Gå til innhold
Hundesonen.no

Friskeste rase?


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet
Derfor tror jeg disse rasene er underrepresenterte i utgangspunktet når det gjelder vetr.besøk og hvor mange av dem som skulle være forsikret.. nja.. tviler på at det er så mange. Da er det ikke noe rart at forsikringsselskapene opplever at disse hunderasene er "de mest friske".

Undersøkelsen er ikke bare basert på antall veterinærbesøk i forhold til antall hunder i rasen. Det er først og fremst basert på hvor stor andel av de forsikrede hundene som har blitt behandlet. I tillegg har de vurdert forskjeller på de som har forsikring og de som ikke har det. På Agrias hjemmesider står følgende:

"I studien ingick en undersökning där Sveriges hundbefolkning 1998 kartlades. Sifo intervjuade över 12 000 hushåll om eventuellt hundinnehav. Speciellt viktigt var att utvärdera hur stor del av Sveriges hundar som var försäkrade och hur den försäkrade hundbefolkningen skilde sig från den icke försäkrade.

Vidare undersöktes korrektheten i de data som finns i Agrias databas. Detta gjordes genom att jämföra ras, kön, ålder och diagnoser i databasen med veterinärernas praktikjournaler."

( http://www.agria.se/agria/index.nsf/LinkFr...text.nsf/id/204 )

Skrevet
Masse morsomme sykdommer på boxeren også. Hjertefeil, HD, spondylose osv.

For ikke å snakke om allergi (+ div. "uspesifiserte" hudsykdommer med furunkler, utslett, kløe og svulster), kreft, epilepsi - og spondylose...

:)

Men pytt-pytt, så lenge ingen av disse sykdommene og svakhetene er arvelige, så kan vi jo bare avle i vei på all slags rukkel! :) I alle fall kan man ikke være sikker på at de er arvelige, så hva gjør det om man har både to og tre kull på f.eks. tisper med spondylose, og hvorfor ikke bruke hannhund med det samme? Og klinisk frisk, som en avlshund faktisk skal være? Det er da et skjønnsspørsmål... Fordi om en hannhund klør og de fleste av de ørti avkommene gjør det så er det jo ikke sikkert det er arvelig, i hvert fall ikke hvis de gjør det godt i utstillingsringen? :)

Beklager utbruddet. Jeg er glad i rasen min...og dette var nok helt OT.

Skrevet
For ikke å snakke om allergi (+ div. "uspesifiserte" hudsykdommer med furunkler, utslett, kløe og svulster), kreft, epilepsi - og spondylose...

:)

Men pytt-pytt, så lenge ingen av disse sykdommene og svakhetene er arvelige, så kan vi jo bare avle i vei på all slags rukkel! :) I alle fall kan man ikke være sikker på at de er arvelige, så hva gjør det om man har både to og tre kull på f.eks. tisper med spondylose, og hvorfor ikke bruke hannhund med det samme? Og klinisk frisk, som en avlshund faktisk skal være? Det er da et skjønnsspørsmål... Fordi om en hannhund klør og de fleste av de ørti avkommene gjør det så er det jo ikke sikkert det er arvelig, i hvert fall ikke hvis de gjør det godt i utstillingsringen? :)

Beklager utbruddet. Jeg er glad i rasen min...og dette var nok helt OT.

Kjære vene, lurer på hvilke oppdrettere du har vært borti..

Skrevet

Min rase er av typen som fort kan havne under kategorien "hunder som aldri er syke" hvis man ser på statistikk. Men det betyr ikke at rasen ikke har sykdommer. Problemet er at de sykdommene som finnes på rasen er svært alvorlige, blant annet cardio-disease som fører til dødsfall uansett. Slike hunder blir ikke tatt med i statistikken - de dør jo ofte i eiers fang. Nå skal ikke jeg sitte og skrive masse negativt om min egen rase og dens helse, da alt av sykdommer som finnes på den er recessive sykdommer (bortsett fra HD), men det sier bare litt om at statistikk ofte ljuger.

Når det gjelder jakthunder kjenner jeg flere eiere av dette. Spennet mellom hvor grensa deres går for dyrlegebesøk er ganske stort, men de fleste tar turen hvis det skjer noe alvorlig. Og skader som følger av vimsete atferd er selvsagt ikke en del av statistikken hva gjelder å bli "den friskeste rasen".

