Lydighet KUN for gøy

[xxx12345]

Hvis man aldri har startet vet man heller ikke om man liker å konkurrere i lydighet. At man da skal bruke massevis av penger for å forberede seg på det synes ikke jeg høres hensiktmessig ut. Da virker det for meg mer logisk å velge seg et lite stevne som ikke er så høytidelig for å finne ut av akkurat det.

Men når man leser her så skjønner man jo at mange vegrer seg for å prøve. Faktisk, når man leser her kan man lure på hvordan det står til med folkeskikken i deler av miljøet. Kanskje det hadde vært hensiktmessig med et krav om gjennomført konkurransekurs før man fikk starte for å forberede folk på hva de kan risikere å møte av tilskuere som kan og vet alt?

[Margrete]

Men når man leser her så skjønner man jo at mange vegrer seg for å prøve. Faktisk, når man leser her kan man lure på hvordan det står til med folkeskikken i deler av miljøet. Kanskje det hadde vært hensiktmessig med et krav om gjennomført konkurransekurs før man fikk starte for å forberede folk på hva de kan risikere å møte av tilskuere som kan og vet alt?

Det er nok ikke så ille i LP miljøet lenger...

[xxx12345]

Kanskje man heller skal si "folkeskikken til de som sitter ringside"?

[Margrete]

Kanskje man heller skal si "folkeskikken til de som sitter ringside"?

jepp...

[tuppetroll]

Ja, jeg har hørt at man ikke skal ta livsløgnen fra gjennomsnittsmenneske, så vi kan godt si at det er publikum som må endre innstilling...

[xxx12345]

Ja, jeg har hørt at man ikke skal ta livsløgnen fra gjennomsnittsmenneske, så vi kan godt si at det er publikum som må endre innstilling...

Nei, nå må du skjerpe deg. De aller aller fleste er da klinkende klare over sine feil og mangler uten at noen "verdensmestre" må fortelle dem at de bør finne seg noe annet og gjøre.

Og ja, de av publikum som er "verdensmestre" og mangler folkeskikk bør faktisk endre innstilling ja.

[tuppetroll]

Nei, nå må du skjerpe deg. De aller aller fleste er da klinkende klare over sine feil og mangler uten at noen "verdensmestre" må fortelle dem at de bør finne seg noe annet og gjøre.

Og ja, de av publikum som er "verdensmestre" og mangler folkeskikk bør faktisk endre innstilling ja.

Ok - hva snakker vi om her - folk som snakker TIL deltakerne, eller folk som snakker OM deltakerne? Er det virkelig så ille at folk sitter og diskuterer de som går på banen med de de sitter ved siden av? I et normalt toneleie og stemmehøyde selvfølgelig.

Det jeg trodde vi snakket om i slutten av diskusjonen her var nemlig at folk ble så nervøse VED TANKEN AV at det satt folk på sidelinjen og pratet, og til og med av at folk satt og lo ved en annen ring, at de ikke torde starte - og de mener jeg burde gå i seg selv og jobbe med egne innstillinger, evt. gå et konkurransepsykologikurs først.

[xxx12345]

Tja, det kan man saktens spørre seg om. Skal man kritisere folk så bør man i det minste være såpass at man sier det til den det gjelder istedenfor å baksnakke noen. For å si det sånn: det man ikke er komfortabel med å si direkte til en person bør man holde kjeft om. Det man sier bak en persons rygg har uansett en lei tendens til å komme for dagen. Det er ikke det at folk snakker om en som er problemet, men at folk baksnakker en.

Jeg tror svært få hadde hadde problemer med at folk snakket om dem hvis de visste at det ikke var negativt slarv.

[tuppetroll]

Problemet er vel mer hva dere ser på som kritikk. Jeg har ikke noe problem med å si til folk at jeg syntes de burde ha brutt etter at hunden stakk ut av ringen, så selv om jeg ikke har planlagt å si det til vedkommende, så føler jeg da det er greit å si det til venninnen min, som sitter ved siden av meg også. Hvis det er det du sier så er vi vel enige da?

Hvis det er for heftig kritikk, så mener jeg fortsatt at det er menneskene som synes det er for vanskelig å takle at folk sier sånt på tribunene som må jobbe med seg selv.

