Gå til innhold
Hundesonen.no

Skummel opplevelse..


BareLinn

Recommended Posts

Som overskriften sier..

Jeg og min BC gutt, har nå fått oss egen leilighet..

Bor der på 3dje uken nå,og alt har blitt såå fint..

Vi trives kjempegodt..

Di siste to dagene har Banty "bodd" i gangen,da katta mi kom til meg for et par-tre dager siden,og jeg ville hun først skulle roe seg i nye omgivelser,før hun etterhvert måtte vende seg til hunden..

Selvfølgelig klarte hun å rømme ut vindu ida,og ble ute en stund..

Nå ikveld lå Banty på stuegulvet i dyp søvn,med alle labber rett ut..

Jeg satt på pc'en,tok en røyk,og slappa av...

Helt til jeg plutselig syns jeg hører at noen borrer..

Men fant fort ut at det var det ikke.. Det var Banty som lå å knurret for harde livet,mot et visst punkt i stua mi .. Jeg skjønte ingenting,og ba han være stille.. Han var stille i MAX 20sekunder,før han begynte igjen,og denne gangen ettefulgt av kraftig bjeffing..

Jeg ble kjemperedd..

og tenkte tanker som at..herregud..hva er det han ser,og tenk om det spøker ;)

Jeg klarte å roe han ned,og han satt seg vsia med på gulvet..han satt "slukøret",og kikket mot stua..

Jeg fikk panikk,og fikk en venninne til å ringe meg...

Da hun ringte begynte han igjen å knurre..og jeg skjønte ingenting...

Da sa jeg; Banty..Gå å se ! Og da startet hel*ete...

Han gikk TETT inntil bordet mitt,inntil sofaen og inntil kjøkkenbenken..for så å snu seg mot stua,og reiste bust,og bjeffet som FY...

Jeg kunne ha klart å forklare HVORFOR,om han ikke hadde gått så tett inntil bord,sofa og det som var..

Det var ikke snakk om at han skulle gå over gulvet..

Og det at han i tillegg reiste bust,og bjeffet mot samme punkt..

Hva kan dette ha vært`?

Høres sikkert usannsynlig ut..

Men da jeg gikk over samme punkt han reagerte på etterpå, ble jeg nærmest lammet i min høyre arm :shocked:

Da ringte jeg mamma,og fikk hun til å hente meg..

Hva kan han ha reagert på ?

Mamma har en venninne med såkalte "varme hender", så skal ha henne til meg en dag..

OM det er noe der,kjenner hun det..

Men dette freaka meg skikkelig ut .. ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen denne creapy følelsen av bikkje som knurrer og plutselig spretter opp å bjeffer. Særlig syns jeg dette er ekkelt når jeg er alene med bikkja. Er litt mørkredd av meg og har spenstig fantasi når jeg er alene ;)

Men slapp av. Jeg fant ut at det min murret og bjeffet på slettes ikke var noe spøkelse. Hun kjente lukt/lyd av kattene i skogen bak huset. For meg totalt usynlige ting, men for hunden ikke. De har en million ganger bedre sanser enn oss. Men jeg tror ikke noe på at de har "syvende sanser".

Kan det være mus i veggene den reagerer slikt på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden?

Han blir 6år i Mai ..

Kjenner igjen denne creapy følelsen av bikkje som knurrer og plutselig spretter opp å bjeffer. Særlig syns jeg dette er ekkelt når jeg er alene med bikkja. Er litt mørkredd av meg og har spenstig fantasi når jeg er alene ;)

Men slapp av. Jeg fant ut at det min murret og bjeffet på slettes ikke var noe spøkelse. Hun kjente lukt/lyd av kattene i skogen bak huset. For meg totalt usynlige ting, men for hunden ikke. De har en million ganger bedre sanser enn oss. Men jeg tror ikke noe på at de har "syvende sanser".

Kan det være mus i veggene den reagerer slikt på?

Neii..det finnes ikke mus her..

Men katter har han jo ALDRI brydd seg om før?

Og hvorfor nektet han å gå DER liksom ?

Ahh...Redd... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok bare han Even Beinlaus ;)

Neida, skal ikke spøke med sånt. Som nevnt over her så reagerer dyr på mye vi ikke ser.

Mitt slakt reagerer ikke før noen tråkker på henne lengre men har hatt mange

spooky opplevelser hvor kattene plutselig ser ting som ikke jeg ser.

Er litt ekkelt og er man litt nervøs for sånt så er det lett å få panikk.

Uansett tror jeg ikke du har noe å bekymre deg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy oppførte seg sånn i leiligheta mi 3-4 ganger.. Den ene gangen stakk jeg fort som **** ned til en venninne.

den 4 gangen tok jeg mot til meg og tittet ut av vinduene når hunden holdt på, og hva ser jeg 1 meter unna husveggen? Joda, en elg som står å tygger på buskene... Så mest sannsynlig var det elgen Buffy reagerte på hele tida, selv om det for meg virket som det var et punkt inne i stua som var problemet...

