Gå til innhold
Hundesonen.no

Sammen med hunden


Boubou

Recommended Posts

Lurer litt på hvor mye tid "man" (dere) egentlig bruker sammen med hundene deres?

Hvor mye "kontakt-tid" altså stell, tur, trening og kose-losing?

Hvor mye passivt samvær, altså dere og familien driver med deres og hunden er ved siden av og driver med sitt?

Hos meg er alt strålende på dagtid, Han er med meg på jobb, ligger i det rommet jeg jobber når det er mulig, er med meg i lunsjen, må av og til ligge på en veranda eller i bilen noen timer men ikke noe jeg har dårlig samvittighet for...Er en skjelden gang alene hjemme 4-5 timer, men det takler han tydeligvis helt fint, og så kompenserer vi med litt ekstra en-til-en tid før og etter...

Men kvelden er litt kjip, for han er bare nede (får ikke opp i 2. etasje) og her er TV og data og soverom oppe, og resten av familien stikker opp etter middag...jeg sitter stort sett nede og leser eller gjør noe, men av og til, sånn som nå, blir det oppe på meg og... har ikke dårlig samvittighet akkurat, men tenker jo på det der med at hunder er flokkdyr :ahappy:

Tull, han ligger jo bare og småsover eller så leker han med kaninen...Det er mye flokk i en kanin!

Så, for meg:

Jeg er sammen med Kaos 10-15 timer pr. dag. 2-3 timer er "aktivt" samvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er med meg på jobb (jobber i stall) Men hun synes det er litt kjipt, for hun får ikke løpe løs ute (er i nærheten av veien) og jeg holder som regel på med noe..(møkker etcetc) Men hun er jo med meg, og jeg snakker, koser, sniker inn litt trening osv så fort jeg kan..

Vi er i ganske mye aktivitet når vi er på jobben, så det hender hun er alene noen timer på ettermiddagen hvis jeg trener , ellers henger hun som regel rundt oss her hjemme, er alltid der vi er, og blir kost lekt mye med!

Som regel går hun å lgger seg på plassen sin i sofaen oppe hvis jeg ikke er hjemme, selv om mamma og pappa er hjemme..!

Jeg begynner på skole til høsten, og gruer meg til å måtte la henne være alene store deler av dagen, men da skal jeg nok klare å bruke resten av kvelden på henne, på en eller annen måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid med hundene mine, de er rundt meg 90% av tiden, det er bare hvis jeg absolutt må, de er alene! F.eks når jeg skal frisør, lege osv.. I dag var vi hos svigers å spiste middag, da var de alene i en og en halv time! Så gikk vi rett ut på tur!

Det har skjedd de har vært alene i flere timer, men kan telle de gangene på en hånd!

Jeg er jo heldig da, som kan være med de så mye!

Hundene sover i sengen vår, og.............. :blink:

Både jeg og mine hunder er skikkelig bortskjemte på det området! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er jeg mye sammen med hunden, jeg har ikke hatt skole ennå i år fordi jeg har ventet på utplassering. Dermed er jeg hjemme hos henne så fremt jeg ikke er borte på besøk osv osv. I tillegg er mamma hjemmeværende, så hun har som regel alltid noen hos seg. Hun er også med i stallen hver dag, og hun sover i senga mi om natten. Er svært sjelden hjemme alene, så jeg tror ikke hun har noe å klage på :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjempelyst på hund nå, men kan ikke fordi jeg ikke har tid til valp / unghund.

Studerer / kombinert med barnehagejobb og hest = ikke mye tid igjen.

Neste år er jeg ferdig med studiene, og valpen kan være med meg på jobb, i tillegg til at jeg ikke trenger å lese mer :blink:

Men jeg syntes det er forskjell på unghund og Trixie på 13 som er ganske 'ferdig' vil jeg si.

Så henne har vi kapret som trøst. (Mammas).

Hun får tur på morgenen før jobb, og så ligger hun å sover imens. I og med at begge jobber skift, blir det ikke så mange timer. Etter jobb tar jeg henne med til stallen der hun får være med på tur med hesten, noe hun syntes er helt supert. Da er hun ute i 3 - 4 timer (medregnet stell av hesten.)