[xxx12345]

Vi er nok ikke helt enige nei. Jeg mener hvis det er så viktig for deg å si at vedkommende burde brutt så burde du si det til vedkommende og ikke tilvenninnen din. Konstruktiv kritikk her helt greit det - men det hjelper vel ingen at du kommer med den kritikken til venninna di?

[vipsen]

Problemet er vel mer hva dere ser på som kritikk. Jeg har ikke noe problem med å si til folk at jeg syntes de burde ha brutt etter at hunden stakk ut av ringen, så selv om jeg ikke har planlagt å si det til vedkommende, så føler jeg da det er greit å si det til venninnen min, som sitter ved siden av meg også. Hvis det er det du sier så er vi vel enige da?

Hva er vitsen å si sånt til sidemannen og ikke tilvedkommende direkte?

Sånne kommentarer er utelukkende for å heve sitt eget selvbilde - på andres bekostning - og det sier mer om den som kommenterer enn noe annet.

[tuppetroll]

Vi er nok ikke helt enige nei. Jeg mener hvis det er så viktig for deg å si at vedkommende burde brutt så burde du si det til vedkommende og ikke tilvenninnen din. Konstruktiv kritikk her helt greit det - men det hjelper vel ingen at du kommer med den kritikken til venninna di?

Hva er vitsen å si sånt til sidemannen og ikke tilvedkommende direkte?

Sånne kommentarer er utelukkende for å heve sitt eget selvbilde - på andres bekostning - og det sier mer om den som kommenterer enn noe annet.

Vittig hvordan jeg blir sittende alene og forsvare noe alle gjør, men ingen vil innrømme? Jeg synes ikke det er galt. Punktum. Å sitte å diskutere en ekvipasje på sidelinjen kan være lærerikt - og kommer personen og spør meg om jeg mener noe etterpå har jeg ingen problemer med å si de samme tingene til vedkommende. Men jeg vil tippe at hvis det er en av disse personene som synes det er sårende at andre ler ved en annen ring, så vil ikke vedkommende takle å få høre mine innspill likevel. Selv om det da ville vært ting a la "Kanskje du burde jobbet litt mer med bakpartskontrollen" eller lignende.

[akela]

Kjære deg da Tuppetroll, du er da ikke alene - les litt om igjen, det burde flere gjøre, særlig de som hevder at de ikke FORSTÅR hvorfor noen skulle ha interesse av å snakke om hva andre mennesker gjør i det hele tatt!

Da er man for god for denne verden, for å si det slik (Mor Teresa-syndromet, at man liker å TRO at man er det iallfall). Det er fullstendig normalt å snakke om andre mennesker, og det kan virke som om det er graden av selvinnsikt som gjør at man vil innrømme det eller ikke. Det er lett å kalle det "ondsinnet" eller "sladder" når det er andre som gjør det - for det man SELV prater om er jo så høyverdig så

Joda, noen ganger er det lærerikt - andre ganger gjør man det kanskje simpelthen bare fordi det er det man pleier å gjøre - å snakke om det man ser, også når det er andre mennesker som gjør etter eller annet man sitter og ser på. For akkurat som vi sitter og prater om en kollega eller venninne, sitter vi og prater om folk vi ser på tv, hele konseptet med realityserier er bygget opp rundt menneskers interesse for hvorfor andre mennesker gjør som de gjør - og at vi sikkert hadde gjort bedre, dersom vi hadde vært med, eller... sitter og snakker om hva vi heller ville gjort dersom vi hadde gått i ringen...

