Gå til innhold
Hundesonen.no

Flyball ..


Kristiin

Recommended Posts

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...? Eller hundekjøring?

Jeg vil si at sporten fortsatt krever en del selvkontroll og samarbeid med eier. Som med de fleste andre hundesporter. Og som med alle hundesporter må man være klar over hvilke belastninger hunden blir utsatt for og ta hensyn til det ift. oppvarming, kontrollert mengde og alt det der. Ballutløseren skal for eksempel ikke være noe tung å utløse, og er antageligvis ikke noe særlig med belasting enn en hund som smeller nedi et touch-felt i agility eller over et klatrehinder i bruks. Bruker man det feil, så kan hunden bli skadet av det, bruker man det riktig er det ikke farlig. :)

Men hver sin lyst.

Sett opp et hinder midt i banen som myndene smeller inn i, da kan jeg være enig med deg.

Og ser du virkelig ikke forskjell i belastningene en hund får i agility og flyball? I agility støter hvertfall hunden i samme retning som den kommer fra, og det står ikke en stor boks i veien som tar imot støtet. Vesentlig forskjell. Uansett hvor lett ballen utløses, det spiller ingen rolle så lenge hundene ikke lærer å ta det forsiktig, og hadde de gjort det ville de ha tapt mye tid.

Flyball gir heller ikke særlig utløp for hundens behov, slik løp vil gjøre. I stedet bygger det opp stress. Nå er heller ikke mynder kjent for å stresse, men flyball tiltrekker seg selvsagt typiske stresshunder/raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det jeg har sett av flyball syns jeg det ser ut som en skikkelig stressport. Dette er nok en sport for de som har hunder med høy stressterskel. Kan nok tenke meg at noen hunder hadde syns det hadde vært en artig sport, og kunne ha trivdes med det. Det er jo mange hunder som ikke fungerer til agility heller grunnet for mye stress, men syns det virker som om denne sporten er mye mer stressende enn agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett opp et hinder midt i banen som myndene smeller inn i, da kan jeg være enig med deg.

Og ser du virkelig ikke forskjell i belastningene en hund får i agility og flyball? I agility støter hvertfall hunden i samme retning som den kommer fra, og det står ikke en stor boks i veien som tar imot støtet. Vesentlig forskjell. Uansett hvor lett ballen utløses, det spiller ingen rolle så lenge hundene ikke lærer å ta det forsiktig, og hadde de gjort det ville de ha tapt mye tid.

Flyball gir heller ikke særlig utløp for hundens behov, slik løp vil gjøre. I stedet bygger det opp stress. Nå er heller ikke mynder kjent for å stresse, men flyball tiltrekker seg selvsagt typiske stresshunder/raser.

Om jeg ser forskjell på belastningen? Jo? My point exactly... De fleste hundesporter belaster hundene på ulike måter og det må man ta hensyn til. Men jeg er skrekkelig dårlig til å forklare innimelom. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ser forskjell på belastningen? Jo? My point exactly... De fleste hundesporter belaster hundene på ulike måter og det må man ta hensyn til. Men jeg er skrekkelig dårlig til å forklare innimelom. :thumbs:

Og fordi jeg syns sporten ikke gir noe positivt, så er det en drittsport i mine øyne. Jeg syns belastningene er for store ift hva man får ut av sporten. Jeg er heller ikke kjempefan av agility, men jeg syns det er totalt unødvendig med en sport hvor det står en tung boks midt i veien som hundene skal buldre inn i. Ergo drittsport, i tillegg til at sporten bare fokuserer på stress.

Og selvfølgelig syns mange hunder det er moro, som noen her nevnte. Mine kunne ha løpt utfor et stup for å få tak i en fille, men det er ingen grunn til å kaste fille utenfor stup av den grunn. Min stressede hund hadde også stortrives med å løpe etter baller, men det betyr ikke at det er bra for henne. Hvordan blir hundene positivt stimulert av flyball?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan blir hundene positivt stimulert av noen som helst hundesport som ikke direkte går på de instinktene de er avlet for?