Men det er litt tungt for henne, så gjør ikke det mer enn annenhver dag.

Da får hun lettere turer i nabolaget, som regel 2 småturer og en litt lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bessie er alltid en halvmeter unna bena mine.

Etter hun fikk vondt i hoftene sover hun ikke på soverommet lengre fordi hun ikke vil

gå opp trappen. Før lå hun der hver natt.

Hun er stort sett alltid med meg i bilen når jeg kjører i barnehage eller på butikken og når vi er på

besøk der vi kan ha henne med.

Hun følger etter meg og legger seg ved siden av meg uansett hvor jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er hjemme alene 10,5-11 timer hver dag.

Ikke hatt noen problemer med det, men ideelt er det jo ikke.

Resten av tiden er vi sammen. Hun sover på soverommet om natta, jeg reiser aldri fra henne på kvelden. Om jeg evt skal noe er hun enten med eller at moren min passer henne.

Vi koser, leker, steller og går tur/trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helger og i ferier er Aron med meg hele tiden (han er med meg hvor som helst, untatt fest ol og det er ikke så mange gangene i året) Vanlige ukedager så er han hos mormor & morfar, da er jeg på skole ca 6 timer, men er innom i studietimen, fritimen og matfri. Morfar&mormor bor bare 20 meter fra skolen, så det går ganske fint :blink: Ellers er han med meg til venninner, handleturer (har han i "transportvognen") og alt annet jeg skal. Kunne ikke tenkt meg å hatt en utehund som står ute hele dagen, da ser jeg lite vits med å ha hund. (Jakthunden til venninnen min står ute dag&natt, noe jeg aldri hadde gjort. Trives å ha han rundt meg 24/7 :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, Bridie er sjelden mer enn to meter unna meg.. Om vi ikke går tur da, da løper hu jo tulling overalt hele tiden :)

Om natten sover hun i buret ved siden av senga vår. Vi gjorde et forsøk på å ha henne i senga her nå, og jeg merker at jeg virkelig har savnet dette, men da jeg natt etter natt våknet opp med røde øyne og kløe i både nese og øyne, så måtte jeg slutte med dette :blink: Tydelig at jeg ikke tåler å ha hu i senga.

Men, resten av døgnet er vi sammen hele tiden. Være seg hunden sover på sofaen ved siden av meg, på fanget, ved beina mine på gulvet, vi er på tur osv. Skal jeg på butikken, trening eller annet, så ligger bikkja i bilen. Men stort sett er vi hjemme hver dag. (slik er det når eier sliter med sosial angst..... ). Kun ute på turer sammen, eller noe trening.

Så aner ikke åssen man skal regne det jeg, men jeg er sjelden mer enn noen få meter unna dyret, om hu da ikke sitter i bilen mens jeg er inne noe sted. Men da er hu jo fortsatt med meg på en måte. Tror man kan regne timene hu ikke er innen for rekkevidde pr uke, på en hånd. Og da er hu jo i bilen. Ellers kan jeg alltid snu meg for å tafse påhenne eller rope hu til meg. :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er med overalt. Eneste er på jobb, men da er samboer hjemme og hun er alene et par timer + avhenging av skoleplanene hans. Syns det kan blir litt mye hund til tider, spesielt fordi hun ikke liker å være alene, og at hun er så knyttet til oss eiere, og veldig oppmerksomhetssyk. Det er sjeldent jeg har hundefri, for hun er med hele tiden. Selv når vi skal på butikken og handle er hun med i bilen eller på restaurant, trening, osv. Til og med hvis vi skal på fest hos andre (sjelndent, for da pleier vi å ha det hos oss isåfall) så må vi ha med hunden.

Så hunden er en stor del av hverdagen vår. TJa det meste av dagen. Men om natten sover hun i et annet rom enn oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu går jeg hjemme, så hundene er med hele tiden, det er sjældent at jeg skal noget som hundene ikke kan være med til, så de er sammen med mig 95% af dagen.

