Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten robust rase som hund nr 2


Mud

Recommended Posts

Belger står øverst på ønskelisten selvfølgelig, men jeg innser mer og mer at selv om jeg i perioder har mer enn nok å gi to belgerdyr så har jeg i andre perioder ikke. I tilegg har jeg faktisk ikke lyst på to store hunder, ikke har jeg plass i bilen heller.

Whippet er en god nr to, jeg er utrolig svak for de små rare dyrene.

Men så må man tenke fornuftig da. At en whippet kan takle lange turer på vinteren betyr ikke nødvendigvis at den synes det er så himla kult å bli krynet i snøen av sikledyret her når det er 20 kalde liksom..

Skal jeg tenke fornuftig så må jeg faktisk vurdere raser jeg personlig ikke synes noe om.

Pappilon har alltid vært øverst på hat listen min, det er den eneste hunderasen jeg rett og slett har mislikt sterkt, men nå har jeg møtt et par indvider som ikke har prøvd å bite meg eller uttagert mot Lokeliten og da er de kanskje ikke så ille lell. Da får det heller være at jeg synes de er mindre tiltalende å se på med de overdimensjonerte ørene :D (vet jeg tråkker på hundre tær nå men..)

Størrelsen er uhyre praktisk og aktivitetsbehovet er perfekt. Dvs den kan fint bli med oss på trening og bli trent like mye som lille Lok, men den klarer seg også som ren selskapshund i perioder. Så vidt jeg har forstått er den også robust på vinteren så lenge den får et lite dekken?

Men så har jeg et par spørsmål: hvordan takler de belgerlek? Det er ikke noe poeng for meg å ha en hund nr 2 med mindre den har intresse for å leke med Loke, for å være helt ærlig er Loke hovedgrunnen til at jeg jeg ønsker en hund til. Han trenger daglig kontakt med andre hunder for å trives. Aner ikke hvordan Loke leker med så små hunder, men jeg tipper at han tar hensyn. Han er aldri for hard med kattene og han var superforsiktig med Lyra frem til hun ble stor nok til å tåle en trøkk. Han er en grei gutt, i tilegg blir han blank i øynene og dør på seg av begeistring hver gang han ser en hund under knestørrelse..Jo mindre jo mer fascinerende.

Og hva med pelsstell? Blir det lett floker?

Og så var det sheltie... virkelig en rase jeg aldri kunne tenkt meg i mitt hus, i tilegg en rase Loke er skeptisk til. Dette kommer av at sånn ca alle sheltis vi har møtt tydligvis har et problem med store sorte hunder. MEN de er trenbare, tross alt gjeterhunder og de er robuste. Det aner meg at en sheltie som er vant med en belger kan leke veldig godt med Loke og det aner meg også at jeg kan legge mine avresjoner mot begge rasene på hylla hvis jeg får en egen i mitt hus.

På sheltien lurer jeg også veldig på det med pelsstell.. ?

Jeg er ikke særlig glad i å børste og vaske hunden hele tiden, det er en av grunnene til at jeg har belger :)

Dette er de to små rasene jeg har kommet til at kan være fornuftige hund nr 2 raser. Kriteriene er at de skal være små, letthåndterlig, robust, trenbar, ikke for tøff / ikke for pysete og med grei avknapp. I tilegg skal de helst være greie å ha løse i tilfelle jeg må konsentrere meg 100% om Loke som jeg tross alt - nok en gang helt ærlig - faktisk sliter med å holde igjen når han tar av.

De eneste små rasene jeg har personlig erfaring med er JRT (ikke aktuell) og am. cocker (ikke aktuell) så kom gjerne med innspill hvis dere vet om noen andre aktuelle raser. :D;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 213
  • Created
  • Siste svar

De papilloner jeg har mødt her, har ikke været bange af sig eller tilbageholdende for at lege med både Einstein og Charlie, så det er i hvertfald ikke størrelsesforskellen der er skræmmende, og det er ikke fordi Einstein er specielt lille af sig heller :D

De jeg har mødt af sheltier, synes jeg har været "mindre" robuste og parate til leg med store hunde (må sige jeg ikke har helt vildt erfaring med sheltier), og mere tilbageholdende.

jeg ville nok have gået for en papillon.

