Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten robust rase som hund nr 2


Mud

Recommended Posts

For å si det slik: Når du har en hund som Loke som du beskriver og som du ikke tror vil bli "bedre", og du kanskje skal flytte inn til mer sentrale strøk - så vil jeg si at det er ganske så lurt å tenke langt ned i størrelse, og/eller (alt etter rase) også en rase som ikke er lettopphisselig.

For det å ha en større hund, som er like entusiastisk og frempå, sammen med en hund som det du har - det kan bli nokså heftig. Finner du en entusiast som hiver seg med på Lokes innfall, så forsterkes det - du kan også risikere at han endrer seg uansett når du får hund en OG kanskje flytter inn nærmere by med mer "trafikk". Er det en entusiast, så er det bedre med en nokså liten og "lettholdt" entusiast!

Alternativet er å få en ganske cool og selvsikker ny rase, som ikke blir med på alle innfallene. Det kan også funke veldig bra; minsten her var som valp og unghund bare uengasjert tilskuer til eldstehundens diller og innfall og spontanitet. Kanskje er det ikke akkurat det gemyttet du vil ha, men to sprellehunder krever god kustus på begge - ellers blir turene litt lite festlige. Man orker bare i begrenset grad å gå to turer, så det er en fordel at det fungerer fra starten av.

Jeg har forøvrig ikke glemt en liten pelsdott av en rasene du nevner, som jeg så på redningshundtrening vinterstid en gang - den nektet å gå i dypsnøen, så den ble nærmest løftet opp over snøen som et slags hårete kompass for å få den til å interessere seg når de skulle trene på fert. Og småhunder i dyp og tett lyng... er heller ikke så lett. Er dessverre ikke mose og fin furuskog alle steder!

Vi traff forøvrig nylig en fantastisk borderterrier, det er artig rase, synes jeg. Og litt langbeint, til liten terrier å være. Schipperkene aner jeg ikke noe om, annet enn at de ser artige ut. Men nå er det ikke "hunde-hundefolk" gjerne som har dem, er det noen som trener særlig aktivt med en slik en noe sted? Sverige kanskje? Kunne jo vært noe å prøve kontakt der, siden man ellers kan få de pussigste svar fra folk som ikke er så aktive med egen rase, selv oppdrettere.

Det er mye slik jeg tenker også..Loke er mye mer likegyldig til andre hunder når han bor med en annen hund og han blir som sagt litt blasert når vi møter mange hunder daglig, men plutselig er det en spesiell hund som utmerker seg og da har jeg ingen lydighet på han mer. Dette har tilmed skjedd på store utstillinger hvor han egentlig gir beng i alle hundene rundt han, plutselig ser han en liten morsom chi (det er stort sett små hunder han blir tokat av) og er lukket for denne verden. Da er det et poeng at jeg ikke kan ha to sterke hunder som tar av :)

Jeg ser for meg at det ikke kan være umulig å trene en schipperke, jeg vil ikke ha en verdensmester, men det er greit hvis den er lettrent og kan være med å trene når jeg trener Loke. Problemet er at selv om alle oppdretere skriver på hjemmesiden sin at det er en brukshund og at den fint kan brukes i ag, lp o.l så har jeg enda ikke klart å søke opp noen som faktisk bruker den...

Terriere er fine dyr det, hos andre. Jeg har litt problemer med tanken på å oppdra en Jonas til, mulig han var veldig ille og jeg var tross alt ikke særlig erfaren men herregud for et stabeist!

Edit: voldsom til mas om den corgien da? Har jo ikke bein jo! *sjekke linken til Jeanette en gang til*

Edit2: han Frost som skal ha kull til våren var jo bare nydelig... JEANETTE!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 213
  • Created
  • Siste svar
Ser ikke for meg at corgi er såå egnet til f.eks agility med de føttene? De jeg har møtt har vært ganske late, men nå har jeg egentlig ikke stor peiling på rasen da. Søte er de jo :)

Agility er en stor kanskje :P Har aldri drevet med det, men det ser morsomt ut hvis hunden ikke egner seg til noe annet liksom...