VI snakker om DE... enten det er Big Brother, tullingen på dansegulvet på utestedet, eller rundt LP-ringen. Så avgjør kanskje graden av dannelse, samt trangen til å måtte føle seg bedre enn noen (kjent bivirkning av mindreverdsfølelse, om i hvilken form det skjer - om det blir ufint eller ikke. Kall det gjerne en form for sladder, altså at man snakker om andre mennesker som man på et vis vet hvem er, men ikke med dem selv...:

"Man må anta at mennesker har gjort bruk av sladder så lenge språk og sosiale strukturer har eksistert, man finner fenomenet i de kulturer som er blitt undersøkt. Det er et behov for sladder i alle sosiale sammenhenger, undersøkelser påviser at opp mot 70 % av all kommunikasjon i mellommenneskelige forhold dreier seg om sladder." (http://no.wikipedia.org/wiki/Sladder)

"Sladder er ikke bare prat på tomgang, den har en klar funksjon, noe tidligere forskning også har vist. Og denne studien viser hvilken funksjon sladder har i folks hverdag, sier De Backer. Sladder er til stede i alles liv, nesten alle driver med det. Noen gjør det selvsagt mer enn andre, og på et tidsspunkt blir vi alle hovedpersonen i sladderen, mener forskeren videre. (http://www.forskning.no/Artikler/2007/juli/1183628354.32)

Her er forresten en litt artig blogg fra en erklært sosial fobiker, som tar for seg dette med å snakke om bak ryggen til folk...

(http://stillwatersca.blogspot.com/2005/06/talking-about-others-behind-their.html)

Talking about others behind their backs

I've tried to look at myself from many different angles, and I have of course observed many qualities that are easily considered personality flaws. Among them, though, are a few traits that may be a little ambiguous, meaning I'm not entirely sure if they are really flaws. One of these is, of course, talking about others behind their backs.

I don't do it too often, because I generally have no one to talk to; but I've observed myself do it a few times. Mostly, I speak to one person about another (usually a mutual associate), though if you know me, you know I don't slander people; I merely complain.

When I say I talk about others behind their backs, I'm really referring to negative things (not that I don't ever speak of people positively). Things you wouldn't want to say in front of people unless you're used to making blunt comments. That said, since this is a social phobic's blog, I will examine it from that point of view.

Usually, social phobics tend to be fairly afraid of others talking behind their backs, and from that reasoning, it would seem that I'm a hypocrite here. I somewhat agree with that assessment, but I think social anxiety also justifies the opposite argument.

Does it really matter to social phobics when other people think negatively of us? It most certainly does. Would it hurt to learn the truth firsthand? Most certainly. Would it hurt to not know anything? That depends; it could cause some severe anxiety, but I think some anxiety is overall better than the depression that always follows a traumatic revelation.

As for myself, I find it easier to cope with people who think negatively of me but are not blunt enough to say it in my face. At least, even if I hear about their opinion, I can simply pretend that I don't know anything. I can continue to feign ignorance if that helps relieve any tension which will only adds to my anxiety.

Social phobics like me are usually paranoid about what others think of us. Thoughts and words, however, are quite different. I, for one, wouldn't never be comfortable around people, but being kept in the dark, or even imagining that I'm being kept in the dark, about what others think is a fairly scary thing. It makes me feel uncertain about any relationships, and I would have no idea which direction to take. That's just life, really, but it's still too much for me.

On the other hand, would I feel bad if I knew someone was talking about me behind my back? Of course, but would I feel any better if, say, they actually kept the negativity to themselves but I could detect it? What if they just confronted me one day and poured it all on me? Which would make me feel better, or, I should say, less miserable?

I think it's probably true that most people get angry at people they don't know and complain about them afterwards -- like someone who cut you off on the road; a particularly rude person at the grocery store; a cashier who gave you the wrong amount of change; or a police officer that fined you for parking in the wrong place. Don't people do it all the time? Talking about them bitterly and negatively without their knowledge? Why is it any different when it's someone you can actually name? Are people you don't know any less human?

And finally, while I may talk about other people behind their backs, the cause is probably not malice but frustration accumulated over time. The primary motivation is usually to unconsciously garner support for myself (rather than against others), and usually there's no intention to spread the message or anything. Of course, I don't have any real confidants, which means I will have to be even more cautious from now on."

[Huldra]

Vi er nok ikke helt enige nei. Jeg mener hvis det er så viktig for deg å si at vedkommende burde brutt så burde du si det til vedkommende og ikke tilvenninnen din. Konstruktiv kritikk her helt greit det - men det hjelper vel ingen at du kommer med den kritikken til venninna di?

Hva er vitsen å si sånt til sidemannen og ikke tilvedkommende direkte?