Men hvad med en engelsk cocker? siden du kan lide amerikanere(cockere kan jo "bamse klippes så der er mindre pelsstell), men det er bare et forslag.

jeg har ihvertfald god erfaring med engelsk cocker sammen med stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bekjent av meg som har ett fornuftig forhold til Papillon. Og hun bruker dem masse. Ta kontakt med henne, hun svarer sikkert villig :DHJemmesiden hennes

Hmm.. kanskje jeg burde? Hun så ut til å ha et fornuftig hundehold *ler*

Hehe, du bør jo like rasen du vil ha i hus, da... Personlig ville jeg ha sett mer på lancashire heeler (særlig den kanskje) og staffordshire hvis jeg var deg.

Begge de er for tøffe på helt feil måte. Jeg digger Heeleren men har ingen illusjoner om at de er enkle hunder. Etter å ha endt opp med en am. cocker i hus og faktisk vært svært fornøyd med denne har jeg kommet til at jeg egentlig liker de fleste raser bare jeg blir kjent med de ;)

De papilloner jeg har mødt her, har ikke været bange af sig eller tilbageholdende for at lege med både Einstein og Charlie, så det er i hvertfald ikke størrelsesforskellen der er skræmmende, og det er ikke fordi Einstein er specielt lille af sig heller :D

De jeg har mødt af sheltier, synes jeg har været "mindre" robuste og parate til leg med store hunde (må sige jeg ikke har helt vildt erfaring med sheltier), og mere tilbageholdende.

jeg ville nok have gået for en papillon.

Men hvad med en engelsk cocker? siden du kan lide amerikanere(cockere kan jo "bamse klippes så der er mindre pelsstell), men det er bare et forslag.

jeg har ihvertfald god erfaring med engelsk cocker sammen med stor hund.

Det er mitt inntrykk også..at shelties er mer kjeftete og usikker enn pappilonene. Mine negative erfaringer med Pappiloner var hyppige og intense på 80 tallet og etter det har jeg bare ungått de små beistene. Jeg ser fortsatt min barndomsskrekk - Elvis - i hver pappilon jeg møter.

Cockeren er en herlig liten rase, men de er liksom ikke kvikke nok hvis du skjønner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en papillon som var litt skeptisk til store hunder før, pga en veldig voldsom hund han som hoppet på han når han var mindre. Han har fått vært med mange store hunder siden dette og leker kjempe bra med dem. Han leker kjempe fint med gordon setteren til venninna mi også :D En annen venninde av meg har også papillon (Inger Vilde her på sonen, tror jeg) Den er veldig kraftig bygd og tåler mye mer en min hund, som forøverig mye smalere og mindre enn hennes papillon. Han tåler mye mer i lek med større hunder, og med en jaktgolden og to flatter var det faktisk han som tålte mest og var mest voldsom i leken :D Så det finnes mange papilloner som tåler masse i lek vertfall ;)

Som du sier tåler de også masse turer i snø og fjell. Har gått veldig mye i fjell og skog og kan aldri si at jeg har merket noe på at han har blitt sliten eller noe, merker det heller når han kommer inn og giret seg litt ned :) Noe de fleste papilloneiere vet er vel at de ikke gir beskjed når det er for mye og at vi må passe godt på - for de gir seg ikke på tur og i lek før de detter om :) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cockeren er en herlig liten rase, men de er liksom ikke kvikke nok hvis du skjønner...

Heh tror du må møde nogle flere cockere, før i tiden(ca10-13 år siden) synes jeg cockere var små ladne, sure, truntehunde, der kun duede som hyggehund.

Charlie og hele hans linje har ihvertfald modbevist det for mig.

