Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten robust rase som hund nr 2


Mud

Recommended Posts

Hei,

ser at du vurderer corgien? I så tilfelle ville jeg også kikket nærmere på Västgötaspets som jeg tror Akela har nevnt tidligere.

Minner om corgien i utseende men, virker å ha litt mere futt? De er ganske sjeldne i Norge, men det ene eksemplaret jeg har truffet på var en skikkelig artig og trivelig sak.

Link til spesialklubben i Sverige: http://www.skv76.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 213
  • Created
  • Siste svar

Västgötaspetsen ruler! :lol:

Igår møtte vi forøvrig en dvergpinscher på tur, ung hannhund. Som i likhet med alle andre av rasen vi har møtt i den alderen, er superintens, små- og bråkjekk, kjapp kjapp kjapp i bevegelsene så det irriterer en moden herremann som minstemann. Kanskje ALLE disse OGSÅ er "feile", men jeg tror at den intensiteten kanskje ikke er det du "trenger", Loke :lol: , som allerede har Loke!

Har sett litt tendensene hos unge dvergschnauzerhanner til å være litt intense og "på" i blant også. men de er ikke så gnageraktig kjappe i bevegelsene - de er mer "hund", for å være litt slem!

Jeg hadde iallfall ikke vært i tvil... jeg hadde styrt unna små, intense hunder hvis jeg hadde hatt en hund som er stor og intens, hvis jeg ikke ønsket dobbelt opp da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Västgötaspetsen ruler! :lol:

Igår møtte vi forøvrig en dvergpinscher på tur, ung hannhund. Som i likhet med alle andre av rasen vi har møtt i den alderen, er superintens, små- og bråkjekk, kjapp kjapp kjapp i bevegelsene så det irriterer en moden herremann som minstemann. Kanskje ALLE disse OGSÅ er "feile", men jeg tror at den intensiteten kanskje ikke er det du "trenger", Loke :lol: , som allerede har Loke!

Har sett litt tendensene hos unge dvergschnauzerhanner til å være litt intense og "på" i blant også. men de er ikke så gnageraktig kjappe i bevegelsene - de er mer "hund", for å være litt slem!

Jeg hadde iallfall ikke vært i tvil... jeg hadde styrt unna små, intense hunder hvis jeg hadde hatt en hund som er stor og intens, hvis jeg ikke ønsket dobbelt opp da!

kjapp, kjapp, kjapp, superintens og bråkjekk kan nok stemme angående DP jah :P men det er noe helt annet enn dårlig gemytt, som ble skrevet av noen oppi her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke du skal se helt bort i fra Parson Russell Terrieren :lol::P

Det er mye ”dårlig” gemytt der ute, men det gjelder å finne rett kombinasjon.

De er virkelig ikke så gale i hodet :D

Selv skaffet jeg meg en Parson som førstehund, hadde egentlig forberedt meg på langt mye arbeid enn det har blitt. Han er rolig, har ikke noe problemer med rolige dager (han har fått maks 45 minutter utendørs hver dag denne uka)

Og den trener så lenge du vil trene, lettlært, rask på foten og ikke minst; de har en herlig personlighet :P

Som sagt; det gjelder bare å finne rett kombinasjon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke ha en konkuransehund til.. Overhodet ikke. Hund nr 2 skal bare være med å trene..Faktum er at i perioder består veldig mye av hverdagen til Loke i trening, og da blir det litt urettferdig over for hund nr 2 hvis den ikke får noe glede av det. Det er sikkert veldig mange raser som synes det er moro å trene litt, men jeg foretrekker å trene en hund som ikke er mer opptatt av å snuse på blomorna enn å ta i mot belønning. Den kan godt være treig, veldig gjerne takk *flir* Som sagt: greit å ha en hund nr 2 som gir meg litt tid til å reagere, når jeg hele tiden må være i forkant av hund nr 1 som reagerer før han får tenkt tanken ut selv. Loke er en veldig "på" belger og til tider litt vel mye "utadæsjælopplevelse" i tilegg til at alt i hele verden går fryktelig fort. Så jeg trenger ikke en veldig kvikk hund til liksom... Hadde det ikke vært for at jeg ikke tror de blir særlig godt selskap til Loke så hadde jeg faktisk vurdert en av de skikkelig daffe rasene *ler*

Jeg frykter som sagt stresset til pincheren og snaucheren, ingen av de rasene har slått meg som særlig avslappede.. De blir gladelig med hvis det skjer noe spennede, og det ideèlle hadde vært en hund som ga litt f i ståk og styr...

