Gå til innhold
Hundesonen.no

Venter og venter og venter..


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Haha, ja, du skal tro at hvis du får en stumphaled aussie så må du forklare ganske mange at nei, du har ikke kappet av den halen og nei, den har ikke klemt halen sin i døra :) Eller nei, det er ikke en border collie, og nei, det er ikke en blandingshund (hvis den er merle). Eller som vi med Coyote: nei, det er ikke en husky. Eller med Brimi: nei, det er ikke en collie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, vi får nok testet forklaringsferdighetene etterhvert vil jeg tro. Nå ser det ut som den mørkebrune tispa (Hazel) også har fått seg et hjem, så da er det bare Judie, May og Hallie igjen. Åhhh som jeg lurer! MÅTTE bare spørre Annika om hun har funnet ut noe mer om hvem som skal hit i siste mailen... Klarte ikke sitte på fingrene lengre zomp.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imorgen skal avgjørelsen taes sammen med oppdretter!!

Blir det Judie:

judie5.5.JPG

Eller My:

may.4week_2.JPG

HUFF! Hvordan skal man kunne finne frem til DET da? Oppdretter beskriver lille My som like frempå, tøff og leken som hun alltid har vært mens Judie er inne i en litt roligere periode av valpetiden sin. Hun holder seg litt mer i bakgrunnen enn resten av søskene sine akkurat nå men det betyr jo ikke at hun er tilbaketrukken eller en rolig aussie. Rolige valper blir ofte krevende unghunder.. Men de er jo så skjønne å nusselige begge to, og mentalt er de ganske jevne også selv om May for tiden er tøffere i maska enn Judie.

Samboeren min hjelper lite, han sier bare: "vi tar den blå med lang hale!" siden hans største ønske er å få en hund uten stump. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er UTROLIG nydelige begge to. Jeg er svak for svarte og hvite hunder, så syns My er mega søt. Men det var jodie også. Tror faktisk jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvilken jeg hadde villet ha, om det bare var utseende som bestemte..

Blir spennende å se hvilken du ender opp med da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende har jo ingenting å si for de er i mine øyne über-søte begge to. Men det som gjør det enda vanskeligere er jo at alle valpene i hele kullet er såppass like hverandre mentalt..!

En annen ting som gir pluss i boka for My er jo at hun er så lita og nett. Hun kommer iallefall ikke til å bli noen stor aussie, det er helt sikkert! Men det blir ikke Judie heller..

My er veldig glad i å leke og kampe og kommer titt og ofte bort for å ha drakamp. Judie er glad i lek hun og, men ikke like glad i drakamp som My er. Judie er kanskje litt mer opptatt av jakting av ting som beveger seg?

Gåsjjjjjj! Men tenk så godt det blir imorgen å vite hvem som er vår! <3 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den som er mest gal nå, så slipper du en totalt galning i ungdomstiden :o Brimi var roligheten selv (til å være aussievalp), men ble letter kokkelimunke når han var tenåring. Arn var ville og gal som valp og er nå i ungdomstiden relativt lett å ha med å gjøre :o Men blue merle jo er penest da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annika nevnte faktisk Brimi som eksempel når det gjelder akkurat det der :o Jeg må innrømme jeg føler at May ligger nærmest hjertet sånn som Annika beskriver henne, men samboeren min er så skeptisk til halen hennes, teitingen. Men slik det ser ut nå så tror jeg det blir Lille My som blir med til Bodø. :) Jeg vet dessuten at en annen valpekjøper (som står etter meg på "lista" til Annika) har Judie som sin favoritt, og da blir det kanskje litt teit om jeg sier at Judie er min favoritt når det egentlig er May som høres mest ut som MIN valp. Også er det jo hyggelig for alle å få en av valpene de har falt for. Jeg har likt My hele tiden og når jeg så henne i virkeligheten likte jeg henne enda mer.. Men når jeg var på besøk så var My en av de som ikke tok så mye kontakt, men det var antagelig veldig tilfeldig. Annika beskriver henne som alt annet enn usosial ;)

Passer jo bra med en "lille My" og "lille Emma" også :o Måten Annika beskriver den lille sort/hvite pirayarotta minner meg merkverdig mye om Emma. Liten men ingen problemer med sin størrelse fordiom, tøff i maska og glad i å leke. Hun er "der det skjer" og vil være med på alt de voksne hundene til Annika driver med. ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta den du synes passer best ja :) . Lille My er utrolig nydelig da.

Jeg er ikke noe særlig fan av stump haler selv.. Men det er sikkert en tilvenningssak. Forresten kan dët å ha stumphale dempe hunden på noen måte? Mange dyr bruker jo halen som et "ror" . Altså de bruker halen til balanse. Har alltid lurt på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, en stumphale demper ikke en aussie iallefall :o Hvis jeg ikke husker helt feil har vel aussien stump for en grunn, noe som kom inn under gjetingen.. Men jeg er absolutt ikke sikker der. Men iallefall, en aussie uten hale har like god balanse, hundespråk, fart og koordinasjon som en aussie MED hale! ;) Det er helt sikkert iallefall.

Lille My ser ut som en liten My syns jeg, og blir det henne blir hun nok hetende My.. Hvis jeg får viljen min! Hihi.

Imorgen blir en spennende dag.. :o Jeg har spurt oppdretter hvem hun mener passer aller best her hvis hun skal gjette her og nå. Jeg syns enda det er vanskelig siden Judie er så søt og herlig hun også.. Og hun har jo klatret på meg og bitt meg i håret. Så jeg håper oppdretter bestemmer det hele eller at vi kommer frem til en logisk løsning imorgen på telefon :) Jeg gleder meg og er kjempeeee spent! Og PERFEKT blir det nok uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...