Han er ekstremt aktiv, kvik og interesseret i at lære ting, og han er altid parat til leg med andre hunde, selv de største så som André's hund Xena(rottweiler/GD), min opfattelse er at en cocker er en stor hund i lille krop.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en følelse av hva svaret på dette blir men.. (mener å huske at du har mumlet noe om at du ikke liker sånne.. <_< )

Jeg er overbevist om at en cairnterrier passer inn i din beskrivelse.. sikkert andre som har mer greie på rasen her enn meg, men jeg ble ihvert fall gledelig overasket da jeg ble kjent med et eksemplar. For å si det sånn tåler de Likkalek så tåler de Lokelek :D

lcl8.jpg

lcl12.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår et slag for Sheltien.. Elsker rasen, og har definitivt ikke inntrykk av at de er feige, gneldrete eller små ekle kryp som mange andre har. De jeg kjenner er tøffe, frempå, sosiale, stille, lett-trente og herlige små hunder. Jeg skal ha en Sheltie som hund nr to, og tror de vil passe perfekt inn sammen med en belger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, så moro!

MIN personlige mening og oppfatning av de to rasene blir vel som ca:

Sheltie: Vi har truffet noen shelties etterhvert, og det som går igjen er at de er reserverte og litt tilbaketrukne, men de fleste er jo snille og søte som dagen er lang. Noe JEG liker med sheltier er at de har ganske tydelig hundespråk og er forsiktige av natur, også det at de ikke bykser frem til alle og enhver. Også er de jo ikke "pittesmå" heller, bare små!

Papillon: Hvis de har den riktige pakken med seg fra naturens side og kommer til noen som behandler dem som en hund så syns jeg de er perfekte små mini-BC'er! De gigantiske ørene er bare søte, og det vil du og skjønne etterhvert når du begynner å studere dem mens den lille pelsen sover på magen din etter en lang og morsom treningsøkt i skogen. :D Man slutter liksom aldri å bli overrasket over hvor mye hund det er i noe så lite som en papillon synes jeg.. Også har de et så herlig vesen, alltid glad og klar til aktivitet, uansett hva det måtte gjelde! Og jo, de klarer seg som regel bare fint om vinteren så lenge de får på seg et dekken. Mange klarer seg fint uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en følelse av hva svaret på dette blir men.. (mener å huske at du har mumlet noe om at du ikke liker sånne.. <_< )

Jeg er overbevist om at en cairnterrier passer inn i din beskrivelse.. sikkert andre som har mer greie på rasen her enn meg, men jeg ble ihvert fall gledelig overasket da jeg ble kjent med et eksemplar. For å si det sånn tåler de Likkalek så tåler de Lokelek :D

*flir* Har jeg nevnt at jeg ikke liker sheltis og pappilons heller ? Faktisk en i nabolaget som driver oppdrett på de små rottene der..kanskje jeg skal ta kontakt og hilse? Jeg er jo svak for bartedyr.. Men det aner meg at det ikke er lettrente? Vil jo gjerne ha noe å trene også når ånden kommer over meg :D

Jeg slår et slag for Sheltien.. Elsker rasen, og har definitivt ikke inntrykk av at de er feige, gneldrete eller små ekle kryp som mange andre har. De jeg kjenner er tøffe, frempå, sosiale, stille, lett-trente og herlige små hunder. Jeg skal ha en Sheltie som hund nr to, og tror de vil passe perfekt inn sammen med en belger..

Heeelt motsatt inntrykk av hva jeg har *flir* Tro meg, jeg holder god avstand til agilty ringer slik at Loke ikke skal få nerveproblemer av alle de små sinnataggene... Men det blir sikkert anderledes hvis de er vant til store sorte hunder vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heeelt motsatt inntrykk av hva jeg har *flir* Tro meg, jeg holder god avstand til agilty ringer slik at Loke ikke skal få nerveproblemer av alle de små sinnataggene... Men det blir sikkert anderledes hvis de er vant til store sorte hunder vil jeg tro.

Tror det kommer veldig ann på oppdretter og linjer jeg da.. De tre jeg har mye omgang med har iallefall aldri hatt noe problem med noen av mine hunder, ikke engang veldig, veldig, veldig overstrømmende Felix..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kommer veldig ann på oppdretter og linjer jeg da.. De tre jeg har mye omgang med har iallefall aldri hatt noe problem med noen av mine hunder, ikke engang veldig, veldig, veldig overstrømmende Felix..