Charlie er forkælet og sover i sengen om natten, og Einstein liger ved siden af sengen, så han kan lægge hovedet op i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett er vi sammen 16 timer i døgnet... Men mye av det er jo passiv tid, han sover, jeg styrer med mitt. Av tid jeg fokuserer på han er det vel sånn ca + - 2t hver dag hvis man ikke tar med kos, smålek og de vanlige hverdagstingene man ikke kan unngå når man har en førerorientert hund oppå seg døgnet rundt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er hjemme alene 7 1/2 time på hverdagene. Og siden jeg bor hjemme så er de en del med mine foreldre også. Så utenom de 7 1/2 timene på hverdager (og kanskje noen timer i helgene) så er de sammen med en eller flere av oss. Rex er nok en del mindre sammen med oss, men tanke på at han helst vil stå ute i hundegården mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det litt så på og av gjennom hele dagen.

Jeg er hjemmeværende, og en ordenlig "hjemmesitter" i den fortstand at jeg ikke farter mye rundt.

Bortsett fra nødvendige ting da.

Ellers er vi mye ute og leker, trener litt småtteri og går turer i fjæra.

Om jeg sitter i sofaen kommer ofte shibaen og skal ligge i armkroken, mens gårdshunden gjerne skal sitte på fanget.

Siden de er to pusler de mye med sitt uten meg også.

De er timesivs ute i hagen og koser seg om været er sånn noen lunde fornuftig.

Eller de ligger og knør på hverandre i sofaen.

Når jeg er i stallen på morran, eller drar noen steder ellers er de alene og takler dette fint.

Men jeg trives sammen med hundene mine, og er priviligert som kan bruke så mye tid sammen med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bare er jeg som har hunden som første pri etter skole og jobb :kiss:

Jeg har en regel: Når jeg er borte på dagen, er jeg aldri borte på kvelden, med mindre han kan være med. Jeg liker ikke at han er så mye alene og jeg trives sammen med Acen. Synd jeg ikke har mulighet til å ha han med på jobb og skole, for da hadde jeg deffinitivt gjort det. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly er stort sett alltid med meg og Easy er med meg hvis ikke Guttorm kan ha henne med seg.. Jeg er så heldig at jeg kan ha hund med meg på jobb,da får hun løpe masse rundt løs i løpet av dagen,treffer mange mennesker og opplever mye. Egentlig sjeldent at jeg skal noe på kvelden som hun ikke kan være med på (stort sett er det jo trening eller lignende...) men hun har ingen problemer med å være hjemme alene hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har med meg hunden min stortsett over alt.

Men det hender jo jeg skal steder/ting han ikke kan bli med.

Som kino, legebesøk, kjøpesenter etc.

Som regel ligger han i bilen, men går ikke det er han hjemme alene.

Jeg ønsker at han skal være hjemme alene litt mer, men stort sett er det toppen 4 timer uka.

Han sover på eget rom om natta da.

Jeg tenker at han burde vært hjemme alene litt lengre perioder å, tilfelle det skjer noe at han må det en periode, senere.

Men vi får ta det som det kommer, koser oss sammen gjør vi i alle fall:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha er jo hjemme mens jeg er på skolen, men det er nesten alltid noen hjemme hos oss. Jeg er ikke særlig ute med venner (har så mye annet å gjøre.) Hjemme er hun alltid med meg, hun er med til butikken (får lov av snille daglig leder å stå inne,) små ærend o.l Vi går på cafe sammen, tur, trening + +

Vet ikke hvor mye "aktivt" samvær med henne jeg har jeg, men det er en del ;) Akkurat slik jeg liker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er med meg som regel hele tiden untatt når jeg drar til venner (de vennene jeg ikke kan ha med meg hund til) ellers er hund med meg hele dagen lang sover i senga mi og alt mulig hihi litt bortskjemt!

i løpet av dagen går ca 4 timer av dagen til tur og annet trening( ofte flere timer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...