Sånne kommentarer er utelukkende for å heve sitt eget selvbilde - på andres bekostning - og det sier mer om den som kommenterer enn noe annet.

Huh? Hvorfor burde man si det man tenker høyt til sidevenninen, til utøveren som starter? Jeg antar at det ellers ikke er noe kjennskap mellom den i ringen, og den på tribunen selvsagt. Bør man virkelig gå frem til vilt fremmede folk og si hva levra tenker? Det blir virkelig litt feil for meg, SELV om jeg i samme situasjon ville ha brutt selv, og tilfeldigvis nevner det lavt til sidemannen.

Og nei, jeg gjør det ikke for å heve mitt eget selvbilde. Jeg gjør det for å kommentere for meg selv og sidevenninnen hva jeg evt ville gjort i en slik situasjon. Som en "note to self", liksom.. Jeg kan være på hvilket nivå jeg vil, men jeg har fremdeles mulighet til å sitte på sidelinjen og observere, betrakte og vurdere, JA, vurdere ja, hva andre gjør på banen. Kommentatorer under fotballkamper er sikkert ikke så snabla god på fotballbanen selv, men kommentere kan de likevel, og jeg tviler på at de gjør det fordi de vil "heve sitt eget selvbilde", men kanskje heller fordi de er engasjert.

Som sagt, så er jo ikke jeg spesielt inne i dette LP-miljøet, men der jeg trener, er det verdsatt at folk som ser på andre som trener, kommer med innspill i pausen. I bla spesialsøk blir vi lært opp til å observere, vi blir nærmest "tvunget" til å komme med kritikk (konstruktiv altså), fordi vi selv skal bli bedre på å se hva andre gjør, og kanskje ikke gjøre samme feilen selv, eller kanskje vi nettopp skal gjøre det lure som den andre gjorde. Og samtidig er vi så heldige å lære oss å motta sånt. Vi skjønner hvilken situasjon den andre er i, for det kan være litt ekkelt så si litt negative ting, eller å stå der å motta det. Og også positive ting selvsagt, men det er jo grei skuring.

Hvis man da er vant til dette, og sitter på tribunen og ser på en konkurranse, så er det lett å komme med kommentarer. De er ikke ment å være onde, de er ikke ment å skulle "hevde seg selv", de er ment som et engasjement i konkurransen, og de skal ikke sies i et hånende tonefall. Jeg har ingen problemer med å si til de jeg trener med, at de burde ha brutt treningen tidligere, tatt pause før. Men selv om jeg tar med meg den vanen til en tribune, så går jeg ikke frem og sier det til en vilt fremmed utøver. DET mener jeg er uhøflig. Samtidig har jeg faktisk såpass forståelse for at folk kan tenke annerledes enn meg, at jeg skjønner vi kan reagere forskjellig på samme situasjon. I en ag-konkurranse jeg var med i, tjuvstartet Tulla. Noen ville brutt, jeg fortsatte. Om en treningskompis hadde kommet og sagt til meg at jeg burde brutt, hadde det vært OK og vi hadde kunnet snakke om det. Hadde en vilt fremmed person kommet og sagt det, hadde jeg blitt litt fornærmet eller betuttet eller noe. Men jeg skjønner at andre ville brutt i samme situasjon som meg, men jeg valgte altså å ikke gjøre det, for meg var det kanskje viktigere da å gi hunden konkurranseerfaring; å gi henne lov til å utfolde seg såpass på banen - at hun TURTE det liksom. Eller kanskje det kom så plutselig på meg at jeg ikke hadde tenkt over hva jeg ville gjøre med det hvis noe slikt skjedde på konkurranse, kanskje det ikke hadde skjedd på trening før, kanskje jeg selv var så heit i hodet at jeg lot det stå til.. Seinere vil jeg kanskje bryte av samme grunn, men den gangen gjorde jeg det ikke. Og slik skjønner jeg at andre også har potensiale til å tenke; at de kanskje har sine grunner. Men JEG kan likevel sitte på tribunen og si at hadde det vært MEG, i min situasjon, ville JEG brutt.. Det betyr ikke at jeg er så utrolig mye bedre enn andre. Det er jeg ikke.