Skrevet

Godt at ikke alle Boxere er like utsatt, føler noen ganger når jeg leser om Boxeren at jeg må ha fått de to friskeste individene i rasen *bank i bordet*

Skrevet
Godt at ikke alle Boxere er like utsatt, føler noen ganger når jeg leser om Boxeren at jeg må ha fått de to friskeste individene i rasen *bank i bordet*

Jeg får banke i bordet og hive meg på å si at jeg tydeligvis har vært utrolig heldig jeg og, da.

Skrevet

Ja, Camilla det er liksom en slik følelse jeg får av å lese om helse og Boxeren, er så utrolig mye negativt å lese når noen setter søkelyset på rasen. Har jo sett mange av de "hva slags rase passer meg best"-tråder, at så fort det er snakk om Boxer så blir det oppgulp med engang om at rasen er så syk og svak, det er liksom det første folk nevner.

Er det virkelig det som folk først tenker på når de hører om rasen ?

Skrevet

Men nå må man jo huske på at statistikk er statistikk og ta det for det det er. Alle skjønner jo at det ikke er sånn at alle hunder av rasene på toppen av lista er sunne og friske bestandig, eller at alle hundene på bunnen av lista alltid er syke. Det tallene viser er tendenser. Men om tendensen peker tydelig i en eller annen retning, er det som regel ikke bare tilfeldigheter. Det kan selvfølgelig diskuteres om det skyldes arv eller miljø/type hundehold, og det er forsåvidt også et interessant tema. Det er intererssant at 8 av 10(11) av de rasene som går minst til vet'en er skandinaviske jakt-raser. Denne undersøkelsen viste jo også at jo lavere befolkningstetthet i et område, jo skjeldnere går hundene til veterinæren, mens dødeligheten til hundene var den samme uavhengig av geografien. Samtidig er det kanskje ikke utenkelig at hunder som helt opp til dags dato har blitt avlet mer for bruk enn eksteriør faktisk er friskere enn mange andre raser? I et miljø hvor hunder fremdeles skytes bak låven pga av (hva vi kjælehundeiere anser som) filleting, blir det "survival of the fittest" som råder, og det skulle vel ha en viss innvirkning på en rases generelle helsetilstand?

Ellers er det også interessant - syns nå i hvertfall jeg, naturlig nok - at man blant hele sulamitten av nordiske brukshundraser, finner en cubansk selskapsrase. Jeg tør i hvertfall påstå at vi havanaiseiere ikke har for vane å skyte hundene våre bak låven :)

Når det gjelder de rasene som går oftest til veterinæren, kan jeg ikke helt se for meg at eiere av boxere, irsk ulvehund og grand danois er noe mer hysteriske enn andre hundeeiere og løper til vet'en for den minste ting. Noe må det være ved disse rasene som gjør at de kommer så dårlig ut i denne undersøkelsen?

Skrevet
Altså, til nå har jeg betalt ca 2 200,- for optimal vetrinærforsikring og livsforsikring hos Agria. Ifølge deres priseksempler så kommer en cavalier på ca 2000,- med samme vilkår som jeg har. Cavalieren skal da være en friskere rase enn dvergschnauzeren?

Hos Agria forsikra eg cavalieren min for kjøpsummen på 8000 kr. Eg har Agria Optimal Veterinær forsikring + Agria Livsforsikring. Dette kostar 2110 kr i år. Ganske dyrt syns no eg:/ I 2007 betalte eg 1749 kr, forstår ikkje kvifor det kan stige med 361 kr.

Skrevet
Ja, Camilla det er liksom en slik følelse jeg får av å lese om helse og Boxeren, er så utrolig mye negativt å lese når noen setter søkelyset på rasen. Har jo sett mange av de "hva slags rase passer meg best"-tråder, at så fort det er snakk om Boxer så blir det oppgulp med engang om at rasen er så syk og svak, det er liksom det første folk nevner.

Er det virkelig det som folk først tenker på når de hører om rasen ?

Ja, altså, selvsagt er det sykdommer på alle raser, og noen mer enn andre, men jeg må ærlig innrømme (uten å egentlig ha så mye kjennskap til oppdrettere av raser som ikke interesserer meg veldig, så kanskje dette ikke spiller noen rolle) at mange (de fleste?) boxeroppdrettere er meget nøye på hva de avler på og hvordan sykdomshistorien er. Selvsagt finnes det mindre seriøse oppdrettere også, men det gjør det jo innen de fleste rasene? Man bør jo, uansett hvilken rase, være nøye med valg av oppdretter.

