Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med jenta mi?


LeneG

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Takk for trøsten...

Det var kjipt å stå opp i dag. Jeg våknet, også tok det noen sekunder før realiteten slo inn.

Skikkelig tomt her og jeg har ikke lyst til å rydde vekk teppet hennes, skåla eller matdunken.

Vil ikke støvsuge vekk pelsdottene engang.

Får aldri en ny Bessie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dere får aldri en ny Bessie, men hun kommer sakte men sikkert til å bli forbundet med gode minner istedet for sorg. At det ikke var noen annen utvei gjør det jo lettere å leve med. Jeg tror jeg ville ryddet bort sakene hennes ganske snart. Et nytt kapittel har begynt i livet deres. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ny Bessie vil dere aldri få,og akkuratt nå så tror du ikke at det går ann å bli i nærheten av det hun var for dere. :icon_confused:

Men om en stund vil dere sitte med masse gode minner om henne, og vite at valget deres var riktig.Ikke minst for henne.

Når vi tok Embla sa dyrlegen til oss at :Det dere gjør nå er å ta det ansvar som dere har som hunde eier, skulle ønske det var fler som gjorde det.(Det ville være helt forferdelig å ta henne etter hun hadde bitt en av gatas unger,noe jeg skjønte at ville ha kommet)

Det var ord som ivertfall trøstet meg. Vi hadde tatt det beste valget for henne, og nå hadde hun det ikke vondt lenger.Moren min sa noe når det var på det værste her hos oss, med snørr og tårer."Det er bra å grine litt, det bekrefter jo bare hvor glad dere var i henne." :P

Om en stund kan du se at det plutselig er plass til en ny liten venn i huset,som dere også kommer til å bli glad i, som får sin egen plass hos dere, Bessies plass er allerede opptatt.

En liten (eller stor) krabat som igjen gir dere masse glede og litt bekymringer. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ny Bessie vil dere aldri få,og akkuratt nå så tror du ikke at det går ann å bli i nærheten av det hun var for dere. :icon_confused:

Men om en stund vil dere sitte med masse gode minner om henne, og vite at valget deres var riktig.Ikke minst for henne.

Når vi tok Embla sa dyrlegen til oss at :Det dere gjør nå er å ta det ansvar som dere har som hunde eier, skulle ønske det var fler som gjorde det.(Det ville være helt forferdelig å ta henne etter hun hadde bitt en av gatas unger,noe jeg skjønte at ville ha kommet)Det var ord som ivertfall trøstet meg. Vi hadde tatt det beste valget for henne, og nå hadde hun det ikke vondt lenger.Moren min sa noe når det var på det værste her hos oss, med snørr og tårer."Det er bra å grine litt, det bekrefter jo bare hvor glad dere var i henne." :P

Om en stund kan du se at det plutselig er plass til en ny liten venn i huset,som dere også kommer til å bli glad i, som får sin egen plass hos dere, Bessies plass er allerede opptatt.

En liten (eller stor) krabat som igjen gir dere masse glede og litt bekymringer. :rolleyes:

Det sa dyrlegen til meg også. Han nevnte også ansvaret med å gjøre det før hun fikk for vondt.

Med den utviklingen det hadde vært nå kom hun bare til å bli verre og verre.

Takk Burre og alle dere andre. Dere vet alle sammen hvor glad man blir i disse dyra så jeg føler at alle forstår meg.

Jeg er igrunn omringet av folk uten dyr og for dem så er det BARE ett dyr liksom.

Leverte minstemann i barnehagen i stad og man ser det jo på 2 mils avstand at jeg har grått hele morgenen.

Forklarte situasjonen med Bessie pga minstemann som også er lei seg og da så de litt rart på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye,

sitter her å tørker tårer og føler så mye med dere!

Vet hvor hardt det er å miste en hund, selv om man vet så inderlig godt når man skaffer seg en hund at det kommer en dag som vi må la de gå til hundehimmelen så er vi aldri forbredt på det og det passer seg jo aldri å ta farvel med de.

Men du skal være stolt av det du gjorde for henne, du ga henne fri fra smerter og var ikke egoist, det er desverre mange som tenker kun på seg selv og at de ikke orker å ta den tunge sorgen og holder igjen hundene sine koste hva det vil, du gjorde det rette mot Bessie, hun var snill med dere og du var snill mot henne med å la henne slippe mere.

