dessutom köper av föräldrar som du tycker om så finns ju chansen att du får en riktigt fin hund!

När det gäller settern tror jag inte att det spelar speciellt stor roll om hunden är "tänd" på fågel eller inte, intresset finns där i alla fall. Min setter är en glädje att träna med. Hon är enormt smart och positiv. Däremot har det under vissa perioder varit en utmaning att få henne att gå perfekt fritt följ med kontakt istället för att titta på fåglarna. Hon är dessutom extremt intresserad av att springa, så det har jag fått jobba på att sätta kommando på och få under signalkontroll. Det är en härlig hund, men man får nog ha lite extra list om man ska få en setter att älska lydnad, agility etc. Jag gillar också utmaningar, men man behöver ju inte prioritera bort de höga målen för det. Räkna med en setter på NM om några år

[Burre]

Tulla i nabohuset, det var Terrieren litt lenger nede i gata. Ikke Setteren i nabohuset.

Ok, ikke Tulla i nabohuset, men frøkna litt lenger nede i gata.

[Huldra]

Intressant frågeställning. Jag kan faktiskt förstå hur man väljer mellan de två raserna, det hade jag absolut kunnat göra också. Min första hund var en cairn terrier som jag tränade i lydnad, agility och bruks. Nu har jag bland annat en engelsk setter som jag tränar i lydnad och agility (i tillägg till jakten). I framtiden kan det mycket väl hända att jag väljer mellan terrier och setter Min cairn terrier var verkligen ingen enkel hund. Han var våldsamt hundaggressiv och bet mig många gånger när jag försökte uppfostra honom (metoderna på brukshundklubben på den tiden var inte helt anpassade till arga små terriers och 12-åriga hundförare...). Min uppfattning är dock att tikarna är betydligt käckare och trevligare och om du dessutom köper av föräldrar som du tycker om så finns ju chansen att du får en riktigt fin hund!

När det gäller settern tror jag inte att det spelar speciellt stor roll om hunden är "tänd" på fågel eller inte, intresset finns där i alla fall. Min setter är en glädje att träna med. Hon är enormt smart och positiv. Däremot har det under vissa perioder varit en utmaning att få henne att gå perfekt fritt följ med kontakt istället för att titta på fåglarna. Hon är dessutom extremt intresserad av att springa, så det har jag fått jobba på att sätta kommando på och få under signalkontroll. Det är en härlig hund, men man får nog ha lite extra list om man ska få en setter att älska lydnad, agility etc. Jag gillar också utmaningar, men man behöver ju inte prioritera bort de höga målen för det. Räkna med en setter på NM om några år

Gleder meg til å se etter setter i NM (i hva, forresten?). Og generelt takk for forståelsen av at man kan lure på hva man skal velge av to så forskjellige raser. Mål skal jeg da ha uansett hva det blir, men mulig de må reduseres noe hvis det blir det ene eller det andre..

Tulla i nabohuset, det var Terrieren litt lenger nede i gata. Ikke Setteren i nabohuset.

Ok, ikke Tulla i nabohuset, men frøkna litt lenger nede i gata.

Ja, dette var jo riktig så oppklarende..! Terrieren er en gutt ved navn Oskar.

[Burre]

Ja, dette var jo riktig så oppklarende..! Terrieren er en gutt ved navn Oskar.

[akela]

Hehe, kanskje det går bra om en eventuell andunge blir en svane - eller ikke - for du skulle jo ha høner!

Begge er jo på en måte selvstendige jakthunder på hvert sitt vis, og ingen synes vel det er rart at du sliter med å velge mellom to så ulike raser? Hund er hund, og det er jo heller artig at man kan tenke seg ulike utgaver. Hadde jeg hatt stort hus på landet med store marker rundt, så hadde nok rasebredden utvidet seg en smule ja. Men til dagens bruk og min livsstil nå, så er jeg mye mer spesifikk.