Sånn sett burde jeg vel egentlig gå for en voksen hund, en som er eldre enn Loke, men så voksne hunder som omplasseres er gjerne ikke små og veloppdragne :lol:

Det er jo lettere å oppdra en valp enn en voksen tross alt.

Mulig at Cairn er foreslaatt allerede? Jeg tror kanskje denne rasen kan passe til deg. Cairn er liten, toeff, utholdene og leken. Inne er den avslappet og rolig. Den liker aa vaere der det skjer, men er samtidig selvstendig. Stresset er den overhodet ikke, i allefall ikke den jeg deler hus med, eller andre eksemplarer jeg har moett. Min Cairn gaar veldig fint sammen med andre hunder, store som smaa. Jeg oppfatter nok Cairn som noe mildere enn andre Terrier raser, den er iallefall definitivt MYE roligere enn de fleste Jack Russel eller Staffer.

Lykke til med valget ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at Cairn er foreslaatt allerede? Jeg tror kanskje denne rasen kan passe til deg. Cairn er liten, toeff, utholdene og leken. Inne er den avslappet og rolig. Den liker aa vaere der det skjer, men er samtidig selvstendig. Stresset er den overhodet ikke, i allefall ikke den jeg deler hus med, eller andre eksemplarer jeg har moett. Min Cairn gaar veldig fint sammen med andre hunder, store som smaa. Jeg oppfatter nok Cairn som noe mildere enn andre Terrier raser, den er iallefall definitivt MYE roligere enn de fleste Jack Russel eller Staffer.

Lykke til med valget ditt!

Jeg har også hele tiden ment at Cairn må være tingen for Anette. Men det er mulig at det skyldes at jeg synes den er penere enn de fleste små hunder. (Jeg har nemlig litt problemer med raser som ville sett normale ut med fire ganger så høye ben, men det er jo en høyst subjektiv oppfatning). Jeg treffer jevnlig en munter og livlig liten gjeng med Cairnterriere på terriertreff, selvsikre, sporty og sjarmerende gutter og jenter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både svart Labrador og anskaffet meg shetland sheepdog som hund nr 2.

Slik er min Sheltie: Modig, lettlært og super sosial: glad i alt som kryper og går.. hmm kan det komme av at han er oppvokst med Labrador? *ler* Jeg har aldri møtt en sheltie som har vært sinna på sorte hunder, men har selv hatt en labrador/vorsther mix som ble aggresiv for sorte hunder etter at han ble stygt angrepet av en sort hund.

Røyter lite, å pels stell går unna på noen få minutter 1 gang i uka.

Mosjon: Blir gjerne med på alt, men krever svært lite. Jeg er oppvokst med retriever å jeg ble svært sjokkert at det finnes rase som er så rolig uten å måtte slite den ut :rolleyes:

Det var mange som ble sjokkert da jeg anskaffet meg shelite: Du sheltie? hahaha (jeg elsker store hunder, å min største drøm har vært GD i 17år)

Jeg er kjempe fornøyd med rotta mi på 6kg, jeg kan si med hånden på hjerte at jeg eier min siste Labrador. Jeg har funnet drømme rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med engelsk staff? Et par tisper av dette slaget har sjarmert meg gjennom årene. (Hannhundene stoler jeg ikke helt på rundt min egen hannhund.) Senest i går møtte vi Tora, en ertekrok av en annen verden. En robust rase som tåler lange turer, har en lettstelt pels og hendig størrelse. Tora er oversosial mot hunder og mennesker og har etter det jeg kan se et godt språk overfor andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjapp, kjapp, kjapp, superintens og bråkjekk kan nok stemme angående DP jah ;) men det er noe helt annet enn dårlig gemytt, som ble skrevet av noen oppi her..

