Gå til innhold
Hundesonen.no

Amira i senkveld/Norske Talenter


borderen

Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

:ahappy:;);):lol:

Flinke dere var, Maren! Jeg er enig med en over her, Jan Fredrik Karlsen har ikke peil i det hele tatt på hvor mye jobb det ligger bak en hund som Amira! *bøye seg i støvet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig moro det var å se dere! Satt nesten med tårer i øynene jeg! (jeg er rar sånn sett ;))

Heldig du er som har sånn disiplin på hunden din, hehe :lol: Elsker holdningen til Amira!

Jeg satt også med tårer i øynene. Er litt rar jeg og :ahappy:

Kjempemoro.

Dere var så flinke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dommerene stort sett er flinke og rettferdige jeg da. Vi hadde på en måte gitt opp før vi begynte. Når fikk telefonen om at jeg var videre fra pre-audion, var kommentaren "å, nei, så pinelig! Amira klarer sikkert ikke å prestere med publukum og nerver!" (det er det vi kaller konkurransepsykologi, eller hva?)

ca 15 timer før audion, er fredag kveld klusset jeg ned de triksene Amira kunne, og satte de sammen og fant en sang vi kunne ha i bakrunnen. Lørdag morgen fant jeg et skap til å ha brusen inn i, kjørte gjennom programmet 2 ganger og dro inn til Oslo. Der ventet vi i 6-7 timer før vi fikk gå inn, så Amira var ganske så utslitt (i venterommet er det 3 kameraer og intervjuer hele tiden, bilder som skal tas, folk som øver, mye musikk, prat, adrenalin og nerver!).

På audionen prestere Amira greit... Bra tatt i betraktning at publiukum jublet så mye at jeg nesten ikke hørte meg sev. I tillegg hadde Amira aldri vært på noen slik scene før, der ute møter hun rop og applaus = en situasjon hun aldri har vært i nærheten av. Flinke hunden det :ahappy: Jan Fredrik sa vi ikke kom videre fordi vi ikke hadde laget noe ordentlig program/show, noe som var HELT sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bcAmira, nå er du urettferdig mot deg selv og Amira. Dere var kjempeflinke :ahappy:

Fra mitt ståsted, så ikke ut til at dere brydde dere om hverken scene eller publikum; "iskalde" og samarbeidende.

Det er jo en talentkonk, ikke showkonk. Og jeg hadde ingen prob med å se ditt "talent" for å trene hund (til film som du sa på introen :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det Maren sa selv sist her, det var ikke nok show. Men at hunden er bra trent er det ingen tvil om! :ahappy:

Krever litt for å prestere i en sånn setting, og hvertfall når dere har sittet på bakrommet der så lenge. Burde nesten sendt inn folk som har med dyr først, er rimelig urettferdig mot dyra syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...