Jump to content
Hundesonen.no

Skummel opplevelse..


BareLinn

Recommended Posts

Som overskriften sier..

Jeg og min BC gutt, har nå fått oss egen leilighet..

Bor der på 3dje uken nå,og alt har blitt såå fint..

Vi trives kjempegodt..

Di siste to dagene har Banty "bodd" i gangen,da katta mi kom til meg for et par-tre dager siden,og jeg ville hun først skulle roe seg i nye omgivelser,før hun etterhvert måtte vende seg til hunden..

Selvfølgelig klarte hun å rømme ut vindu ida,og ble ute en stund..

Nå ikveld lå Banty på stuegulvet i dyp søvn,med alle labber rett ut..

Jeg satt på pc'en,tok en røyk,og slappa av...

Helt til jeg plutselig syns jeg hører at noen borrer..

Men fant fort ut at det var det ikke.. Det var Banty som lå å knurret for harde livet,mot et visst punkt i stua mi .. Jeg skjønte ingenting,og ba han være stille.. Han var stille i MAX 20sekunder,før han begynte igjen,og denne gangen ettefulgt av kraftig bjeffing..

Jeg ble kjemperedd..

og tenkte tanker som at..herregud..hva er det han ser,og tenk om det spøker ;)

Jeg klarte å roe han ned,og han satt seg vsia med på gulvet..han satt "slukøret",og kikket mot stua..

Jeg fikk panikk,og fikk en venninne til å ringe meg...

Da hun ringte begynte han igjen å knurre..og jeg skjønte ingenting...

Da sa jeg; Banty..Gå å se ! Og da startet hel*ete...

Han gikk TETT inntil bordet mitt,inntil sofaen og inntil kjøkkenbenken..for så å snu seg mot stua,og reiste bust,og bjeffet som FY...

Jeg kunne ha klart å forklare HVORFOR,om han ikke hadde gått så tett inntil bord,sofa og det som var..

Det var ikke snakk om at han skulle gå over gulvet..

Og det at han i tillegg reiste bust,og bjeffet mot samme punkt..

Hva kan dette ha vært`?

Høres sikkert usannsynlig ut..

Men da jeg gikk over samme punkt han reagerte på etterpå, ble jeg nærmest lammet i min høyre arm :shocked:

Da ringte jeg mamma,og fikk hun til å hente meg..

Hva kan han ha reagert på ?

Mamma har en venninne med såkalte "varme hender", så skal ha henne til meg en dag..

OM det er noe der,kjenner hun det..

Men dette freaka meg skikkelig ut .. ;);)

Link to comment
Share on other sites

Kjenner igjen denne creapy følelsen av bikkje som knurrer og plutselig spretter opp å bjeffer. Særlig syns jeg dette er ekkelt når jeg er alene med bikkja. Er litt mørkredd av meg og har spenstig fantasi når jeg er alene ;)

Men slapp av. Jeg fant ut at det min murret og bjeffet på slettes ikke var noe spøkelse. Hun kjente lukt/lyd av kattene i skogen bak huset. For meg totalt usynlige ting, men for hunden ikke. De har en million ganger bedre sanser enn oss. Men jeg tror ikke noe på at de har "syvende sanser".

Kan det være mus i veggene den reagerer slikt på?

Link to comment
Share on other sites

Hvor gammel er hunden?

Han blir 6år i Mai ..

Kjenner igjen denne creapy følelsen av bikkje som knurrer og plutselig spretter opp å bjeffer. Særlig syns jeg dette er ekkelt når jeg er alene med bikkja. Er litt mørkredd av meg og har spenstig fantasi når jeg er alene ;)

Men slapp av. Jeg fant ut at det min murret og bjeffet på slettes ikke var noe spøkelse. Hun kjente lukt/lyd av kattene i skogen bak huset. For meg totalt usynlige ting, men for hunden ikke. De har en million ganger bedre sanser enn oss. Men jeg tror ikke noe på at de har "syvende sanser".

Kan det være mus i veggene den reagerer slikt på?

Neii..det finnes ikke mus her..

Men katter har han jo ALDRI brydd seg om før?

Og hvorfor nektet han å gå DER liksom ?

Ahh...Redd... ;)

Link to comment
Share on other sites

Det var nok bare han Even Beinlaus ;)

Neida, skal ikke spøke med sånt. Som nevnt over her så reagerer dyr på mye vi ikke ser.

Mitt slakt reagerer ikke før noen tråkker på henne lengre men har hatt mange

spooky opplevelser hvor kattene plutselig ser ting som ikke jeg ser.

Er litt ekkelt og er man litt nervøs for sånt så er det lett å få panikk.

Uansett tror jeg ikke du har noe å bekymre deg for.

Link to comment
Share on other sites

Buffy oppførte seg sånn i leiligheta mi 3-4 ganger.. Den ene gangen stakk jeg fort som **** ned til en venninne.

den 4 gangen tok jeg mot til meg og tittet ut av vinduene når hunden holdt på, og hva ser jeg 1 meter unna husveggen? Joda, en elg som står å tygger på buskene... Så mest sannsynlig var det elgen Buffy reagerte på hele tida, selv om det for meg virket som det var et punkt inne i stua som var problemet...