Jeg synes jo de er kule, skal ikke si noe annet. En av de flotteste småhundene jeg har møtt, var en dvergpinscher etter to foreldre med Korad begge to. Men kanskje de passer best nettopp hos eiere som faktisk vil ha hund, og ikke "bare" liten hund? Og kanskje det er derfor folk som har store brukshundraser kanskje også får til sine godt - fordi de oppdrar dem, og tillater dem ikke så mye som endel andre eiere gjør - som å henge i snellebåndet som er rullet ut på lang lengde og styrte rett på møtende hunder fordi "han skal bare leke"?

Men som sagt... jeg tror en slik liten kar kan fungere "altfor" godt :ahappy: som innpisker og opphisser overfor en belger som gjerne lar seg be, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo de er kule, skal ikke si noe annet. En av de flotteste småhundene jeg har møtt, var en dvergpinscher etter to foreldre med Korad begge to. Men kanskje de passer best nettopp hos eiere som faktisk vil ha hund, og ikke "bare" liten hund? Og kanskje det er derfor folk som har store brukshundraser kanskje også får til sine godt - fordi de oppdrar dem, og tillater dem ikke så mye som endel andre eiere gjør - som å henge i snellebåndet som er rullet ut på lang lengde og styrte rett på møtende hunder fordi "han skal bare leke"?

Ja, det er et godt poeng. De fleste jeg kjenner med DP, driver med noe form for trening, de fleste AG eller LP. Er også noen av dem som driver med spor. Faren til min DP har Korad han også, men tror de har stengt det for DP nå? Var noe snakk om det på pinscherforumet, men mulig jeg har missforstått, eller at de som skrev det har missforstått.

Jeg mener at en DP er en hund som bør brukes, enten det er til triks, LP, Ag, spor, osv. De krever også gode turer, på lik linje med hunder av stor størrelse. Det beste min DP vet er å gå på fjellet, sist jeg var på fjellet nektet hun å gå mer da vi var kommet på bunnen av fjellet, måtte hale henne med meg, hun ville nemlig opp igjen ;) Det en hund som må oppdras på samme måte som en stor hund av samme type, Pinscher, dober, osv, det er rett og slett en stor og tøff hund i liten forpakning :ahappy:

Tror nok en del blir "skuffet" når de kjøper seg DP som kosehund, som skal være med på cafe ol. Det blir fort til en understimulert, hyperaktiv liten jævel som finner på alt mulig dritt for å underholde seg selv, og tar på seg oppgaver man helst ikke vil at de skal ha.. Som å jage vekk folk fra tomten, bjeffe på folk man passerer, samle ting osv.

Men som sagt... jeg tror en slik liten kar kan fungere "altfor" godt :P som innpisker og opphisser overfor en belger som gjerne lar seg be, kanskje?

En DP er med på det flokken gjør, og om Loke bjeffer på noe, vil antagelig DPen "hjelpe til".. Veldig flokkmentalitet. Tror du har veldig rett mht DP. Men så har du vel rett på det meste av det du skriver også da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dvergpinscheren får passe seg, så de ikke ender som den nye - og uspiselige - motehunden som jack russell dessverre er blitt, med mye ymse gemyttgreier som resultat når alle de unge caféparene skal starte "barnetreningen" med å skaffe seg hund sammen...