Hmm..tror faktisk bare jeg har møtt en eneste sheltie siden jeg fikk Loke uten at eieren har sagt: den liker ikke store sorte hunder! Ikke at eierene har behøvd å fortelle meg det, bikkjene sier tydelig i fra :D

Denne sheltien (som ikke var redd/sint) tilhørte en belgeroppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det sheltie... virkelig en rase jeg aldri kunne tenkt meg i mitt hus, i tilegg en rase Loke er skeptisk til. Dette kommer av at sånn ca alle sheltis vi har møtt tydligvis har et problem med store sorte hunder. MEN de er trenbare, tross alt gjeterhunder og de er robuste. Det aner meg at en sheltie som er vant med en belger kan leke veldig godt med Loke og det aner meg også at jeg kan legge mine avresjoner mot begge rasene på hylla hvis jeg får en egen i mitt hus.

På sheltien lurer jeg også veldig på det med pelsstell.. ?

Jeg er ikke særlig glad i å børste og vaske hunden hele tiden, det er en av grunnene til at jeg har belger :D

Jeg må jo så klart slå et slag for verdens beste rase. Det er ikke uten grunn at de fleste som har hatt Sheltie i livet sitt, alltid har en siden :D Ja, min er skeptisk for store, svarte hunder, men hun er ikke en man kan måle etter ;) Hun ble faktisk skremt bigtime, gjentatte ganger som liten av en stor svart også så. Blir hun vant til dem, så er hun imidlertid kjempeglad i store svarte også. Og andre gjeterhunder er det beste hun vet. Like barn leker best, osv :) At en Sheltie er trenbar er i alle fall sikkert.

Pelsstellet ville jeg overhodet ikke bekymret meg for. "Alle" advarte meg på forhånd. Jeg fatter ikke hvorfor! Jeg er ganske lat med pelsstellet i perioder, børster gjennom ordentlig cirka 1 gang annenhver uke og det holder i massevis. Pelsen er selvrensende, så selv om hun er skitten ute, er hun plutselig ren igjen etterpå. Bade gjør vi også bare sjelden.

Sheltien er en veldig artig rase som finner seg i det aller meste. Ja, noen er skeptiske slik som min, men mange er overhodet ikke det også. Aktivitetsnivået er helt topp på dem (i alle fall på min). På dager med god tid kan vi godt trene lydighet, agility, tur og være i stallen, andre dager klarer hun seg med små turer. Av og på knappen er suveren i alle fall. PLuss at de er sykt lette å ha med å gjøre i det aller meste. Er ganske sikker på at du ikke vil angre om du velger en Sheltie i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ei i tromsø som har malle og cairn terrier. Cairn hennes er nedklipt og trenes i AG. Du klikkertrener jo mye og bruker den filosofien, og da får du til og med en terrier til å gjøre det meste du ber den om. Også en cairn :)

*sukk* da ble det enda en rase å velge i (aner meg at dette kan ta tid)

Jeg må jo så klart slå et slag for verdens beste rase. Det er ikke uten grunn at de fleste som har hatt Sheltie i livet sitt, alltid har en siden :D Ja, min er skeptisk for store, svarte hunder, men hun er ikke en man kan måle etter :D Hun ble faktisk skremt bigtime, gjentatte ganger som liten av en stor svart også så. Blir hun vant til dem, så er hun imidlertid kjempeglad i store svarte også. Og andre gjeterhunder er det beste hun vet. Like barn leker best, osv :) At en Sheltie er trenbar er i alle fall sikkert.

Pelsstellet ville jeg overhodet ikke bekymret meg for. "Alle" advarte meg på forhånd. Jeg fatter ikke hvorfor! Jeg er ganske lat med pelsstellet i perioder, børster gjennom ordentlig cirka 1 gang annenhver uke og det holder i massevis. Pelsen er selvrensende, så selv om hun er skitten ute, er hun plutselig ren igjen etterpå. Bade gjør vi også bare sjelden.

