Gå til innhold
Hundesonen.no

Champion


miss mini blue dior

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini
Skrevet
Er du opptatt av din hund skal bli champis?

Eller at foreldrene er det?

Nei egentlig ikke. Tispa vår va 4,5 år da hun ble champion. Hannen vår på snart 6 er ikke champion. Ingen av hans foreldre er champion og kun pappaen til champion-tispa vår er champion. Og dattera hennes er for ung enda, men kommer ikke til å renne "land og strand rundt" for at hun skal bli det.

Skrevet
Er du opptatt av din hund skal bli champis?

Eller at foreldrene er det?

Å svare nei ville vært å lyge... Men jeg er mye mer opptatt av at de har egenskapene jeg vil ha enn tittlene, det er viktigere enn tittlene.

MEN... Jeg vil gjerne ha mine hunder til ch, jeg liker å vise dem frem og vet de da kan ha muligheten til det... Men hvis jeg vet hunden ikke har sjans til det (vel, praktisk sett er det jo bare å stille nok ganger) så er det heller ikke en hund som jeg tror har egenskapene jeg vil ha!

Men ofte så hører man fra folk som aldri har hunder som gjør det noe bra, at utstilling er oppskrytt og teit og dommere ikke kan hund... (Som oftest fra folk som har trodd at den fineste hunden var dems egne, så kommer de på utstiling og får blått.)

Skrevet

Har valgt blandingshund, det sier vel alt :(

Men han kan godt få være den stødigste bikkja i gata. Egenskaper er ALT.

Er du?

kult at du er fra Larvik, jeg og (eller... jeg bor her da.)

Dobbelpost, mod Anette

Skrevet

Det er ikke viktig for meg at Phoebe skal bli champion en dag- men det hadde jo vært utrolig kjekt da :(

For oppdretteren er det mer viktig derimot.

Skrevet

Spørs hvilken champ du tenker på det :(

Jeg er veldig opptatt av å få hundene mine til Nbch, og det er en laaang vei..

Blaze trodde jeg var mindre pen, men hun vokste seg vakker. Og da går jeg for alle champ jeg kan og forventer å vinne i venstre svingene med henne :(

Generellt så er jeg mer opptatt av sunne konstruksjoner enn at hunden er champ, hunden skal kunne bevege seg fritt i arbeid uten fare for slitasje skader, og at jeg ser at det er den rasen jeg har :(

Skrevet

Når man ser hva som går rundt og kan kalle seg Norsk Utstillingschampion, så er vel ikke TITTELEN i seg selv noe kvalitetsstempel. Jeg var et hårstrå unna å kjøpe en valp etter to hunder der mor vel hadde fått et par cert, mens pappa'n kun var stilt ut en eller to ganger - uten spesielle resultater. Den valpen jeg hadde lyst på har det siste året rasket med seg 13 cert, to vinnertitler, vunnet spesialutstilling for spesialdommer etc etc, og hans søsken har ikke lugget langt bak i kvalitet de heller... Så nei - TITLER har ikke stort å si (selv om det er kanongøy å bragge litt med lange tittelrader, sant Jeanette ? Vi LIKER det *flir*).

Skrevet

Hadde det vært et championat for hverdagslydighet hadde jeg satt mye inn for å få det. Det er gøy med champions, men det er ikke noe jeg kommer til å sette som mål på noen hund trur jeg. Det kommer veldig an på hunden, Ask blir aldri noen champion, men man vet jo aldri med fremtidige hunder.

Skrevet

Nei. Derimot er det viktig at hunden gjør det noenlunde bra på spesialutstillinger under skikkelige dommere som er spesialister på rasen. Da vet jeg at den ser ut som den skal :(

Skrevet

*flir* - nei, med den hunden jeg har nå er jeg ikke opptatt av championat. Faren hennes er INT NORD DK S N UCH (uten at det gjenspeiles i bikkja mi), og det var ikke viktig for meg da jeg kjøpte valp, og det har heller ikke blitt viktig for meg nå.

Senere har jeg lyst på en (flere) hund(er) som jeg kan konkurrere i bruks med, og det er ikke utenkelig at jeg kommer til å ha lyst til å sette NBCH som mål. Jeg kommer dog ikke til å ha det som krav på foreldredyra. De TRENGER ikke å ha titler for å vise at de duger, og selv om de duger er det ikke sikkert at avkommet blir like bra.

Skrevet

Nei, championater har ikke vært viktig for meg, rett og slett fordi jeg har en hund som verken er pen nok eller har de beste bruksegenskapene. Han er en flott hund for meg på alle måter, men noe championat med han har aldri vært i mine tanker.