Spor, rundering og LP er det jeg gjør med Loke (sånn utenom turhund)så det er det hund nr 2 vil prøve seg på først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg at corgi er såå egnet til f.eks agility med de føttene? De jeg har møtt har vært ganske late, men nå har jeg egentlig ikke stor peiling på rasen da. Søte er de jo :)

Det var da vel en corgi som deltok på hamar nå sist. Jeg ble imponert over farten og smidigheten hvertfall, hadde heller aldri trudd de kunne gjøre det serlig bra der. Husker ikke heeelt hvordan denne corgien gjorde det, men mener den var med på laget som vant klasse liten hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker egentlig ikke å reklamere for egen rase... man har så lett for å "glemme" å nevne de litt negative tingene! Men bare en ting når det gjelder Loke og passerings-problemene: Mange av gjeterhundene (og enkelte jakthunder; bl.a. kooiker og toller) er fremavlet for å knytte tette bånd mot fører. Jeg ser flere Gr.1-hunder som kan gå løse, uten behov for å "bare måtte" ha nærkontakt med andre hunder man møter. Dersom det står i rasestandarden at den er "reservert mot fremmede", så betyr ofte det at den i utgangspunktet ikke bryr seg. Og det gjelder mennesker så vel som fremmede hunder. Selvfølgelig vil en liten valp lære unoter av en voksen storebror. Men jeg tror det kan være lettere å trene for å forhindre samme reaksjon, dersom det ligger noe i genene som støtter treningen.

Jeg har sett utrolig mange pyrrer (særlig Poil Long) som kan gå løse midt i en vrimmel av folk og hunder. Og de går bare der... sammen med eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh kanskje litt OT, men Crofter Holdnings i sverige hadde jo et face race kull for ikke så lenge siden. De fikk brune, sorte og hvite/krem-fargede valper.. Og de var IKKE "små" - foreldrene var på størrelse med BC'er. :) Men hun dama som har poil long og face race samt BC og er helt sykt flink med hundene sine både i hverdagen og på AGbanen har jo en piiiitteliten blue merle face race.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker egentlig ikke å reklamere for egen rase... man har så lett for å "glemme" å nevne de litt negative tingene! Men bare en ting når det gjelder Loke og passerings-problemene: Mange av gjeterhundene (og enkelte jakthunder; bl.a. kooiker og toller) er fremavlet for å knytte tette bånd mot fører. Jeg ser flere Gr.1-hunder som kan gå løse, uten behov for å "bare måtte" ha nærkontakt med andre hunder man møter. Dersom det står i rasestandarden at den er "reservert mot fremmede", så betyr ofte det at den i utgangspunktet ikke bryr seg. Og det gjelder mennesker så vel som fremmede hunder. Selvfølgelig vil en liten valp lære unoter av en voksen storebror. Men jeg tror det kan være lettere å trene for å forhindre samme reaksjon, dersom det ligger noe i genene som støtter treningen.

Jeg har sett utrolig mange pyrrer (særlig Poil Long) som kan gå løse midt i en vrimmel av folk og hunder. Og de går bare der... sammen med eieren sin.

Sånn skal jo en belger være også..i teorien... Problemet er at Loke har kikket litt feil på rasestandaren og er overbevist om at han er en blanding av belger, retriever og miniatyrhund med et innslag av kengurublod <_< Jeg vet jo at årsaken til at han tar av er forventningstress og en porsjon usikkerhet, det er det jeg er redd smitter. Og om hund nr 2 ikke har samme trangen til å overfalle tilfeldig forbipasserende i pur lykke så tror jeg kanskje at stresset hans vil få det til å klabbe seg til i hodet på den hvis den er like lettstresset :)

Åååh kanskje litt OT, men Crofter Holdnings i sverige hadde jo et face race kull for ikke så lenge siden. De fikk brune, sorte og hvite/krem-fargede valper.. Og de var IKKE "små" - foreldrene var på størrelse med BC'er. :P Men hun dama som har poil long og face race samt BC og er helt sykt flink med hundene sine både i hverdagen og på AGbanen har jo en piiiitteliten blue merle face race.

Trodde faktisk det bare var Light my fire som hadde kull i skandinavia jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh kanskje litt OT, men Crofter Holdnings i sverige hadde jo et face race kull for ikke så lenge siden. De fikk brune, sorte og hvite/krem-fargede valper.. Og de var IKKE "små" - foreldrene var på størrelse med BC'er. :P Men hun dama som har poil long og face race samt BC og er helt sykt flink med hundene sine både i hverdagen og på AGbanen har jo en piiiitteliten blue merle face race.

