Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i bil


comit

Recommended Posts

Var å kikket i romjula under utstillingen i Leto hallen, og ruslet da ute blandt alle parkerte hundebilene der og fikk se at sjokkerende mange ikke sikrer hundene i bilen. :):P Mange bruker tøybur, men de fleste jeg så hadde samenleggbare nettingbur ! Ren og skjær galskap.

De fleste dyrebutikkene selger jo slike samenleggbare nettingbur med skrå front beregnet på bil, men er det pga profitt eller er det rett og slett dummhet ?

Disse samenleggbare burene er jo like solide som en pappeske ved en kollisjon.

For det første vil jo hunden bli most ved ett kraftig samenstøt, og en hund på 20-30 kg+++ vil komme i frontruta med en kraft på flere tonn. Så i verste fall vil du drepe hunden og deg selv.

Mange bruker flere tusen kroner i året på stæsj og utstyr til hunden, men ett trafikk sikkert bur blir for dyrt? Lurer på hvor mange her på forum sidene som kjører rundt med hunden sin uforsvarlig sikret?

Det er jo enkelte som synes bilbelte til hund er Ok, men sjekk hvor stor bevegelses frihet hunden har i et slikt belte, og med et rundvelt med bilen vil hunden sikkert bli skremt og redd . Da vil hunden mest sansynelig prøve å komme seg ut gjennom en knust siderute full av glass skår.

Hunder reagerer jo litt anneledes enn vi mennesker om ulykken skulle inntreffe.

Og siden ikke alle eiere er så opptatt av hundens sikkerhet så tipper jeg at vi vil om 2-3 år følge Tysklands (og snart Sveriges)eksempel på redusert forsikring om hunden ikke er i godkjent bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 172
  • Created
  • Siste svar

De siste to årene har jeg kjørt en Kia Sportage varebil. Der er rommet bak ganske lite og akkurat plass til to GD. Der har jeg ikke hatt plass til bur, og ike trengt det heller etter min mening da buret måtte være like stort som rommet bak i varebilen. Det er stål-gitter mellom meg og hundene.

Nå har jeg kjøpt en stor van, med gedigent bagasjerom, og skal ta med bilen til en bedrift som skal måle og lage bur som passer bak i bilen, da jeg ikke får tak i store nok bur til mine gutter...burene må være ca 1.20-30 høye og samme i lengde noe smalere i bredden :rolleyes: Har ikke begynt å bruke bilen ennå, og kommer til å ordne i stand burene før hundene begynner å være med..i ett så stort lasterom kan de jo bli slengt både hit og dit om de skal være "løse".

En del av de sammenleggbare burene er vel goide nok som bilbur vil jeg tro? Har selv lånt ett slikt bur da yngste hunden her var valp, ikke til å ha i bil, men inne. Det virket veldig solid og fint, tror ikke det ville "plaffet" sammen ved kollisjon om ikke bilen ble helt klemt og da ville jo ett hvilket som helst bur gitt etter..

Men ja...det er utrolig mange usikrede hunder i bilene rundt omkring. Bor selv på bygda og her er det en elghund/fuglehund u name it i nesten annenhvert framsete når man tar seg en kjøretur :) (litt og ta i men man ser det veldig ofte ja...)

De hundene går jo rett igjennom frontruta ved kollisjon,utforkjøring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nu er jeg en af dem der bruger sikkerhedsele til mine hunde, jeg har altid tilpasset længden på deres seler så de kun kan sidde eller ligge ned på sædet, og hvis bilen rullede rundt og vinduerne smadrede, ville de ikke have mulighed for at gå ud af vinduessiden.

Mængden af glasskår der ville ryge til dem ville være ligeså stor som hvis de var i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at det er sjokkerende hvor få som sikrer hunden sin i bil. Men se på hvor mange som ikke sikrer seg selv heller, så ser man jo hvor realistisk det blir at folk kommer til å høre på et påbud...

Likevel vil jeg ønske et eventuelt påbud velkommen, men det vil ikke løse problemet. Jeg er også sterkt uenig i at belte ikke er god nok sikring. Ser også på hvor mye hunden får bevegd seg inne i et bur, så ser du at det buret egentlig gjør, er å sikre deg selv mot en flyvende hund. Hunden er absolutt ikke helt sikker der inne. For at et bilbelte skal være sikkert (det gjelder for både mennesker og dyr), kreves det at det brukes korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som har sammenleggbare bur. Nei jeg syns ikke det er det beste alternativet, absolutt ikke. Men sånn som det er nå, så prioriterer jeg faktisk mat til meg og hundene :rolleyes: Jeg har derimot prøvd å gjøre burene så trygge som mulig. Jeg har stripset burerene overalt. Og jeg har festet burene med en sånn reim. Dette er desverre det beste jeg kan få til slik min økonomi er per dags dato.

