Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Lilleulv

Recommended Posts

For det første så håper jeg at det ligger en medisinsk grunn bak denne stereliseringen, da det er en stor operasjon.Min mors hund har i starten av denne uka hatt akutt livmorhalsbetennelse, som resulterte i haste sterelisering, og det er ikke mye morro å se at hun har det vondt...

erfaringer har jeg kun fra keisersnitt, som og er en stor operasjon, man trenger mye omsorg ovenfor hunden, og må passe veldig godt på de i ukene etter, de skal nemlig ikke hoppe opp og ned fra sofaen, senga etc, mye man må passe på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg kan komme med er at jeg nok ikke tror det er noen dårlig idé å sterilisere Nemi. Du har jo fortalt meg masse om hvordan det svinger med henne, så du skal ikke se bort i fra at sterilisering fungerer. Og at det er veldig mye å bekymre seg for, det tror jeg virkelig ikke.. :)

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg har en av mine tisper (det heter kastrering når "alt" fjernes - slik at løpetider også er en saga blott) - pga akutt, likket livmorbetennelse.

Operasjonen MÅTTE jo til for å redde hennes liv, og hun kom seg forbausende kjapt etterpå. Okey, litt øm og sår de første par dagene - men så var alt tilbake til normalen. Hun var ikke det minste interessert av såret heller, så hun slapp skjerm og sånt. 9-10 dager etter operasjonen fjernet jeg stingene, og dagen etter stilte vi på Norsk Vinnerutstilling og ble BIR - så hun spratt raskt tilbake, ja..

Senere oppdaget jeg at hun fikk en helt annen pels enn tidligere (mykere og tykkere), men hun fikk aldri noen problemer med vektøkning eller synkende aktivitetsnivå (som endel andre sier seg å oppleve).

Skjønner godt at du velger å gjøre dette med tispen som har SÅ mye hormonproblemer - det skulle jeg ha gjort også. Alle operasjoner medfører en risiko (hovedsaklig pga narkosen) - men det går jo som regel bra, da!

Og i ditt tilfelle vil du troligvis få en helt "ny og bedre" hund etter dette - og hun har det sikkert ikke så hyggelig når hun er i sine værste perioder i dag, da..

Lykke til - det går nok helt fint, skal du se!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med SusanneL når det gjelder erfaringer ved sterilisering.

Min fikk også gjort det etter livmorbetennelse, skulle jo ikke gå så mye trapper, hoppe opp osv, men hvem var det som kom opp i senga til mor første natta etter operasjonen for å få kos og varme :ahappy: .

Akkurat nå vurderer jeg å sterilisere den yngste pga store plager ved innbilt og jeg er jo ikke sikker på hvor bra det er å gi henne medisiner for dette to ganger i året heller.

Tror ikke du skal ha så store bekymringer med tanke på operasjonen, så riktig lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt om grunnen til at hun skal steriliseres:

Hun sliter med hormonsvingninger og innbilt svangerskap etter hver eneste løpetid. etter endt løpetid har jeg en harmonisk og super hund som jeg kan ha med meg overalt og som er en fryd å trene med. 2 mnd etter endt løpetid begynner hormonsvingningene og jeg får en hund som stresser og styrer, sutrer, klenger, begynner å gjøre utfall mot mennesker og biler (blir litt små-paranoid), blir gretten og kjip mot tisper og helt umulig å trene med - det er ingen kontakt å få, ingen hjemme. Dette varer i ca 2 mnd. Hun har også noen ganger etter løpetid gått og vært veldig hoven bak i månedsvis.

Dyrlegen mener det KAN være økt risiko for svulster, og betennelser som følge av dette, men han er ikke sikker. Dyrlegen mener hun får det bedre ved at vi steriliserer.

Jeg har utsatt det i 1 år fordi jeg er så redd for henne.... men nå er hun i den gode perioden igjen, og alt er så bra. er vel ikke meningen at det skal gå så opp og ned hele tiden. er veldig slitsomt, men jeg ville jo heller valgt å ha det sånn som dette enn at det skulle skje henne noe...