Men, aldri godt å si det der.

Er det et gammelt hus du bor i nå?

Link to comment
Share on other sites

Skummelt når slikt skjer.

Det sies jo at hunder merker ting de fleste mennesker ikke gjør.

Min svigerfar var her for noen uker siden, og da hendte det seg at Snoopy plutselig begynte å knurre og bjeffe på noen midt på stuen.

Han virket redd.

Min svigerfar tror på det overnaturlige og har synske evner og kan se ånder (ifølge han og hans familie).

Han sa at vi hadde en ånd i huset. En middelaldrende kvinne som var her bare på "gjennomreise" og ville forsvinne etter en stund.

Etter et par uker sluttet Snoopy å knurre og bjeffe mot midten av stuen.............

Det kan være tilfeldig at din hund reagerte, det kan være noe der.

Det spørs hva du vil tro egentlig.

Link to comment
Share on other sites

Min hund er veldig vaktsom når vi er på fremmede steder. Hos foreldrene mine feks. reagerer hunden på den minste ting og knurrer og bjeffer. Selv om vi har vært der jevnt og trutt siden valpetiden. Det kan være snøen som faller av taket, knirking i tak og vegger, posen som henger på trappa som kommer borti veggen pga vinden osv. En gang lå hun strak ut på gulvet i stua og sov ganske dypt. Plutselig hoppet hun rett opp og bjeffet kjempehøyt mens busten stod. Og så knurret hun og så helt forvirret ut. Vi skjønte ingenting men regnet med at hun drømte noe, rett og slett.

Hjemme er hun vandt til alle lyder og er ikke på samme måte som hos foreldrene mine. Hunder kan bli ekstra vaktsomme på nye steder og reagere på den miste ting, selv ting vi ikke hører. Det er nytt og hunden må bruke tid på å bli husvarm.

Kan hende hunden din ble redd en lyd den hørte og ble usikker på den. Hvis hunden min gjør slikt, går jeg runden i huset og ser overalt. Sjekker at det ikke er noe.

Link to comment
Share on other sites

Altså- det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi tror. Men jeg tror ikke at slike energier som henger igjen, eller "gjenferd" om du vil si det, er farlige for oss mennesker. De klarer gjerne å skremme oss litt, men prøv å roe deg ned og ikke vær redd. Samtidig så har hunder fantastisk gode sanser, og han kan ha reagert på ting som for deg er usynlige, som de andre eksemplene i tråden viser. Dessuten! Når han først har begynt å bjeffe og gire seg litt opp over noe, og han merker at du er redd, så forsterker du følelsen hans av at det er noe skikkelig ekkelt her, enten det er to stykker som krangler i leiligheten over eller en mus utenfor. Da er det større sjanse for at han tenker nei, det her var skikkelig ekkelt, best å fortsette å si fra!

Link to comment
Share on other sites

Jeg tipper det er så enkelt som at han hørte en lyd/merket en lukt som du ikke merket. Ny leilighet betyr mye nytt for en hund. Du og hunden kom nok inn i en vond sirkel der dere skremte opp hverandre. Legg deg på sofaen og syng en sang hvis det skjer noe lignende igjen, da tipper jeg "magien" blir brutt! ;)

Link to comment
Share on other sites

Tusen Tusen Takk for mange svar..

Det var jo mye av dette jeg tenkte..

Som at hunden merker ting vi mennesker ikke merker..

Noe som gjorde meg redd...

Asså..Da han lå å knurret og jeg ba han la være,og han begynte igjen,var jeg helt rolig..

Ingenting var noe som helst i mine tanker om sånne ting..

Helt til jeg sa; Gå å se da..

Og da gikk han ikke over gulvet i hele tatt...

Han smøg seg inntil bordet og sofaen...sluøret,med et extra blikk på samme sted..

Jeg skjønner ingenting..

Jeg oh bikkja dro ihvertfall rett til mamma igår...

Og er her ennå...

Må vel prøve å reise hjem igjen idag... Godt jeg har hunden...

Skjelver ennå jeg,bare av tanken... ;)

Prøve å finne et bilde så jeg kan få vist hva jeg mener...

Her

Dere ser jo hvor jeg satt..

Dette bilde er tatt tidligere..Men jeg satt der pc'en står.. Bikkja lå på gulvet å sov..

Der han lå er ikke med på bilde.. Han lå liksom lenger ut på gulvet..Mot der bilde er tatt fra !

Ihvertfall så satt han seg hos meg.. Mellom bordet,og veggen der... til venstre..

Og så kikket han ut i stua,så sa jeg; Gå å se.. Da smøg han seg langs bordet,og inntil sofaen og langs benken,før han snudde seg mot stua igjen,og bjeffet,med full bust... ;);)

Du som spurte hvor gammelt huset er..

Det aner jeg faktisk ikke.. :(

Link to comment
Share on other sites

Oj så ekkelt. Jeg tror også på en naturlig forklaring om en rar lukt eller noe..