[xxx12345]

Nei, jeg sier ikke at man skal gjøre det. Jeg sier at det man føler man ikke kan si direkte til den det gjelder kan man holde for seg selv.

[Huldra]

Nei, jeg sier ikke at man skal gjøre det. Jeg sier at det man føler man ikke kan si direkte til den det gjelder kan man holde for seg selv.

Så med andre ord får man ikke lov å kommentere noe som helst med mindre man kjenner vedkommende (og har tenkt å si det til de), eller har tenkt å ta kontakt med en vilt fremmed?

[xxx12345]

Hvorfor snakke negativt om en vilt fremmed? Hvis det hadde vært positivt eller konstruktivt så hadde vel ingen hatt problemer med å si det til en fremmed, kun når det er negativt.

[Huldra]

Hvorfor snakke negativt om en vilt fremmed? Hvis det hadde vært positivt eller konstruktivt så hadde vel ingen hatt problemer med å si det til en fremmed, kun når det er negativt.

Jeg skrev jo "konstruktiv kritikk", og i tilfelle du ikke vet det, så er konstruktiv kritikk BÅDE positiv OG negativ. Men da antar jeg at jeg kan få si såkalt "konstruktive ting" om vilt fremmede, da..? Selv om du påståelig nok kaller det negativt..eller evt nekter å prøve å forstå det jeg skriver..

Og ja, forresten siden du er inne på det: går du virkelig frem til alle du har sagt noe om, og sier det direkte til dem? Eller holder du alltid kjeft?

[xxx12345]

Evt så kan jeg få lov til å være uenig med deg?

Edit etter tillegg: Nei, jeg har ikke for vane og baksnakke folk. Det jeg sier er det kjekt å være trygg på at jeg kunne sagt til hvemsomhelst uten at noen finner det sårende.

[Huldra]

Evt så kan jeg få lov til å være uenig med deg?

Edit etter tillegg: Nei, jeg har ikke for vane og baksnakke folk. Det jeg sier er det kjekt å være trygg på at jeg kunne sagt til hvemsomhelst uten at noen finner det sårende.

Vel, oki. Da sier jeg at jeg synes det er helt greit at jeg snakker om andre, fremmede, som om* jeg skulle trent med de, og kunne (!) sagt det til de, DERSOM vi hadde vært treningskompiser. Men nei, jeg går ikke frem til fremmede og sier at de burde brutt, selv om jeg kan si det, og ut i fra forutsetningene jeg har mene det, på tribunen. Kanskje du skjønner litt mer hvis du leser (om igjen) eksempelet mitt fra agilitystarten min, da hunden tjuvstartet.

*som om = konstruktivt, eller negativt som du gjerne kaller det.

[Margrete]

Jeg er himla dårlig på avreagere hihi

I går var jeg på Gardemoen for å hente mannen min, flyet hans var forsinket så jeg tok meg en kaffe i kafeen der. Jeg ble sittende foran tre jenter, ca 20 år, de skravlet jo som seg hør og bør. Jeg satte meg slik at jeg satt med ryggen til og tenke nå skal jeg jammen teste om det er jeg som har store gryter. Nei... jeg hadde ikke det jeg. Det var en gang da en av jentene tydelig ble sjokkert og sa høyt "NEI, det mener du ikke", ellers hørte jeg bare bruddstykker og langt fra noen sammenheng i det de tre pratet om. Så det var min lytting og den gikk dårlig, for jeg kunne sikkert ha plukket opp mye nyttig info der :closedeyes:

Så har jeg tuslet en tur i dag og tenkt litt. Akela har jo rett, jeg er ikke noe bedre og sikker mange med meg. Jeg lar det ikke gå utover ferskinger i alle klasser der hunden faktisk finner på tull fordi fører er ødelagt av nerver og ikke har skrytt på seg prestasjoner. Vært der en gang for mye til at jeg gjør slikt! Jeg har dog vært på ett stevne en gang, og sett på en som har "skrytt" på seg at dette ville gå så bra atte, jeg følte faktisk ikke annet enn empati, det var ikke ett lett stevne for den hunden og hele programmet gikk rett til he****. Altså jeg synes synd på fører som datt i bakken med ett brak, MEN etter hva jeg vet har h*n nok selvtillit til å ikke snakke om stygt om andre! Dette går nok utover de som har lang erfaring, er storkjefta og har en generell ekkel fremtoning OG som jeg vet snakker bak min rygg Så ja, det kommer gjerne frem til den som burde vært mottaker. Jeg kan også bli oppgitt over feildømming, trynedømming eller har åpentbart "syke" hunder i ringen (kom til å tenke på det når jeg leste tråden om skader og ag) og der er jeg nok ikke nådig. Skulle noen høre noe annet, så ber jeg dere tuppe til meg og minne meg om denne tråden.