Sheltien er en veldig artig rase som finner seg i det aller meste. Ja, noen er skeptiske slik som min, men mange er overhodet ikke det også. Aktivitetsnivået er helt topp på dem (i alle fall på min). På dager med god tid kan vi godt trene lydighet, agility, tur og være i stallen, andre dager klarer hun seg med små turer. Av og på knappen er suveren i alle fall. PLuss at de er sykt lette å ha med å gjøre i det aller meste. Er ganske sikker på at du ikke vil angre om du velger en Sheltie i alle fall ;)

Godt å høre at det ikke er så mye pelsstell Jeg er svak for selvrensende pels, som sagt: jeg liker ikke å vaske bikkja i hytt og pine.

Men hvordan har det seg at SÅ mange shelties har dårlige erfaringer med sorte store hunder? Tåler de rett og slett mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på pelsstell på sheltie, så får mine en runde hver uke eller så, det tar max 5 min. Poter ører klippes samtidig som klørne, og klør har jo alle hunder. Tar kanskje et kvarter lenger enn å klippe kun klørne. :D De lukter svært lite hund. Strengt tatt klarer de seg sikkert med 2 bad i året ved røyting (da slipper pelsen fortere), men mine bades ca. 1 gang i mnd. i den mest aktive utstillingsperioden. Gemyttet varierer veldig, så sjekk evt. linjene (mange er fremdeles reserverte, mine vet ikke hva det er). :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare fint (og ikke minst ønskelig med store ører!) men de fleste har faktisk ganske små ører. Bare massevis av beheng, som får ørene til å se kjempestore ut.

Liker best papillon jeg da (kjemperart, hehe :D) Har ikke helt sansen for de bittesmå papillonene. Tøffe de og, men synes ikke de skal være på chi størelse. De skal ha litt størelse mener jeg! Vet om en papillon som var på 12 kg uten å være feit eller noen ting.

Denne er nesten 8 år.

http://www.silkeslena.se/bilder/28.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekket rasdiagrammet på shelties, pappilon og cairnterrier på genetica og sheltien kom veldig uheldig ut...

Mulig svenskene har dårligere sheltier enn norge, men det var virkelig ikke pent slik jeg tolker det. Pappilon var bedre og cairnterrieren så ut til å være en veldig trivelig og trygg sak. Da står det faktisk i mellom pappilon og cairnterrier med mindre noen klarer å overbevise meg om at svenske sheltier er nervevrak i forhold til de norske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er ute etter en liten robust rase, så ville jeg tatt Dvergpinscher. De er veldig robuste, og ikke redd for store hunder.. Vel og merke om du lar din hund være en hund, og ikke har den på armen støtt og statid i møte med andre hunder. De er også relativt lettlærte, selv om de har en god del egenvilje :D Er også en rase som er fri for sykdommer. De er som født til AG, er mange av dem som trener LP, og også noen som trener spor.

Av sheltie og papillon ville jeg valgt sheltie, om det var robustheten du er ute etter.. Men egneltig tror jeg begge er fine rasevalg, finn ut hva du vil bruke hunden til, begge rasene er raser som liker å bli brukt :D Om du er redd for pelsstell ville jeg ikke valgt Cairn terrier i alle fall, er en god del pelsstell på dem.

EDIT: så ikke at du la til hva du skulle bruke dem til..

Papillon og Sheltie passer i alle fall ypperlig til ag og lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til da? De papillonene som jeg har møtt har vært veldig lik min på mange måter. Og det er en rase som min lille baby elsker å banke *le*

Terriere er jo terriere, så at mange av disse er "tryggere" kan nok godt være. Men hvis du vil ha en hund du kan gjøre mye med, som i tillegg tåler mye og som vil trives godt sammen med en annen gjeter, så hadde ikke jeg vært i tvil. Nervevrak var vel en betegnelse som jeg ikke ville brukt om Sheltien, men. Det finnes jo så klart variasjoner innen alle raser :D

Edit: Når jeg ser hva du skal bruke den til, så ville jeg heller ikke vært i tvil om at Sheltie passer best. Og nei, jeg sier det ikke fordi jeg er forelsket i rasen selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...