Men, aldri godt å si det der.

Er det et gammelt hus du bor i nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt når slikt skjer.

Det sies jo at hunder merker ting de fleste mennesker ikke gjør.

Min svigerfar var her for noen uker siden, og da hendte det seg at Snoopy plutselig begynte å knurre og bjeffe på noen midt på stuen.

Han virket redd.

Min svigerfar tror på det overnaturlige og har synske evner og kan se ånder (ifølge han og hans familie).

Han sa at vi hadde en ånd i huset. En middelaldrende kvinne som var her bare på "gjennomreise" og ville forsvinne etter en stund.

Etter et par uker sluttet Snoopy å knurre og bjeffe mot midten av stuen.............

Det kan være tilfeldig at din hund reagerte, det kan være noe der.

Det spørs hva du vil tro egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er veldig vaktsom når vi er på fremmede steder. Hos foreldrene mine feks. reagerer hunden på den minste ting og knurrer og bjeffer. Selv om vi har vært der jevnt og trutt siden valpetiden. Det kan være snøen som faller av taket, knirking i tak og vegger, posen som henger på trappa som kommer borti veggen pga vinden osv. En gang lå hun strak ut på gulvet i stua og sov ganske dypt. Plutselig hoppet hun rett opp og bjeffet kjempehøyt mens busten stod. Og så knurret hun og så helt forvirret ut. Vi skjønte ingenting men regnet med at hun drømte noe, rett og slett.

Hjemme er hun vandt til alle lyder og er ikke på samme måte som hos foreldrene mine. Hunder kan bli ekstra vaktsomme på nye steder og reagere på den miste ting, selv ting vi ikke hører. Det er nytt og hunden må bruke tid på å bli husvarm.

Kan hende hunden din ble redd en lyd den hørte og ble usikker på den. Hvis hunden min gjør slikt, går jeg runden i huset og ser overalt. Sjekker at det ikke er noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså- det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi tror. Men jeg tror ikke at slike energier som henger igjen, eller "gjenferd" om du vil si det, er farlige for oss mennesker. De klarer gjerne å skremme oss litt, men prøv å roe deg ned og ikke vær redd. Samtidig så har hunder fantastisk gode sanser, og han kan ha reagert på ting som for deg er usynlige, som de andre eksemplene i tråden viser. Dessuten! Når han først har begynt å bjeffe og gire seg litt opp over noe, og han merker at du er redd, så forsterker du følelsen hans av at det er noe skikkelig ekkelt her, enten det er to stykker som krangler i leiligheten over eller en mus utenfor. Da er det større sjanse for at han tenker nei, det her var skikkelig ekkelt, best å fortsette å si fra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper det er så enkelt som at han hørte en lyd/merket en lukt som du ikke merket. Ny leilighet betyr mye nytt for en hund. Du og hunden kom nok inn i en vond sirkel der dere skremte opp hverandre. Legg deg på sofaen og syng en sang hvis det skjer noe lignende igjen, da tipper jeg "magien" blir brutt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen Tusen Takk for mange svar..

Det var jo mye av dette jeg tenkte..

Som at hunden merker ting vi mennesker ikke merker..

Noe som gjorde meg redd...

Asså..Da han lå å knurret og jeg ba han la være,og han begynte igjen,var jeg helt rolig..

Ingenting var noe som helst i mine tanker om sånne ting..

Helt til jeg sa; Gå å se da..

Og da gikk han ikke over gulvet i hele tatt...

Han smøg seg inntil bordet og sofaen...sluøret,med et extra blikk på samme sted..

Jeg skjønner ingenting..

Jeg oh bikkja dro ihvertfall rett til mamma igår...

Og er her ennå...

Må vel prøve å reise hjem igjen idag... Godt jeg har hunden...

Skjelver ennå jeg,bare av tanken... ;)

Prøve å finne et bilde så jeg kan få vist hva jeg mener...

Her

Dere ser jo hvor jeg satt..

Dette bilde er tatt tidligere..Men jeg satt der pc'en står.. Bikkja lå på gulvet å sov..

Der han lå er ikke med på bilde.. Han lå liksom lenger ut på gulvet..Mot der bilde er tatt fra !

Ihvertfall så satt han seg hos meg.. Mellom bordet,og veggen der... til venstre..

Og så kikket han ut i stua,så sa jeg; Gå å se.. Da smøg han seg langs bordet,og inntil sofaen og langs benken,før han snudde seg mot stua igjen,og bjeffet,med full bust... ;);)

Du som spurte hvor gammelt huset er..

Det aner jeg faktisk ikke.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj så ekkelt. Jeg tror også på en naturlig forklaring om en rar lukt eller noe..

