Gå til innhold
Hundesonen.no

Så var man i gang igjen........


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 515
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gratulerer med de 7! Nå "gru-gleder" jeg meg til valpebilder noen uker framover, kan jo lett la seg friste til å se i retning BF - type langhår/sort neste gang gjennom slike tråder..

Skrevet

Da er de første bildene klare!

aP1010006.jpg

Mor teller bekymret over for å forsikre seg om at vi ikke har stjålet noen *flir*

aP1010004-1.jpg

Jo flere vi er sammen, tydeligvis? Her er hele gjengen..

Gutta.jpg

Her er gutta boys! Inkludert Emmet og Eurostile.. hehe

aP1010016-1.jpg

Og her er jentene.. :)

Guest Belgerpia
Skrevet
Hvordan i svarteste (!) klarer dere å skille dem? ;) Teller antall eventuelle hvite hår eller hva?

Vi klarer ikke det, derfor klipper vi merker på dem (i pelsen)

Svarte rotter ;)

Ja ikke sant - fiiiiiiiineste svarte rottene *ønske seg ny sort rotte* (altså ordentlig rotte altså :) )

Skrevet
Vi klarer ikke det, derfor klipper vi merker på dem (i pelsen)

Ahaa.. Jeg har nemlig sett både blanco og fargede halsbånd/snorer før på ensfargede kull, men det så jeg ikke her. Egen vri altså.

Skrevet

Så nyydelige valper :) (Er jo ikke rart når de har så flotte foreldre ^^)

Gleder meg til å se bilder av valpene når de vokser seg mer til ;) Skal følge nøye med på denne tråden verfall ;)

Lykke til videre med valper!

Skrevet

Grattis med alle små "svartinger"! Deilig når alt er over, og det er bare fryd i valpekassen...

JEG kan ikke skjønne hvordan det føles å IKKW kunne se hvem som er hvem, jeg..

Vi har jo både farger og tegninger å se forskjell på, så det må jo være litt "sært" å ikke greie å SE hvilken som er hvilken valp, føstefødt, sist, minst, størst, etc...

Men jeg var hjemme hos noen med to bouvierkull som var født samtidig (tror det var sånn 16-18 stk - alle mer eller mindre "grå").. Så jeg kan jo se problematikken i det hele, men det er jo litt rart likevel...

LYKKE TIL med de små - venter spent på små bjørnebilder!

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet
Grattis med alle små "svartinger"! Deilig når alt er over, og det er bare fryd i valpekassen...

JEG kan ikke skjønne hvordan det føles å IKKW kunne se hvem som er hvem, jeg..

Vi har jo både farger og tegninger å se forskjell på, så det må jo være litt "sært" å ikke greie å SE hvilken som er hvilken valp, føstefødt, sist, minst, størst, etc...

Men jeg var hjemme hos noen med to bouvierkull som var født samtidig (tror det var sånn 16-18 stk - alle mer eller mindre "grå").. Så jeg kan jo se problematikken i det hele, men det er jo litt rart likevel...

LYKKE TIL med de små - venter spent på små bjørnebilder!

Susanne

Vel, dette er første gangen faktisk at jeg kommer til å måtte løfte hver enkelt valp for å sjekke hvem det er - uvant, med tervene har jeg aldri hatt problemer med å hvem som er hvem, og forrige svartingkullet var jo helt greit liksom.

Selv da vi hadde ni tervere, hvorav seks grå klarte jeg å skille dem fra hverandre.

Så kanskje - om en uke eller to klarer jeg det her også *fnis*

Skrevet
Ja ikke sant - fiiiiiiiineste svarte rottene *ønske seg ny sort rotte* (altså ordentlig rotte altså :) )

Ække noe å være flau over det vel! Rotter (de ordentelige assa) er drit søte! Skjønner ikke helt at rotter er et skjeldsord jeg da, det er det ihvertfall ikke for meg! ;)

Skrevet

Flinke Dina det, som passer på babyene sine :) Jeg er glad det er tegninger på min rase forresten, misunner dere ikke oppgaven å se forskjell på den gjengen der ;)

Skrevet

Vel, de er ikke SÅ like (og sorte) som de virket som når de ble født :)

Hann 1: Helt sort med litt hvitt på tærne bak

Hann 2: Liten hvit flekk på brystet

Hann 3: Helt sort med 2 hvite tær på bakbeina

Hann 4: Hvit flekk som ser ut som en omvendt u

Tispe 1: helt sort med litt hvitt på baktærne

Tispe 2: 2 små hvite flekker i brystet med hvite tær bak

Tispe 3: bitteliten HVIT flekk i brystet

De som blir vanskelige å skille, er jo hannhund 1 og 3 og tispe 1 særlig på bilder - de er alle sorte med litt hvitt på tærne, liksom. Men jeg regner med at det går greit når de bare vokser på seg personlighet, nå er de jo bare små rotter som spiser og sover og tisser og bæsjer.. hehe ;)

EDIT: Ja, det var en skrivefeil, den hadde selvsagt ikke en SORT flekk i brystet, tispe nr 3, da hadde hun jo vært helsort ;) Takk Margrete og Vipsen.. hehe

Skrevet

Gratulerer sååå masse, de er jo bare til å spise opp...*sukk*

En gang for lenge siden hadde jeg en plan om en sånn en, men så kom noe langsnutet og tynt inn i huset istedenfor :P

Hvem byttet ut kose-bamsen min med et fartsfantom av et skrangleverk!!

Skulle vært i vente-modus selv jeg, men med så god tid jeg hadde (bare 1 års planlegging liksom) løp tispen igrunn ifra meg...

Og spermen er fremdeles inni den kommende pappa på andre siden av jordkloden....*slår meg selv VELDIG hardt i hodet*

Men neste gang..man har da ikke hastverk :)

Enn så lenge får jeg kose meg med andres småttiser, kanskje stjele en eller to sånn ved anledning :P

Kjenner igjen den "lille-hvite-flekken" problematikken her. Hva man FINNER for å skille dem fra hverandre :)

Lykke til med verdens beste valpiser ;)

Skrevet

Jøss jeg hadde nesten rett i hva jeg gjettet jo.

skrev 3 hanner og 3 tisper :blink:

Gratulerer besta, regner med valpene har tykke og gode mager nå.

Skrevet

Da har vi tatt de første ukebildene, her er de små griserottevalpene (de er jo ikke søte enda):

Mørkeblå hann:

aP1010042.jpg

Dette må bare være valpen Margrete mener er fadderbarnet hennes - han som vinka til oss på ultralyden - for han syns virkelig ikke at det var nødvendig å ligge rolig, altså!

Lyseblå hann:

aP1010015.jpg

Er desidert den med mest lyd i når han er misfornøyd! hehe

Blå hann:

aP1010027-1.jpg

Ga opp jakten på pupp i hånda mi og la seg pent til så vi fikk tatt bilde av han.. hehe

Mellomblå hann:

aP1010012.jpg

Egentlig så burde man få se bilde av han forfra, for han har bare de kuleste øra - de står rett ut! "BATDOG!" *ler*

Ceris tispe:

aP1010021-2.jpg

Vesle frk. Julegris - helt klart en av de største i kullet *flir*

Lilla tispe:

aP1010033.jpg

Hun var trøtt og mett, så hun var en forholdsvis grei modell.. hehe

Babyrosa tispe:

aP1010003.jpg

Hun tok livet veldig med ro, veltet over på siden og sov, for sikkerhets skyld *ler* Er jenta si som kan slappe av det, tenker jeg, med labben under hodet til og med

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...