Det flyball gir mest av er jo stress. Andre hundesporter gir hvertfall hunden positiv stimuli ved at hunden enten blir fysisk sliten eller mentalt sliten fordi den må konsentrere seg og tenke, samarbeide og finne løsninger med fører. Slikt er det ikke mye av i flyball. Alle hunder har godt av hundesporter som krever fysisk utholdenhet eller mentale egenskaper. Men det er få hunder som har godt av det stresset flyball gir, og de belastningene det påfører hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det flyball gir mest av er jo stress. Andre hundesporter gir hvertfall hunden positiv stimuli ved at hunden enten blir fysisk sliten eller mentalt sliten fordi den må konsentrere seg og tenke, samarbeide og finne løsninger med fører. Slikt er det ikke mye av i flyball. Alle hunder har godt av hundesporter som krever fysisk utholdenhet eller mentale egenskaper. Men det er få hunder som har godt av det stresset flyball gir, og de belastningene det påfører hundene.

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Jeg vet ikke om du bare er ute etter å kverulere eller om du faktisk MENER det du sier her? Hvorfor skulle ikke en hund blir stresset av en aktivitet som ikke krever stort av hjerneaktivitet? Hunder blir ballgale, pinnegale, konglegale - you name it. Men hvor mye hjernekapasitet krever det å løpe etter en ball liksom?

Jeg kan ikke se ett eneste sted at det krever stort av selvkontroll eller kroppsbeherskelse, samarbeid med fører eller hjerneaktivitet for å bedrive det der. Så jeg er grunnleggende uenig med deg. Med stor fart og bråstopper, vendringer etc er dette en sport som jeg anser å ha et mye større stress- og skadepotensiale enn mange andre hundesporter. Nei, det er ikke den eneste sporten med dette som resultat, men det er en av dem - og nei - det er dessverre ikke sånn at man tar hensyn til belastninger. Nok en gang: skal man vinne, går man over lik. Det holder ikke med behersket aktivitet om man skal nå til topps.

Og nei, jeg sier ikke at stress nødvendigvis er negativt i alle sammenhenger, men jeg ser ikke mye positivt i den type stress slik aktivitet skaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først sier du at flyball krever for mye av hunden fysisk og mentalt (hvorfor skulle de bli stresset om det ikke krevdes noe av dem?), og så sier du at det ikke gjør det? Flyball krever selvkontroll, samhandling med fører, god kroppskontroll og fart (sistnevnte ikke først og fremst. Det hjelper lite med fart om ikke resten er til stedet) .Men som sagt, jeg tror ikke flyball er hverken bedre eller verre enn mange andre hundesporter, så lenge man tar hensyn til de belastningene det gir.

Hvor skriver jeg at flyball krever for mye av hunden fysisk? Og ja, flyball bygger på stress, hvor har jeg skrevet noe annet? Les hva jeg skriver er du snill. Først skriver jeg at andre hundesporter forhåpentligvis gir hundene en positiv stimuli, og hva har overhodet det med dette stresset å gjøre?

Flyball krever akkurat nok selvkontroll til at hundene klarer å gripe en ball - wow. Og til og med der er det utrolig mange flyball-hunder som faller vekk fordi de er for høyt i stress. At en hund klarer å gripe en ball, komme tilbake med den og hoppe over lave hindere og smelle inn i en kasse gir ikke positiv stimuli så lenge alt foregår under et såpass høyt stressnivå.

Jeg tror flyball er langt verre enn mange hundesporter, og det er enkelt å si at man skal "ta hensyn til de belastningene det gir", men hvordan da? Kutte ut farten og gjøre hunden forsiktig når den stempler, og dermed miste hele poenget med sporten? Jeg syns ikke det er riktig å drive med en hundesport hvor man trener hunden til å løpe så fort den bare kan inn i en kasse, dempe på den og springe tulling tilbake.