Skrevet

Altså, at alle raser har sykdommer å stri med kan vi vel alle enes om. Men at boxeren er spesielt utsatt er jo ikke noen hemmelighet det heller. Det er en grunn til at rasens sykdommer er et tilbakevendende tema. Jeg sier ikke dette for å sverte rasen, men det er en sannhet. Akkurat som det er en sannhet at schäferhunden ikke er den friskeste rasen den heller, selv om man finner mange friske individer så finner man også mange syke.

Leste en gang at man hadde undersøkt hvordan det for eksempel lå an med spondylose på den norske boxeren. Var vel med et resultat av at 80 % av boxerne som ble testet hadde forkalkninger før fylte to år, mens ingen hunder var uten forkalkninger etter fylte åtte. Nå ble jo dette litt sånn fritt etter hukommelsen, men jeg kan i hvert fall huske at det jeg leste var verken særlig bra eller oppløftende.

Skrevet
Ja, altså, selvsagt er det sykdommer på alle raser, og noen mer enn andre, men jeg må ærlig innrømme (uten å egentlig ha så mye kjennskap til oppdrettere av raser som ikke interesserer meg veldig, så kanskje dette ikke spiller noen rolle) at mange (de fleste?) boxeroppdrettere er meget nøye på hva de avler på og hvordan sykdomshistorien er. Selvsagt finnes det mindre seriøse oppdrettere også, men det gjør det jo innen de fleste rasene? Man bør jo, uansett hvilken rase, være nøye med valg av oppdretter.

Men nå er det vel heller ingen som har påstått at boxerne er syke fordi dagens boxeroppdrettere i Norge er noen slumsete slubberter som gir beng i helse? Grunnen til at de må være meget nøye er kanskje nettopp at avlsmaterialet de har å jobbe med i utgangspunktet ikke er det beste? (Mener selvfølgelig ikke at oppdrettere av andre raser ikke behøver å være nøye.)

Skrevet

Da er det jo ihvertfall hyggelig da å se at Wikipedia skriver at :

"Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene"

Tror nok alle fordommer/myter/gamle opplysninger om den dårlige helsen til Boxeren er på vei til å snu.

Skrevet
Da er det jo ihvertfall hyggelig da å se at Wikipedia skriver at :

"Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene"

Tror nok alle fordommer/myter/gamle opplysninger om den dårlige helsen til Boxeren er på vei til å snu.

Det er jo kjempeflott om det står bedre til med boxeren enn tidligere antatt! MEN er det virkelig så enormt stor forskjell på helsen til boxere i Norge og Sverige at de i Sverige er blant de sykeste og i Norge blant de friskeste rasene? Eller mener du at Agrias undersøkelse er basert på fordommer/myter/gamle opplysninger? Har du andre kilder enn Wikipedia som kan dokumentere boxerens helsestilstand i Norge? (Hvem som helst kan skrive hva som helst i Wikipedia.)

Skrevet
Da er det jo ihvertfall hyggelig da å se at Wikipedia skriver at :

"Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene"

Tror nok alle fordommer/myter/gamle opplysninger om den dårlige helsen til Boxeren er på vei til å snu.

Det er jo lov å håpe. Likevel synes jeg nokså uspesifiserte setninger på wikipedia kan virke som en litt mer diffus kilde. Du har ikke noe annet du kan dokumentere boxerens helse med i Norge i dag?

Skrevet

Jeg er ikke ute etter å dokumentere noe som helst jeg, sa jeg syns det var hyggelig at det stod det på Wikipedia og jeg tror at det ikke er så ille som det høres ut med helsen til Boxeren :rolleyes:

At det står sykdommer/SKADER er det ingen som bryr seg om eller ?

Nei, det er det jeg sier.. gamle fordommer/myter skal jo ha det til at så fort Boxeren står øverst på listen så er det kun sykdommer som rammer de, aldri noen skader

Skrevet
Jeg er ikke ute etter å dokumentere noe som helst jeg, sa jeg syns det var hyggelig at det stod det på Wikipedia og jeg tror at det ikke er så ille som det høres ut med helsen til Boxeren :rolleyes:

At det står sykdommer/SKADER er det ingen som bryr seg om eller ?