Nå bør jeg vel snart være ferdig med dette..

[Guest 2ne]

hehe - Nei, jeg prøver absolutt ikke å påberope meg å være noen Mor Theresa, jeg har ikke engang lyst til å være en Mor Theresa, men jeg har etter denne diskusjonen her prøvd å komme på hva slags kommentarer jeg selv har kommet med når jeg har sittet ringside - det være seg LP, agility eller bruks, og nei, jeg kommenterer ikke at andre burde ha brutt, at jeg kunne ha gjort det bedre, eller at den hunden må være dårlig trent fordi blablabla.

- Og jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg kommer til å kose meg rått når vi kommer til start, fordi vi da beviser at vi er ikke udugelige noen av oss - vi er til og med mer dugelige enn noen som kanskje har vært "frekke" nok til å kommentere hundene mine (for det er faktisk hakket verre enn at de kommenterer meg, av en eller annen grunn.. hehe). Så lite Mor Theresa er jeg..

Jeg har dog spurt sidemannen hvorfor den hunden ble trukket på en øvelse - og det har blitt diskutert (jeg var ikke enig med dommeren.. hehe), eller sagt at den hunden gjør vanligvis ikke sånt på trening, men jeg føler ikke helt at jeg har belegg for å mene noe om når andre burde brutt, eller hva slags metoder vedkommende bruker som er så innmari feil, hvis jeg faktisk ikke VET - og da har jeg ingen problemer med å si det til vedkommende heller, nei.

Jeg har heller ingen problemer med å ta i mot kritikk - konstruktiv eller ei (det er vi vant med) - men jeg innrømmer gjerne at hvis en vilt fremmed hadde kommet bort og sagt at jeg burde gjort ditten eller datten istedetfor, så bør vedkommende kunne argumentere veldig godt for HVORFOR jeg burde gjort sånn og slik, hvis ikke hadde jeg faktisk blitt drit sur. Man ser ikke nødvendigvis hva slags metode det er brukt eller hvor lite det er trent i en konkurranse, selv om man gjetter og tror ut fra det man ser i det kvarteret en ekvipasje holder på.

Men folk er veldig flinke til å uttale seg om andres hunder og metoder, selv om de ikke har belegg for å uttale seg i det hele tatt - det gjelder ikke bare rundt LP-ringen det

[Huldra]

*sakse*

Jeg har heller ingen problemer med å ta i mot kritikk - konstruktiv eller ei (det er vi vant med) - men jeg innrømmer gjerne at hvis en vilt fremmed hadde kommet bort og sagt at jeg burde gjort ditten eller datten istedetfor, så bør vedkommende kunne argumentere veldig godt for HVORFOR jeg burde gjort sånn og slik, hvis ikke hadde jeg faktisk blitt drit sur. Man ser ikke nødvendigvis hva slags metode det er brukt eller hvor lite det er trent i en konkurranse, selv om man gjetter og tror ut fra det man ser i det kvarteret en ekvipasje holder på.

Det er jeg enig i. Som jeg skrev i mitt eksempel om agilityen; hadde noen vilt fremmede kommet og sagt til meg at jeg burde brutt, så hadde jeg blitt sur. Og de burde klart å argumentere godt for hvorfor..! Hadde en treningskompis sagt det samme, hadde det vært ok, fordi vi da hadde kunnet snakke om det, og vi hadde begge kjent hunden og hva som har skjedd på trening, og vi hadde kanskje hatt forståelse for at ting kan bli litt "hett" i hodet under en konkurranse. Det samme hadde jeg ikke giddet forklare til en dust (fremmed) som kom opp til meg og sa det samme.

