Gå til innhold
Hundesonen.no

Marco, min finske lapphund.


Izziebelle

Recommended Posts

De er noen skjønne skapninger ja..

Jeg hadde aldri hørt om finsk lapphund før ca 2 uker før jeg fikk han karen. Jeg skulle ha japansk spisshund jeg, men så nevnte naboen at nevøen hadde et finsk lapphund kull og vips så dro vi å så på dissa små pelsdottene. Marco skilte seg klart ut, han var tøff og bestemt. Helt fullstendig uredd og veldig sosial. Også var han den peneste :blink:

Moren er kjempe fin og god, men når jeg så bilder av faren fikk jeg bakoversveis.. Noe så vakkert.. :P Ingen i kullet har lik farge som faren, men Marco blir bare mer og mer lik i fasong og mønster. Dessuten sa hu som eier faren at hu synes han var som snytt ut av nesa på han bare med en annen farge.. Lite stolt? =P hehe.

Lillemann er utrolig herlig og skal kose med alle.. (ikke alltid like behagelig å bli smakt på, men..)

Takk for alle god ord! Fint å vite at han faktisk er så fin som jeg mener :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar
  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Men det er jo bare å lære de bort fra det da =P Jeg synes de vinner sånn på alle de andre kvalitetene :) Marco bjeffer relativt lite og det har jeg inntrykk av at faktisk ikke er så veldig stort problem med akkurat finsk lapphund. Svensk lapphund vet jeg ikke hvordan er, har aldri møtt noen :) Nabo labradoren bjeffer mye mer for å ikke snakke om cavalieren som bodde her før =P

Så alt er relativt ;D

Likhu og Marco er ikke i slekt. Oppdretter har både far og mor til Likhu i tilegg til moren til Marco (Hemp). De har helt forskjellige linjer. Men Likhu er lik i fargene i hvertfall ;D Nusselige valper hun har fått nå og hvis jeg husker rett er det fremdeles et par tisper som ikke er kjøpt =) Så der er det muligheter folkens :) Tror ikke man kommer over en bedre oppdretter heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde det ikke blitt litt voldsomt med to valper i hus, hadde jeg nok absolutt vurdert det!

Jeg synes Leif fortjener 100% oppmerksomhet nå, men en finsk lapphund er utvilsomt en god kandidat til hund nummer to (hvis/når den tid kommer) :rolleyes:

Har du hatt Marco rundt noen småhunder enda? Hadde vært gøy å høre hvordan det eventuelt går for seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småhunder har han vært borti i form av dachser faktisk ;D Han leker fint med dachser også :lol:. Jeg kjenner en dame som har finsk lapphund og kanin dachs sammen (voksen finsk lapphund og dachs valp) de er kjempe søte sammen :lol: Kjempe gode venner. Jeg har en katt da, det fungerer helt supert. Marco sleiker over hele pus som overhode ikke er vant til hunder, men de har da blitt ganske så gode venner. Jeg vil tro det ikke er noe problem å ha finsk lapphund og dachs eller andre småhunder sammen. Min oppdretter har pomeranian og de lekte han mye sammen med i oppveksten ;) De er jo bare så herlige hunder da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke dessverre "bare" å lære dem av med bjeffinga, selvom det er mulig. Lihku bjeffer lite, men vi var på lapphundspesialen i fjor, og da var det veldig få hunder som ikke bjeffet om kapp med de andre, selv om de ellers bjeffer lite... og enkelte er vanskeligere enn andre å trene det bort på, men slik er det jo med alle raser som har "sære" sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neh det er sant er ikke bare enkelt for de som har problemer med det. Men det har ikke vært noe problem hos de hundene jeg har møtt på så det går utifra min egen erfaring. Det kommer jo helt an på hva man lar de få gjøre også. Men Marco varsler bare når han må på do, veldig greit =D

Er så forelska i finsk lapphunder! :lol: Anbefales på det sterkeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
åhhhhhhhh, han er jo bare sååå søt...har så lyst på slik i samme farge som marco..nydelig er han

Tusen takk =D

Nå ble jeg glad her, kjempe koselig å få sånne kommentarer :)

Jeg er selvfølgelig helt forelsket i rasen og min store drøm ville vært å kunne drive oppdrett senere, men Marco som grunnsten :)

Og da skal jeg avle på de ordentlig klassiske versjonene, det vil si de med kraftig pels og tjukk beinbygning (bamsene rett og slett.) =D for de liker jeg best...

Hunden din er forresten utrolig vakker ;) Kjempe herlig farge.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk =D

Nå ble jeg glad her, kjempe koselig å få sånne kommentarer :)

Jeg er selvfølgelig helt forelsket i rasen og min store drøm ville vært å kunne drive oppdrett senere, men Marco som grunnsten ;)

Og da skal jeg avle på de ordentlig klassiske versjonene, det vil si de med kraftig pels og tjukk beinbygning (bamsene rett og slett.) =D for de liker jeg best...

Hunden din er forresten utrolig vakker :D Kjempe herlig farge.. :wub:

ja, de er skikkelig herlige bamser, så håper drømmen din blir oppfylt!! :D krysser fingrene for det!! :-)

så koselig å høre...syntes jo selvsagt han er søt også:-) godgutten min det :-)

Glder meg til å se mere bilder av bamsen din fremover!! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...