Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tatt det skrittet å bestille time for å sterilisere min portugisisk vannhund, men jeg gruer meg... Er det noen som har sterilisert sin tispe her som vil fortelle meg litt om erfaringer? ting jeg bør vite...

Skrevet

For det første så håper jeg at det ligger en medisinsk grunn bak denne stereliseringen, da det er en stor operasjon.Min mors hund har i starten av denne uka hatt akutt livmorhalsbetennelse, som resulterte i haste sterelisering, og det er ikke mye morro å se at hun har det vondt...

erfaringer har jeg kun fra keisersnitt, som og er en stor operasjon, man trenger mye omsorg ovenfor hunden, og må passe veldig godt på de i ukene etter, de skal nemlig ikke hoppe opp og ned fra sofaen, senga etc, mye man må passe på

Skrevet

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Skrevet

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Skrevet
Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Skrevet

Det høres ikke dumt ut.. :)

Jeg håper det ordner seg med Nemi, jeg. Sånn at både hun og du klarer å slappe av litt mer enn nå.

Vi snakkes sikkert, hehe. Hold meg oppdatert!

Skrevet

Hei,

Jeg har en av mine tisper (det heter kastrering når "alt" fjernes - slik at løpetider også er en saga blott) - pga akutt, likket livmorbetennelse.

Operasjonen MÅTTE jo til for å redde hennes liv, og hun kom seg forbausende kjapt etterpå. Okey, litt øm og sår de første par dagene - men så var alt tilbake til normalen. Hun var ikke det minste interessert av såret heller, så hun slapp skjerm og sånt. 9-10 dager etter operasjonen fjernet jeg stingene, og dagen etter stilte vi på Norsk Vinnerutstilling og ble BIR - så hun spratt raskt tilbake, ja..

Senere oppdaget jeg at hun fikk en helt annen pels enn tidligere (mykere og tykkere), men hun fikk aldri noen problemer med vektøkning eller synkende aktivitetsnivå (som endel andre sier seg å oppleve).

Skjønner godt at du velger å gjøre dette med tispen som har SÅ mye hormonproblemer - det skulle jeg ha gjort også. Alle operasjoner medfører en risiko (hovedsaklig pga narkosen) - men det går jo som regel bra, da!

Og i ditt tilfelle vil du troligvis få en helt "ny og bedre" hund etter dette - og hun har det sikkert ikke så hyggelig når hun er i sine værste perioder i dag, da..

Lykke til - det går nok helt fint, skal du se!

Susanne

Skrevet

Jeg må nok si meg enig med SusanneL når det gjelder erfaringer ved sterilisering.

Min fikk også gjort det etter livmorbetennelse, skulle jo ikke gå så mye trapper, hoppe opp osv, men hvem var det som kom opp i senga til mor første natta etter operasjonen for å få kos og varme :ahappy: .

Akkurat nå vurderer jeg å sterilisere den yngste pga store plager ved innbilt og jeg er jo ikke sikker på hvor bra det er å gi henne medisiner for dette to ganger i året heller.

Tror ikke du skal ha så store bekymringer med tanke på operasjonen, så riktig lykke til.

Skrevet

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Skrevet

Ville sett an formen til hunden. Er den dårlig og svak ville jeg blitt hjemme. Er hunden oppegående og virker helt grei ville jeg tatt den med og latt den ligge et sted uten for mye forstyrrelser. Så du får bare se an hunden. Lykke til med operasjonen! :)

Skrevet
Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Skrevet
gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Jeg ville tatt henne med, jeg. Min var pigg og rask allerede dagen etter kastreringa, og det er de fleste andre også. Jeg ser ikke noen grunn til å skjerme henne fra det - for hva er det egentlig å skjerme henne fra? Det er ikke en fem timers skitur, liksom...

Skrevet

Jeg steriliserte min tispe 7 januar pga plager med innbilt svangerskap.

Operasjonen ble utført når hun hadde innbilt svangerskap.

Hun var veldig slapp de første dagene, men tødde sakte opp. Tok dog litt lengre tid enn jeg hadde lest av andres erfaringer her inne. De to første ukene skulle hun gå med body/passe på at hun ikke kom til såret. ( krever ltt tilsyn med andre ord ).

Min hund har fått hengebuk etter operasjonen, men denne skal vissnok trekke seg sammen. Min hund har mest sannsynlig fortsatt melk i pattene, skal snart til ny kontroll hos dyrlegen.

Nå er det bare 2 mnd siden og Toya er helt seg selv. Hun er faktisk blitt mer leken med andre hunder, noe som er en positiv bivirkning. Ikke merket noen annen oppførsel på henne enda, enn slik hun pleier å være.

Jeg er veldig glad jeg gjorde det

Dyrlegene vet hva de driver med, så det går nok bra skal du se.

Lykke til.

Skrevet
Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Skrevet
Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Skrevet
Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Skrevet
Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Skrevet

De hormonene som virker i inbiltperioden er progesteron og det dannes i livmoren. Dannes uansett om hunden er drektig eller ikke...og noen reagerer med innbilt svangerskap.Hvis det er progesteronet som gjør at hunden har adferdsendringer vil det jo tenkes at dette vil endre seg når hunden steriliseres. I selve løpetiden er det mer østrogen som dominerer og dette produseres i eggstokkene.

Så hvis det er kun pga hormonene den har adferdsendringer så vil det helt sikkert bedre seg.Men er ikke mulig å si helt hvordan utfallet blir på forhånd.

Skrevet
Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Har ingen erfaring med sterelisering på hund, men vil tro at du gjør det rette :wub:

Lykke til! :)

Skrevet
Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Østrogen produseres hovedsaklig i eggstokkene, så om man fjerner dem er det klart at produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet går ned.

Tinka var sterkt påvirket av hormonperiodene - cystene var mest "aktive" i forbindelse med løpetid (rett før, under + ca to mnd etterpå), og da hun ble kastrert havnet hun på ca det nivået hun hadde når hun ikke var under "løpetidperiodene". Dvs at hun fremdeles er aktiv, tullete og glad hele tiden, og ikke har perioder hvor alt bobler over.

Men samtidig har jo hun fremdeles beholdt teften sin hos hannhundene, og hvorfor DET har skjedd, veit jeg ikke...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...