Men jeg opplevde også en litt rar ting en gang. Jeg og katta mi lå på sofaen å så på tv. Plutselig hører vi at noe deiser rett i gulvet bak der vi satt. (Hadde sofa med ryggen ut mot rommet) Hørtes nesten ut som noe metal (feks en saks) eller noe som deisa i gulvet (fra taket?) Jeg og pusen min spratt opp og så bak sofaen og ble begge sittende og se mot samme punktet lenge. Pusen strittet med pelsen også! Veeeldig ekkelt for det var ingenting der.

Jeg tror alltid på naturlige forklaringer, men litt vanskelig når man TYDELIG hører noe som ikke er der..

Link to comment
Share on other sites

Denne episoden forteller noe om hunders sterke sanser. Jeg kjente bakgrunnen og kunne forstå hva som foregikk, ellers kunne man jo undret seg..........

Vi hadde bodd i to hus, mannen min mest i det ene, og der døde han etter en tid sykeleie. Av ulike grunner, kom jeg ikke tilbake dit før vel 7mnd. etter dødsfallet.

I mellomtiden hadde jeg fått hund, og som da var var 9 mnd, - altså i beste såkalte "spøkelsesalder"

Jeg henviste henne til å ligge på en divan m saueskinn hvor han pleide å hvile. Ikke tale om, hun strittet, var tydelig opphisset, stiv og anspent. Derfra til bestestolen hans ved peisen med samme holdning, knurre og småbjeffe. Jeg forlot henne for å forsette å bære inn bagasje. Da jeg kom tilbake krafset hun villt rundt og innunder en kubbestol. Jeg løftet på den, og der lå en av sokkene hans som jeg hadde puttet innunder for at stolen ikke skulle gnage gulvet,- det hadde jeg glemt.

Mot vanlig skikk lot jeg henne få beholde sokken. Deretter slappet hun av, roet seg og spratt etterhvert opp på divanen som har vært soveplassen hennes siden.

At feromoner kan henge i så lenge og virke så sterkt. Slik som situasjonen var, gjorde det meg rørt og glad. at noe så konkret som hans luktmolekyler fantes der fremdeles. Flink bisk.

Men om jeg hadde vært et fremmed menneske som flyttet inn i et ukjent hus, og hunden hadde reagert slik? Man kunne saktens ha lurt.

For min egen del regner jeg med at jeg er jeg litt "småsynsk", eller hva en skal kalle det - som farsslekta. Bl.a. kan jeg oppleve lyder av hendelser som ikke skjer, som "saksa som falt i gulvet" - som fortalt ovenfor, eller glimt av "bevegelse" i folketomme rom. Men da reagerer hunden derimot aldri. Det er jo nesten litt skuffende, syns jeg, at hunden ikke bekrefter min egen - kanskje 6.- sans.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Har du sjekket synet på BC'en din?

Om det gjentar seg over tid hadde jeg dratt til Vet og fått den øyenlyst. BC er utsatt for enkelte øyesykdommer og det er kjent at enkelte atferds endringer ofte henger sammen med fysiske plager.

Har selv opplevd voksen Labbis som plutselig begynnte å knurre uten at det var noe å sette fingen på, han hadde kraftig ørebetennelse.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Er det varmekabler i gulvet der du bor?

Eller går det elekstriske ledninger i gulvet eller langs gulvet?

Det kan være noe så enkelt som "lekkasje" av strøm fra slike ting (altså noe som bør sjekkes som kan bli brannfarlig). Det kan også forklare hvorfor du ble dirrete der også...

Link to comment
Share on other sites

Er det varmekabler i gulvet der du bor?

Eller går det elekstriske ledninger i gulvet eller langs gulvet?

Det kan være noe så enkelt som "lekkasje" av strøm fra slike ting (altså noe som bør sjekkes som kan bli brannfarlig). Det kan også forklare hvorfor du ble dirrete der også...

Ja, dette sier vel noe om meg- men må si at denne forklaringen var mer skummel enn om hunden hadde sanset noe :)

Kan virkelig strøm "lekke"??

Link to comment
Share on other sites

Dette var creepy, men alikevell ganske spennede da! Tenk om du har ditt helt eget spøkelse :rolleyes:

Men jeg har vært ute for det samme selv, bare at dette var med en hest..! Det var gamlehesten min, 8år gammel spranghest som konkurerte på litt høyt nivå, noe som tilsier at han hadde sett det meste..

Vi var hjemme i ridehuset, og dreiv å trente, så rei rundt i hele huset på kryss og tvers.. Det stod også ett lite kryss på midten som vi hadde hoppet noen ganger.. og alt gikk bra for seg..!

MEN plutselig nektet hesten plent å gå forbi, bort til (ja, i det heletatt i nærheten av..) et punkt i huset, som vi hadde ridd forbi ørten ganger allerede! Jeg skjønte jo ingenting, men plutselig var det som om lufta vibrerte akkurat på det punktet..

Aner ikke hva det var, eller om det var noe i det heletatt.. Freaky var det uansett!

Men jeg synes nå sånne ting er litt spennende jeg da.. Men selvsagt ikke om hunden blir redd..

Har forresten hørt at hunder værer energier/gjennfer bedre enn mange andre dyr, noen som vet om dette "stemmer"?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...