Jeg blir for å advare folk vekk fra raser jeg da, det gjør jeg flittig med mine egne - anbefaler dem sjelden til noen, jeg! :ahappy:

Jaja, nok avsporing om det! Nå får Loke komme på banen igjen med siste nytt om hvor dette bærer.... ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt borteboer for tiden i forbinnelse med mye overtidsjobbing så jeg får ikke fulgt helt med her, men jeg ser det engasjerer :ahappy:

Vestgôtaspets (?) har jeg aldri egentlig møtt tror jeg? Hvordan er de i forhold til Corgien? Synes de ser ut som kortbeine elghunder egentlig og får jakthundassosiasjoner med en gang ;)

Akkurat nå står det i mellom corgi og fortsatt whippet faktisk (de er bare herlige, men så var det kulda da..) eller eventuellt en voksen hund av en annen passende rase.. Det frister mest med voksen hund egentlig, så lenge den er oppdratt. Men det var det da..

Edit: jrt og prt er som sagt uaktuelle, jeg er ikke et terrier menneske. Bedre gemytt enn det Jonas har skal du lete lenge etter på en JRT, men allikevel,,veldig terrier *flir*

Mops er uaktuell da jeg vil ha en frisk rase. For meg blir det for uetisk å kjøpe en hund som kan risikere å få helseplager pga utseendet.

Lundehunden ser dritkul ut og virker veldlig festlig, men jeg ser ikke for meg at de er særlig gode på å være løse eller særlig lugne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en vestgøta spets er en robust liten miniutgave av tja... elghund og labbis kanskje? de fødes naturlig med og uten stumphale, finnes i fargene brun og ulvegrå. jeg kjenner personlig en vestgøta spets, lykkelig liten hund. trofast, lettlært. eierorientert, sosial og en liten godklump.

leker selv med tanken på en selv etterhvert.... :ahappy:

link til en kennel i danmark. nyyydelige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Västgötaspidsen er en alsidig hund, der klarer sig meget fint både til lydighed, på agilitybanen, på spor, i redningsarbejde m.m., og den er en glimrende vagthund."

Er det bare jeg som forbinder "en glimrende vagthund" med mye bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet og kulde trenger da ikke være noe problem..? Kommer litt an på hvilke turområder du har tilgang på da? Da tenker jeg på dypsnø og tynne whippetbein..

Selv går jeg stort sett turer i skogen,eller på gamle grusveier langs jorder og enger. Der kan han selv velge om han vil følge stien eller løpe ut i dypsnøen og herje. Og så lenge han får på et dekken eller holder seg i bra bevegelse så kan han være lenge ute.

Nå har vi ikke hatt ordentlig vinter mer enn i et par dager her ennå da,så jeg vet ikke hvor relevant dette blir for deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
"Västgötaspidsen er en alsidig hund, der klarer sig meget fint både til lydighed, på agilitybanen, på spor, i redningsarbejde m.m., og den er en glimrende vagthund."

Er det bare jeg som forbinder "en glimrende vagthund" med mye bjeffing?

Nope. "Naboen" her har en västgötaspets og den lager lyd hvis den tror at det muligens kanskje sjer noe her eller i nabogrenda som den ikke har fått med seg. Dvs stort sett så lenge den er våken så lager den lyd.. Det er sånn irriterende gneldring på toppen av det hele..

Whippet er en sterkt undervurdert hund.. En jeg kjenner bruker ikke dekken før det er 20 minus, han bor i de dype skoger og raser rundt enten alene eller sammen med bestisen som er en GS. De takler det meste syns nå jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ikke lest alt som er skreve i denne tråden.

Men ønsker du å spørre meg ut om Whippet, er du svært velkommen. Det er en hund som fatkisk tåler veldig mye mere enn hva den gir inntrykk av. Holdes den i bevegelse så er det ganske så mye den tåler.

Og den elsker og å base i både sne og gå lange turer. Men hvor ofte er det man har 20 minus grader da?? Om whippeten kanskje blir hjemme den dagen eller at man kler på den ekstra, og det er jo også begrenset hvor lenge den andre hunden din vil tåle å være ute i så kaldt vær også og ikke minst deg selv da;). Jeg har to salukis i tillegg til whippeten og de er ikke så dårlig stelt med pels de heller.. Men i 20 kalde så syns de det er godt å gjøre turen kortere og ligge foran peisen de også.

Ville bare skrive litt om en helt fantastisk rase.