Nå derimot har jeg en hund til som foreløpig er veldig pen, og hun er fantastisk å jobbe med. Jeg har et lite håp om at hun kanskje kan få et eller annet championat en gang, men det er ikke viktig for meg :(

Skrevet

Hunden min kommer fra utstillingslinjer med flere nucher bak i stamtavla. Det var ikke noe jeg var så veldig opptatt av da jeg skulle ha hund, men greit å vite at hundene er pene ihvertfall. :( Jeg syns det er greit at foreldrene har ihvertfall en championtittel på seg når jeg skal kjøpe valp. For å bevise at de er innen standaren. Men jeg bryr meg ikke noe om at de er champion i alle europas land, det er nok med ett land for å poengtere det. Og så kommer jo selvfølgelig andre resultater inn. Mentalbeskrivelser, bruksresultater osv. For min del blir jeg ikke så mye imponert over alle tittlene innen utstilling. Noen sier: wow see! han er jo champion i 15 land! :( Ehh, okei da virker de litt FOR opptatt av utstilling spør du meg. :closedeyes: Utstilling er jo ikke så mye hokus pokus egentlig. Trav og stå pent, så går det nok bra. :( Med feks IPO 3 er litt mer prestasjon bak.

Skulle jeg ha avlet på en hund ville jeg nok fått nuch på hunden først.

Skrevet

Nå er det faktisk sånn at en enkel flat rød sløyfe vil si at hunden er en meget god representant for rasen, og har den flere 1. premier og i tillegg noen CK, så er det faktisk en hund godt innenfor standarden selv om den aldri blir N Uch. Så at den skal ha den tittelen for å bli avlet på er for meg helt absurd.

Skrevet

tja champion tittler er vel altid morsome hvis du føler de var fortjent da=) Jeg har en hund som har en fantastisk arbeidsglede og han blir trent i lydighet og der tar vi 1 skritt om gangen. Nå er det opprykk til klasse 2 og så tar vi det derfra, og hvis/når han kommer til eliten og går stabilt hvorfor ikke gå etter NLCH? :rolleyes:

Utstillingsmessig var han en kanonfin valp men har den siste tiden begynnt og vokse ujevnt og er langt fra ferdig og kan ikke få noe cert når det er så mangen fine og ferdige voksne hunder med, MEN blir han en kanon hund som gjør det bra så skal jeg prøvepå NUCH, men min hund har så mangen andre gode egenskaper.

Jeg nyter kveldene men den store godgutten min på fangen, alle de fine turene i skogen, all treningen og hver stund jeg har han rundt meg 1000 gangen mer en en championtittel :(

Skrevet

Når vi bestemte oss for at Freya skulle få selskap av en hund til valgte jeg med utgangspunkt i at hunden skulle ha best mulig forutsetninger for å fremme rasen. Jeg hadde lyst på en hund som jeg kanskje kan bruke i avl og da må også eksteriøret være riktig. Om hun blir uch så blir jeg glad for det, men samtidig så er ikke det det viktigste tross alt :(

Skrevet

Nei jeg er ikke så opptatt av tittler, selv om det hadde vært gøy med en liten tittelrekke :( Den ene hunden min kan jo ikke bli champion overhode, blanding som han er, mens den andre tror jeg har gode muligheter på utstillingschampionat. Og så går jeg jo rundt og drømmer om et jaktchampionat, men det er ikke noe jeg forventer eller tror vi blir å klare. Det er tross alt første hunden jeg trener mot jaktprøver, så jeg blir bare utrolig glad hvis vi får til å bli en nogenlunde stabil ekvipasje på jaktprøver, og klarer å få med oss noen 1.premier, i allefall i begynnerklassen. Men jeg tror jeg blir mer og mer opptatt av jaktchampionatet når jeg blir mye mer erfaren og fått trent et par hunder til greie resultater på jaktprøver. Nå er jeg jo bare ei uerfaren "småjente", så jeg har ikke så høye forventninger om prestasjoner. Men det kommer nok sigende etterhvert tror jeg.

Skrevet

Jeg har altså blitt en smule hekta på utstilling, som noen kanskje har fått med seg. Kommer til å farte rundt og jakte på fine plasseringer i sommer, bare for moro skyld. Hvis det viser seg at Symra ikke ligger an til å bli noe stort i utstillingsringen, så gjør det igrunnen ingenting, jeg elsker å ha hunder og koser meg med dem dagen lang uansett. Jeg er altså ikke av dem som skifter ut hunder som ikke er "bra nok", for meg er hundene i seg selv mye mye viktigere enn karrieren. (Men det finnes mange måter å ha hund på, jeg fordømmer bare de som ikke sørger for at hundene har det bra).

Skrevet

Aysha er jo blanding så hun kan ikke få noen. Men så er det jo lille Oscar da. Utstilling er gøy nok det, men det er agility vi holder på med. Har ingen forhåpninger om NACH (eller NUCH) hos Oscar. Han er den fineste gutten i verden uansett.