OT-svar :)

Som Linepip skriver, så varierer Pyrrene i størrelsen. Men mor til FR-kullet i Sverige er 44 cm og veier 12 kg; ingen stor hund. Faren er stor (52,5cm og litt over 17 kg). Og fargene forskrekket vel de fleste, spesiellt oppdretter.

Silvia Trkmans harlekin-Face Rase heter "Simply the Best" ("La") og går Ag medium. Hun er piiiitteliten, ja. Tror nesten hun er under standarden... Så skal man ha en Face Rase, må man regne med en hund i medium-størrelsen.

Edit: Crofter Holdings har hatt ett kull på en tispe fra Light My Fire. Tispa heter Magi og er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Men om det er pyrre du egentlig vil ha, hvorfor ikke vente enda litt lenger? Så får Loke trent litt mer på passeringer og slike ting, sånn at du klarer å hanskes med en pyrre også om en stund? Du skal jo forhåpentligvis ha hunden i 12-15 år, så greit å ta en rase du er helt sikker på :)

Egentlig ganske enig her. Det er jo litt dumt hvis du tar en rase som du har lyst på, men pyrren er den du absolutt drømmer om, og egentlig hadde lyst på da du kjøpte hund nr. 2. Hvis det ga noen mening :P

Åååh kanskje litt OT, men Crofter Holdnings i sverige hadde jo et face race kull for ikke så lenge siden. De fikk brune, sorte og hvite/krem-fargede valper.. Og de var IKKE "små" - foreldrene var på størrelse med BC'er. :P Men hun dama som har poil long og face race samt BC og er helt sykt flink med hundene sine både i hverdagen og på AGbanen har jo en piiiitteliten blue merle face race.

Hun som har poil long, face rase og BC er Silvia Trkman. Hvis jeg ikke husker heeelt feil vant hun hoppklassen i ag mellom på VM på Hamar. Den hunden er så nydelig :P Jeg vil ha en "Simply the Best" kopi :P Tror La er ca. 40-41 cm. En jeg har pratet litt med på Berger forumet har en fransk face rase tispe som er ca. 42 cm. Jeg synes det er ganske stort spenn på størrelsen til face rasen...

EDIT: så at nullet hadde skrevet mye av det samme som meg :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er face race større enn poil long? Jeg synes nemling ikke de pl jeg har truffet har vært bc størrelse....?

Jeg trente sammen med en pl en stund og den var betydelig mindre enn en gjennomsnitts bc...

ja, face race er større ofte, men de kan også være små.. Jeg har fått høre at de dog som oftest er i øvre grense av rasestandarden, og veier sånn 15-17 kg..

*Link fjernet av Admin* Om linken blir fjernet av moderator kan du bare si ifra om jeg skal sende linken til deg. Er et pyrre forum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men "liten" hund... for meg er corgien en ganske stor hund - den har bare korte bein, men "skroget" er ganske solid! Det er vel ganske mye futt i dem, de er ikke nødvendigvis like blide som de ser ut til - revesøte som de er. En annen ulempe er at de også er en relativt rendyrket eksteriørhund pr. idag, så du får vel omtrent like goddag mann-økseskaftsvar fra oppdrettere om bruksegenskaper.

Jeg har sett dem i aksjon, og for at de skal ha litt fart så MÅ de holdes supertynne. Jeg liker unge corgier, men når de blir eldre og tyngre i kroppen blir det i tyngste laget for meg - i forhold til de korte beina. Det er mye kropp å buksere rundt på korte bein, slik jeg har sett dem i skauen på trening. Vet ikke om det finnes litt ulike typer sånn "tyngdemessig"? Men det er vel flere eiere som har trent sine corgier til viltspor; det er visst en stor hit hos disse hundene - ifølge min corgikilde :)

Hva med en annen hund som jeg synes er kjempe, men som vel neppe er særlig mer mild enn corgi, schipperke og for den saks skyld lancashire heeler - nemlig västgøtaspets? De er lettere i kroppen og høyere på beina enn corgiene, og i Sverige bruker de dem vel litt; i den grad at man iallfall har prøvd vallanlagstester på dem. De stiller i samme "litt større"-klasse som corgi, der schipperke havner i kategori "liten".

