Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Er mange som sliter med redde hunder på nyttårsaften, og derfor har Aftenposten ordnet det slik at en atferdskonsulent har besvart på spm fra bekymrede eiere.. Vel, her er i hvert fall linken:

http://tux1.aftenposten.no/nettprat/loberg211207/

Håper dette kan gi folk noen gode råd - jeg skal i hvert fall kjøpe fyrverkeri CD og trene til neste nyttårsaften. Denne får jeg ta som det kommer(denne gangen med DAP), og håpe på at voffsen min takler det noe bedre enn i fjor..

Lykke til og et godt nytt år til dere alle:)

Skrevet

Litt OT, men en ting jeg lurer på; hvorfor er så mange hunder livredde for fyrverkeri, år etter år?

Dette er absolutt ikke ment for å tråkke noen på tærne...

Eldstegutten her har aldri brydd seg døyten om fyrverkeri, derimot har han syntes det var knallmoro fra første gang han så og hørte det. Han sitter og titter interessert, og om det kommer noen store raketter med skikkelig smell logrer han med hele seg og er skikkelig happy. Generelt er han helt rolig og avbalansert.

Jeg er spent på hvordan Norma reagerer, hun er 4 1/2 måned på nyttårsaften.

Skrevet

Det er mange grunner til at hunder er redde for fyrverkeri(du finner også svaret i linken)

- Valper kan i løpet av sosialiseringsprosessen ha opplevd noe de synes har vært veldig skremmende, f.eks et høyt smell, som de da klarer å koble opp til fyrverkeriet senere..

- Det er arvelig

- Skeptiske og gjerne skuddredde hunder har lettere for å bli redde

- Om hunden er syk eller på en eller annen måte er mer ømfintlig for lyder og slikt, kan den plutselig begynne å reagere på rakettene på nyttårsaften.

- Reaksjoner fra personene og evt. andre hunder hunden er tilstede med, kan påvirke hunden

- Hunden kan rett og slett blitt veldig redd for fyrverkeri fordi at fyrverkeriet uventet og plutselig har blitt skutt opp like ved hunden.. Det var det som skjedde med hunden min, og etter det har det vært veldig lite koselig med nyttårsaften. Hun peser, skjelver, har halen mellom beina, stresser, vil helst være i nærheten av oss..

Det er ikke bare til å knipse i en finger, og så har hunden det bra neste nyttårsaften.. Det kreves trening og tålmodighet, og det er ikke en gang sikkert at hunden vil bli helt trygg.. Har desverre hørt om hunder som har måttet bli avlivet pga nyttårsaften - hunden har blitt et nervevrak og har ikke kommet til seg selv igjen. Det er dog sjeldne tilfeller, men jeg ville i hvert fall tatt visse forhåndsregler med en hund som ikke har opplevd nyttårsaften før, og prøvd å gjøre det så godt som mulig for de som allerede er redde. Det er fryktelig vondt å se hunden sin i en situasjon der den er så redd og som den ikke kan flykte fra..

Du skal være utrolig glad hunden din tar nyttårsaften så godt som den gjør! Forhåpentligvis, hvis du tar noen forhåndsregler, og fordi du har en annen hund som takler det bra, vil valpen din også takle det bra..

Skrevet

Og så skal man ikke glemme raseforskjeller. Det er STORE forskjeller i rasene, bare sjekk på MH-statistikkene på www.genetica.se. For skuddredsel så vel som skuddfasthet har en ganske sterk arvbarhet. Noen raser er veldig "skuddsikre", jeg har sett selv ellers elendige schäfere passere på skudd.

Gamlerasene mine, som i sin tid var en slags jakthund, var forbløffende uberørt av skudd - vi tenkte aldri på det selv om vi bodde midt i byen. Samme med en retriever en i familien hadde; den pleide å være med på skytebanen uten det minste tilvenning.

