Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk kjære veterinær!


Mari

Recommended Posts

Takk kjære veterinær! For en hjertelig mottagelse da jeg kom inn på klinikken med en Töddel og en sprukket klo. Man blir ikke annet enn smørblid når man blir møtt med et granskende blikk, og blir målt fra topp til tå. Du er litt av en menneskekjenner du! Det skal du ha. For siden jeg har muskelhund og perforerte ører hadde jeg jo egentlig planlagt et lynkjapt raid av det dere måtte ha av Rimadyl, håndsåpe og barbermaskiner, før jeg røsket ut sekk etter sekk fra tørrfôrhylla mens jeg hylte en hysterisk latter og rømte rake vegen inn i getawaybilen som typen hadde gående rett utenfor. Brum brum! Vi har alle våre laster, min er Rimadyl og rødvin på lørdags kveld, og det vises åpenbart tydelig på meg.

Takk kjære veterinær! Da vi kom inn på kontoret en halv time etter avtalt tid, blir jeg helt varm om hjertet da du spurte hvor lenge han har gått med kloa sprukket. Jeg måtte jo si som sant er at det har gått over en uke, men siden saldoen har vært lav og kan sammenlignes med utenlandsgjelden til et lite uland, har jeg ikke kommet meg av gårde tidligere. Men jeg hadde jo fulgt med, og tåen hadde hverken blitt rød eller hoven. Blikket du ga meg bekreftet mine mistanker. Jeg er ingen verdig hundeeier. Jeg er ikke som dere, og jeg klarer ikke å ta vare på dyrene mine. Jeg er en amøbe, jeg er en gammel og seig tyggis klistret fast på undersiden av skoen din, jeg er en kakerlakk i salaten, jeg er en soppinfeksjon. Jeg beklager, det er ikke meningen, jeg skulle egentlig aldri ha levd. Jeg er beviset på evolusjonens dårlige humor, hvor bare Darwin ler. Jeg det det i klartekst nå, og for det er jeg deg evig takknemlig.

I all min skam klarer jeg alikevel å fiske opp de hjemlagete kyllinghalsene for å få ham opp på bordet. "Hva er det du gjør!?" sier du forståelsesfullt. "Han skal ikke ha mat om han skal sove for å fjerne kloen!".

"Han har fint tålt noen godbiter tidligere" sier jeg. "Selv om han har fått sovesprøyte, og det har skjedd noen ganger." Jeg smiler pent og forklarer litt om Töddels historie, at han har vært hos veterinæren så og si en gang i uken i et halvt år, og at han har fått sovesprøyte mange ganger før også med godbiter i magen.

"Han kan kaste opp og sette det fast i halsen!" kvitrer du, fortsatt så tålmodig og raus. "Hunder har dødd av det!" Jeg er jo ingen hysterisk hundeier, men jeg tenker at det må være godt for de nybakte førstegangseierne å bli møtt av et slikt jordnært og beroligende vesen når hunden deres blir syk for første gang. Bare å være i nærheten av deg gir assosiasjoner til bølgeskvulp, palmer og oransje solnedgang.

Nå føles det rett og slett som om jeg sitter i en varm stue, en diger kopp te i hånden, regnet spruter utenfor, og jeg har et splitter nytt kapittel i Kjærstads "Forføreren" brettet ut på fanget. Himmelsk! Hvem trenger vel meditasjon når man har XXX Dyreklinikk? Töddel har den samme følelsen ser jeg, der bordet flakser oppover i en heidundrandes fart. Klunk klunk sier bordet, og det er som om Töddel synger med.

Takk kjære veterinær! I tillegg til å være en fantastisk menneskekjenner, er du en av de som ser hva slags hund du har med å gjøre også! Med den største selvfølgelighet fisker du fram munnbindet, kaster det på Töddelen og strammer godt rundt halsen. "Det er helt unødvendig" sier jeg. "Han har vært i voldsomme smerter hos veterinæren tidligere, og det eneste han gjør er å logre." "Ja, han virker jo så snill" sier du. Munnbindet sitter fortsatt som støpt. "Jeg kan holde hodet hans" sier jeg. Töddel liker ikke munnbind han, det er ingen problem å se. Han synes de er teite. "og jeg kan garantere at han ikke kommer til å så mye som knurre." Smilet mitt var muligens litt fårete da. Men nærværet av en slik karismatisk og autentisk skikkelse som deg ville satt de fleste litt ut. Det blir som å plutselig stå ansikt til ansikt med Jesus på trikken om du skjønner? Man blir rett og slett litt fortumlet.

I ansiktet ditt ser jeg nå at jeg selvsagt ikke kjenner hunden min så godt som jeg tror. Han er jo et fråtsende beist av en blodtørstig puma, han har filt sine egne tenner til nåleskaprpe spisser. Hans tidligere veteinærbesøk har vært et spill for galleriet. Han har lurt oss godt, og ventet på denne dagen, planlagt i nøye detalj med blueprints og laserpenn. At kloen sprakk var ingen tilfeldighet, men en brikke i Töddels plan om å rive av deg hodet, kjære veterinær. Jeg føler meg liten og naiv, alikevel er det godt å ha blitt satt på plass. Jeg må jo ikke glemme at vi har med dyr å gjøre, og at alle hunder biter. Takk kjære veterinær. Du er så flink til å kommunisere!

En djevel går igjennom meg, jeg vet ikke hvor det kommer fra. Det kan kanskje sammenlignes med når man blir forlatt foran den røde knappen i det lille rommet og så skal man ikke trykke på. Det sitrer i fingrene. Alt tilsier at dette er feil, men jeg klarer ikke å la være. Jeg tar av ham munnbindet. Helt uten din tillatelse eller oppfordring. Det føles som om man er fjorten og blir tafset under genseren, i kirken, midt under en gudstjeneste. Pulsen banker, og jeg har gjort de verste av lovbrudd.

