Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tatt det skrittet å bestille time for å sterilisere min portugisisk vannhund, men jeg gruer meg... Er det noen som har sterilisert sin tispe her som vil fortelle meg litt om erfaringer? ting jeg bør vite...

Skrevet

For det første så håper jeg at det ligger en medisinsk grunn bak denne stereliseringen, da det er en stor operasjon.Min mors hund har i starten av denne uka hatt akutt livmorhalsbetennelse, som resulterte i haste sterelisering, og det er ikke mye morro å se at hun har det vondt...

erfaringer har jeg kun fra keisersnitt, som og er en stor operasjon, man trenger mye omsorg ovenfor hunden, og må passe veldig godt på de i ukene etter, de skal nemlig ikke hoppe opp og ned fra sofaen, senga etc, mye man må passe på

Skrevet

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Skrevet

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Skrevet
Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Skrevet

Det høres ikke dumt ut.. :)

Jeg håper det ordner seg med Nemi, jeg. Sånn at både hun og du klarer å slappe av litt mer enn nå.

Vi snakkes sikkert, hehe. Hold meg oppdatert!

Skrevet

Hei,

Jeg har en av mine tisper (det heter kastrering når "alt" fjernes - slik at løpetider også er en saga blott) - pga akutt, likket livmorbetennelse.

Operasjonen MÅTTE jo til for å redde hennes liv, og hun kom seg forbausende kjapt etterpå. Okey, litt øm og sår de første par dagene - men så var alt tilbake til normalen. Hun var ikke det minste interessert av såret heller, så hun slapp skjerm og sånt. 9-10 dager etter operasjonen fjernet jeg stingene, og dagen etter stilte vi på Norsk Vinnerutstilling og ble BIR - så hun spratt raskt tilbake, ja..

Senere oppdaget jeg at hun fikk en helt annen pels enn tidligere (mykere og tykkere), men hun fikk aldri noen problemer med vektøkning eller synkende aktivitetsnivå (som endel andre sier seg å oppleve).

Skjønner godt at du velger å gjøre dette med tispen som har SÅ mye hormonproblemer - det skulle jeg ha gjort også. Alle operasjoner medfører en risiko (hovedsaklig pga narkosen) - men det går jo som regel bra, da!

Og i ditt tilfelle vil du troligvis få en helt "ny og bedre" hund etter dette - og hun har det sikkert ikke så hyggelig når hun er i sine værste perioder i dag, da..

Lykke til - det går nok helt fint, skal du se!

Susanne

Skrevet

Jeg må nok si meg enig med SusanneL når det gjelder erfaringer ved sterilisering.

Min fikk også gjort det etter livmorbetennelse, skulle jo ikke gå så mye trapper, hoppe opp osv, men hvem var det som kom opp i senga til mor første natta etter operasjonen for å få kos og varme :ahappy: .

Akkurat nå vurderer jeg å sterilisere den yngste pga store plager ved innbilt og jeg er jo ikke sikker på hvor bra det er å gi henne medisiner for dette to ganger i året heller.

Tror ikke du skal ha så store bekymringer med tanke på operasjonen, så riktig lykke til.

Skrevet

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Skrevet

Ville sett an formen til hunden. Er den dårlig og svak ville jeg blitt hjemme. Er hunden oppegående og virker helt grei ville jeg tatt den med og latt den ligge et sted uten for mye forstyrrelser. Så du får bare se an hunden. Lykke til med operasjonen! :)

Skrevet
Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Skrevet
gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Jeg ville tatt henne med, jeg. Min var pigg og rask allerede dagen etter kastreringa, og det er de fleste andre også. Jeg ser ikke noen grunn til å skjerme henne fra det - for hva er det egentlig å skjerme henne fra? Det er ikke en fem timers skitur, liksom...

Skrevet

Jeg steriliserte min tispe 7 januar pga plager med innbilt svangerskap.

Operasjonen ble utført når hun hadde innbilt svangerskap.

Hun var veldig slapp de første dagene, men tødde sakte opp. Tok dog litt lengre tid enn jeg hadde lest av andres erfaringer her inne. De to første ukene skulle hun gå med body/passe på at hun ikke kom til såret. ( krever ltt tilsyn med andre ord ).

Min hund har fått hengebuk etter operasjonen, men denne skal vissnok trekke seg sammen. Min hund har mest sannsynlig fortsatt melk i pattene, skal snart til ny kontroll hos dyrlegen.

Nå er det bare 2 mnd siden og Toya er helt seg selv. Hun er faktisk blitt mer leken med andre hunder, noe som er en positiv bivirkning. Ikke merket noen annen oppførsel på henne enda, enn slik hun pleier å være.

Jeg er veldig glad jeg gjorde det

Dyrlegene vet hva de driver med, så det går nok bra skal du se.

Lykke til.

Skrevet
Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Skrevet
Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Skrevet
Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Skrevet
Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Skrevet

De hormonene som virker i inbiltperioden er progesteron og det dannes i livmoren. Dannes uansett om hunden er drektig eller ikke...og noen reagerer med innbilt svangerskap.Hvis det er progesteronet som gjør at hunden har adferdsendringer vil det jo tenkes at dette vil endre seg når hunden steriliseres. I selve løpetiden er det mer østrogen som dominerer og dette produseres i eggstokkene.

Så hvis det er kun pga hormonene den har adferdsendringer så vil det helt sikkert bedre seg.Men er ikke mulig å si helt hvordan utfallet blir på forhånd.

Skrevet
Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Har ingen erfaring med sterelisering på hund, men vil tro at du gjør det rette :wub:

Lykke til! :)

Skrevet
Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Østrogen produseres hovedsaklig i eggstokkene, så om man fjerner dem er det klart at produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet går ned.

Tinka var sterkt påvirket av hormonperiodene - cystene var mest "aktive" i forbindelse med løpetid (rett før, under + ca to mnd etterpå), og da hun ble kastrert havnet hun på ca det nivået hun hadde når hun ikke var under "løpetidperiodene". Dvs at hun fremdeles er aktiv, tullete og glad hele tiden, og ikke har perioder hvor alt bobler over.

Men samtidig har jo hun fremdeles beholdt teften sin hos hannhundene, og hvorfor DET har skjedd, veit jeg ikke...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...