Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften


Karina&Chica

Recommended Posts

Er mange som sliter med redde hunder på nyttårsaften, og derfor har Aftenposten ordnet det slik at en atferdskonsulent har besvart på spm fra bekymrede eiere.. Vel, her er i hvert fall linken:

http://tux1.aftenposten.no/nettprat/loberg211207/

Håper dette kan gi folk noen gode råd - jeg skal i hvert fall kjøpe fyrverkeri CD og trene til neste nyttårsaften. Denne får jeg ta som det kommer(denne gangen med DAP), og håpe på at voffsen min takler det noe bedre enn i fjor..

Lykke til og et godt nytt år til dere alle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men en ting jeg lurer på; hvorfor er så mange hunder livredde for fyrverkeri, år etter år?

Dette er absolutt ikke ment for å tråkke noen på tærne...

Eldstegutten her har aldri brydd seg døyten om fyrverkeri, derimot har han syntes det var knallmoro fra første gang han så og hørte det. Han sitter og titter interessert, og om det kommer noen store raketter med skikkelig smell logrer han med hele seg og er skikkelig happy. Generelt er han helt rolig og avbalansert.

Jeg er spent på hvordan Norma reagerer, hun er 4 1/2 måned på nyttårsaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange grunner til at hunder er redde for fyrverkeri(du finner også svaret i linken)

- Valper kan i løpet av sosialiseringsprosessen ha opplevd noe de synes har vært veldig skremmende, f.eks et høyt smell, som de da klarer å koble opp til fyrverkeriet senere..

- Det er arvelig

- Skeptiske og gjerne skuddredde hunder har lettere for å bli redde

- Om hunden er syk eller på en eller annen måte er mer ømfintlig for lyder og slikt, kan den plutselig begynne å reagere på rakettene på nyttårsaften.

- Reaksjoner fra personene og evt. andre hunder hunden er tilstede med, kan påvirke hunden

- Hunden kan rett og slett blitt veldig redd for fyrverkeri fordi at fyrverkeriet uventet og plutselig har blitt skutt opp like ved hunden.. Det var det som skjedde med hunden min, og etter det har det vært veldig lite koselig med nyttårsaften. Hun peser, skjelver, har halen mellom beina, stresser, vil helst være i nærheten av oss..

Det er ikke bare til å knipse i en finger, og så har hunden det bra neste nyttårsaften.. Det kreves trening og tålmodighet, og det er ikke en gang sikkert at hunden vil bli helt trygg.. Har desverre hørt om hunder som har måttet bli avlivet pga nyttårsaften - hunden har blitt et nervevrak og har ikke kommet til seg selv igjen. Det er dog sjeldne tilfeller, men jeg ville i hvert fall tatt visse forhåndsregler med en hund som ikke har opplevd nyttårsaften før, og prøvd å gjøre det så godt som mulig for de som allerede er redde. Det er fryktelig vondt å se hunden sin i en situasjon der den er så redd og som den ikke kan flykte fra..

Du skal være utrolig glad hunden din tar nyttårsaften så godt som den gjør! Forhåpentligvis, hvis du tar noen forhåndsregler, og fordi du har en annen hund som takler det bra, vil valpen din også takle det bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så skal man ikke glemme raseforskjeller. Det er STORE forskjeller i rasene, bare sjekk på MH-statistikkene på www.genetica.se. For skuddredsel så vel som skuddfasthet har en ganske sterk arvbarhet. Noen raser er veldig "skuddsikre", jeg har sett selv ellers elendige schäfere passere på skudd.

Gamlerasene mine, som i sin tid var en slags jakthund, var forbløffende uberørt av skudd - vi tenkte aldri på det selv om vi bodde midt i byen. Samme med en retriever en i familien hadde; den pleide å være med på skytebanen uten det minste tilvenning.

Kanskje har det noe med avl å gjøre - om hva slags hunder man slumper til å avle på i mange raser uten krav til mentaltesting. Noen har flaks og er solid på området, andre har uflaks... og er veikere. Så kommer kanskje dette med at man prøver å "dempe" noen raser, og derigjennom kan komme til å gjøre dem mer forsiktige/usikre - de er ofte "lettere" hunder å ha med å gjøre i hverdagen.

Og så er det rasen i seg selv; mange gjeterhunder er mer "på vakt" eller mer alerte - og kan reagere lettere, enn for eksempel hunder som suller rundt i litt sin egen verden, for eksempel av lukter :lol:

Jeg tror også at fyrverkeriet er blitt mer intenst og mer ekstremt i lydveien; har vært borti hunder som har vært uberørt på test som reagerer på fyrverkeri. Eller kanskje det er totalbelastningen - at det strekkes så langt, over mange dager? Samt at det er lite lignende smell resten av året; det blir som byhunder som er vant til at det yrer av folk rundt dem uten at de reagerer, som reagere på det ene mennesket de treffer i den øde skogen kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collien min ble skremt av fyrverkeri han, min feil 200%. Rakk desverre ikke å få trent det bort på han. CD'en gjenomskua han kjapt, men han ble faktisk bedre av at det ble skutt opp raketter gjevnt og trutt gjennom hele romjula. Sist nyttår takla han raketter greit hjemme i oslo, men ikke i huset i stavanger.