Jeg ser vemmelse i øynene dine, og jeg bøyer hodet i skam. Men du sier ingenting. Du er en av de som snakker om det til kollegaene dine i stedet. Over en lunsjmuffin, kaffe, øyerulling og fnising. Det setter jeg pris på, ellers hadde det jo blitt så beklemt der inne.

Takk kjære veterinær! For at du er så hensynsfull! Jeg forklarte deg at jeg har mistet to hunder på veldig kort tid, og at jeg liker å være med når det skjer ting. Bare slik at jeg kan se at det går ordentlig for seg. Jeg har vært med på både steriliseringer og kastraksjoner på egne dyr sier jeg. Det er ingen problem. Jeg låser bare munnen med en nøkkel som jeg slenger over skuldra, og jeg skal ikke stå i veien. "Kan jeg være med å se tror du?" Jeg sparker i grusen, det er ukomfortabelt. Jeg føler jeg har tatt sats og hoppet lengde over streken.

"Nei, det går ikke! Det er for hundens egen sikkerhet!"

Pokker! Jeg har blitt busta igjen! Det var et skalkeskjul. Jeg hadde jo egentlig planlagt å knabbe skalpellen fra hånden din, løpe rundt i operasjonssalen med flaksende hender og tungetale før jeg kutter voldelig løs på en stakkars bevisstløs Töddel. Seirende skulle jeg holde det fortsatt bankende hjertet hans opp mot himmelen med et seiersbrøl, han skulle være min offergave til *****! Planen for dagen var å sette ham i fare, kjære veterinær. Men nå har du gjennomskuet meg, reddet ham, og du kan sove godt enda en natt! Jeg derimot, må finne en ny klo å knuse, og en langt mer godtroende veterinær. :icon_clapping:

Sprøyten blir satt. Han dreper henne overraskende nok ikke, selv om munnbindet er av. Nålestikket tålte han. Jeg kommer tilbake om et kvarter sier du. Da har han nok sovnet. Ok, det er fint. Jeg stryker Töddel på hodet, slik han liker. "Ikke ta på ham! La han være fullstendig i fred!" sier du ømt. Å nei! Har jeg en hudsykdom jeg har fortrengt? En ekkel en med åpne væskende sår, blemmer, gulgrønt verk og en råtten eim? Ja, det må jammen være noe sånt! Åherregudåherregudåherregud. Jeg tenker at jeg nok har smittet Töddel med min spedalskhet, og at det er derfor kloen krangler. Jeg setter meg ned, og pakker hendene under genseren. Mentalt er jeg avskum. Fysisk er jeg avskum. Hunden min er avskum. Jeg er bare glad hun ikke så vår Volvo 240, det tror jeg ikke at jeg ville taklet. Jeg vil ikke høre slakt av Go'Førti'n, noe i min verden må fortsatt få være hellig.

En halv time senere lusker vi ut fra veterinærkontoret. To lapper lettere, en kontrolltime booket, en søpledrita Töddel med verdens største lampeskjerm, og en splitter ny selvinnsikt. Jeg har innsett hva jeg egentlig er, og jeg er ussel. Så takk kjære veterinær! For å ha gjort dagen min lyserosa og My Little Pony-aktig. For å ha tatt min bevissthet til en nytt nivå, jeg er deg evig takknemlig, og du skal aldri glemmes.

Det var lærerikt, og jeg gleder meg til om 5 dager da vi igjen skal berike vår hverdag med Dr Veterinærfrue.

Denne gangen er jeg beredt, og Töddel sier han skal antibiotikaprompe deg rett i ansiktet. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde gitt ut bok, du burde hatt fast spalte i Hundesport, du burde dele den fantastiske skrivemåten din med flere enn bare oss soniser! For en usannsynlig god måte å skildre dette temaet på - dette tror jeg er første gangen jeg har ledd mens jeg har lest om fordommer. :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Mari og Tøddelfnotten har min dypeste medfølelse.. Trøsten er at dere kan ta dere kyllinghalser og rødvin når dere kommer hjem og fnotten er heeeelt våken seff. Neste gang du skal til ekle damen så kan du jo bare drikke litt før du går, sånn at du fniser litt for høyt og ukontrollert av dine egne tanker og fnottedyrets evinnelige gassdunst.. De dype skogers befolkning ønsker hell og lykke!

ps. Skal du til tigerstaden i nærmeste fremtid? Jeg har jo ett bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ofte jeg gidder å lese slike laaaange tekster på forum, det kan ofte bli kjedelig. Er forfatterens navn Mari, derimot, da blir jeg aldri skuffet.

Som alltid, flott skrevet! (Enig med Martine, bytt veterinær.) :icon_clapping:

Så enig! :frantics:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo egentlig planlagt å knabbe skalpellen fra hånden din, løpe rundt i operasjonssalen med flaksende hender og tungetale før jeg kutter voldelig løs på en stakkars bevisstløs Töddel. Seirende skulle jeg holde det fortsatt bankende hjertet hans opp mot himmelen med et seiersbrøl, han skulle være min offergave til *****!

Genialt skrevet! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_clapping: Har takk-og-lov en flott veterinær selv uten noen fordommer. Men -

Med den største selvfølgelighet fisker du fram munnbindet, kaster det på Töddelen og strammer godt rundt halsen.

Munnbind er uansett veldig greit, Lockheed har glefset etter en veterinær engang som satt sprøyten feil (traff muskel, ble betent osv senere, stygg sak) - og selv om hunden normalt sett ikke gjør slikt, kan veterinærer gjøre feil og da kan hunden fort reagere annerledes :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...