Jump to content
Hundesonen.no

En liten hund


Poter

Recommended Posts

Posted

Min søster har begynt å se seg om etter hund og har bedt meg om å hjelpe henne i rasevalget. Hun har lyst på en liten hund, men jeg er ikke så veldig inne på de små hunderasene, derfor jeg poster her for tips om raser.

Det hun vil ha hunden til er først og fremst til selskap og familiehund. En som kan være med på turer, både helgeturer, skiturer og andre kortere turer. Hun har lyst å trene agility og freestyle med den, kanskje lydighet. Hun har ingen store konkurranseambisjoner, men har lyst å holde litt på med hunden.

Pelstype er korthåret eller en som ikke røyter. Hun er likevel ikke så interessert i pelsstell, så puddel og andre napperaser går nok ut.

Hun bor i by i blokk og vil ikke ha en hund med mye vakt i seg eller som har lett for å bjeffe.

Har dere noen rasetips ut i fra dette?

  • Replies 69
  • Created
  • Last Reply
Posted

Det første jeg tenker på er cavalier king charles spaniel... De har riktignok ikke kort hår, men jeg tror at det verken er mye pelsarbeid eller veldig mye røyting med en cavalier.

Posted

Cavalier er en herlig rase. Minuset er at rasen desverre har mye sykdommer etterhvert, så man må være nøye med oppdretter og linjer.

Posted

Sheltie utgår da det er vår oppfatning at den har veldig lett for å bjeffe, samt at den har mye pels.

Dansk/svensk gårdshund er vurdert, noen som kan fortelle litt mer om den?

Cavalier er vi skeptiske til nettopp pga mye sykdom. Dessuten har jeg litt inntrykk av at den er så "pinglete" -misforstå meg rett! Det er få cavalierer jeg har møtt som har nok sprut i seg, de blir fort litt sedate og "gamle", synes jeg.

Tibbe har jeg ikke tenkt på, men det kan jo absolutt være noe. Hvordan er helsen og gemyttet på dem?

Søsteren min synes det hadde vært morsomt med en rase som er litt annerledes og ikke så vanlig, som ikke "alle" har, liksom. Krever jo ekstra tid for å finne rett hund og rett oppdretter da, men det er jo noe man da bare må ta på kjøpet.

Posted
Cavalier er vi skeptiske til nettopp pga mye sykdom. Dessuten har jeg litt inntrykk av at den er så "pinglete" -misforstå meg rett! Det er få cavalierer jeg har møtt som har nok sprut i seg, de blir fort litt sedate og "gamle", synes jeg.

Da har du ikke møtt Minnie :blink: En Cavalier skal uansett ikke være sedat og gammel, da er det dårlige linjer... Det finnes fortsatt mye friske individer, det gjelder bare å lete etter rette linjer. Man har kommet lengre på vei med hjerteproblematikk, og det er mindre utbredt med hunder som dør unge pga det nå. Syrringomyelia ligger særlig heftig på noen linjer, men det finnes mange friske linjer der også. Det gjelder å se etter en oppdretter som vet hva h*n avler på - da må man ha holdt på en stund, og kjenne linjene. Det har med tiden dukket opp noe HD på cavalierer også, men det er grenser for hvor mange sykdommer man kan ta på en gang. Da ville man fått et veldig spinkelt avlsmateriale. Cavalierer er uansett så lette hunder at man ikke vil merke særlig mye til en Hdgrad med mindre det er E med masse forkalkninger.

Dersom hun vil ha en hund ikke alle andre har er det nok ikke riktig rase, men det var da et litt spesielt utvalgskrav for en hunderase synes nå jeg...

Posted

Foreldrene mine fikk seg en cavaliervalp sommeren som var og nå har de tatt til seg en voksen tispe på 5 år eller noe slikt som ikke kan ha valper og være avlshund pga en bilyd på hjertet. Foreldrene mine er kjempe fornøyde med rasen, de syns det er den perfekte familiehund!

Den yngste de har er utrolig aktiv av seg, hun syns lek er kjempe morsomt og hun har en utrolig personlighet. Hun elsker å løpe og når vi er på besøk kan hun løpe sammen med Emma kjempe lenge. :blink:

Den eldre hunden har levd sammen med mange hunder helt til nå og nyter tilværelsen i et roligere miljø sammen med èn hund istedenfor 7. Hun er rolig og hyggelig men hun er ikke lat og sedat!

Dessuten så blir de nok mye hva man gjør dem til. Blir de vant til mye mosjon og aktiviteter så foretrekker nok de fleste cavalierer å være med på det de også.

Posted

Enig med tuppetroll, er mange cavalierer med futt og fart i. Men jeg har også sett endel av disse nervøse smånevrotiske individene. Spesielt etter at jeg flytta til oslo. :blink:

Posted

Dansk svensk gårdshund er jo en fin rase da.. Dverg pinscher?