Men folk er veldig flinke til å uttale seg om andres hunder og metoder, selv om de ikke har belegg for å uttale seg i det hele tatt - det gjelder ikke bare rundt LP-ringen det

Dette skjønner jeg ikke helt hva du mener med? Metoder? Klart man kan til en viss grad se hvilke metoder som er brukt på en hund! En "banket" hund danser seg sjelden gjennom noe som helst, men en hund som er trent positivt kan jo også ha en dårlig dag, eller fx være innbilt og deppa, noe som påvirker måten den går på/oppfører seg på. Men det er egentlig ikke sånne ting jeg eventuelt kommenterer (med mindre det er virkelig tragisk å se på - dvs en hund som kryper og er tydelig livredd eieren, men det har jeg også til gode å se..).

Jeg kan sikkert finne på å si at en ekvipasje burde trent mer på bakpartskontroll eller kanskje fokus på fører eller opptak av apporten eller noe helt annet. Men jeg skjønner jo det at jeg ikke aner noe som helst om hva som har foregått på trening, hvor lenge de har trent, om det er første konkurranse eller ørtende i klasse 1 eller 3. Jeg vet heller ikke noe om hvordan hunden er å trene, og jeg vet ingenting om hvilke forutsetninger føreren har; har den et godt "apparat" rundt seg; treningskompiser og rådgivere/instruktører? Jeg skjønner også at ting kan fungere på en måte på trening, og en helt annen måte på konkurranse. Likevel syns jeg at ting kan gjøres litt enkle; hvis noe ikke fungerer godt nok på konkurranse, så trengs det vel ganske enkelt mer trening?? Om det er trening i en ferdighet, eller trening som ligner på en konkurranse, eller det rett og slett er at føreren burde lært seg å håndtere nervene sine bedre, det vet jeg jo ikke. Jeg synes likevel ikke det er stygt av meg å si det til en treningskompis, det er ikke stygt av meg å engasjere meg. Jeg dømmer ingen når jeg kommenterer, og jeg har fullstendig forståelse for at ting sikkert er mer kompliserte enn det jeg ser fra tribunen. Så selv uten belegg, så synes jeg det burde være lov å kommentere til sidemannen.

Men la meg spørre; når du er på konkurranse, sier du ingenting når det er fremmede ekvipasjer i ringen? Ser du en annen vei, eller går du din vei og kjøper en vaffel? Kommenterer du kun når det er kjente folk i ringen, som du vet bakgrunnen til, vet hva som skjer på trening, og vet hvordan hunden egentlig fungerer?

[Guest 2ne]

Dette skjønner jeg ikke helt hva du mener med? Metoder? Klart man kan til en viss grad se hvilke metoder som er brukt på en hund! En "banket" hund danser seg sjelden gjennom noe som helst, men en hund som er trent positivt kan jo også ha en dårlig dag, eller fx være innbilt og deppa, noe som påvirker måten den går på/oppfører seg på. Men det er egentlig ikke sånne ting jeg eventuelt kommenterer (med mindre det er virkelig tragisk å se på - dvs en hund som kryper og er tydelig livredd eieren, men det har jeg også til gode å se..).

hehe - Eldstehunden her HATER apportbukken hun, og vi har prøvd å lære den inn både med klikker og med tvang. Hun så like døden nær ut når vi prøvde å shape den inn som når vi prøvde å bruke tvang. Jeg tør faktisk å vedde penger på at du ville trodd hun ble "banka" selv når vi shapet - så kan man egentlig se hvordan en hund er trent, mener du? Og for ordens skyld, vi prøvde shaping lenge før vi prøvde tvang..

Hva med (og beklager at jeg drar deg inn i dette, Anette) når Orry og Anette starta sist, hvor det viste seg at han ikke var i form - kan du se forskjell på det og om hunden er banka, tror du? Eller hva med en hund som kanskje ikke er vant til haller og derfor blir påkjent og kryper - ser du det, eller tror du den er banka? Og tror du virkelig du hadde klart å se at min yngstehund hadde en dårlig dag den gangen hun nullet på lineføringa, eller ville du gått ut fra at hun var for dårlig trent?