Så jeg tror størrelse du bestemmer deg for, også er et poeng. Vil en "medium" pyreneersak også bli grei å håndtere og oppdra side om side med Loke, eller bør du gå ned et hakk, selv om du da kan få en noe striere hund (schipperke)? Er de like gira, så skyter du deg selv kanskje i foten - eller kanskje ikke. Men sånn apropos det der gode, gamle "tenk worst case"-rådet i forhold til rasevalg...

Det med hva hunder klarer i forhold til folkemengder og hundehilsing, har vel kanskje VEL så mye med hva man får gjort som eier fra første stund når man skaffer seg lille hvalpen - og hva slags individ man får? Jo mer man jobber med egen hund, og får den fokusert, jo mindre interessant blir vel andre hunder. Bare tenk på schäfer - hvor du har hele spennet fra dem som spankulerer uanfektet løs rundt, og gir et helt suverent inntrykk, til dem som piper og gauler og kaster seg rundt i bånd. Antar du vil finne samme spenn i andre raser, men at mye vil avhenge av hvem som avler dem - og hvem som kjøper dem. Det later jo til at disse pyreneersakene har hatt en viss appell til hundesportere, for eksempel, så da har kanskje det noe å si? Men da kan du kanskje også få realistiske svar på spørsmålene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: voldsom til mas om den corgien da? Har jo ikke bein jo! *sjekke linken til Jeanette en gang til*

Edit2: han Frost som skal ha kull til våren var jo bare nydelig... JEANETTE!?

Frost er enten parret eller det er parring rett rundt hjørne med Ârtan. SKulle jeg hatt selv nå så hadde jeg kjøpt fra den kombinasjonen. Jeg kjenner Helen og har ingen problemer med å anbefale henne som oppdretter (selv om det er hennes første kull) Hunhar kull broren til min første AK

Ellers skal hun ett kull til i 2008 med Frost sin datter "Smurfan".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om hund nr 2 ikke har samme trangen til å overfalle tilfeldig forbipasserende i pur lykke så tror jeg kanskje at stresset hans vil få det til å klabbe seg til i hodet på den hvis den er like lettstresset :)

Jeg ser absolutt faren!

Det med hva hunder klarer i forhold til folkemengder og hundehilsing, har vel kanskje VEL så mye med hva man får gjort som eier fra første stund når man skaffer seg lille hvalpen - og hva slags individ man får? Jo mer man jobber med egen hund, og får den fokusert, jo mindre interessant blir vel andre hunder. Bare tenk på schäfer - hvor du har hele spennet fra dem som spankulerer uanfektet løs rundt, og gir et helt suverent inntrykk, til dem som piper og gauler og kaster seg rundt i bånd. Antar du vil finne samme spenn i andre raser, men at mye vil avhenge av hvem som avler dem - og hvem som kjøper dem.

Ja, jeg er enig. Det meste er avhengig av fører og individ. Det jeg mente å understreke var at genetisk disposisjon kan gi endel gratis i forhold til hva man ønsker å trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er den første hunden jeg har hatt det "problemet" med. Alle tidligere hunder jeg har hatt fra de var unge, fra Jonas til Pan,har kunnet valse løse uten å bry seg om hverken andre hunder eller mennesker, men Loke har jeg altså ikke fått muligheten til å prege på samme måte (husker i sin tid at jeg humret litt av de som ikke kunne slippe hunden løs på fellestreninger, jeg har full forståelse nå)

Lyra tegnet til å bli helt lik som de andre, hun var faktisk i overkant opptatt av meg, nesten autistisk. Hun hadde jeg løs på treningsbanen uten problemer alt som liten valp... Men der fikk jeg voktingen av meg igjen, Laekenoisen er jo mer ekstreme enn de andre belgerene der gjerne.

Spørsmålet er vel hvor mye Loke kan "ødlegge" den andre hunden, hvor lettpåvirkelig den er. Loke er ikke fryktelig ille lengre, i helgen sendte jeg en uerfaren fyr ut på langtur med han i Oslo sentrum og det hadde visst gått strålende! Men hermer den yngste etter storebror de gangene det faktisk tar av så tar vel storebror enda mer av og så har man det gående...

