Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeavl


miss mini blue dior

Recommended Posts

Jeg aner ikke med staffordshire bull terrier, men på min rase (bearded collie) er det i alle fall ikke noen sykdom spesielt knyttet til de forskjellige fargegenene. Regner med at det er det samme vedr. staff, da det ser ut som om det er populært med blåe..

På amstaff og pit bull går blått hånd i hånd med hudproblemer. Av de tre blå staffene jeg personlig kjenner, har to allergi og andre hudroblemer. (Ja, jeg vet, ikke akkurat god empirisk forskning) Uten at jeg har noen begrunnelse mistenker jeg at det kommer av avl på blått i mange generasjoner (fordi folk er under inntrykket av at det er så spesielt), som du sier fører det til dårlig pigment. Og muligens er det igjen linket til hudproblemer.

Blå Dobermann får også ofte hudproblemer. Color Dilution Alopecia (CDA), også kalt Blue Doberman syndrome affekterer visstnok 93% av alle blå Dobermann.

http://homepage.usask.ca/~schmutz/dilutions.html :

"The hair loss and skin problems which occurs in blue dogs is called "Black Hair Follicular Dysplasia" in some breeds and "Color Dilution Alopeicia" in other breeds. In the past it may sometimes have been called "Blue Dog Syndrome" also."

Hanna? Hvor er du? Jeg vil ha klarhet! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 202
  • Created
  • Siste svar
Jeg reagerte også på en del som stod på siden..

Tror det er første gang jeg har lest noen som tipser om at hunden må sitte trygt i bilen og dyrelegesjekk -i samme setning!

Det er også viktig å gå mye turer med de, de trenger å springe hver dag og leke masse. De må også sosialiseres med andre hunder og mennesker slik at de ikke blir helt umulige når de først ser en andre. Husk at de trenger å sitte trygt i bilen, og de trenger å gå til legen for sjekk av og til.

Vi har lyst til å få kull en gang i tiden. Men vil ikke kalle meg selv for en OPPDRETTER av den grunn.

huff ja det var rart.. tenk at vi skrev det i samme setning.. går ikke ann..

lille piccaso jenta

Jeg synes du skal vente litt med å bli "oppdretter"jeg. At du ikke engang vet hva svakheter på rasen kan være skremmer meg.

det var dine ord ikke mine..

hva du trur, bryr jeg meg svært lite om :rolleyes:

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigerinsfunksjonen. Mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

burde sjekke ting før du utaler deg om noe.. iallfall om hvem som er reg og ikke.. ler har en valp som ikke er testet ikke reg bare masse svakheter på ho...avler bare på fargen.. bra du vet! hurra :o

I alle dager da... Jeg spurte. Hvor har jeg påstått at hunden din har mange svakheter?

blue er ikke en skjelden type... hvor du har det fra vet ikke jeg..

Jeg googlet "blue staffordshire bull terrier" nettopp, og fikk 1,2 millioner treff. Det dukket også opp 47 000 bilder.

Ikke minst har jeg møtt mange av de. Ikke like utbredt som sort eller brindlet selvsagt, men det er ikke manko akkurat.

din hun er vel champion? host

Champion er han ikke, han har blitt stilt en gang. Ikke noe vits i å stille en hund som halter på grunn av en skade. Men han skal iallefall stilles mer før han eventuelt avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må da være et troll?

(Troll iflg. Wikipedia: "Troll er et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på internett, særlig på nyhetsgruppene (USENET), hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; hans primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken»)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del driter så og si i staffen.. De er ikke en rase under min interrese. Men det skremmer meg at mange såkalte "oppdrettere" ikke vet bedre. Ser jo at det for eksempel har blitt litt fokus på farger i border collien, og det skremmer meg litt.. Er greit nok at vi avler frem røde, blåe, soble bordiser.. tja hva det måtte være.. Men en bc i mine øyne vil alltid være den sorte og vite hunden som gjeter sauer med en gammel sauebonde. Og jeg håper det synet skal forbli i mange år til. Greit nok at man avler i farger, så lenge man ser på "hovedsynspunkta" først.. Sjukdom og de greiene der.