Nei, det er det jeg sier.. gamle fordommer/myter skal jo ha det til at så fort Boxeren står øverst på listen så er det kun sykdommer som rammer de, aldri noen skader

Slapp helt av, jeg vet nøyaktig hvordan du har det, selv om jeg ikke har boxer. Jeg håper jo at det som står på wikipedia stemmer så klart, men om det faktisk gjør det, tja...

Skrevet

Jeg er vant til de sjuke rasene jeg da, kommer jo ifra en schæfer-familie og oppvokst med schæfere så er jo vant til at "alle" schæfere har HD og nå har jeg Boxer og de har jo "alle" både allergi og hjertefeil så slapper godt av jeg :rolleyes:

Og pluss at jeg har HVITE Boxere og "alle" de er jo stokk døve og aggresive også :)

Skrevet
Nå skal ikke jeg sitte og skrive masse negativt om min egen rase og dens helse, da alt av sykdommer som finnes på den er recessive sykdommer (bortsett fra HD), men det sier bare litt om at statistikk ofte ljuger.

Recessivt arvelige sykdommer er jo de verste - de lar seg vanskelig avle bort.

Skrevet

Soppen Camilla og Jane:

(det ble for mye å sitere...)

Jeg skrev ikke at jeg personlig har vært utsatt for så elendige oppdrettere, men dessverre vet jeg litt for mye om litt for mange syke (definisjonsspørsmål) boxere og alt for mange oppdrettere som ikke alltid er så voldsomt bevisste og som ikke tar det så skrekkelig nøye. Det er veldig få av norske boxeroppdrettere jeg ville kjøpt av, for å være ærlig!

De fleste oppdrettere jeg kjenner er særdeles hyggelige og mener godt, men det betyr ikke at jeg er enig i alle parringer de foretar!

Og ja, jeg synes det er vanskelig å anbefale rasen fordi jeg har liten tro på at folk flest er så nøye med å velge oppdretter/kombinasjon som jeg selv har vært - ergo er jeg redd for at de skal skaffe seg hunder med eller videreføre dårlige gener... That being said: heldigvis er de fleste boxerne både glade og friske og sunne, og jeg kan vanskelig tenke meg å ha en annen rase! :icon_confused:

Skrevet

Hmm...... du sier det er svært få oppdrettere i Norge du kunne tenkt deg å kjøpe Boxer ifra,

så sier du at "heldigvis er de fleste boxerne både glade og friske og sunne"

Blir ikke dette litt å svartmale en god del flinke oppdrettere som tenker like mye på helse som det å få frem en ny NUCH ?

Nå prøver jeg ikke å utrope meg selv til noen Boxerexpert, men noen erfaringer har jeg da fått iløpet av årene fra å være leder i Norsk Snowboxerklubb, det har også gitt meg et godt samarbeid med ulike seriøse oppdrettere i dette landet og en del innsikt i hva de driver med, så jeg har vanskelig får å tro at det står dårlig stillt med kombinasjonene/linjene de avler på så vi må ut av landet for å skaffe oss en duganes Boxer som ikke sliter med helsa.

Skrevet

Jeg må nok si meg enig med Jane. De fleste boxeroppdrettere gjør en kjempejobb. Noen boxereiere tror og mener at kun deres oppdretter er den ene seriøse her i landet fordi de f.eks har en god HD-stattistikk. Kanskje har de en god HD-statistikk fordi de har latt andre alvorligere sykdommer passere til fordel for den målbare HDèn? Skjønner dere hva jeg mener? Ikke alltid så lett og forklare.

Jeg mener bare at man må ikke se seg blind på den ene oppdretteren som vektlegger 2-3 målbare helse/mental-tester og kan vise til gode resultater der. Det fins så mye mer som skal følges opp og tas hensyn til.

Jeg er ikke ute etter å sverte noen, men vet at 2-3 oppdrettere her i landet scorer høyt i manges øyne pga slike målbare resultat. Men så viser det seg at disse hundene slett ikke har høyere levealder enn boxere fra mange andre oppdrettere.

Man må ikke bli så sneversynt at man ikke tror at det fins flere enn 2-3 seriøse oppdrettere i landet. Det gjør det, og årelang erfaring og avl har vist at de kan produsere pene og stort sett friske avkom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...