Jeg synes også at Corgiene jeg har møtt virker veldig tunge men så har jeg ikke møtt så veldig mange! Ser på norsk corgi klubb sine nettsider at det finnes opptil flere corgier å se på agilitybanen (ikke fryktelig ille resultater heller etter hva jeg kan lese meg frem til)så kanskje de ikke er så tunge som de virker?

Det ER kjedelig med bare en hund, Loke synes det er kjedelig og jeg synes det er kjedelig at han maser på meg annenhvert sekund når vi skal ut å gå tur. Hunder som Loke burde hatt noen å leke med, å bare gå der og snuse er rett og slett ikke hans greie. Men så er det liksom mitt ansvar å holde styr på to bikkjedyr da... *vanskelig*

Edit:

Frost er enten parret eller det er parring rett rundt hjørne med Ârtan. SKulle jeg hatt selv nå så hadde jeg kjøpt fra den kombinasjonen. Jeg kjenner Helen og har ingen problemer med å anbefale henne som oppdretter (selv om det er hennes første kull) Hunhar kull broren til min første AK

Ellers skal hun ett kull til i 2008 med Frost sin datter "Smurfan".

Det kullet ser jo kjempespennende ut! Men jeg kan ikke ha valp før i juni <_< Så er spørsmålet da.. pembroke eller cardigan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder pyrrene så varierer de veldig i størrelse.

Face rase er generelt tyngere og mer kvadratisk i kroppen enn poil long, og man kan godt få face rase som er på størrelse med en bc.

I rasestandarden står det ang høyde:

- Poil long 38-46 cm (tipse), 40-48 cm (hann) + 2 cm tolereres

- Face rase 40-52 cm (tispe), 40-54 cm (hann)

Så man ser man kan treffe både "små" og "store" pyrrer, alt innenfor rasestandarden.

Mine poil long tisper er som eksempel 38 cm og 6,5 kg, og 41 cm og 9 kg. Ikke store.

Jeg ble veldig nysgjerrige på hvordan disse hundene ser ut. Noen linker/bilder ?

Aldri hørt om de før, så hadde vært morsomt å sett noen bilder.

Beklager at det er litt OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal skaffe deg en beardis, jeg.. En sånn som med lyd, høye hopp og sprett kan minne Loke på å "ta av" skikkelig når dere går på tur.. Og så kan beardisen stresse seg opp i fistel-lyd, så de stakkars Loke-ørene må krølles innover for å orke med udyret ved siden av seg.. (Kanskje han glemmer å stresse seg opp da??)

Neida, spøk til side. Det er helt åpenbart at det finnes hunder og raser som "toner ned" hunde.samboerne sine. Husker jeg gikk fra am. cocker (som stresset beardisene noe så enormt) til skye terrier. Og med en skikkelig supercool men kjempesterk (psykisk) skye-tispe som ryddet opp i hele beardisflokken når de var klare for å "lette".

Dog er jeg enig med Akela her - en corgie (omtrent som en skye, tenker jeg) er ikke en liten hund - bare lav.. Så hvis ikke oppdragelsen er helt tilstede så er det jo en veldig sterk hund som man godt kjenner i enden av båndet, ja.

Hadde det ikke vært for den tåpelig lange ryggen hadde jeg uten å nøle kunne anbefalt en skye terrier - men man blir jo litt sånn overhysterisk for at den store hunden skal skade den langryggede "lavere", da..

Men maken til stoisk ro, og totalt uengasjert av fremmende folk, og ikke minst av hva de andre hundene foretok seg (så lenge de selv slapp å være med på det) skal man lete lenge etter, tror jeg..

Men nå var du jo ikke interressert i terrier (for da hadde jeg sagt sealyham eller skotsk terrier), så hva med en dvergschnauzer - mye hund, men liten størrelse og selvsikker og litt "egenrådig" som kanskje ikke blir så lett påvirket av Lokes påfunn... Eller kanskje en griffon bruxellois eller en affenpinscher?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi funderer også på en liten sak som skal tåle å bo sammen med våre gärninger. Vi har kommet fram til at Dvergschnauzeren er en kjekk rase som er med på det meste og selvsikker nok til å stå på egne bein.