Jeg var innom en bc-side der de så og si såg kun på fargen til avkommene. Du kunne få alt i fra lilla, blåe, gule, røde bc-er.. Og dem hadde ikke "fine" kroppsbygninger etter min mening. Foreldredyra var så og si hallvfeite bc-er hele gjengen.. Nå skal ikke jeg si for mye her, siden min er bittelitt overvektig, men han har blitt MYE bedre synes nå jeg.

EDIT

http://www.webtrade.com.au/arajoel/thecolours.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må da være et troll?

(Troll iflg. Wikipedia: "Troll er et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på internett, særlig på nyhetsgruppene (USENET), hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; hans primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken»)

Bra skrevet :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvem har sakt at de er såå spesielle??

man kan vel få lov til og velge farge selv? kjøper ikke en hund bare pga fargen og driter i om den frisk...

syn,tekstikler,kjeve osvosv

Du har sagt di er så spesielle å dyre,jeg bare spørr jeg.

Du trenger ikke å piggene ute,det var ett heilt greit spørsmål som jeg syns du kunne gi ett helt greit svar på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merle-genet er annerledes, da det visstnok KAN være endel sykdom knyttet opptil det. Så man skal ikke parre to merle-hunder (i alle fall på sheltie), har jeg hørt.. Men mulig det ikke er noe problem på f.eks. australian shephert (hvor vel de fleste er merle)?

Susanne

Man skal ikke blande merle x merle på aussie heller (tror det gjelder alle merleraser?), eller to hunder med veldig mye merle i linjene. Det fører ofte til overtegnede hunder som er blinde/døve eller begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På amstaff og pit bull går blått hånd i hånd med hudproblemer. Av de tre blå staffene jeg personlig kjenner, har to allergi og andre hudroblemer. (Ja, jeg vet, ikke akkurat god empirisk forskning) Uten at jeg har noen begrunnelse mistenker jeg at det kommer av avl på blått i mange generasjoner (fordi folk er under inntrykket av at det er så spesielt), som du sier fører det til dårlig pigment. Og muligens er det igjen linket til hudproblemer.

Blå Dobermann får også ofte hudproblemer. Color Dilution Alopecia (CDA), også kalt Blue Doberman syndrome affekterer visstnok 93% av alle blå Dobermann.

http://homepage.usask.ca/~schmutz/dilutions.html :

"The hair loss and skin problems which occurs in blue dogs is called "Black Hair Follicular Dysplasia" in some breeds and "Color Dilution Alopeicia" in other breeds. In the past it may sometimes have been called "Blue Dog Syndrome" also."

Hanna? Hvor er du? Jeg vil ha klarhet! :o

Ropte du Mari? ^_^

Jeg tør ikke komme med noen statistikk, men ja det er slik at blå (dilute) farge og noen hudproblemer til en viss grad er korrelert. Tilstanden kalles Color-dilution alopecia (CDA) og kjennetegnes av hårtap, tørr hud og hår, hudinfeksjoner mm. Man tror hudproblemene kan være knyttet til (unormal) "klumping" av pigment funnet i hud hos affiserte hunder. Noen raser ser ut til å vise høyere forekomst av CDA enn andre; blå Doberman Pinscher, Miniature Pinscher, Dachshund, Schnauzer, large Munsterlanders, Newfoundlands, Great Danes, Weimaraners, Italian Greyhounds er nevnt i ulike studier.

Det er dermed ikke sagt at alle blå hunder får hudproblemer, det er variasjon båden innen og mellom raser og det pågår studier for å prøve å forstå hvorfor noen blå hunder for CDA og andre ikke.

For spesielt interesserte:

Conditions Associated with Coat Color in Dogs, Color Dilution Alopecia

Det finnes også to artikler gratis tilgjengelige på nett på temaet:

Color-dilution alopecia in dogs. (2005)

Color-dilution alopecia is a relatively uncommon hereditary skin disease seen in "Blue" and other color-diluted dogs. This syndrome is associated with a color-dilution gene. The initial clinical signs are the gradual onset of a dry, dull and poor hair coat quality. Hair shafts and hair regrowth are poor, and follicular papules may develop and progress to frank comedones. Hair loss and comedo formation are usually most severe on the trunk, especially color-diluted area on the skin. Six cases of color-dilution alopecia are reported in 3 months to 10 years old dogs. The breeds of dogs are blue Doberman Pinscher, Miniature Pinscher, Dachshund, and Schnauzer. Grossly, extensive partial hair loss was seen on the skin. Histopathologically, the epidermis is relatively normal but may be hyperplastic. Hair follicles are characterized by atrophy and distortion. Heavily clumped melanin is present in the epidermis, dermis and hair follicles.