Jeg synes kanskje det "forspranget" du har i rasen cairnterrier ville tellet mest for meg, hvis det er snakk om hund nå iår. Du har jo fulgt hundene i flere år, kjenner dem, og stoler på oppdretterens erfaring i å plukke ut valp og i å kjenne sine egne linjer.

Går du for irsk, ville jeg kanskje prøvd å pådratt meg så mye viten som mulig og et godt forhold til en oppdretter du kan følge over tid - og det vil jo ta tid, det er ikke så lett med "nye" raser.

Du har det jo ikke travelt, og du "må" jo ikke ha hund. Spørsmålet er jo om du blir ekstra fristet fordi det er "nå eller aldri", eller om du også kunne tenkt deg cairn i "denne utgaven" også om noen år - at du setter litt ekstra press på deg selv rett og slett PÅ GRUNN AV tiden? Ingen hunder er enestående, på en måte; det finnes alltid hunder en vil like

(sier jeg, som kjøpte en "ekstra" hund jeg definitivt ikke trengte fordi den hadde en fantastisk farge, var utrolig kul i gemyttet, jeg kjente hele slekta og fikk følge kullet; men det er til mitt forsvar noen år siden - og ble, dessverre på et vis, også svært lærerikt fordi det var en vanskelig hund på sitt vis).

Så er det jo hvilken hund du tror vil bli mest moro for den hunden du har, noe som iallfall i mitt hundehold har en viss betydning - når jeg ser hvor stor glede hundene mine har av hverandre med sine felles interesser og samhold og interesse for hverandre (også, de er jo sterkt interessert i meg også da). Vil ikke en setter "drive med sitt", også i forhold til en annen hund? Men dette er min personlige smak da...

[Huldra]

Nå gir jeg opp Var ikke den terriervalpen du skulle ha ei tispe, det skrev du da i TS.

Shit det samme, vi skjønte hva jeg mente.

Terrieren som jeg har tilbudet om å kjøpe, bor ikke nedi gata, det var bare det. Men siden vi tross alt har en terrier i gata, så lurte jeg på om det hadde noe med han å gjøre. Men NÅ skjønner vi hva vi mener!

Hehe, kanskje det går bra om en eventuell andunge blir en svane - eller ikke - for du skulle jo ha høner!

Begge er jo på en måte selvstendige jakthunder på hvert sitt vis, og ingen synes vel det er rart at du sliter med å velge mellom to så ulike raser? Hund er hund, og det er jo heller artig at man kan tenke seg ulike utgaver. Hadde jeg hatt stort hus på landet med store marker rundt, så hadde nok rasebredden utvidet seg en smule ja. Men til dagens bruk og min livsstil nå, så er jeg mye mer spesifikk.

Jeg synes kanskje det "forspranget" du har i rasen cairnterrier ville tellet mest for meg, hvis det er snakk om hund nå iår. Du har jo fulgt hundene i flere år, kjenner dem, og stoler på oppdretterens erfaring i å plukke ut valp og i å kjenne sine egne linjer.

Går du for irsk, ville jeg kanskje prøvd å pådratt meg så mye viten som mulig og et godt forhold til en oppdretter du kan følge over tid - og det vil jo ta tid, det er ikke så lett med "nye" raser.

Du har det jo ikke travelt, og du "må" jo ikke ha hund. Spørsmålet er jo om du blir ekstra fristet fordi det er "nå eller aldri", eller om du også kunne tenkt deg cairn i "denne utgaven" også om noen år - at du setter litt ekstra press på deg selv rett og slett PÅ GRUNN AV tiden? Ingen hunder er enestående, på en måte; det finnes alltid hunder en vil like

(sier jeg, som kjøpte en "ekstra" hund jeg definitivt ikke trengte fordi den hadde en fantastisk farge, var utrolig kul i gemyttet, jeg kjente hele slekta og fikk følge kullet; men det er til mitt forsvar noen år siden - og ble, dessverre på et vis, også svært lærerikt fordi det var en vanskelig hund på sitt vis).