Det å finne en liten rase uten mye vokterinnstinkt i seg er en smule vrient.. Kan like godt slenge med chi korthåret. Hvis man er motivert til ting som freestyle og agility, så er det nok ikke noe problem å lære dem inn til å ikke hyle ut når det går noen i gangen. Bor selv i leilighet og det er ikke noe problem.

Posted
Tibbe har jeg ikke tenkt på, men det kan jo absolutt være noe. Hvordan er helsen og gemyttet på dem?

Jeg har ikke hatt så mye førstehåndserfaring med dem, men hun jeg pleier å passe er ganske kul. Lærer kjempekjapt, og er med meg og hunden min på skogstur i flere timer. Nema problemas, hun kan holde løpet langt til å være så liten. Imponert, jeg! Eneste minuset er at hun er en bærer av "liten hund-syndromet", som gjør at hun ofte bjeffer på andre hunder, men det kan jobbes med. Om ikke få det helt bort, så i hvert fall nesten.

Det er ikke så veldig mye sykdom på tibben, er det det? Muligens øyesykdommer som PRA, ektropion og entropion og "tåreøyne".

Posted

Synd sheltie er utelukket, for etter deres krav hadde det vært perfekt (bortsett fra pelsstell). Lille sheltiefrøkna her holder glatt følge med BC'en, både på dagsturer og på kortere turer, og er en stille hund .

Når den er utelukket synes jeg det høres ut som DSG kan være noe for dere. Her kan nok folk som kjenner rasen litt bedre fylle ut mer, men de er tøffe små hunder som samtidig er førerorienterte. Ellers liker jeg godt Papillon, den fyller også flere av kravene deres. Lancashire Heeler kan og være verdt å ta en nærmere kikk på! Lykke til!

Posted
Sheltie utgår da det er vår oppfatning at den har veldig lett for å bjeffe, samt at den har mye pels.

At den har mye pels, det er greit. Men at den har lett for å bjeffe er nytt for meg :blink:

Posted

Westie da? (West higthland whiten terrier)

Utrolig kjønne og koslige små hunder, og veldig alsidige! (uts, agility, turer)

Den vill jeg annbefale. Ikke langhåret eller:)

Posted
Westie da? (West higthland whiten terrier)

Utrolig kjønne og koslige små hunder, og veldig alsidige! (uts, agility, turer)

Den vill jeg annbefale. Ikke langhåret eller:)

Må ikke den nappes?

Posted

Hva med Jack Russel terrier? Det er to på agility kurset mitt, og de er kjempekoslige, sprettne og virker utrolig fine. De bjeffer ikke selvom de blir gira skikkelig opp. Har møtt noen som bjeffer litt, men jevnt over virker de relativt stille :blink:

Posted
Dverg pinscher?

Etter min erfaring, vil jeg si dette er en EN-manns hund....... og valget med oppdretter bør være virkelig godt gjennomtenkt.

Anbefaler også å velge en oppdretter nær deg, slik du kan følge med...

Ellers må jeg jo tillføye at Dansk Svensk Gårdshund hørtes ganske passende ut :blink:

Posted

Nå kan ikke jeg så mye om dem, men jeg tenkte Pumi, jeg!

Står mer om dem her

Ellers er det kanskje verdt å ta en titt på:

- Chinese Crested

- Papillon

- Cavalier

Det er de jeg kan komme på akkurat nå. :blink:

Posted

Jack russel terrier og heeler står på lista og de har jeg også foreslått for henne. Lurer på om de kanskje kan være litt for aktive til hennes bruk, da de jeg har møtt er skikkelig høyenergihunder. Men herlige hunder, absolutt.

Pumien så jo utrolig morsom ut, da, hehe. Leste fort på siden og ser det står den har godt med vaktinstinkt og er høylytt, så da utgår vel den...

Men var noen som nevnte at små hunder og ikke vaktinstinkt ikke hører sammen, kan det utdypes?

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Posted

Kanskje en Foxterrier da!? Det er jo riktignok en aktiv hund, men morsom og lærervillig og lettstelt! Jeg tenker nå på den glatthårete varianten, den ruhårete trenger jo litt mere pelsstell. Det er jo også en rase som ikke er så vanlig, det finnes f.eks mange flere Jack Russels. Grei hund synes jeg, men ettersom det jo er en terrier krever den en fast hånd og mye sosialisering. (Men det gjør vel de fleste raser!) :blink:

Posted

Basenji! Korthåret, aktiv, og man kan holde på med agilty og lydighet og freestyle, men kanskje ikke på konkurranse nivå! :blink:

Edit: Bjeffer gjør de ikke, men de kan jodle når de blir glade!

Posted
Basenji! Korthåret, aktiv, og man kan holde på med agilty og lydighet og freestyle, men kanskje ikke på konkurranse nivå! :blink:

Edit: Bjeffer gjør de ikke, men de kan jodle når de blir glade!

Kom ikke på å nevne basenji. Det burde vel vært en ypperlig rase? :D

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...