Kanskje har det noe med avl å gjøre - om hva slags hunder man slumper til å avle på i mange raser uten krav til mentaltesting. Noen har flaks og er solid på området, andre har uflaks... og er veikere. Så kommer kanskje dette med at man prøver å "dempe" noen raser, og derigjennom kan komme til å gjøre dem mer forsiktige/usikre - de er ofte "lettere" hunder å ha med å gjøre i hverdagen.

Og så er det rasen i seg selv; mange gjeterhunder er mer "på vakt" eller mer alerte - og kan reagere lettere, enn for eksempel hunder som suller rundt i litt sin egen verden, for eksempel av lukter :lol:

Jeg tror også at fyrverkeriet er blitt mer intenst og mer ekstremt i lydveien; har vært borti hunder som har vært uberørt på test som reagerer på fyrverkeri. Eller kanskje det er totalbelastningen - at det strekkes så langt, over mange dager? Samt at det er lite lignende smell resten av året; det blir som byhunder som er vant til at det yrer av folk rundt dem uten at de reagerer, som reagere på det ene mennesket de treffer i den øde skogen kanskje...

Skrevet

Collien min ble skremt av fyrverkeri han, min feil 200%. Rakk desverre ikke å få trent det bort på han. CD'en gjenomskua han kjapt, men han ble faktisk bedre av at det ble skutt opp raketter gjevnt og trutt gjennom hele romjula. Sist nyttår takla han raketter greit hjemme i oslo, men ikke i huset i stavanger.

Samtidig med han hadde jeg Rikke da, lille cavalier, som overhodet ikke brydde seg om raketter. Hun titta opp når det smalt som verst om hun var ute, men fortsatte med sitt uten å se ut til tenke noe mer over det. Desverre så fant ikke Aro trygghet i at Rikke var så rolig. Hvertfall ikke som jeg merket noe til. Er jo umulig å si hvordan han hadde vært uten Rikke der da.

Skrevet

Jeg har en hund som er blitt redd nyttårsraketter. De 2 første årene reagerte han overhodet ikke, men i fjor ble det skutt opp en rakett i romjula i en hage vi gikk forbi og han ble pissredd... Dette var en med både vining, kraftig smell og masse farger. Etter dette har det vært ett problem, og jeg gruer meg for tiden vi går inn i. Inne regner jeg med at det skal gå sånn noenlunde, men om vi tilfeldigvis (ikke lett å unngå i Oslo) er ute når det går av en rakett i nærheten er jeg redd dette vil forsterke det hele.

Nyttårshelgen stikker vi til fjells, der det mest sannsynlig ikke er raketter alt for nært i hvert fall, men vi har jo både dagene før og dagene etter som er ett lite mareritt i seg selv.

Skrevet

Her smeller det allerede. Fibi ble også skremt av en rakett som ble sendt opp i romjula for et par år siden. I en hage. Fire meter fra fortauet vi passerte på. Da banna mor! Nå legger hun seg flat og prøver å krype hjem, selvom det smeller langt borti lia. Foreløpig går det fort over og vi gjennomfører tur eller trening. Når det begynner å smelle hyppigere og nærmere, kan jeg bare glemme alle forsetter om tur og bare håpe at hun rekker å gjøre fra seg før dommedag. Drittraketter.

Skrevet

Det skyter her og, heldigvis har vi bare vært inne mens de har skutt foreløpig, så blir spennende å se hvordan lille hormontrollet takler raketter.

Skrevet
Og så skal man ikke glemme raseforskjeller. Det er STORE forskjeller i rasene, bare sjekk på MH-statistikkene på www.genetica.se. For skuddredsel så vel som skuddfasthet har en ganske sterk arvbarhet. Noen raser er veldig "skuddsikre", jeg har sett selv ellers elendige schäfere passere på skudd.