Men da vil nok du kommentere at "hvorfor tok jeg meg råd til de sammenleggbare burene, og ikke bare sparte litt til ordentlig bur?". Det kan jeg svare på med en gang. Buret til Java hadde jeg fra før av, fra da jeg hadde mer penger å rutte med. Og buret til Rikke kjøpte jeg da jeg hadde bedre råd. Grunnen til at jeg ikke kjøpte et ordentlig solid bur da, var at jeg visste at jeg kom til å få meg en hund til innen kort tid. Derfor ville jeg ha et dobbeltbur, men ville vente til jeg så hvor stor Java ble. Og da ble økonomien for dårlig. Desverre.

Mot våren vil jeg mest sannsynlig få en bedre økonomi og det første jeg skal kjøpe da er et ordentlig bur til hundene.

Så poenget mitt er altså at det er faktisk ikke alltid økonomien strekker til. Og jeg er jo klar over det at hvis dette hadde vært permanent (dårlig råd), så burde jeg aldri hatt hund. Ihvertfall ikke en stor hund. Men dette er for en liten periode, så jeg må bare holde det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan riktignok bevege seg inni buret, men den er sikret mot gjenstander og den er sikret mot å bli kastet ut av bilen. En hund i bur sitter også bak i bilen, i motsettning til f.eks føreren som ofte får dashbordet trykket inn. Helt sikker blir man selvsagt ikke i bil uansett hva man gjør. Ett bur er definitivt langt mer enn bare å "sikre seg selv mot flygende hund", det sikrer hunden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste to årene har jeg kjørt en Kia Sportage varebil. Der er rommet bak ganske lite og akkurat plass til to GD. Der har jeg ikke hatt plass til bur, og ike trengt det heller etter min mening da buret måtte være like stort som rommet bak i varebilen. Det er stål-gitter mellom meg og hundene.

Det hjelper selvsagt med stålgitter mellom deg og hundene, og en Sportage har bare plass til burbredde

110 cm og maks høyde 85 pga åpningen på bakluken ( på min Kia ihvertfall) og når man har hunder i størrelse kalv blir det jo litt mere vrient :)

Kanskje du har funnet en som kan lage spesialinnredning for dine hunder, hvis ikke så ta kontakt med Suveren Rørfabrikk. Oslo. De lager hundebur foe Caravelle, vans osv osv De har laget mange til bl.a politiet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ordentlig bilbur og selv om det koster en del penger er et verdt det.

Synes også dette bråker mindre enn sammenleggbarebur som ofte knikrer og bråker hele tiden ( blir sprø ).

Man får også kjøpt bilbur billig på finn.no

Er et greit tips om man ikke har penger til å kjøpe nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får også kjøpt bilbur billig på finn.no

Er et greit tips om man ikke har penger til å kjøpe nytt.

Ja det er et godt tips og jeg har kikket der flere ganger. Men dobbeltbur som skal passe for mellomstor og liten hund selges aldri! Ihvertfall ikke som jeg har sett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunden baki baksetet, og så teite som vi er har vi enda ikke kjøpt bilsele. :) Glemmer det hver gang vi er på dyrebutikken. Men nå skal vi gå til innkjøp av en sele over helga når lønna kommer.

Er ikke ofte vi kjører bil med Diesel heller..

Når stasjonsvogna kommer i hus, blir det bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste to årene har jeg kjørt en Kia Sportage varebil. Der er rommet bak ganske lite og akkurat plass til to GD. Der har jeg ikke hatt plass til bur, og ike trengt det heller etter min mening da buret måtte være like stort som rommet bak i varebilen. Det er stål-gitter mellom meg og hundene.

Om uhellet er ute, så er det fort at vinduer i bilen knuses. Og hundene har fri tilgang ut i veibanen. Litt synd om de overlever kollisjonen, og så blir påkjørt og drept når de hopper ut av bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan riktignok bevege seg inni buret, men den er sikret mot gjenstander og den er sikret mot å bli kastet ut av bilen. En hund i bur sitter også bak i bilen, i motsettning til f.eks føreren som ofte får dashbordet trykket inn. Helt sikker blir man selvsagt ikke i bil uansett hva man gjør. Ett bur er definitivt langt mer enn bare å "sikre seg selv mot flygende hund", det sikrer hunden også.

Ja, i lettere kollisjoner vil nok kanskje et bur kunne redde hunden. Men i en kraftig kollisjon - f.eks. 80 km/t, vil en hund på 20 kg. få et trykk tilsvarende ca. 1300kg, noe buret ikke kan beskytte helt mot. Tallene snakker vel for seg selv. Hunden har for stor bevegelsesfrihet inne i buret til at det skal kunne beskytte den mot bevegelseskreftene som oppstår. Og det er vel ikke alle som kjører rundt med polstret bur og fastspent hund inni, eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke plass til bur overhodet i bilen vår. Så vi er nødt til å bruke bilbelte. Det fungerer veldig bra, og hunden sitter, ligger og snur seg hvor den vil, samt sitter sånn fast at den ikke blir slengt fremover, eller at den kan krype ut noen steder.