Polymorphisms within the canine MLPH gene are associated with dilute coat color in dogs. (2005)

Pinschers and other dogs with coat color dilution show a characteristic pigmentation

phenotype. The fur colors are a lighter shade, e.g. silvery grey (blue) instead of black and a sandy color

(Isabella fawn) instead of red or brown. In some dogs the coat color dilution is sometimes accompanied

by hair loss and recurrent skin inflammation, the so called color dilution alopecia (CDA) or black hair

follicular dysplasia (BHFD). In humans and mice a comparable pigmentation phenotype without any

documented hair loss is caused by mutations within the melanophilin gene (MLPH).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan jo også se det slik: De første som tar inn rasen, gjør et bevisst valg og har satt seg grundig inn i sterke og svake sider. De vet hvilke egenskaper de vil ha. De jobber mye med individet for å få frem det beste, man har jo tross alt et individ de fleste vil "se på". Disse første importene ligger gjerne litt over gjennomsnittet i rasen, både mht gemytt og eksteriør. Og er man da i tillegg så "dum" at man skryter av rasen (som forhåpentligvis er akkurat det man har drømt om), så er man med på å skape et marked. De fleste "nye" raser står uten raseklubb de første årene, og da er det fritt fram for useriøse oppdrettere!

Ideelt sett er det jo sånn, men i realiteten tror jeg dessverre det oftere er slikat man tar inn en ny rase uten egentlig å kjenne særlig godt til verken kvaliteten eller egenskapene til rasen (de fleste har som oftest falt for rasens utseende). Så sitter man der da, med en fremmed rase man har importert - og da MÅ man jo ha valper, sant ? Så avler man på det man har, uten å egentlig vite om dette er en god eller mindre god representant for rasen. Man avler gjerne flere kull også på denne spesielle rasen, og har man fått et dårlig eksemplar av rasen, så er det DEN som legger grunnlaget for rasens utvikling i landet.

...avler bare på fargen.. bra du vet! hurra :o

blue er ikke en skjelden type... hvor du har det fra vet ikke jeg.. les hva andre skriver så svarer du..

gjelder forresten flere her..

Nå er det vel du selv som har lagt opp til at vi andre her inne har fått inntrykk av at din hund er så spesiell fordi den er blå - spesielt siden DU SELV spurte om å ta høyere pris for blå valper ? Samtidig som du legger til at blå valper selges dyrere i utlandet.

Når det gjelder å avle på blå farge hos hund, så skal man nok være litt forsiktig med det. Da enkelte oppdrettere i min rase fikk det for seg at man skulle videreforedle de blå hundene som av og til dukket opp litt tilfeldig i enkelte kull, fikk de veldig fort et problem. Når de blandet to blå hunder, fikk de hunder med blå snuter og svært lyse øyne (gul-grå). I tillegg var pelskvaliteten helt annerledes enn det som var rasens standard, de hadde veldig kort og lite pels, og ikke sjelden hadde de pelsløse flekker, spesielt på ørene.

Oppdretterne kom derfor fram til at for å foredle denne fargen, var de nødt til å blande inn sorte hunder for å få en god nok pelskvalitet og beholde de mørke øynene som standarden krever. Nå har mange av disse oppdretterne lykkes med å få fram blå hunder med gode pelser, men fortsatt blander de sjelden to blå hunder, man bruker heller sorte hunder man vet er bærer av den blå fargen, sammen med en blå hund, evt sortfødte hunder som har blitt grå som voksne (det skjer også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også på en del som stod på siden..

Tror det er første gang jeg har lest noen som tipser om at hunden må sitte trygt i bilen og dyrelegesjekk -i samme setning!

Det er også viktig å gå mye turer med de, de trenger å springe hver dag og leke masse. De må også sosialiseres med andre hunder og mennesker slik at de ikke blir helt umulige når de først ser en andre. Husk at de trenger å sitte trygt i bilen, og de trenger å gå til legen for sjekk av og til.

Vi har lyst til å få kull en gang i tiden. Men vil ikke kalle meg selv for en OPPDRETTER av den grunn.

