Gå til innhold
Hundesonen.no

Venter og venter og venter..


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Haha, ja, du skal tro at hvis du får en stumphaled aussie så må du forklare ganske mange at nei, du har ikke kappet av den halen og nei, den har ikke klemt halen sin i døra :) Eller nei, det er ikke en border collie, og nei, det er ikke en blandingshund (hvis den er merle). Eller som vi med Coyote: nei, det er ikke en husky. Eller med Brimi: nei, det er ikke en collie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, vi får nok testet forklaringsferdighetene etterhvert vil jeg tro. Nå ser det ut som den mørkebrune tispa (Hazel) også har fått seg et hjem, så da er det bare Judie, May og Hallie igjen. Åhhh som jeg lurer! MÅTTE bare spørre Annika om hun har funnet ut noe mer om hvem som skal hit i siste mailen... Klarte ikke sitte på fingrene lengre zomp.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imorgen skal avgjørelsen taes sammen med oppdretter!!

Blir det Judie:

judie5.5.JPG

Eller My:

may.4week_2.JPG

HUFF! Hvordan skal man kunne finne frem til DET da? Oppdretter beskriver lille My som like frempå, tøff og leken som hun alltid har vært mens Judie er inne i en litt roligere periode av valpetiden sin. Hun holder seg litt mer i bakgrunnen enn resten av søskene sine akkurat nå men det betyr jo ikke at hun er tilbaketrukken eller en rolig aussie. Rolige valper blir ofte krevende unghunder.. Men de er jo så skjønne å nusselige begge to, og mentalt er de ganske jevne også selv om May for tiden er tøffere i maska enn Judie.

Samboeren min hjelper lite, han sier bare: "vi tar den blå med lang hale!" siden hans største ønske er å få en hund uten stump. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er UTROLIG nydelige begge to. Jeg er svak for svarte og hvite hunder, så syns My er mega søt. Men det var jodie også. Tror faktisk jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvilken jeg hadde villet ha, om det bare var utseende som bestemte..

Blir spennende å se hvilken du ender opp med da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende har jo ingenting å si for de er i mine øyne über-søte begge to. Men det som gjør det enda vanskeligere er jo at alle valpene i hele kullet er såppass like hverandre mentalt..!

En annen ting som gir pluss i boka for My er jo at hun er så lita og nett. Hun kommer iallefall ikke til å bli noen stor aussie, det er helt sikkert! Men det blir ikke Judie heller..

My er veldig glad i å leke og kampe og kommer titt og ofte bort for å ha drakamp. Judie er glad i lek hun og, men ikke like glad i drakamp som My er. Judie er kanskje litt mer opptatt av jakting av ting som beveger seg?

Gåsjjjjjj! Men tenk så godt det blir imorgen å vite hvem som er vår! <3 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da den som er mest gal nå, så slipper du en totalt galning i ungdomstiden :o Brimi var roligheten selv (til å være aussievalp), men ble letter kokkelimunke når han var tenåring. Arn var ville og gal som valp og er nå i ungdomstiden relativt lett å ha med å gjøre :o Men blue merle jo er penest da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annika nevnte faktisk Brimi som eksempel når det gjelder akkurat det der :o Jeg må innrømme jeg føler at May ligger nærmest hjertet sånn som Annika beskriver henne, men samboeren min er så skeptisk til halen hennes, teitingen. Men slik det ser ut nå så tror jeg det blir Lille My som blir med til Bodø. :) Jeg vet dessuten at en annen valpekjøper (som står etter meg på "lista" til Annika) har Judie som sin favoritt, og da blir det kanskje litt teit om jeg sier at Judie er min favoritt når det egentlig er May som høres mest ut som MIN valp. Også er det jo hyggelig for alle å få en av valpene de har falt for. Jeg har likt My hele tiden og når jeg så henne i virkeligheten likte jeg henne enda mer.. Men når jeg var på besøk så var My en av de som ikke tok så mye kontakt, men det var antagelig veldig tilfeldig. Annika beskriver henne som alt annet enn usosial ;)

Passer jo bra med en "lille My" og "lille Emma" også :o Måten Annika beskriver den lille sort/hvite pirayarotta minner meg merkverdig mye om Emma. Liten men ingen problemer med sin størrelse fordiom, tøff i maska og glad i å leke. Hun er "der det skjer" og vil være med på alt de voksne hundene til Annika driver med. ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta den du synes passer best ja :) . Lille My er utrolig nydelig da.

Jeg er ikke noe særlig fan av stump haler selv.. Men det er sikkert en tilvenningssak. Forresten kan dët å ha stumphale dempe hunden på noen måte? Mange dyr bruker jo halen som et "ror" . Altså de bruker halen til balanse. Har alltid lurt på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, en stumphale demper ikke en aussie iallefall :o Hvis jeg ikke husker helt feil har vel aussien stump for en grunn, noe som kom inn under gjetingen.. Men jeg er absolutt ikke sikker der. Men iallefall, en aussie uten hale har like god balanse, hundespråk, fart og koordinasjon som en aussie MED hale! ;) Det er helt sikkert iallefall.

Lille My ser ut som en liten My syns jeg, og blir det henne blir hun nok hetende My.. Hvis jeg får viljen min! Hihi.

Imorgen blir en spennende dag.. :o Jeg har spurt oppdretter hvem hun mener passer aller best her hvis hun skal gjette her og nå. Jeg syns enda det er vanskelig siden Judie er så søt og herlig hun også.. Og hun har jo klatret på meg og bitt meg i håret. Så jeg håper oppdretter bestemmer det hele eller at vi kommer frem til en logisk løsning imorgen på telefon :) Jeg gleder meg og er kjempeeee spent! Og PERFEKT blir det nok uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...