Hadde jeg hatt plass hadde jeg brukt bur. Før lå hunden løs i bakgasjerommet, men det er ganske skummelt med tanke på kræsj bakfra, og hunden blir mosa..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man et stasjonsvogn alla. V70 får man kjøpt gitter som hindrer flygende hund fremover i bilen, man trenger ikke et bur. Og jeg har aldri ting bak med hunden min uansett.

Litt viktig det andre har påpekt med hensyn til påkjørsel bakfra osv. Et helt bagasjerom er alt for stor plass til å bevege seg på i forhold til kollisjonskrefter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett eksempel på at bilbur hjelper http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article513640.ece

Når det gjelder påkjørsel bakfra er ikke det så skummelt. Det blir litt wiplashskader på mennesker pga påkjørsler bakfra, men det er ikke relevant i forhold til hundens sikkerhet. Påkjørsler bakfra pleier ikke være så kraftige at bilen blir skikkelig deformert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett eksempel på at bilbur hjelper http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article513640.ece

Når det gjelder påkjørsel bakfra er ikke det så skummelt. Det blir litt wiplashskader på mennesker pga påkjørsler bakfra, men det er ikke relevant i forhold til hundens sikkerhet. Påkjørsler bakfra pleier ikke være så kraftige at bilen blir skikkelig deformert.

Ånei, og vinduene knuses aldri heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr. dags dato er det vel kun ett bur som er såkalt kollisjonssikkert, og godkjent for frakt av hund i bil. Variocage. Sier litt om hvor trafikksikre mange av bilburene er, da det ikke er altfor ofte å se folk som har Variocage. Nå finnes det nok gode alternativer, men prisen er ofte det samme og da er det vel å foretrekke å ta det buret som er testet og godkjent i kollisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker (stort sett) bur godkjent for fly - Varikennel. Sikkert ikke godt nok for en kollisjon, men det er i alle fall ikke sammenleggbart stålbur. Kjører for tiden stasjonsvogn, og buret står baki. Er så stort at det tar borti bakruta.

Forøvrig hater jeg inderlig alle de tullingene som legger seg to meter fra bakenden på bilen, og ikke kjører forbi. Èn ting er å risikere sitt eget liv hvis jeg må bråbremse, men når idiotene risikerer hunden min sitt liv blir jeg virkelig forbanna. Jeg er prisgitt at de har en reaksjonsevne ca 100 ganger over normalen, noe jeg tviler sterkt på. Det trenger ikke være noe spesielt kraftig smell heller for at hunden skal bli fysisk skadet, for ikke å snakke om psykisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel liten sannsynlighet for at glassene moser hunden selv om de kan skade og hunden kan rømme ut av vinduet. At hunden blir *most* når den er bak i lasterommet på en bil er lite sannsynlig, og spesielt dersom påkjørselen skjer bakfra.

Signerer alt det Moondance har sagt om påkjørsel bakfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg vet, knuser ikke bilglass på samme måte som drikkeglass. De ender vel opp i tusenvis av bittesmå biter. Men jeg er så blond at jeg husker ikke hva sånt glass heter. Bitene er heller ikke så skarpe som vanlig glass. Ser for meg en frontrute som er knust, den henger på sett og vis sammen, men er delt opp i mange små biter, hvis noen skjønner hva jeg mener.. :) Og det er nettopp pga sikkerhet at sånt glass brukes.

Edit: bilde: link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på vindusruten som en fare i seg selv, men rett og slett det at hunden vil stikke av i panikk, og DET er en stor fare. Jeg har heller ikke sagt at en hund vil bli most ved påkjørsel bakfra...det er som oftest frontkollisjoner det handler om når man snakker kollisjonskrefter... Men ja, et bur er bedre enn ingenting, men de fleste bur beskytter ikke godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel liten sannsynlighet for at glassene moser hunden selv om de kan skade og hunden kan rømme ut av vinduet. At hunden blir *most* når den er bak i lasterommet på en bil er lite sannsynlig, og spesielt dersom påkjørselen skjer bakfra.

Og så er hunden løs i veibanen etter kollisjonen, skaper nye farlige situasjoner kanskje og blir påkjørt og drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om hunden først kommer seg ut av bilen så er den i stand til å muligens redde eieren. Leste om en episode hvor hunden hadde dratt eier og barn ut av bilen som brant. Og det er ikke alt for fjernt å håpe på tror jeg. Ser det selv at når jeg skader meg prøver hunden å gjøre alt for å hjelpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...