For övrig holder jeg med flere andre Corgi er ingen "liten" hund. Det er bare en stor hund som har fått beina avkappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal skaffe deg en beardis, jeg.. En sånn som med lyd, høye hopp og sprett kan minne Loke på å "ta av" skikkelig når dere går på tur.. Og så kan beardisen stresse seg opp i fistel-lyd, så de stakkars Loke-ørene må krølles innover for å orke med udyret ved siden av seg.. (Kanskje han glemmer å stresse seg opp da??)

Neida, spøk til side. Det er helt åpenbart at det finnes hunder og raser som "toner ned" hunde.samboerne sine. Husker jeg gikk fra am. cocker (som stresset beardisene noe så enormt) til skye terrier. Og med en skikkelig supercool men kjempesterk (psykisk) skye-tispe som ryddet opp i hele beardisflokken når de var klare for å "lette".

Dog er jeg enig med Akela her - en corgie (omtrent som en skye, tenker jeg) er ikke en liten hund - bare lav.. Så hvis ikke oppdragelsen er helt tilstede så er det jo en veldig sterk hund som man godt kjenner i enden av båndet, ja.

Hadde det ikke vært for den tåpelig lange ryggen hadde jeg uten å nøle kunne anbefalt en skye terrier - men man blir jo litt sånn overhysterisk for at den store hunden skal skade den langryggede "lavere", da..

Men maken til stoisk ro, og totalt uengasjert av fremmende folk, og ikke minst av hva de andre hundene foretok seg (så lenge de selv slapp å være med på det) skal man lete lenge etter, tror jeg..

Men nå var du jo ikke interressert i terrier (for da hadde jeg sagt sealyham eller skotsk terrier), så hva med en dvergschnauzer - mye hund, men liten størrelse og selvsikker og litt "egenrådig" som kanskje ikke blir så lett påvirket av Lokes påfunn... Eller kanskje en griffon bruxellois eller en affenpinscher?

Susanne

Takk for den du, Beardis it is :P Herlige hunder, men en sånn en og Loke sammen er bare uaktuellt i mitt hus..*ler*

Jeg tror det viktigste kriteriet er at hund nr 2 ikke følger Loke over månen egentlig. Lære den å ikke trekke skal jeg klare på et vis, jeg minns å huske at jeg hadde hunder som gikk pent i bånd en gang før i tiden.. *mimre*

Loke trekker faktisk ikke så mye lengre(etter han har bæsjet vel og merke) han har på et mystisk vis begynt å koble greia han også smått om senn, det er bare når det skjer noe jeg har et problem. Da er det greit med en hund jeg enten kan slenge oppå armen, ikke merker at trekker eller som eventuellt forholder seg rolig til Loke er tilbake på planet Tellus. Det hele er stort sett over i det vi snur rumpa til den andre hunden eller har passert (han har en fantastisk dårlig kortiddsminne den gutten- ute av syne, ute av sinn) . På menneskebegeistring er det bare kaos til jeg ber han ta seg sammen, han er tilsnakkandes der. Katter vil jeg ikke snakke om... utrolig at han lever med tre av arten...

I det daglige livet tror jeg det ville gått greit om jeg hadde valgt en belger også (men det er det der med plass i bilen etc), det er de gangene det tar av jeg ser for meg worst case scenario.. jeg nekter å være en skrullete dame som blir dratt med av hundene sine nedover gaten i mens hun kjefter og bærer seg til hun finner en lyktestolpe å klamre seg til :)

Edit: kikker på galleriet til corgieklubben nå og det er da ikke store greiene? Spesiellt pembroken virker da svært så liten? kanskje bildene lurer meg litt... Har liksom aldri sett nøye på de dyrene, bare ledd litt av at det er en halv hund på tur liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var du jo ikke interressert i terrier (for da hadde jeg sagt sealyham eller skotsk terrier), så hva med en dvergschnauzer - mye hund, men liten størrelse og selvsikker og litt "egenrådig" som kanskje ikke blir så lett påvirket av Lokes påfunn... Eller kanskje en griffon bruxellois eller en affenpinscher?

Susanne

En Dvergschnauzer eller en affenpinscher vil i alle fall henge seg på loke om han bjeffer mot folk (jeg er litt usikker på hvordan han reagerer, og hva som er problemet, men uansett hva det er så er dette hunder med "flokk-mentalitet" som lett henger seg på de andre hundene i flokken, uansett hva det er).. Om du er ute etter en robust rase ville jeg ikke tatt affen i alle fall.