Men la meg spørre; når du er på konkurranse, sier du ingenting når det er fremmede ekvipasjer i ringen? Ser du en annen vei, eller går du din vei og kjøper en vaffel? Kommenterer du kun når det er kjente folk i ringen, som du vet bakgrunnen til, vet hva som skjer på trening, og vet hvordan hunden egentlig fungerer?

Så vidt jeg kan huske så har jeg ikke kommentert hverken at folk burde la være å starte, at de heller burde brukt den metoden på den øvelsen, eller at jeg ville gjort det bedre selv, nei. Jeg har - som jeg skreiv tidligere - spurt hvorfor en hund fikk trekk på en øvelse, smilt litt av en hund som lå og vrei seg på ryggen på fellesdekken (samt bedt hunden ved siden av veldig pent om å bli liggende til tross for naboens utskeielser), eller sagt at den hunden gjør den øvelsen bedre på trening (som "så leit at hun går sånn nå, hun gjør aldri sånt på trening som jeg har sett").

[Huldra]

hehe - Eldstehunden her HATER apportbukken hun, og vi har prøvd å lære den inn både med klikker og med tvang. Hun så like døden nær ut når vi prøvde å shape den inn som når vi prøvde å bruke tvang. Jeg tør faktisk å vedde penger på at du ville trodd hun ble "banka" selv når vi shapet - så kan man egentlig se hvordan en hund er trent, mener du? Og for ordens skyld, vi prøvde shaping lenge før vi prøvde tvang..

Hva med (og beklager at jeg drar deg inn i dette, Anette) når Orry og Anette starta sist, hvor det viste seg at han ikke var i form - kan du se forskjell på det og om hunden er banka, tror du? Eller hva med en hund som kanskje ikke er vant til haller og derfor blir påkjent og kryper - ser du det, eller tror du den er banka? Og tror du virkelig du hadde klart å se at min yngstehund hadde en dårlig dag den gangen hun nullet på lineføringa, eller ville du gått ut fra at hun var for dårlig trent?

Hehe, jeg prøvde å skrive at ting ikke alltid var like lett å se, derfor skrev jeg at hunder også kunne ha dårlige dager, de kunne vært innbilt osv osv. Og med det håpte jeg at jeg ikke gav inntrykk av å kunne se hvilke av disse som forårsaket at hunden kanskje kryper, eller virker som om den ikke trives helt.

Men og så da? Hva så om jeg ikke klarer å se grunnen til at hunden oppfører seg som den gjør? Jeg tenker ikke automatisk det aller verste (hunden er banket), jeg prøver jo her å vise at jeg jo skjønner det kan være andre grunner (dårlig dag osv). Men hva så? Jeg skjønner ikke hvorfor DET skulle være en grunn til at jeg ikke kan si til sidemannen at det var fx en dårlig utført stå under marsj. For det kan jo likevel VÆRE det! Uansett hva grunnen er liksom..

Og apropos apport.. jeg skjønner utmerket hva du mener med at en hund ikke liker apporten. Dessverre. Og ergo har jeg forståelse for det også, jeg skjønner at det kan være en grunn til at hunden nøler med å plukke opp, og kommer treigt inn. Men jeg mener jeg er i min fulle rett til å se, og kommentere at det ikke er en 10er på apportøvelsen likevel! Og det kan jeg selvsagt se uavhengig av hvem sin hund det er; min, din eller noen andre sin.

Så vidt jeg kan huske så har jeg ikke kommentert hverken at folk burde la være å starte, at de heller burde brukt den metoden på den øvelsen, eller at jeg ville gjort det bedre selv, nei. Jeg har - som jeg skreiv tidligere - spurt hvorfor en hund fikk trekk på en øvelse, smilt litt av en hund som lå og vrei seg på ryggen på fellesdekken (samt bedt hunden ved siden av veldig pent om å bli liggende til tross for naboens utskeielser), eller sagt at den hunden gjør den øvelsen bedre på trening (som "så leit at hun går sånn nå, hun gjør aldri sånt på trening som jeg har sett").

Jeg skjønner ikke forskjellen på dine kommentarer og mine.