Vi skal holde på med det lenge, så derfor oppdrett. Vi liker den hunderasen best, og den fargen. Derfor vil vi få frem fine eksemplarer av rasen og fargen.

En settning begynner med stor bokstav, slutter med punktum. For din skyld kan jeg trykke enter mellom andre. og Husk slik at du blir fornøyd. Og sette punktum mellom, takk for at du sa ifra.

Fornøyd? Ny settning. Avsluttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ang. merle og aussie'ne, labbis. Jeg mistenkte det samme nok gjalt de også (som på sheltie) - men man lærer ikke noe uten å spørre for å få det forklart..

Men ja, huff - hvis det blå genet på staff også inneholder en øket sjanse for problemer av fysisk art. DA er det jo et helt håpløst prosjekt å spesialisere seg på en slik farge. Og særlig uten kunnskap om problemet.

Vi har ikke merket noen problemer med hud/hår relatert til farge - og det har aldri blitt beskrevet i raselitteratur heller. Men kanskje hvis man fortsetter og fortsetter og fortsetter å avle på kun den fargen så kanskje man gjør det til slutt? Men VI gjør ikke det, selv om de blå er veeeldig pene - og noen oppdrettere har gått så langt som å si at enhver kombinasjon skal inneholde en sort hund.. Men det er selvsagt tatt med en klype salt, da vi får sorte valper ut fra en brun-blå kombinasjon også.. (noe som slett ikke henger på greip - men vi får det likevel)

Men ja, uansett så MÅ generell sunnhet være første bud for en oppdretter (og selvsagt en eier) - kanskje erstattet av temperament, men jeg er nesten ikke sikker på det heller.

Det spiller liksom INGEN rolle hvor hyggelig, trivelig eller snill hunden er hvis den dør i ung alder, eller ha dårlig livskvalitet pga dårlig avl. (Men på en annen side - så trenger man jo ikke stålhelse på en hund med dritt-temperament heller, slik at den lever til den blir 20 liksom... )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Men på en annen side - så trenger man jo ikke stålhelse på en hund med dritt-temperament heller, slik at den lever til den blir 20 liksom... )

*Knis* - noen burde tatt patent på "selvutslettelsesgenet" som får bikkjer med dårlig temperament til å dø spontant den dagen de er 18 måneder! Da hadde mye vært gjort, da...

Men sånn for ordens skyld - å avle på farge er dumt, dumt, dumt, dumt, dumt, dumt, dumt, dumt - og jeg har til gode å høre om NOEN - uansett rase - som har lykkes med å lage jevnt gode bikkjer over flere generasjoner når fargekriteriet har vært hovedfokus. Derimot er det ikke vanskelig å finne et uttall eksempler som viser at det er dømt til å mislykkes...

Men, la nå minidiormissbluebluediorminimiss få tute i veg - som min kjære mormor sa; "Av skade blir man klok, men sjelden rik" - jeg iler til og tilføyer; "uansett hvor mye man tar for valpene!" :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Men det er selvsagt tatt med en klype salt, da vi får sorte valper ut fra en brun-blå kombinasjon også.. (noe som slett ikke henger på greip - men vi får det likevel)

OT - men må bare legge til en kommentar:

At du får svarte valper når du krysser blått og brunt henger ikke bare på greip men jeg ville faktisk blitt forrundret hvis du ikke fikk det :P Dette gjelder spesielt hvis linjer med brunt og blått vanligvis ikke krysses. En ser det samme i labrador om du krysser gult og brunt - forventer du et fargerikt kull blir du nok skuffet...

Det selvutslettende genet var jammen ingen dum ide Lotta - en kan nok lage big business på å selge slike klonede desigener valper til familier predisponert for "allergi". :o HAHA! Nei nå var jeg slem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars trådstarter her - uansett korrigeringer på førsteinnlegget så forblir dette en salig "slakt"..

Farge - blå er en lysere variant av sort (vi kaller det "utvannet"/diluted på min rase). Det går utmerket å avle frem horder av blåe beardiser, og flere har prøvd å spesialisere seg på dette. Men probl. er at man ofte møter "veggen" ganske kjapt, da det dels ofte fører til dårligere pigment og farge. Detfor anbefaler man å parre inn med sort med jevne mellomrom (for å styrke pigmentet).

Og dels så BLIR utvalget av avlshunder redusert kraftig hvis man er litt for opptatt av en spesiell farge.

