Gå til innhold
Hundesonen.no

Så var man i gang igjen........


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 515
  • Created
  • Siste svar

Gratulerer med de 7! Nå "gru-gleder" jeg meg til valpebilder noen uker framover, kan jo lett la seg friste til å se i retning BF - type langhår/sort neste gang gjennom slike tråder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er de første bildene klare!

aP1010006.jpg

Mor teller bekymret over for å forsikre seg om at vi ikke har stjålet noen *flir*

aP1010004-1.jpg

Jo flere vi er sammen, tydeligvis? Her er hele gjengen..

Gutta.jpg

Her er gutta boys! Inkludert Emmet og Eurostile.. hehe

aP1010016-1.jpg

Og her er jentene.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  Caroline skrev:
Hvordan i svarteste (!) klarer dere å skille dem? ;) Teller antall eventuelle hvite hår eller hva?

Vi klarer ikke det, derfor klipper vi merker på dem (i pelsen)

  Marianne skrev:
Svarte rotter ;)

Ja ikke sant - fiiiiiiiineste svarte rottene *ønske seg ny sort rotte* (altså ordentlig rotte altså :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med alle små "svartinger"! Deilig når alt er over, og det er bare fryd i valpekassen...

JEG kan ikke skjønne hvordan det føles å IKKW kunne se hvem som er hvem, jeg..

Vi har jo både farger og tegninger å se forskjell på, så det må jo være litt "sært" å ikke greie å SE hvilken som er hvilken valp, føstefødt, sist, minst, størst, etc...

Men jeg var hjemme hos noen med to bouvierkull som var født samtidig (tror det var sånn 16-18 stk - alle mer eller mindre "grå").. Så jeg kan jo se problematikken i det hele, men det er jo litt rart likevel...

LYKKE TIL med de små - venter spent på små bjørnebilder!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  SusanneL skrev:
Grattis med alle små "svartinger"! Deilig når alt er over, og det er bare fryd i valpekassen...

JEG kan ikke skjønne hvordan det føles å IKKW kunne se hvem som er hvem, jeg..

Vi har jo både farger og tegninger å se forskjell på, så det må jo være litt "sært" å ikke greie å SE hvilken som er hvilken valp, føstefødt, sist, minst, størst, etc...

Men jeg var hjemme hos noen med to bouvierkull som var født samtidig (tror det var sånn 16-18 stk - alle mer eller mindre "grå").. Så jeg kan jo se problematikken i det hele, men det er jo litt rart likevel...

LYKKE TIL med de små - venter spent på små bjørnebilder!

Susanne

Vel, dette er første gangen faktisk at jeg kommer til å måtte løfte hver enkelt valp for å sjekke hvem det er - uvant, med tervene har jeg aldri hatt problemer med å hvem som er hvem, og forrige svartingkullet var jo helt greit liksom.

Selv da vi hadde ni tervere, hvorav seks grå klarte jeg å skille dem fra hverandre.

Så kanskje - om en uke eller to klarer jeg det her også *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Belgerpia skrev:
Ja ikke sant - fiiiiiiiineste svarte rottene *ønske seg ny sort rotte* (altså ordentlig rotte altså :) )

Ække noe å være flau over det vel! Rotter (de ordentelige assa) er drit søte! Skjønner ikke helt at rotter er et skjeldsord jeg da, det er det ihvertfall ikke for meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de er ikke SÅ like (og sorte) som de virket som når de ble født :)

Hann 1: Helt sort med litt hvitt på tærne bak

Hann 2: Liten hvit flekk på brystet

Hann 3: Helt sort med 2 hvite tær på bakbeina

Hann 4: Hvit flekk som ser ut som en omvendt u

Tispe 1: helt sort med litt hvitt på baktærne

Tispe 2: 2 små hvite flekker i brystet med hvite tær bak

Tispe 3: bitteliten HVIT flekk i brystet

De som blir vanskelige å skille, er jo hannhund 1 og 3 og tispe 1 særlig på bilder - de er alle sorte med litt hvitt på tærne, liksom. Men jeg regner med at det går greit når de bare vokser på seg personlighet, nå er de jo bare små rotter som spiser og sover og tisser og bæsjer.. hehe ;)

EDIT: Ja, det var en skrivefeil, den hadde selvsagt ikke en SORT flekk i brystet, tispe nr 3, da hadde hun jo vært helsort ;) Takk Margrete og Vipsen.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer sååå masse, de er jo bare til å spise opp...*sukk*

En gang for lenge siden hadde jeg en plan om en sånn en, men så kom noe langsnutet og tynt inn i huset istedenfor :P

Hvem byttet ut kose-bamsen min med et fartsfantom av et skrangleverk!!

Skulle vært i vente-modus selv jeg, men med så god tid jeg hadde (bare 1 års planlegging liksom) løp tispen igrunn ifra meg...

Og spermen er fremdeles inni den kommende pappa på andre siden av jordkloden....*slår meg selv VELDIG hardt i hodet*

Men neste gang..man har da ikke hastverk :)

Enn så lenge får jeg kose meg med andres småttiser, kanskje stjele en eller to sånn ved anledning :P

Kjenner igjen den "lille-hvite-flekken" problematikken her. Hva man FINNER for å skille dem fra hverandre :)

Lykke til med verdens beste valpiser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi tatt de første ukebildene, her er de små griserottevalpene (de er jo ikke søte enda):

Mørkeblå hann:

aP1010042.jpg

Dette må bare være valpen Margrete mener er fadderbarnet hennes - han som vinka til oss på ultralyden - for han syns virkelig ikke at det var nødvendig å ligge rolig, altså!

Lyseblå hann:

aP1010015.jpg

Er desidert den med mest lyd i når han er misfornøyd! hehe

Blå hann:

aP1010027-1.jpg

Ga opp jakten på pupp i hånda mi og la seg pent til så vi fikk tatt bilde av han.. hehe

Mellomblå hann:

aP1010012.jpg

Egentlig så burde man få se bilde av han forfra, for han har bare de kuleste øra - de står rett ut! "BATDOG!" *ler*

Ceris tispe:

aP1010021-2.jpg

Vesle frk. Julegris - helt klart en av de største i kullet *flir*

Lilla tispe:

aP1010033.jpg

Hun var trøtt og mett, så hun var en forholdsvis grei modell.. hehe

Babyrosa tispe:

aP1010003.jpg

Hun tok livet veldig med ro, veltet over på siden og sov, for sikkerhets skyld *ler* Er jenta si som kan slappe av det, tenker jeg, med labben under hodet til og med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...