Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • 2 years later...

Kan jeg ta opp en gammel tråd når jeg lurer på det samme? Ikke aktuelt nå, men om ett år eller to kanskje? Blitt nysgjerrig på rasen..ønsker en hund som egner seg til lydighet/bruksarbeid, som er førervar, kan vokte og har lav stressterskel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kan nok passe. :whistle: Det er en brukshund som trives best med aktivitet og jobb og den er lettlært og allsidig, kan være reservert og vaktsomme. De trenger en kosekvent leder. Jeg har inntrykk av at gemyttmessig kan de ligne litt på dobermann, men de er nok mer hardfør med tanke på temperaturer.

Jeg selv valgte den bort pga den er såpass ukjent og det er få oppdrettere (hadde ikke lyst å importere). Den ser ut som en blanding og den har mye av de samme egenskapene som man kan finne i feks dobermann, som jeg valgte å satse på, på nytt.

Men syns du burde lese mer om den ja :) Kanskje du finner noe info Norsk beauceron gruppe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket en del med hun som har kennel Javisst, og jeg har fått inntrykk av at det er en rase som kan egne seg til bruksarbeid, men jeg fikk også følelsen av at det var veldig mye utstillingsfokus på mange linjer. I tillegg er de jo ganske store og tunge, så ikke en rase jeg ville valgt om man ønsker å komme veldig langt, men en fin og balansert arbeidshund ellers(om man finner riktig linjer/individ). Flere som konkurrerer i lp i Norge (eller, jeg vet om en dame som konkurrerer med mange), også i elite, men igjen, det er en stor og tung hund som kanskje mangler den ekstreme motoren mange brukshunder har. Som familie/hobbyhund tror jeg rasen er veldig fin. Jeg er litt forelsket i harleqin Beauceroner :whistle:

Anita (kennel Javisst) er i hvert fall veldig hyggelig, og forteller gjerne om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, beauceroner er noen av de fineste rasene som finnes! :whistle:

Har lest mye om dem,og har blitt helt forelsket. Har også snakket med ei som driver på med oppdrett av beauceron i polen :P Husker ikke kennel navnet her og nå, men utrolig flotte dyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, har sjekka ut begge oppdretternes hjemmesider og skal koke sammen en mail.. Kennel Javisst planlegger jo valper allerede, men det blir nok for tidlig her i gården i alle tilfeller.

Men hvorfor landa du på Dobermann igjen? Jeg ser for meg at Beauceron likner dobermann på en del områder, og det er også en rase som er til vurdering. Syns bare det er så mange rare individer å treffe på:-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg falt på dobbis igjen fordi jeg hadde erfaring fra før, at jeg syns rasen er penere enn Beauceron (ja det er sikkert et dårlig agrument men), og fordi Beauceron er såpass sjelden fortsatt og det er så få oppdrettere. Jeg liker å ha litt å velge i, men samtidig ville jeg ikke importere.

Jeg tror også at Beauceron på sin side, tåler mer kulde og blir litt mer anvendelig sånn sett, samt stressnivået er ikke like høyt som det kan være på dobbern.

På hvilken måte har de vært rare, de du har møtt? Oppførsel? gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rar som i dårlige nerver.. Piping, pistring, stress og angstbiting. Men en fin dobermann er FIN! Både mentalt og fysisk. Litt på siden det her, men er du litt bevandret i miljøet må du gjerne anbefale noen kenneler. Litt research har vel ganske fort fått meg til å avvise Beauceronen likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bare for å svare litt på siden: Angstbiting har jeg vel ikke kommet over på noen av dobberne jeg har omgått med (og det er endel), kun et par tilfeller av bitt ved alder mest sannynlig pga sykdom. Jeg klarer ikke å forstå at noen i det hele tatt lar en angsbiter av denne type hund leve.

Ja rasen er kjent for å ha lyd i seg og dette kan forværres ved stress pga understimuli. Det er mange hvermannsen som får dobber, og som ikke klarer å gi dem det de behøver, ergo får man et stresset og pipete/masete individ. Eller at man trener feil rett og slett.

For dobbern er en veldig aktiv hund, som har et relativt høyt stressnivå, som igjen gjør den kjapp, utholden og lærevillig. Det blir litt som med BC, som lett kan bli hyper-stress-mas- hund hos noen som vil ha kosehund, men topp for de som liker å trene hund. :whistle:

Jeg vil påstå at de som trives best med en dobermann, er de som er aktive innen ulike hundesporter, gjerne litt over gjennomsnittet.

Hvorfor har du avist Beauceron? (send meg gjerne PM om du ikke vil utdype her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bare for å svare litt på siden: Angstbiting har jeg vel ikke kommet over på noen av dobberne jeg har omgått med (og det er endel), kun et par tilfeller av bitt ved alder mest sannynlig pga sykdom. Jeg klarer ikke å forstå at noen i det hele tatt lar en angsbiter av denne type hund leve.

Ja rasen er kjent for å ha lyd i seg og dette kan forværres ved stress pga understimuli. Det er mange hvermannsen som får dobber, og som ikke klarer å gi dem det de behøver, ergo får man et stresset og pipete/masete individ. Eller at man trener feil rett og slett.

For dobbern er en veldig aktiv hund, som har et relativt høyt stressnivå, som igjen gjør den kjapp, utholden og lærevillig. Det blir litt som med BC, som lett kan bli hyper-stress-mas- hund hos noen som vil ha kosehund, men topp for de som liker å trene hund. :whistle:

Jeg vil påstå at de som trives best med en dobermann, er de som er aktive innen ulike hundesporter, gjerne litt over gjennomsnittet.

Hvorfor har du avist Beauceron? (send meg gjerne PM om du ikke vil utdype her)

[/quo

Jeg er muligens litt "miljøskadd" av å jobbe på dyreklinikk.. Sender deg en PM ja;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
  • 2 weeks later...

Trente en periode ei Beaucerontispe og rent bortsett fra ene Rottweilertispa jeg hadde da var hun kjappere og bedre å jobbe med enn de andre Rottweilerene. Skulle jeg startet opp med brukshund igjen ville jeg skaffet meg en Beauceron. Dette pga mentaliteten til de individer jeg har truffe tog blitt kjent med. Videre pga den flokktilhørligheten de viser (det er jo gjeterhund), lette å jobbe med, tar ting meget kjapt og egner seg i grunnen til det meste.

Du kan jo ta en titt på den Den engelske raseklubbens hjemmesider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
×
×
  • Opprett ny...