Vi (i min rase) har hannhunder som er dominante på sort - dvs at alle valpene etter den hannhunden vil være sorte. En slik må man da unngå - da man får ikke blått etter han..

Andre hanner har ikke "blå gener" i det hele tatt (kanskje en brun hann) - så den kan man heller ikke bruke (hvis målet er å få blå valper, altså)..

Og med den målsetningen (avle blått) - så vil man raskt møte problemer ved valg av avlsdyr, selvsagt.

(Dette er veldig enkelt forklart, men håper du skjønner..)

En annen ting er jo at hvis man ønsker å bli introdusert inn i en ny rase/rasemiljø, så er det nok veldig lurt å bruke rasens korrekte navn.

Sånne konstruerte "blue staff" og sånt kanskje er talemåte i England - men her i Norge prøver vi ikke å late som om slikt er mere merkverdig enn det det egentlig er - nemlig faktisk en helt vanlig (om enn blå) staffordshire bull terrier. Ikke noe mere eller mindre.

Så hvis du fikser det på headingen på hjemmesiden din, så er det i alle fall et steg i riktig retning mot å virke mere seriøs ovenfor miljøet du kommer til å ferdes i.

Og Labbetussgutten - på enkelte raser finnes det visse sykdommer knyttet til genet for blå farge (eller genet for hvitt). Men det er også mange raser som den blå (eller hvite) er helt likestilt f.eks. sorte og brune.

Jeg aner ikke med staffordshire bull terrier, men på min rase (bearded collie) er det i alle fall ikke noen sykdom spesielt knyttet til de forskjellige fargegenene. Regner med at det er det samme vedr. staff, da det ser ut som om det er populært med blåe..

Hvis/når vi får nærmest helhvite beardiser, så skyldes det at rasen har vært blandet med f.eks. border collie langt baki' der.. Og en border collie som er nærmest helhvit er ikke "sykere" enn en med masse farge på. Det samme med de blå (innen for våre raser i hvertfall).

Merle-genet er annerledes, da det visstnok KAN være endel sykdom knyttet opptil det. Så man skal ikke parre to merle-hunder (i alle fall på sheltie), har jeg hørt.. Men mulig det ikke er noe problem på f.eks. australian shephert (hvor vel de fleste er merle)?

Susanne

Prøver ikke å bry meg så mye om det såkalte "MIljøet" med trangsynte mennesker desverre. Har mitt eget liv å leve, så tenker ikke på det.

Men det du sier om pigmentene og det å blande inn svart har jeg ikke tenkt så mye på. Takker for det, det skal jeg ta til ettertanke.

Vi har mye å lære enda, vi tenkte kun å ha blå fargede selv, for å få blå valper. Men vi har ikke tenkt så mye på hva andre gjør videre med valpene, om de blander med andre farger spiller ikke så mye rolle. Så lenge valpene ikke går til feil mennesker.

Men på staffer er det ikke knyttet noe sykdommer mot blå fargen, eller det å parre to blå. Gjøres veldig mye i England, mange som velger å få frem kun blå. Blå med hvite bryst slik som våres Dior er, andre med blå og brindel. Vet ikke om det blir mange kull på dem, men vi vil selvsagt ta hensyn til hundenes beste først. Tar ting som det kommer for så å finne ut om vi vil få flere kull. Statisisk sett er staffer sterke dyr, med lite dødsfall under fødsel(at mor dør). Men har hendt noe at valpene blir klemt når de er små. Derfor så får man kjøpt sånne kasser som har rør som går inne i kassen rundt langs veggen. Slik at valpene kommer under og ikke kan bli klemt.

Men det er masse andre hensyn og ta, som andre som deg med bredere erfaring kan mer om. Som vi lærer etterhvert...

Føler ikke at vi blir slaktet, det er ikke så ange mennesker som har skrivd. Og vi har fått mange synnspunkter, fått igang en diskusjon.

Gå på http://www.pets4homes.co.uk/pets4homes/hom...p;SearchMax=250

Der vil dere finne mange som gjør som oss, avler på blå fargen. Veldig mange, men mange som avler på andre farger og blandete. De er like fine dyr, dine hunder og. Så for oss er bare favoritten den vi har pga vi er glad i den.

Den fargen er det mye av i USA også på blandt annet AMSTAFFER.