Jeg satt og så på mange flyballkonkurranser på Crufts i fjor, og hundene hylte og bjeffet når de kom inn på banen og var utrolig høyt i stress. MANGE hunder klarte heller ikke å gripe ballen fordi de ikke klarte å holde fokuset i alt stresset. I oppsamlingsbåsene etterpå lå hundene og peste i lang, lang tid.

Jeg syns det er morsomt å se på, og blir helt revet med når jeg ser på det selv, men med stor bismak. Jeg syns ikke det er noe kjekt å se belastningene hundene får og alt stresset rundt ringen. Bare hør hvor mye bråk det er her:

Og på Crufts er det enda værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til lurecoursing, for eksempel...?

Den må du forklare for meg :thumbs:

Du kan ikke sammenligne det med LC hvertfall hvor hundene blir bedømt etter begevelighet,fart,utholdenhet,entusiasme og jaktevne. I den sporten må de bruke både hode og kropp masse.

Momentene du nevner i LC er riktig, men rekkefølgen er:

utholdenhet, bevegelighet, entusiasme, jaktevne og fart :)

Så ja, det går mer på "hode" enn fart. Kroppsmasse behøver nødvendigvis ikke spille noen stor rolle, en stor, kraftig hund kan gjøre det like bra som en liten, smekker en :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er morsomt å se på, og blir helt revet med når jeg ser på det selv, men med stor bismak. Jeg syns ikke det er noe kjekt å se belastningene hundene får og alt stresset rundt ringen. Bare hør hvor mye bråk det er her:

Og på Crufts er det enda værre.

Bråket er jo ikke noe verre enn en haug med sheltier på agilitytrening i hvert fall. Men stresset er jeg enig i.

Og Oslo Hundeskole må forresten ha veldig dårlig hukommelse. Vært oppvisning i flyball før på NKK stevner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bråket er jo ikke noe verre enn en haug med sheltier på agilitytrening i hvert fall. Men stresset er jeg enig i.

Jeg har mange meninger om agility også, men flyball tar kaka :thumbs:

Og Oslo Hundeskole må forresten ha veldig dårlig hukommelse. Vært oppvisning i flyball før på NKK stevner...

Åh, nei, det tror jeg ikke de var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat lydmessig synes jeg det er himla mye bråk på agilitybanen også. Bikkjer som skriker hyler og bjeffer konstant under hele løpet og alle de som står rundt fordi det blir helt giret av det.

Det ligger masse filmer i slow motion fra disse løpene for hundene tryner på hodet først, og går helt i bakken før de klarer å stable seg opp igjen. Jeg synes at Agility fører også til skader og stress. For mange bikkjer koker det over når de ser agilitybanen, det synes jeg er like dårlig som hunder som koker over av flyball. Men å si at flyball er så mye verre klarer jeg ikke å se, hunden bremser, og snur. I agility hopper de over store hindrer og går rett i bakken i ny og ne og får all trøkk på forben og front, tar lange rare hoppe, vrir kroppen og lander feil.

Jeg fikk hodepine etter hver ag trening pga alle jabrende bikkjene. Var et lydnivå og bråk uten like som både jeg og hunden ble stresset av. Jeg er litt mer for at trener du alt på rett måte og gjør det riktig istedenfor å overbelaste, riske og gjøre ting som kan skade hunden.

Edit:

Uansett vil aldri "alle" være enige om at en sport er bra på alle måter for en hund, jeg har folk som sier lydighet ødelegger hunden, rundering,agility etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: Der var jo underlaget helt forj*** også! Det var jo MASSE søle som de skled i, det pleier jo vanligvis ikke det.

jada, men jeg har sett på mange videoer og vært på flere stevner. Hunder som feilbergener, hopper og faller og tryner ganske godt og bare spretter opp og forsetter synes jeg er like ille som å hoppe inn i en boks og snu altså.