Som jeg bare vil anbefale på det sterkeste

Sender med et bilde av N S uch Courtborne Jazz-Glorfindel i full fres en kald vinter dag.

glorylop1503.jpg

Ønsker deg i hvertfall lykke til i valget ditt

Klem

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er en av mine favoritthunderaser også, og jeg skal sikkert ha en i hus en gang - men ikke så lenge jeg har mer kuldehardføre raser, som selv om de er korthårede har tett pels og aldri trenger dekken, og som med dekken på tåler å ligge endel i bil også vinterstid, og er alene om dem. De hundene som har vært "førstevalgene" mine de siste årene LIKER vinter og tildels foretrekker kulde fremfor varme, de liker lange turer - gjerne med innlagt rast - vinterstid, og whippet ER nå engang en smule omvendt der... de vil nok gjerne på lang vinterferie i Syden på denne tiden her :twitch:

Har god kjennskap til tur og vinterliv med både den rasen og greyhounds, og synes derfor det er mer "fair" å ha whippet sammen med andre raser som har samme nivå på vinterturønskene - kortere, intense turer, gjerne på opptråkkede tur/grusveier eller ditto stier, og ikke dersom man går mye tur "offroad" og tråkker i snø - kanskje skaresnø (de der oppskrapede knokene som blir rosa og såre er liksom ikke så trivelig å se liksom). Særlig hvis man er alene om dem, altså at ikke flere kan "dele på" hundene.

Så man får sette seg i tenkeboksen, tenke over HVORDAN vinterlivet er hvis du skal kombinere en langhårsbelger og en whippet og se på hva du gjør i dag - om det vil gå greit. Å måtte tilpasse og ordne er kjedelig. Det er jo flere andre foreslåtte hunder som ville gå i samme "fella"; er litt tvilende til en papillonpels også kanskje, det samme med noen av de andre mindre rasene. Men ikke corgipels eller västgötaspetspels, de har jo den der greie allroundpelsen.

ER du derimot ikke et "ordentlig" vintermenneske med Monsen-ambisjoner, men er nokså komfortabel - så stå frem med det og kjøp whippet, for all del :blink:

Men hva med når du har hundene i bilen, slik jeg har inntrykk av - hva gjør du da? Jeg hadde IKKE latt en whippet ligge en hel arbeidsdag, selv med dekken og alt. Da må du få koblet til varmeapparat på et vis. Slike "småting" teller også når man skaffer seg korthårshunder - de SKAL ha det hyggelig, ikke bare "tåle" ting, etter min mening...

Når det gjelder bjeffing, så kan vel ALLE raser bli stående og gnelle - det kommer vel an på eier og hundehold og individ og oppdragelse? Noen har tause schäfere, andre har evige gneldrebikkjer; noen har skjellebelgere - andre ikke. Jeg har da til og med sett gnellewhippeter! Lar man hunder stå mye ute, uten særlig stimulans ellers, og lar være å jobbe med å forebygge bjeffing, så kan det meste bli ganske ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dyp snø som ikke "bærer" hunden vil de fleste små hunder slite om man beveger seg "offroad". Pelshunder får ofte snøballer i pelsen, og småttisene bruker ekstremt mye krefter på å ta seg frem i dyp snø som en belger bare syns er morsomt. Er det lekekompis til loke du er ute etter, spørs det vel om du ikke må opp i størrelse for å finne en som kan følge han i ett og alt.

Fordelen med en liten hund, alla pappilon osv. er at du kan stappe den i sekken på langturer om den blir sliten. Et saueskinn eller ullteppe, så holder den greit varmen i en god sekk.

Jeg hadde min collie som var omtrent på størrelse ned Loke, litt lavere tror jeg, sammen med cavalieren min. Aro elsket snø, det gjorde forsåvidt Rikke og, men der hun ble full av snøballer og sleit med å ta seg frem i en halvmeter snø, spratt Aro rundt og syns at dette var helt fantastisk. Var det såpass kaldt at ikke snøen festet seg i pelsen, så ble Rikke kald, siden hun måtte gjennom snøen på en helt annen måte enn Aro.