Eller, så passer jo Dvergpinscher veldig godt til hva du er ute etter. Liten robust rase, INGEN pelsstell, sterk i skallen, kan brukes til det meste, opptatt av eier og overser andre mennesker, leker fint med andre store hunder osv osv.. Førerorienterte hunder som liker å jobbe sammen med eier, på alle kursene vi har gått så har vi fått veldig skryt for at Milli følger intenst med på meg, hun har også vært eneste hund som har fått trene løs :) *skryte skryte* Eneste er at en Dvergpinscher nok blir med Loke på tulletingene hans, uansett hva det måtte være.. Vekten ligger fra 4-7 kilo, avhengig om det er tispe eller hann.

Utifra dine kriterier passe både Dvergschnauzer og Dvergpinscher, men med Dvergpinscher så slipper du pelsstellet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt i første innlegg: belger er uaktuellt akkurat nå :P

Du skal ikke ha en ny krøllbelger da? Lyra var vel drømmen din og nå har hun flyttet. Var sikker på at du skulle ha en ny belger :-)

En Dvergschnauzer eller en affenpinscher vil i alle fall henge seg på loke om han bjeffer mot folk (jeg er litt usikker på hvordan han reagerer, og hva som er problemet, men uansett hva det er så er dette hunder med "flokk-mentalitet" som lett henger seg på de andre hundene i flokken, uansett hva det er).. Om du er ute etter en robust rase ville jeg ikke tatt affen i alle fall.

Eller, så passer jo Dvergpinscher veldig godt til hva du er ute etter. Liten robust rase, INGEN pelsstell, sterk i skallen, kan brukes til det meste, opptatt av eier og overser andre mennesker, leker fint med andre store hunder osv osv.. Førerorienterte hunder som liker å jobbe sammen med eier, på alle kursene vi har gått så har vi fått veldig skryt for at Milli følger intenst med på meg, hun har også vært eneste hund som har fått trene løs :P *skryte skryte* Eneste er at en Dvergpinscher nok blir med Loke på tulletingene hans, uansett hva det måtte være.. Vekten ligger fra 4-7 kilo, avhengig om det er tispe eller hann.

Utifra dine kriterier passe både Dvergschnauzer og Dvergpinscher, men med Dvergpinscher så slipper du pelsstellet :)

Loke bjeffer ikke på folk, han blir bare overlykkelig... Hopper og danser som om de er long lost friends..

Han kan bjeffe på andre hunder derimot ( imens han hopper og danser vel og merke) og der ser jeg gladelig for meg at både dp og ds gladelig er med og fyrer oppunder :P

En liten illustrasjonsvideo av Loke som tar av. Dette var bare et par måneder etter at jeg fikk han så han er utrolig mye bedre nå, men jeg når fortsatt ikke inn uansett metode når han er på det stadiet. Prøvd alt fra kjeksing til godbitdryss. Det eneste som hjelper er å snu :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke bjeffer ikke på folk, han blir bare overlykkelig... Hopper og danser som om de er long lost friends..

Han kan bjeffe på andre hunder derimot ( imens han hopper og danser vel og merke) og der ser jeg gladelig for meg at både dp og ds gladelig er med og fyrer oppunder :P

Isåfall ville jeg sagt at en Dvergpinscher eller Dvergschanuzer passer deg ypperlig! Hundene vil nok fyre oppunder, men de vil også få samme sinnstemmning som Loke, og et par overlykkelige småttiser skal du klare å hanskes med :) )

EDIT: så filmen nå! I den situasjonen ville nok min DP bjeffet også, og vekslet mellom og bjeffe på Loke pga "merkelig oppførsel" og på å bjeffe på det de ser langt fremme. Trpr DP eller DS ville passet deg supert, anbefaler deg i alle fall å lese mer om dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
    • Hei, Av ren nyskjerrighet kan man blande en tispe kanindachs med en hann dvergdachs dersom begge er friske og har ingen skjulte sykdommer?    Vil det oppstå komplikasjoner eller hvordan er det? Si hun blir max 5 kg og han blir max 7,5 kg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...