Så det mest tankefulle innlegget er fra deg, du har tydligvis brukt tid på å lese gjennom hva vi har ment.

Hundemiljøer er ofte veldig spesielle med veldig trangsynte mennesker. Men du er et unntak, og det er bra.

Jeg for min del driter så og si i staffen.. De er ikke en rase under min interrese. Men det skremmer meg at mange såkalte "oppdrettere" ikke vet bedre. Ser jo at det for eksempel har blitt litt fokus på farger i border collien, og det skremmer meg litt.. Er greit nok at vi avler frem røde, blåe, soble bordiser.. tja hva det måtte være.. Men en bc i mine øyne vil alltid være den sorte og vite hunden som gjeter sauer med en gammel sauebonde. Og jeg håper det synet skal forbli i mange år til. Greit nok at man avler i farger, så lenge man ser på "hovedsynspunkta" først.. Sjukdom og de greiene der.

Jeg var innom en bc-side der de så og si såg kun på fargen til avkommene. Du kunne få alt i fra lilla, blåe, gule, røde bc-er.. Og dem hadde ikke "fine" kroppsbygninger etter min mening. Foreldredyra var så og si hallvfeite bc-er hele gjengen.. Nå skal ikke jeg si for mye her, siden min er bittelitt overvektig, men han har blitt MYE bedre synes nå jeg.

EDIT

http://www.webtrade.com.au/arajoel/thecolours.htm

Det her er jeg enig i Labbetussgutten.

Hensyn til sykdommer o.l kommer først, hundens helse o.l

Men vi skal få frem sunne blå valper, så kan andre blande de med andre farger videre. Det velger dem selv, og vi vil sikkert parre våres hannhund med andre farger hvis noen ønsker det. Så sant vi er heldige å får en fin linje på den neste vi henter. Med god helse og temperament.

Jeg driter ikke i hunderasen selv om jeg liker staff bedre, fordi den passer meg bedre. Mindre hår, mindre størrelse. Derfor også jeg har funnet denne rasen som min favoritt. Men er mange jeg også skulle ønske meg, men de blir for store igjen. Selv om de er innmari fine så går det på størrelsen passer mine ønsker.

Skal man ha hunder må man mosjonere dem ofte, slik at de får bedre livskvalitet. Synes jeg.... Men det er ikke kritikk fordet, hunden din kan ha det kjempegodt fordet.

Dette må da være et troll?

(Troll iflg. Wikipedia: "Troll er et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på internett, særlig på nyhetsgruppene (USENET), hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; hans primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken»)

hmmm..hvem mener du da.. Hvis du har lest første hendvendelse fra oss, så var det en vennlig melding der vi søkte råd fra andre med erfaring. Slik at vi kunne få enda bedre innsikt og forståelse for oppdrett generellt. Vi prøver ikke å hisse opp noen, vi er i godt humør. Bare synes det er mye tåpelige hundemennesker med trangsynte meninger.

Det er dyr vi snakker om, som skal avles opp mer kjærlighet. Alle begynner et sted å lære, det har vi også. Lang vei igjen har vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva mener du at hu ikke er så veldig god i forhold til standaren?

og skal da ikke få valper i morgen..

alle lærer med tiden..

synes dette her bare blir fjernere og fjerner..

ut i fra det jeg leste så var ikke blå i henhånd til standarden? og blå nese og det der? beklager om jeg tok feil altså! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er no troll jeg, det finnes faktisk folk som er så dårlige på å ordlegge seg,til tross for sine 22år...

Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å ordlegge meg med ord, men har dysleksi så derfor kan det bli litt feil noen ganger.

Men gir meg ikke fordet, prøver å bli bedre.

Flinkere til å ordlegge meg når jeg snakker fordi da slipper jeg å blande ord og bokstaver.

Å er det så så spesiellt å skjeldent med blå staffer som gjør di så dyre?så jo nettopp ett kull med blå på finn til en helt vanlig pris

Fant dem ikke, hadde vær fint å sett det. Fordi de hadde kanskje hatt noen råd til oss om pris o.l.

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Endret av mod Tijon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å ordlegge meg med ord, men har dysleksi så derfor kan det bli litt feil noen ganger.

Men gir meg ikke fordet, prøver å bli bedre.