Det er bunkevis av slow motion videoer på grass og andre underlag hvor hundene like mye presterer å ta feilberegninger og tryne godt, og få store belastninger på forparten. å hoppe over noe høyt og treffe nesten bakken med hele seg før man spretter opp er bedre enn å treffe en boks, jeg bare prøver å se dette fra flere vinkler. Jeg har jo selv sittet på trening og sett en hund gå helt i bakken når bena ikke tok imot godt nok, det er god nok grunn til å ikke drive med agility.

og hensikten at jeg dro opp tråden var at jeg ville kanskje prøve, sa aldri konkurrere og alt det, jeg ville bare prøve det jeg da uten at jeg har tenkt meg på et bråkette stevne og masse styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jada, men jeg har sett på mange videoer og vært på flere stevner. Hunder som feilbergener, hopper og faller og tryner ganske godt og bare spretter opp og forsetter synes jeg er like ille som å hoppe inn i en boks og snu altså.

Sant det! Men synes egentlig ikke det er så ille til feilberegning på de fleste hunder. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Fordi du bare trakk frem alt som var så galt med flyball, og jeg synes agility er minst like ille. Derfor :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor prøve å forsvare en hundesport ved at andre hundesporter også er ille? Som sagt, jeg har mine meninger om agility, men jeg syns agility er mye mer "nyttig" for hundens del enn hva flyball er. I agility er fokuset på så langt mer enn fart, og det er ikke normalen at hunder i agility går på trynet etter et hinder.

Av samme grunn som å forsvare den bedritne helsa til en hunderase ved å si at det finnes hunderaser som er enda sjukere...?

Ser ut til å være en spesialitet på hundesonen, å forsvare noe med å komme å si at det finnes noe som er enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som å forsvare den bedritne helsa til en hunderase ved å si at det finnes hunderaser som er enda sjukere...?

Ser ut til å være en spesialitet på hundesonen, å forsvare noe med å komme å si at det finnes noe som er enda verre.

Og ditt bidrag til diskusjonen var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del som driver aktivt med agility nå er MYE mer obs på belastninger og riktig hoppteknikk for hunden enn det man var for bare noen få år siden. Så endel har kommet veldig langt i å gjøre det best mulig fysisk for hunden med agility. Mye trening på føring uten hinder, mye trening på lave hinder, mye på korte kombinasjoner for å få inn riktig bevegelsesmønster.

Stressdelen skal jeg ikke si noe om. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IPO har også harde belastninger og det er ofte at hunder blir slengt flere meter bortover og tryner salto bortover marka rett som det er. De blir slengt etter kjeften og røsket og nykket i. Det har blitt diskutert det også, og hvor "bra" denne sporten egentlig er. Jeg syns det er mye stress i IPO også, men her er det jo mye mer kontrollert enn flyball. Hunden må faktisk fokusere og kontrollere sine drifter ganske så mye. Det samme med agillity. Der må hunden fokusere mer enn bare løpe rundt. Jeg personlig vil heller roe ned hunden enn å hype den opp. Jeg syns vanlig lydighet var bedre å trene med hunden enn IPO, for sistnevnte gjorde hunden ganske mer stressa (på en annen måte enn i lydigheten) og det var lett å koke over, samt gav mye mer lyd i hunden, bjeffing og fustrasjon. Lydighet blir mer rolig og fokusert. Syns jeg da. :thumbs: Hver sin smak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at flyball er veeeldig stressende for hunden. Men det synes jeg mange hundesporter er, ihvertfall hvis man vil holde på i et høyt nivå. Hundene blir så gira at de ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg. Hyler og bjeffer og er umulge å få kontakt med forsi de er så ivrige på å starte. Jeg ville ikke begynt med flyball.

Bare legger ved en film jeg husker jeg så for en stund siden. Agility da, men her er det stress også. Og det er ikke bra for hunden.. Ikke rart de blir slitne etter en dag på agilitybanen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...