Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tatt det skrittet å bestille time for å sterilisere min portugisisk vannhund, men jeg gruer meg... Er det noen som har sterilisert sin tispe her som vil fortelle meg litt om erfaringer? ting jeg bør vite...

Skrevet

For det første så håper jeg at det ligger en medisinsk grunn bak denne stereliseringen, da det er en stor operasjon.Min mors hund har i starten av denne uka hatt akutt livmorhalsbetennelse, som resulterte i haste sterelisering, og det er ikke mye morro å se at hun har det vondt...

erfaringer har jeg kun fra keisersnitt, som og er en stor operasjon, man trenger mye omsorg ovenfor hunden, og må passe veldig godt på de i ukene etter, de skal nemlig ikke hoppe opp og ned fra sofaen, senga etc, mye man må passe på

Skrevet

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Skrevet

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Skrevet
Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Skrevet

Det høres ikke dumt ut.. :)

Jeg håper det ordner seg med Nemi, jeg. Sånn at både hun og du klarer å slappe av litt mer enn nå.

Vi snakkes sikkert, hehe. Hold meg oppdatert!

Skrevet

Hei,

Jeg har en av mine tisper (det heter kastrering når "alt" fjernes - slik at løpetider også er en saga blott) - pga akutt, likket livmorbetennelse.

Operasjonen MÅTTE jo til for å redde hennes liv, og hun kom seg forbausende kjapt etterpå. Okey, litt øm og sår de første par dagene - men så var alt tilbake til normalen. Hun var ikke det minste interessert av såret heller, så hun slapp skjerm og sånt. 9-10 dager etter operasjonen fjernet jeg stingene, og dagen etter stilte vi på Norsk Vinnerutstilling og ble BIR - så hun spratt raskt tilbake, ja..

Senere oppdaget jeg at hun fikk en helt annen pels enn tidligere (mykere og tykkere), men hun fikk aldri noen problemer med vektøkning eller synkende aktivitetsnivå (som endel andre sier seg å oppleve).

Skjønner godt at du velger å gjøre dette med tispen som har SÅ mye hormonproblemer - det skulle jeg ha gjort også. Alle operasjoner medfører en risiko (hovedsaklig pga narkosen) - men det går jo som regel bra, da!

Og i ditt tilfelle vil du troligvis få en helt "ny og bedre" hund etter dette - og hun har det sikkert ikke så hyggelig når hun er i sine værste perioder i dag, da..

Lykke til - det går nok helt fint, skal du se!

Susanne

Skrevet

Jeg må nok si meg enig med SusanneL når det gjelder erfaringer ved sterilisering.

Min fikk også gjort det etter livmorbetennelse, skulle jo ikke gå så mye trapper, hoppe opp osv, men hvem var det som kom opp i senga til mor første natta etter operasjonen for å få kos og varme :ahappy: .

Akkurat nå vurderer jeg å sterilisere den yngste pga store plager ved innbilt og jeg er jo ikke sikker på hvor bra det er å gi henne medisiner for dette to ganger i året heller.

Tror ikke du skal ha så store bekymringer med tanke på operasjonen, så riktig lykke til.

Skrevet

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Skrevet

Ville sett an formen til hunden. Er den dårlig og svak ville jeg blitt hjemme. Er hunden oppegående og virker helt grei ville jeg tatt den med og latt den ligge et sted uten for mye forstyrrelser. Så du får bare se an hunden. Lykke til med operasjonen! :)

Skrevet
Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Skrevet
gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Jeg ville tatt henne med, jeg. Min var pigg og rask allerede dagen etter kastreringa, og det er de fleste andre også. Jeg ser ikke noen grunn til å skjerme henne fra det - for hva er det egentlig å skjerme henne fra? Det er ikke en fem timers skitur, liksom...

Skrevet

Jeg steriliserte min tispe 7 januar pga plager med innbilt svangerskap.

Operasjonen ble utført når hun hadde innbilt svangerskap.

Hun var veldig slapp de første dagene, men tødde sakte opp. Tok dog litt lengre tid enn jeg hadde lest av andres erfaringer her inne. De to første ukene skulle hun gå med body/passe på at hun ikke kom til såret. ( krever ltt tilsyn med andre ord ).

Min hund har fått hengebuk etter operasjonen, men denne skal vissnok trekke seg sammen. Min hund har mest sannsynlig fortsatt melk i pattene, skal snart til ny kontroll hos dyrlegen.

Nå er det bare 2 mnd siden og Toya er helt seg selv. Hun er faktisk blitt mer leken med andre hunder, noe som er en positiv bivirkning. Ikke merket noen annen oppførsel på henne enda, enn slik hun pleier å være.

Jeg er veldig glad jeg gjorde det

Dyrlegene vet hva de driver med, så det går nok bra skal du se.

Lykke til.

Skrevet
Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Skrevet
Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Skrevet
Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Skrevet
Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Skrevet

De hormonene som virker i inbiltperioden er progesteron og det dannes i livmoren. Dannes uansett om hunden er drektig eller ikke...og noen reagerer med innbilt svangerskap.Hvis det er progesteronet som gjør at hunden har adferdsendringer vil det jo tenkes at dette vil endre seg når hunden steriliseres. I selve løpetiden er det mer østrogen som dominerer og dette produseres i eggstokkene.

Så hvis det er kun pga hormonene den har adferdsendringer så vil det helt sikkert bedre seg.Men er ikke mulig å si helt hvordan utfallet blir på forhånd.

Skrevet
Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Har ingen erfaring med sterelisering på hund, men vil tro at du gjør det rette :wub:

Lykke til! :)

Skrevet
Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Østrogen produseres hovedsaklig i eggstokkene, så om man fjerner dem er det klart at produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet går ned.

Tinka var sterkt påvirket av hormonperiodene - cystene var mest "aktive" i forbindelse med løpetid (rett før, under + ca to mnd etterpå), og da hun ble kastrert havnet hun på ca det nivået hun hadde når hun ikke var under "løpetidperiodene". Dvs at hun fremdeles er aktiv, tullete og glad hele tiden, og ikke har perioder hvor alt bobler over.

Men samtidig har jo hun fremdeles beholdt teften sin hos hannhundene, og hvorfor DET har skjedd, veit jeg ikke...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...