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gud, jeg gruer meg sånn... :-(

Et lite praktisk spørsmål. vi skal i 50-års bryllupsdag hos mine besteforeldre på lørdagen. nemi skal opereres onsdag, altså 3 dager tidligere. Hvordan er det best at vi ordner det den lørdagen? bør vi bli hjemme? Kan noen andre passe hund? kan vi ta med hunden og senga og plassere henne i et stille hjørne? (selskapet er hjemme hos mine besteforeldre og der har hun vært masse. det er ganske få gjester også, bare nærmeste familie som hun kjenner godt). men kunne egentlig tenke meg å være hjemme med henne 3 dager etter operasjonen kanskje?

Jeg ville tatt henne med, jeg. Min var pigg og rask allerede dagen etter kastreringa, og det er de fleste andre også. Jeg ser ikke noen grunn til å skjerme henne fra det - for hva er det egentlig å skjerme henne fra? Det er ikke en fem timers skitur, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte min tispe 7 januar pga plager med innbilt svangerskap.

Operasjonen ble utført når hun hadde innbilt svangerskap.

Hun var veldig slapp de første dagene, men tødde sakte opp. Tok dog litt lengre tid enn jeg hadde lest av andres erfaringer her inne. De to første ukene skulle hun gå med body/passe på at hun ikke kom til såret. ( krever ltt tilsyn med andre ord ).

Min hund har fått hengebuk etter operasjonen, men denne skal vissnok trekke seg sammen. Min hund har mest sannsynlig fortsatt melk i pattene, skal snart til ny kontroll hos dyrlegen.

Nå er det bare 2 mnd siden og Toya er helt seg selv. Hun er faktisk blitt mer leken med andre hunder, noe som er en positiv bivirkning. Ikke merket noen annen oppførsel på henne enda, enn slik hun pleier å være.

Jeg er veldig glad jeg gjorde det

Dyrlegene vet hva de driver med, så det går nok bra skal du se.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... jeg bare lurer på en ting.. og det er ikke meningen å gjøre deg "redd" eller noe sånt, jeg oppriktig lurer, siden min hund er litt lik, dvs hun svinger en god del i syklusen.

Min hund er sånn at hun under løpetiden er relativt normal, men veldig glad i mat - ekstremt glad i mat. Fra løpetiden er slutt og to mnd fremover er hun deppa (innbilt-perioden altså, og hennes måte å være innbilt på). Hun er da ekstremt daff, jeg kan ta henne med overalt, hun gjør ikke en flue fortred og vil helst bare sove og slappe av og ikke gjøre så mye ut av seg. Kjedelig treningsobjekt med andre ord, fordi selv om hun liker mat da, gidder hun ikke ofre så mye energi på å skaffe seg den - hun gidder rett og slett ikke. Deretter, når de to mnd er gått, blir hun normal, noe som varer frem til ca en mnd eller to før neste løpetid. I denne normalperioden er hun herlig; greit med fart og futt, mat og lek er gøy - en helt normal hund. I perioden før løpetiden blir hun litt mer ekstrem; hun blir vill, har liksom ikke helt roen på seg, og vil alltid finne på noe - hyper kan man kanskje si. Fremdeles rimelig kontrollerbar (har ikke noe problem med kommandoer), men hun har ikke helt roen inni seg. Så kommer løpetiden igjen, og ringen er sluttet.

Hvis jeg skulle sterilisert min tispe, ville jeg trodd de ble som de er i normalperioden; perioden etter innbiltperioden, og før opptrappingen til neste løpetid. Er det noen som vet om dette stemmer?