Så er det jo hvilken hund du tror vil bli mest moro for den hunden du har, noe som iallfall i mitt hundehold har en viss betydning - når jeg ser hvor stor glede hundene mine har av hverandre med sine felles interesser og samhold og interesse for hverandre (også, de er jo sterkt interessert i meg også da). Vil ikke en setter "drive med sitt", også i forhold til en annen hund? Men dette er min personlige smak da...

Nei, på en måte har jeg det ikke travelt, men det er nok noe i det du sier, om at jeg føler meg litt presset, at det er litt "nå eller aldri" for cairn. Selv om jeg er så sær at jeg "kun" vil ha fra dette kullet, så hadde jeg jo ikke kvidd meg for å få en annen fra samme oppdretter heller. Men jeg har liksom en slags følelse, eller tro på dette kullet, og det er vel helst akkurat der jeg føler presset mest. Hunder kommer, og hunder går, og man blir betatt av flere, men akkurat nå kjennes det ut som om dette er liksom "eneste sjans". Men hund "nå i år" passer i grunnen bra. Og da spesielt akkurat nå. Til høsten er typen ferdig på jobb, og kan i mye mindre grad hjelpe til med å passe valpen hvis jeg skal på skole/jobb og han ikke skal, siden han da blir borte mesteparten av dagen, noe som ikke er tilfellet nå for tiden. Blir det på et annet tidspunkt, vil slike småting være vanskeligere å få løst på en fin måte, innbiller jeg meg.

Jeg har jo lenge tenkt på enda en hund, og ville gjerne at den skulle være planlagt opp og ned i mente, og at jeg kjente til det som var å kjenne til nesten. På en måte så kan man jo si at det er det jeg nå gjør med cairn, og i tillegg sitter med en flott mulighet foran meg. Men det var likevel ikke heelt det jeg hadde tenkt, eller trodd; jeg trodde liksom ikke at det var sånn det skulle bli. Men kan det bli bedre da?

Hundene imellom så tror jeg at en cairn og en setter vil gi hunden jeg har nå positive ting på hver sin måte. En cairn er jo en god del mindre enn en springer, men de er jo ikke terrier for ingenting, og tåler en liten trøkk. Ikke som en chihuahua jeg føler jeg må passe på hele tiden, selv når den er voksen, en cairn er jo rimelig hardfør til tross for størrelsen. En setter vil vel tåle mer lek, og gjerne også annen type lek, enn en cairn. Men Tulla er jo også kjent med rasen, og leker godt med bla moren til valpen og andre lekne individer i besetningen. Settere er vel litt sånn at enten er andre hunder kjempemorro, eller så er de bare opptatt av hva som flyr i luften, og kanskje også en blanding, hvor lek er en grei oppvarming før jaktinteressen tar over. Dog må jeg vel uansett skjerme den lille litt fra Tulla, som er en "labbe-hund"; fryktelig masse bruk av labber som dytter og dulter og pirker (det er forresten denne valpen også)..

[Boubou]

Du vil bare ha gode argumenter for å kjøpen den lille bartesnella, du Og det har du da fått. Snart på tide med en poll, her. Men, en liten oppsummering, først.

1) Du har funnet en valp du ser potensiale i, fra en oppdretter du kjenner og respekterer, med linjer du er positiv+ til.

2) Rasen passer inn i livet til deg og din samboer, deres hund, hage og framtidstanker.

3) Du vil få noen utfordringer, og du vil også kunne hente inn håndfaste resultater hvis du lykkes med denne hunden.

4) Skjebnen gir deg en dytt for å få deg til å forstå at du var på feil vei.

5) Utfordringen kan du få med å trene høner i agility (det er visst en amerikaner som driver med det. IKKE tull.)

6) Og så får vi være med og gi forslag på navn til liten bartesnelle Moro for alle, det er vinn-vinn.

(Tolv gudmødre, som i eventyret om tornerose, det er pinglete.

Valpene på sonen har gjerne 50...eller mer...)