Skal du ha en hund som ikke lar seg gire opp og rive med av Lokes overlykkelige fremferd, er det nok lurt å se på voksne omplasseringshunder, som du selv nevner. Mange fine trygge gode både små og store omplasseringshunder ute å går.

Personlig så lider jeg nok ørlitegranne av splittet personlighet når det kommer til hundesmak, så bruker veldig lite tid med å tenke over at min neste hund skal kunne leke sammen med knøttis. Jeg kjøper min neste hund kun av egoistiske grunner, at _jeg_ vil ha en stor hund. Hva knøttis kunne tenkt seg, gir jeg i grunnen blaffen i, men det krever litt tilrettelegging å ha to hunder sammen som ikke kan leke fritt. Been there, done that, gonna do it again.

Blir veldig spennende å se hva du ender opp med. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er litt enig med Raksha over her, dette bunner og grunner ned til ett eneste spørsmål for meg: Skal du kjøpe ny hund til Loke eller til deg selv?

Akela: Den västgötaspetsen jeg referer til har ett aktivt liv og er ikke en "gardshund" som står i kjetting, men den bråker like fordømt hele tiden. Jeg har schäfere, jeg vet hva bråk er liksom, denne er værre enn hele vår gjeng tilsammen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bedømme en hel rase ut fra ett individ er kanskje likevel en ørliten tanke drøyt - og kommer vel an på hva folk gjør og ikke gjør ut fra hundens naturlige terskel for å bjeffe, Gråtass? Noen mener jo at "min rase bjeffer, den bare er sånn", og så lever de etter det - og så kan du få hakeslepp når du besøker noen med samme rase, og det er helt tyst! :rolleyes:

Man får kjøpe hund ut fra egen livsstil - og den kjenner man jo best selv. Jeg er ingen Monsen og ingen skiløper, derfor har jeg ikke noe problem med mindre raser. Men jeg liker å være ute lenge for det, hundeturene er stort sett i atskillige timer også vinterstid, og da kommer dette med pels inn. Ikke er jeg glad i pelsstell, derfor synes jeg ikke en lengre pels oppveier det å måtte plukke kvist og kvas for ikke å snakke om snøballer (skrekk og gru), for eksempel. Mens andre faktisk liker å sysle med pelsstell, og da vil jo det veie mer.

Vi har kombinert litt ymse hunderaser, og klart noen leker bedre med hverandre enn andre, men det er like mye individ og alder og kjønn og plassering i "flokken" som vil avgjøre. Kanskje må man passe på litt i starten hvis den nye er av liten rase, men det vil vel gå seg til når de finner ut av ting og slutter å være hvalpeville og lekemedhvalpeville...?

Ja, jeg kjøper jo "til meg selv". Men det har jo MYE med mitt eget velvære som hundeeier at hundene går sammen, og at den ene ikke "forverrer" den andre...

Selv sverger jeg til gjeterhunder, og ser at de kanskje har litt mer til felles interessemessig enn den lille "flokken" jeg traff med italienere og en husky :twitch:

Men igjen... så kan jo motsetninger tiltrekke hverandre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kjøper jo "til meg selv". Men det har jo MYE med mitt eget velvære som hundeeier at hundene går sammen, og at den ene ikke "forverrer" den andre...

Hehe, det er vel hovedgrunnen til at jeg ikke faller for fristelsen og skaffer meg en liten DP eller petit til, jeg kan begrense gneldring på en, men to tror jeg blir håpløst. :twitch: De er fryktelig søte og herlige hunder, men fy F***** så mye lyd det kan være i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er vel hovedgrunnen til at jeg ikke faller for fristelsen og skaffer meg en liten DP eller petit til, jeg kan begrense gneldring på en, men to tror jeg blir håpløst. :twitch: De er fryktelig søte og herlige hunder, men fy F***** så mye lyd det kan være i dem.

Og det er det ikke i en riesen? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...