Flinkere til å ordlegge meg når jeg snakker fordi da slipper jeg å blande ord og bokstaver.

Utsagn som" jeg ska ikke ha noen h**e hund", " hunden din er champion den da?host", og "du ville kjøpt en du og hvis du hadde penger" har ingenting med dysleksi å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det selvutslettende genet var jammen ingen dum ide Lotta - en kan nok lage big business på å selge slike klonede desigener valper til familier predisponert for "allergi". :o HAHA! Nei nå var jeg slem

Slem - er det noen her som er slemme? :P

Prøver ikke å bry meg så mye om det såkalte "MIljøet" med trangsynte mennesker desverre. Har mitt eget liv å leve, så tenker ikke på det.

Hvis du skal leke hundeoppdretter så er det på høy tid at du tar inn over deg at dine valg, prioriteringer, kunnskaper og fornuft vil påvirke en lang rekke andre menneskers liv også.

Men det du sier om pigmentene og det å blande inn svart har jeg ikke tenkt så mye på. Takker for det, det skal jeg ta til ettertanke.

Øhhh. Den blå fargen du er så opptatt av kommer av at genetisk sorte hunder mangler D-genet ("gen for normal mengde fargestoff. Hvis dette genet mangler, blir fargestoffet uttynnet. Da blir svart til blått, brunt til aprikos, osv. Mangel på D skriver vi som d. En blå eller aprikosfarget hund har derfor alltid samensetningen dd." - Ref Per-Erik Sundgren - et navn som du kanskje skulle google???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsagn som" jeg ska ikke ha noen h**e hund", " hunden din er champion den da?host", og "du ville kjøpt en du og hvis du hadde penger" har ingenting med dysleksi å gjøre...

Hunden min er ikke champion, ho er altfor liten enda. Ho skal heller ikke få mange kull, eller kull for pengene. Men det er greit å få noen ekstra kroner hvis alt går bra. Som vi igjen kan bruke på våre hunder...

Hvorfor vil du ha såpass mye for hundene? Greit at noen kanskje er villig til å betale det, men det er ofte useriøse kjøpere slik jeg har forstått, da de ikke forstår at det faktisk ikke burde være nødvendig. For oppdrettere burde det være avlen som betyr alt, ikke det å tjene masse penger. Jeg kjenner mange oppdrettere som har ekstremt gode hunder, allikevel selger de hundene til samme pris som de fleste andre innen rasen (nå høres det ikke ut som hundene dine er ekstremt gode heller). Det er ikke pengene som betyr noe for dem, men at de får mange henvendelser så valpene får perfekte eiere.

Dette minner meg litt om måten disse teacup hundene blir avlet på. De blir avlet fordi de er mindre og dermed mer spesielle, og derfor prøver oppdretteren å kreve ekstra mye penger for de (selv om de egentlig ikke har noe positivt å tilføre rasen)

Har ikke sagt hva jeg skal ha for dem enda, men vil høre råd og info bare. Har bare hørt fra mange jeg kjenner at det ofte er slik at de koster mer. Og fra mange oppdrettere i England, så hvis du går på www.pets4homes.co.uk så vil du se at alle blå staffer koster veldig mye mere. Noe de også sa at vi burdte gjøre med våres valper, men vi har heller aldri sagt hva vi skal ha for dem. Men danne et grunnlag ved at vi diskuterer det med andre.

Dobbeltpost brug quote & siter futktionen mod. Eistein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er ikke champion, ho er altfor liten enda. Ho skal heller ikke få mange kull, eller kull for pengene. Men det er greit å få noen ekstra kroner hvis alt går bra. Som vi igjen kan bruke på våre hunder...

he he he ekstra kroner den var god du! jeg hadde ett kull her med tre valper i sommer/høst. Med alt medregnet gikk jeg i over 2 000 kroner i MINUS! Så tenk på dere "ekstra " kronene du :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

]

Stemmer det sherlock.

Så det er godt å få flere tips så vi også danner synspunkter, våres hunder kommer aldri til å påvirke noen negativt. Sykdom følger ikke blå fargen heldigvis. Det finnes mange rundt om i verden som har mye lengerere erfaring med Blå valper og staffer enn noen her til lands. Så derfor hører vi også mer på dem når det gjelder våre valg.

Pris har vi aldri sagt heller, kun at vi vil høre hva andre mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...