[Huldra]

Haha, boubou! Nå er i alle fall avstemning lagt til, sånn for morro skyld om ikke annet!

[Aya]

Jeg ville gått for Cairn. Har hatt GS i flere år (og kjent flere IS'er- og det eneste jeg som skilte de IS'ene fra min GS var at de var -om mulig- enda mer vimsete, og enda mindre førerorienterte), og etter det har jeg funnet ut at dersom du ikke har et intenst ønske om å jakte, så kjøper du ikke fuglehund. BC er også en hund med masse instinkter, men det kan ikke sammenlignes en gang. Det er nesten sånn at jeg følte det var urettferdig mot hunden når hun ikke fikk jage, for fugl var hele livet hennes. Samme med IS'ene jeg kjente. Utrolig flotte hunder, men det er jaktbikkjer i mitt hode, så like lite som jeg ville kjøpt drever eller elghund ville jeg kjøpt setter uten å VILLE jakte. Det var ikke noe problem å trene lydighet eller ag med henne, men eieren syntes nok det var mye morsommere enn hunden.. Nok om det:p

Cairn er for meg en liten, festlig og knalltøff rase med masse futt og fart. De er ikke rolige og bedagelige, og de er helt sikkert morsomme å trene. Jeg tror at siden du har drømmekullet foran deg nå, så ville jeg gått for det. IS kan du da alltids få senere, de er fine hunder å ha når du har barn, f.eks, gode til kløv og trekk, men hvis magen din sier "nå eller aldri" for Cairn, så ville jeg kanskje hørt på den...

Lykke til uansett, det er to flotte raser!

[Tini]

Vanskelig å velge rase noen ganger da flere raser passer..

Jeg stemte Cairn terrier.. Som du forteller er din samboer litt mer posetiv til den rasen. og dette blir jo GARANTERT ikke din siste hund. IS kan bli din neste rase igjen. Så jeg hadde valgt så samboer også har litt inflytelse.. da han også faktisk skal bo med hunden.

Må si at IS er min favoritt innenfor setter gjengen. Jeg har GS og ES så ofte inne på jobben. IS har jeg kun faktisk hatt når eier er død. men pårørende kommer fort å henter. Så er sikkert litt av grunnen. De GS og ES jeg har inne er ofte VELDIG stresset og masete å ha... hehe

Lykke til i såfall. Spennende å se hva du velger.

[Huldra]

Da er det bestemt: det blir en liten cairn terrier tispe. Kommer til å lage en ny tråd om henne, men tenkte det kunne være greit å opplyse om valget i denne tråden. Mer står i bloggen for de som lurer. Hun blir åtte uker til helgen (hvis jeg har husket rett *host*), så nå er det plutselig blitt mye å gjøre; valpesikring av hus og hage og diverse innkjøp av nødvendige ting.

[helle]

Grattis Fornuftig valg

[akela]

Så gøy, gratulerer

[Aussieglis]

WHEE! Såå morsomt! Tenk så moro det blir med ei lita terriertuppe i hus! Gleder meg til bildespam

[Maritaa]

Ikke lenge til du får valpis i hus da! Grattis såå mye (Selv om jeg holdt en knapp på IS )

[Huldra]

Tusen takk alle sammen! Kan forestille meg det blir "livat" her snart, spesielt om hun følger i sin mors fotspor.. Setteren får heller modnes litt til i hodet mitt, så kommer det kanskje en slik i hus en annen gang. Dette føles veldig rett, og jeg er veldig trygg på hva jeg får, siden jeg kjenner så mange i slekten og vet hvordan de er. Men nå begynner jeg plutselig å gru-glede meg - det er jo helt sykt snart til hun kommer..!

Bilder kommer i en annen tråd tenker jeg.

[Peers]

Gratulerer så mye! Jeg har ikke svart i denne tråden tidligere, men stemte for cairn

[Guest Dratini]

Grattis

[jeanette-k]

Gratulerer så mye! Jeg holdt en knapp på cairnen