Samtidig med han hadde jeg Rikke da, lille cavalier, som overhodet ikke brydde seg om raketter. Hun titta opp når det smalt som verst om hun var ute, men fortsatte med sitt uten å se ut til tenke noe mer over det. Desverre så fant ikke Aro trygghet i at Rikke var så rolig. Hvertfall ikke som jeg merket noe til. Er jo umulig å si hvordan han hadde vært uten Rikke der da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er blitt redd nyttårsraketter. De 2 første årene reagerte han overhodet ikke, men i fjor ble det skutt opp en rakett i romjula i en hage vi gikk forbi og han ble pissredd... Dette var en med både vining, kraftig smell og masse farger. Etter dette har det vært ett problem, og jeg gruer meg for tiden vi går inn i. Inne regner jeg med at det skal gå sånn noenlunde, men om vi tilfeldigvis (ikke lett å unngå i Oslo) er ute når det går av en rakett i nærheten er jeg redd dette vil forsterke det hele.

Nyttårshelgen stikker vi til fjells, der det mest sannsynlig ikke er raketter alt for nært i hvert fall, men vi har jo både dagene før og dagene etter som er ett lite mareritt i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her smeller det allerede. Fibi ble også skremt av en rakett som ble sendt opp i romjula for et par år siden. I en hage. Fire meter fra fortauet vi passerte på. Da banna mor! Nå legger hun seg flat og prøver å krype hjem, selvom det smeller langt borti lia. Foreløpig går det fort over og vi gjennomfører tur eller trening. Når det begynner å smelle hyppigere og nærmere, kan jeg bare glemme alle forsetter om tur og bare håpe at hun rekker å gjøre fra seg før dommedag. Drittraketter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så skal man ikke glemme raseforskjeller. Det er STORE forskjeller i rasene, bare sjekk på MH-statistikkene på www.genetica.se. For skuddredsel så vel som skuddfasthet har en ganske sterk arvbarhet. Noen raser er veldig "skuddsikre", jeg har sett selv ellers elendige schäfere passere på skudd.

*klippet*

Sjekket litt på denne siden jeg. Dessverre har jeg ingen tidligere erfaring med slike skjema og skjønte ikke så fryktelig mye. Vanskelig å forstå det helt. Ville bare for morro skyld se hvordan de fire forskjellige rasene "til" Sofus er "merket" som. Får nok ta en titt igjen imorgen og se om jeg har "våknet" til eller noe :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minh hund er helt skuddfast og reagerer ikke på skudd ellers. Men raketter blir litt annerledes for det blir litt lysglimt, smell, hyl og lukt i samme slengen. Min hund blir ikke redd, men litt usikker. Hun titter opp i lufta, om det er ute eller inne. Ser omkring, og de første timene er hun litt rastløs. Men det går over, og når selve nyttårssmellingen begynner kl 12, så er helt ok. Hadde de skutt opp raketter året rundt, haddde nok hunden blit helt skuddfast på disse også. Vi har flere ganger på tur blitt oversasket over at noen i nærheten plutselig skyter opp en rakett. Da skvetter jeg mer enn hunden. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en springer som ble livredd raketter etter å ha fått en smelt opp rett ved. En ellers sindig og fornuftig hund tar nå helt av hver nyttårsaften.

Loke er nok bare "født slik" i tilegg til at han muligens har hatt dårlige opplevelser, hva vet jeg, men det jeg vet er at han kommer nok aldri noensinne til å bli helt avslappet i forhold til lyden..

Har prøvd både DAP og cd uten nevneverdig virkning, det eneste som hjelper her i gården er å barrikadere alle vinduer så innen lysglimt kommer inn og å sette på musikk og late som ingenting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første nyttårsaften så var Blondie litt redd. Skalv og lå og krøllet seg sammen med oss i sofaen. I fjord/i år så reagerte hun ikke i det hele tatt. Bare vis det kom noen veldig høye da løp hun litt rundt med halen mellom beina. Huske å ta lufte turen tidelig på dagen da folkens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turbo bryr seg ikke om noen slags lyder egentlig, forrige nyttårsaften ville han bare ut i snøen hele tiden :P Men en ting jeg lurer på i år er at i år skal jeg feire nyttårsaften sammen med 2 andre hunder som ikke liker raketter i det hele tatt, kan dette gjør Turbo usikker hvis de er i samme rom? Jeg tror ikke det egentlig men vet jo ikke :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turbo bryr seg ikke om noen slags lyder egentlig, forrige nyttårsaften ville han bare ut i snøen hele tiden :P Men en ting jeg lurer på i år er at i år skal jeg feire nyttårsaften sammen med 2 andre hunder som ikke liker raketter i det hele tatt, kan dette gjør Turbo usikker hvis de er i samme rom? Jeg tror ikke det egentlig men vet jo ikke :S

I følge atferdskonsulenten behøver ikke, men KAN de andre hundene påvirke hunden din, så jeg ville nok kanskje holdt dem atskilt når det står på som verst.. Man vet jo ikke, men hvorfor ta sjansen når du allerede har en hund som er trygg på nyttårsaften? Men du ser jo helt sikkert an på situasjonen da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk vite i dyrebutikken at DAP har umiddelbar virkning med en gang den settes i...

Hmmm.. Dyrlegen sa til oss at skulle den ha best effekt, burde man sette den i 3 - 4 uker før.. Det står i bruksanvisningen til DAPen også, hvis jeg husker riktig..

Mulig den funker umiddelbart, men skal man ha best mulig utnytte av den, og kanskje særlig til en situasjon som nyttårsaften, så bør den stå i så lenge som mulig.. Det er da jeg har hørt da, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har erfaring me DAP og redde hunder på nyttårssaften?

har en "valp" på snart 11 mnd så det blir første nyttår. Han er ikke en hund som er veldig redd av seg, men han er jo i en alder der alt kan jo være farlig hehe. sånt som lyder som kommer brått på støkker han kun av og til på men roer seg nor han ser hva som laget lyd. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...