Jeg ønsker dere alt godt, vit at vi på sonen tenker på dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå... ;)

Tenkte på deg i hele går! Så utrolig trist, men samtidig - så flink du var! Riktig men utrolig tungt valg...

Jobber selv i barnehage og ble skuffet å høre over at de så rart på deg der. Det er viktig å ta barns sorg på alvor, så jeg syntes barnehagen burde følge opp sønnen din litt ekstra i tiden fremover. Du får evt prate med styrer e.l hvis dere ikke blir tatt på alvor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke at Bessie skal gå rundt å ha det vondt men samtidig føler jeg meg som verdens største sviker

hvis jeg sender henne til hundehimmelen.

Ett tecken på en bra ägare enligt mig är när dem klarar av att ta detta tunga beslut när dem känner att det är det bästa för hunden och dess omgivning. Ibland är det för många som lägger ner för mycket energi, tid och pengar på att få sin hund att leva så länge som möjligt nästan oberoende på vad hunden får för liv. Jag har full förståelse för dem, men jag tycker det är fel. Det är inte mängden år som räknas utan kvalitén på dem åren hunden har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så vondt å lese men jeg må si at du gjorde det eneste riktige-for Bessie..

Du /dere har gjort alt godt for henne og prøvd det som kan..Ikke synes du/dere har gjort noe feil.Bessie har hatt det flott hos dere,ikke glem det..

Har leonberger selv og vet at en dag blir det vår tur..Grurer meg masse..min har HD E med forkalkninger men viser ikke tegnt til smerter ennå (han blir 4) Bessie's historie rørte meg masse, vil bare si jeg føler masse med dere . ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber selv i barnehage og ble skuffet å høre over at de så rart på deg der. Det er viktig å ta barns sorg på alvor, så jeg syntes barnehagen burde følge opp sønnen din litt ekstra i tiden fremover. Du får evt prate med styrer e.l hvis dere ikke blir tatt på alvor!

De har pratet med sønnen min ihvertfall.

Han spurte meg i morges om Bessie levde i hjertet mitt og det har han ikke fått herfra.

Da begynte jo mamma å tute igjen da...

Ett tecken på en bra ägare enligt mig är när dem klarar av att ta detta tunga beslut när dem känner att det är det bästa för hunden och dess omgivning. Ibland är det för många som lägger ner för mycket energi, tid och pengar på att få sin hund att leva så länge som möjligt nästan oberoende på vad hunden får för liv. Jag har full förståelse för dem, men jag tycker det är fel. Det är inte mängden år som räknas utan kvalitén på dem åren hunden har.

Uff så vondt å lese men jeg må si at du gjorde det eneste riktige-for Bessie..

Du /dere har gjort alt godt for henne og prøvd det som kan..Ikke synes du/dere har gjort noe feil.Bessie har hatt det flott hos dere,ikke glem det..

Har leonberger selv og vet at en dag blir det vår tur..Grurer meg masse..min har HD E med forkalkninger men viser ikke tegnt til smerter ennå (han blir 4) Bessie's historie rørte meg masse, vil bare si jeg føler masse med dere . :)

Dere aner ikke hvor godt det er å lese det dere skriver.

Dere hjelper samvittigheten min. Masse!

Katja: Bessie har nok hatt forkalkninger i alle år hun også men ingen har visst det.

Hun sto jo også stille inni en garasje i 1 1/2 år uten noen form for mosjon rett før vi fikk henne.

Det har nok påvirket fortgangen i HDen.

Lykke til videre med gutten deres. Han er skjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig, utrolig trist å måtte avlive en hund, men jeg tror du skal føle deg veldig trygg på at du tok det riktige valget. Det er mye bedre å la de slippe før ting går altfor langt. Som min dyrlege sa da jeg tok den tunge turen med gamlehunden, en ung hund med HD og forkalkninger, det er kjennetegnet på gode hundeeiere at de klarer å ta det valget SELV OM de selv ville gjort alt i verden for å beholde hundene. Hun lider ikke mer nå, og det er det aller viktigste. Jeg føler med deg og barna dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...