Jump to content
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Lilleulv

Recommended Posts

For det første så håper jeg at det ligger en medisinsk grunn bak denne stereliseringen, da det er en stor operasjon.Min mors hund har i starten av denne uka hatt akutt livmorhalsbetennelse, som resulterte i haste sterelisering, og det er ikke mye morro å se at hun har det vondt...

erfaringer har jeg kun fra keisersnitt, som og er en stor operasjon, man trenger mye omsorg ovenfor hunden, og må passe veldig godt på de i ukene etter, de skal nemlig ikke hoppe opp og ned fra sofaen, senga etc, mye man må passe på

Link to comment
Share on other sites

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Link to comment
Share on other sites

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Link to comment
Share on other sites

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Link to comment
Share on other sites

Det høres ikke dumt ut.. :)

Jeg håper det ordner seg med Nemi, jeg. Sånn at både hun og du klarer å slappe av litt mer enn nå.

Vi snakkes sikkert, hehe. Hold meg oppdatert!

Link to comment
Share on other sites

Hei,

Jeg har en av mine tisper (det heter kastrering når "alt" fjernes - slik at løpetider også er en saga blott) - pga akutt, likket livmorbetennelse.

Operasjonen MÅTTE jo til for å redde hennes liv, og hun kom seg forbausende kjapt etterpå. Okey, litt øm og sår de første par dagene - men så var alt tilbake til normalen. Hun var ikke det minste interessert av såret heller, så hun slapp skjerm og sånt. 9-10 dager etter operasjonen fjernet jeg stingene, og dagen etter stilte vi på Norsk Vinnerutstilling og ble BIR - så hun spratt raskt tilbake, ja..

Senere oppdaget jeg at hun fikk en helt annen pels enn tidligere (mykere og tykkere), men hun fikk aldri noen problemer med vektøkning eller synkende aktivitetsnivå (som endel andre sier seg å oppleve).

Skjønner godt at du velger å gjøre dette med tispen som har SÅ mye hormonproblemer - det skulle jeg ha gjort også. Alle operasjoner medfører en risiko (hovedsaklig pga narkosen) - men det går jo som regel bra, da!

Og i ditt tilfelle vil du troligvis få en helt "ny og bedre" hund etter dette - og hun har det sikkert ikke så hyggelig når hun er i sine værste perioder i dag, da..

Lykke til - det går nok helt fint, skal du se!

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Jeg må nok si meg enig med SusanneL når det gjelder erfaringer ved sterilisering.

Min fikk også gjort det etter livmorbetennelse, skulle jo ikke gå så mye trapper, hoppe opp osv, men hvem var det som kom opp i senga til mor første natta etter operasjonen for å få kos og varme :ahappy: .

Akkurat nå vurderer jeg å sterilisere den yngste pga store plager ved innbilt og jeg er jo ikke sikker på hvor bra det er å gi henne medisiner for dette to ganger i året heller.

Tror ikke du skal ha så store bekymringer med tanke på operasjonen, så riktig lykke til.

Link to comment
Share on other sites

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Link to comment
Share on other sites

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Link to comment
Share on other sites

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Jeg ville tatt henne med, jeg. Min var pigg og rask allerede dagen etter kastreringa, og det er de fleste andre også. Jeg ser ikke noen grunn til å skjerme henne fra det - for hva er det egentlig å skjerme henne fra? Det er ikke en fem timers skitur, liksom...

Link to comment
Share on other sites

Jeg steriliserte min tispe 7 januar pga plager med innbilt svangerskap.

Operasjonen ble utført når hun hadde innbilt svangerskap.

Hun var veldig slapp de første dagene, men tødde sakte opp. Tok dog litt lengre tid enn jeg hadde lest av andres erfaringer her inne. De to første ukene skulle hun gå med body/passe på at hun ikke kom til såret. ( krever ltt tilsyn med andre ord ).

Min hund har fått hengebuk etter operasjonen, men denne skal vissnok trekke seg sammen. Min hund har mest sannsynlig fortsatt melk i pattene, skal snart til ny kontroll hos dyrlegen.

Nå er det bare 2 mnd siden og Toya er helt seg selv. Hun er faktisk blitt mer leken med andre hunder, noe som er en positiv bivirkning. Ikke merket noen annen oppførsel på henne enda, enn slik hun pleier å være.

Jeg er veldig glad jeg gjorde det

Dyrlegene vet hva de driver med, så det går nok bra skal du se.

Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Link to comment
Share on other sites

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Link to comment
Share on other sites

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Link to comment
Share on other sites

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Link to comment
Share on other sites

De hormonene som virker i inbiltperioden er progesteron og det dannes i livmoren. Dannes uansett om hunden er drektig eller ikke...og noen reagerer med innbilt svangerskap.Hvis det er progesteronet som gjør at hunden har adferdsendringer vil det jo tenkes at dette vil endre seg når hunden steriliseres. I selve løpetiden er det mer østrogen som dominerer og dette produseres i eggstokkene.

Så hvis det er kun pga hormonene den har adferdsendringer så vil det helt sikkert bedre seg.Men er ikke mulig å si helt hvordan utfallet blir på forhånd.

Link to comment
Share on other sites

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Har ingen erfaring med sterelisering på hund, men vil tro at du gjør det rette :wub:

Lykke til! :)

Link to comment
Share on other sites

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Østrogen produseres hovedsaklig i eggstokkene, så om man fjerner dem er det klart at produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet går ned.

Tinka var sterkt påvirket av hormonperiodene - cystene var mest "aktive" i forbindelse med løpetid (rett før, under + ca to mnd etterpå), og da hun ble kastrert havnet hun på ca det nivået hun hadde når hun ikke var under "løpetidperiodene". Dvs at hun fremdeles er aktiv, tullete og glad hele tiden, og ikke har perioder hvor alt bobler over.

Men samtidig har jo hun fremdeles beholdt teften sin hos hannhundene, og hvorfor DET har skjedd, veit jeg ikke...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...