Og så; hvis dette stemmer da, og jeg har skjønt innlegget ditt rett, så er ikke din hund så grei i denne perioden? Hun gjør utfall, stresser, styrer, klenger, blir små-paranoid. Jeg personlig ville vært veldig skeptisk til å sterilisere hvis det er tilfellet, og hvis det er dette du mest sannsynlig vil få.. (og det vil kanskje du også være?) Hvis jeg har forstått tidsrekka di rett, så er hun harmonisk under innbiltperioden (tiden de egentlig skal gå drektige hvis de hadde blitt parret, fra løpetiden er slutt ca og i to mnd); for da beskriver du henne som harmonisk og rolig og at du kan ta henne med deg overalt. Kanskje det er hormonene som gjør det; jeg har en teori om at tisper som skal være/er drektige (i denne innbiltperioden med andre ord) er roligere; de skal jo tross alt bære frem valper (om det er kun psykisk eller skikkelig fysisk), og at de derfor må være "snille og greie" og ikke havne i trøbbel, og generelt spare på energien sin.

Hvis jeg har misforstått nå, altså dette med når hunden din er som den er, så trekker jeg selvsagt alt tilbake. Men jeg lurer fremdeles på om noen glupe hoder kan svare meg på hvilken av periodene vil "sette seg" hos en sterilisert/kastrert tispe? :)

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har god-perioden sin i 2 mnd etter løpetid. deretter begynner crap-perioden...

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. altså når hun er full av hormoner etter løpetiden, i denne innbiltperioden. Samme tid som når min hund er daff. Jeg håper noen kan svare meg på hvilken "periode" hundene stabilieserer seg på etter sterilisering/kastrering..

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ikke noe fasitsvar på hvilken periode som "setter" seg etter sterilisering. Er ekstremt individuelt hvordan dette ingrepet virker på ulike hunder. Noen forandrer adferd, mens andre gjør det ikke. Så man vet nok desverre ikke hvordan utfallet blir før etter ingrepet.

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hormonene som virker i inbiltperioden er progesteron og det dannes i livmoren. Dannes uansett om hunden er drektig eller ikke...og noen reagerer med innbilt svangerskap.Hvis det er progesteronet som gjør at hunden har adferdsendringer vil det jo tenkes at dette vil endre seg når hunden steriliseres. I selve løpetiden er det mer østrogen som dominerer og dette produseres i eggstokkene.

Så hvis det er kun pga hormonene den har adferdsendringer så vil det helt sikkert bedre seg.Men er ikke mulig å si helt hvordan utfallet blir på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså dyrlegen sier jo at han gjør sånne operasjoner stadig vekk og at det stort sett alltid går bra. Han er kjent for å være flink han dyrlegen der, så jeg vil bruke han.

Vi tenkte å få gjort det før påskeferien sånn at vi har ferie og kan være hjemme med henne i uka etterpå.

Har ingen erfaring med sterelisering på hund, men vil tro at du gjør det rette :wub:

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hunden har så forskjellig atferd i utgangspunktet pga hormonsvingninger, så må den jo nødvendigvis forandre seg? Er det virkelig ikke noe fasitsvar på det? Jeg trodde nemlig at når man fjernet alt, ville hormonproduksjonen ikke være så høy som hos en intakt tispe, og at de som ble kastrert derfor ville endre atferd, i den forstand at de ikke vil svinge så mye? Og når hormonproduksjonen ikke er så høy, vil den kanskje være mest lik i den miderste delen av løpetidssyklusen? I disse eksemplene - med min hund - normalt aktivitetsnivå, vanlig glad i mat og lek, mens i Lilleulvs eksempel - en utagerende, stressa tispe?

Er det flere (her inne?) som kan bekrefte det du skriver? Eller kanskje det kanskje ikke er i eggstokkene disse hormonene lages, de som gjør at atferden svinger så voldsomt? :wub:

Østrogen produseres hovedsaklig i eggstokkene, så om man fjerner dem er det klart at produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet går ned.

Tinka var sterkt påvirket av hormonperiodene - cystene var mest "aktive" i forbindelse med løpetid (rett før, under + ca to mnd etterpå), og da hun ble kastrert havnet hun på ca det nivået hun hadde når hun ikke var under "løpetidperiodene". Dvs at hun fremdeles er aktiv, tullete og glad hele tiden, og ikke har perioder hvor alt bobler over.

Men samtidig har jo hun fremdeles beholdt teften sin hos hannhundene, og hvorfor DET har skjedd, veit jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...