Men jeg opplevde også en litt rar ting en gang. Jeg og katta mi lå på sofaen å så på tv. Plutselig hører vi at noe deiser rett i gulvet bak der vi satt. (Hadde sofa med ryggen ut mot rommet) Hørtes nesten ut som noe metal (feks en saks) eller noe som deisa i gulvet (fra taket?) Jeg og pusen min spratt opp og så bak sofaen og ble begge sittende og se mot samme punktet lenge. Pusen strittet med pelsen også! Veeeldig ekkelt for det var ingenting der.

Jeg tror alltid på naturlige forklaringer, men litt vanskelig når man TYDELIG hører noe som ikke er der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne episoden forteller noe om hunders sterke sanser. Jeg kjente bakgrunnen og kunne forstå hva som foregikk, ellers kunne man jo undret seg..........

Vi hadde bodd i to hus, mannen min mest i det ene, og der døde han etter en tid sykeleie. Av ulike grunner, kom jeg ikke tilbake dit før vel 7mnd. etter dødsfallet.

I mellomtiden hadde jeg fått hund, og som da var var 9 mnd, - altså i beste såkalte "spøkelsesalder"

Jeg henviste henne til å ligge på en divan m saueskinn hvor han pleide å hvile. Ikke tale om, hun strittet, var tydelig opphisset, stiv og anspent. Derfra til bestestolen hans ved peisen med samme holdning, knurre og småbjeffe. Jeg forlot henne for å forsette å bære inn bagasje. Da jeg kom tilbake krafset hun villt rundt og innunder en kubbestol. Jeg løftet på den, og der lå en av sokkene hans som jeg hadde puttet innunder for at stolen ikke skulle gnage gulvet,- det hadde jeg glemt.

Mot vanlig skikk lot jeg henne få beholde sokken. Deretter slappet hun av, roet seg og spratt etterhvert opp på divanen som har vært soveplassen hennes siden.

At feromoner kan henge i så lenge og virke så sterkt. Slik som situasjonen var, gjorde det meg rørt og glad. at noe så konkret som hans luktmolekyler fantes der fremdeles. Flink bisk.

Men om jeg hadde vært et fremmed menneske som flyttet inn i et ukjent hus, og hunden hadde reagert slik? Man kunne saktens ha lurt.

For min egen del regner jeg med at jeg er jeg litt "småsynsk", eller hva en skal kalle det - som farsslekta. Bl.a. kan jeg oppleve lyder av hendelser som ikke skjer, som "saksa som falt i gulvet" - som fortalt ovenfor, eller glimt av "bevegelse" i folketomme rom. Men da reagerer hunden derimot aldri. Det er jo nesten litt skuffende, syns jeg, at hunden ikke bekrefter min egen - kanskje 6.- sans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har du sjekket synet på BC'en din?

Om det gjentar seg over tid hadde jeg dratt til Vet og fått den øyenlyst. BC er utsatt for enkelte øyesykdommer og det er kjent at enkelte atferds endringer ofte henger sammen med fysiske plager.

Har selv opplevd voksen Labbis som plutselig begynnte å knurre uten at det var noe å sette fingen på, han hadde kraftig ørebetennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det varmekabler i gulvet der du bor?

Eller går det elekstriske ledninger i gulvet eller langs gulvet?

Det kan være noe så enkelt som "lekkasje" av strøm fra slike ting (altså noe som bør sjekkes som kan bli brannfarlig). Det kan også forklare hvorfor du ble dirrete der også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det varmekabler i gulvet der du bor?

Eller går det elekstriske ledninger i gulvet eller langs gulvet?

Det kan være noe så enkelt som "lekkasje" av strøm fra slike ting (altså noe som bør sjekkes som kan bli brannfarlig). Det kan også forklare hvorfor du ble dirrete der også...

Ja, dette sier vel noe om meg- men må si at denne forklaringen var mer skummel enn om hunden hadde sanset noe :)

Kan virkelig strøm "lekke"??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var creepy, men alikevell ganske spennede da! Tenk om du har ditt helt eget spøkelse :rolleyes:

Men jeg har vært ute for det samme selv, bare at dette var med en hest..! Det var gamlehesten min, 8år gammel spranghest som konkurerte på litt høyt nivå, noe som tilsier at han hadde sett det meste..

Vi var hjemme i ridehuset, og dreiv å trente, så rei rundt i hele huset på kryss og tvers.. Det stod også ett lite kryss på midten som vi hadde hoppet noen ganger.. og alt gikk bra for seg..!

MEN plutselig nektet hesten plent å gå forbi, bort til (ja, i det heletatt i nærheten av..) et punkt i huset, som vi hadde ridd forbi ørten ganger allerede! Jeg skjønte jo ingenting, men plutselig var det som om lufta vibrerte akkurat på det punktet..

Aner ikke hva det var, eller om det var noe i det heletatt.. Freaky var det uansett!

Men jeg synes nå sånne ting er litt spennende jeg da.. Men selvsagt ikke om hunden blir redd..

Har forresten hørt at hunder værer energier/gjennfer bedre enn mange andre dyr, noen som vet om dette "stemmer"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...