*klippet*

Sjekket litt på denne siden jeg. Dessverre har jeg ingen tidligere erfaring med slike skjema og skjønte ikke så fryktelig mye. Vanskelig å forstå det helt. Ville bare for morro skyld se hvordan de fire forskjellige rasene "til" Sofus er "merket" som. Får nok ta en titt igjen imorgen og se om jeg har "våknet" til eller noe :lol:

Skrevet

Minh hund er helt skuddfast og reagerer ikke på skudd ellers. Men raketter blir litt annerledes for det blir litt lysglimt, smell, hyl og lukt i samme slengen. Min hund blir ikke redd, men litt usikker. Hun titter opp i lufta, om det er ute eller inne. Ser omkring, og de første timene er hun litt rastløs. Men det går over, og når selve nyttårssmellingen begynner kl 12, så er helt ok. Hadde de skutt opp raketter året rundt, haddde nok hunden blit helt skuddfast på disse også. Vi har flere ganger på tur blitt oversasket over at noen i nærheten plutselig skyter opp en rakett. Da skvetter jeg mer enn hunden. :lol:

Skrevet

Jeg vet om en springer som ble livredd raketter etter å ha fått en smelt opp rett ved. En ellers sindig og fornuftig hund tar nå helt av hver nyttårsaften.

Loke er nok bare "født slik" i tilegg til at han muligens har hatt dårlige opplevelser, hva vet jeg, men det jeg vet er at han kommer nok aldri noensinne til å bli helt avslappet i forhold til lyden..

Har prøvd både DAP og cd uten nevneverdig virkning, det eneste som hjelper her i gården er å barrikadere alle vinduer så innen lysglimt kommer inn og å sette på musikk og late som ingenting..

Skrevet

Første nyttårsaften så var Blondie litt redd. Skalv og lå og krøllet seg sammen med oss i sofaen. I fjord/i år så reagerte hun ikke i det hele tatt. Bare vis det kom noen veldig høye da løp hun litt rundt med halen mellom beina. Huske å ta lufte turen tidelig på dagen da folkens!

Skrevet

Turbo bryr seg ikke om noen slags lyder egentlig, forrige nyttårsaften ville han bare ut i snøen hele tiden :P Men en ting jeg lurer på i år er at i år skal jeg feire nyttårsaften sammen med 2 andre hunder som ikke liker raketter i det hele tatt, kan dette gjør Turbo usikker hvis de er i samme rom? Jeg tror ikke det egentlig men vet jo ikke :S

Skrevet
Turbo bryr seg ikke om noen slags lyder egentlig, forrige nyttårsaften ville han bare ut i snøen hele tiden :P Men en ting jeg lurer på i år er at i år skal jeg feire nyttårsaften sammen med 2 andre hunder som ikke liker raketter i det hele tatt, kan dette gjør Turbo usikker hvis de er i samme rom? Jeg tror ikke det egentlig men vet jo ikke :S

I følge atferdskonsulenten behøver ikke, men KAN de andre hundene påvirke hunden din, så jeg ville nok kanskje holdt dem atskilt når det står på som verst.. Man vet jo ikke, men hvorfor ta sjansen når du allerede har en hund som er trygg på nyttårsaften? Men du ser jo helt sikkert an på situasjonen da:)

Skrevet
Jeg fikk vite i dyrebutikken at DAP har umiddelbar virkning med en gang den settes i...

Hmmm.. Dyrlegen sa til oss at skulle den ha best effekt, burde man sette den i 3 - 4 uker før.. Det står i bruksanvisningen til DAPen også, hvis jeg husker riktig..

Mulig den funker umiddelbart, men skal man ha best mulig utnytte av den, og kanskje særlig til en situasjon som nyttårsaften, så bør den stå i så lenge som mulig.. Det er da jeg har hørt da, men..

Skrevet

DAP spray funker etter 10-15min. Det som sprayes burde ikke "utsettes" for hunden før det har gått minst 10 min. for da stinker bare DAP'en alkohol.

DAP som man stikker i stikk-kontakten vil ikke ha begynt å funke 100% før etter 2 uker sånn ca. :P

Skrevet

noen som har erfaring me DAP og redde hunder på nyttårssaften?

har en "valp" på snart 11 mnd så det blir første nyttår. Han er ikke en hund som er veldig redd av seg, men han er jo i en alder der alt kan jo være farlig hehe. sånt som lyder som kommer brått på støkker han kun av og til på men roer seg nor han ser hva som laget lyd. ^_^

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...