Skrevet
Nei. Derimot er det viktig at hunden gjør det noenlunde bra på spesialutstillinger under skikkelige dommere som er spesialister på rasen. Da vet jeg at den ser ut som den skal :(

Helt enig!

På mine raser ser det ut som alle kan bli champions, så det er verdt null i mine øyne.

Ellers betyr det mer at hunder fungerer på jakt, spor eller som familiehunder, alt etter hva eierne ønsker av hunden.

Skrevet

Ja, jeg er opptatt av at hunder som brukes i avl kan bevise at de har oppnådd resultater foran en dommer. Jeg snakker IKKE om utstillingsChampion, kun om agility- , lydighets - og brukschampion. Utstillingstittel er et lite pluss, men slettes inne nødvendig.

På en annen side sier tittelene lite om hvordan hunden er. En treig/aggresiv/nervøs hund kan også klare å oppnå titler, så en tittel må være i tillegg til alle de andre egenskapene hunden har. Men hvis jeg skal velge en valp, ser jeg først etter titler/gjeterprøver o.l - deretter ser jeg nermere på hvordan hunden fungerer i andre sammenhenger.

Skrevet
Har valgt blandingshund, det sier vel alt :(

Men han kan godt få være den stødigste bikkja i gata. Egenskaper er ALT.

Er du?

kult at du er fra Larvik, jeg og (eller... jeg bor her da.)

Dobbelpost, mod Anette

Til en viss grad, vil iallfall at foreldrene er stilt ut. (mye annt er viktig også, trener klikktrening og lydighet med tispa mi for tiden, lyst til og prøve agility etterhvert også) mange baller i luften.

Skal hente en blue staff i morgen, der er begge foreldrene chamis og besteforeldre. 22 champis på stamtavla

vil definitivt stille ut valpen her hjemme, hvor mye jeg vil reise rundt er jeg ikke sikker på enda.

men noe blir det i og med jeg skal bruke han i avl senere. om alt går etter mine planer. (mye kan jo skje, men håper på det beste)

Kult at du er fra Larvik da :(

Skrevet

Har aldri prøvd meg på utstilling, men selvsagt hadde det vært gøy å vinne. Agility eller lydighet for førstegangseier av en stor rase tror jeg ikke kommer til å gjøre det så bra. Krever nok en mer erafaren hånd der. Men hverdagslydighet og en hund som fungere u det daglige er det viktigste for meg, og utstillingspremiering ett pluss:-)

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg kikket litt på titler når jeg kikket på valp, i tillegg til god helse osv.. Faren hennes er S N FIN NORD INT UCH NV02 SV04 IPO II woho.. liksom :( Nå vet jeg ikke hvorvidt jeg er så veldig motivert til utstilling selv.. og championat betyr ikke så masse for meg, men oppdretter er nok ganske keen på at jeg skal stille henne mye.

For meg er det bruksegenskapene som er viktigst, og de er defintivt inne, heldigvis :(

Skrevet

Tja.. titler er ikke noe jeg streber spesielt hardt etter.. :rolleyes: Men det hadde vært morsomt med en eller annen tittel selvsagt. Høyest hos oss henger nok NACH. NUCH tror jeg hun kunne blitt, hadde jeg vært uten jobb, feit og hatt endel penger og tid til å reise på utstilling (var det ikke sånn da?) :)

Når det gjelder foreldredyr, så synes jeg det er en fordel med titler, men det er ikke nødvendig. Faren til Tulla har en relativt lang tittel, moren har ingen. Men en tittel sier litt om hunden syns jeg. Den er som oftest (i min rase i alle fall?) ikke helt bak mål, og har den flere titler så tyder det på at eier har lagt ned en god del ressurser og tid i hunden. Er jo ikke alltid man har mulighet til å møte foreldrene, i alle fall ikke faren (kan være spesielt vanskelig å hilse på importert sæd..), og da sier i alle fall en tittel litt mer. Men nei, jeg kjøper ikke hund etter hvilken kombinasjon som har mest UCH'er i stamtavla.. NUCH har i det hele tatt liten verdi for meg, spesielt når det gjelder andre hunder (med det mener jeg at det hadde sikkert vært fint å ha NUCH på Tulla, men i praksis er ikke NUCH alltid det samme som en pen hund, selv om Tulla off course hadde vært verdens peneste med NUCH, haha!).

Jeg synes ikke det er nødvendig å ha en tittel for å avle på en hund. Politihunder har ingen titler, men gjør de jobben sin, blir de avlet på. Ofte synes jeg titler nesten kan være et symbol for hvor mye reising en oppdretter har giddet å gjøre, enn hva hunden har prestert (UCH). Er det snakk om noe mer "brukandes" championat, så blir jo saken en litt annen selvsagt. Sikkert ganske vanskelig, om ikke umulig, å få et fuglis-championat på en hund som ikke tar stand.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...