Gå til innhold
Hundesonen.no

Blondie & Tidi


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for omtanke ❤️ Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ? Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisin

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til

Posted Images

On 3/3/2019 at 7:49 PM, simira said:

Uff, så trist å høre! Du må jo være helt fortvilet. Herlige Tidi! Håper hun med riktig behandling(?) og hensyn har en stund igjen enda!

On 3/3/2019 at 8:25 PM, pippin said:

Neiiii :( uff så leit å høre! Hun er jo så herlig! Kunne aldri sett for meg noe sånt da jeg møtte henne ❤️ Håper dere nyter tiden godt sammen og at dere får vite litt mer når dere får snakket med spesialisten...

4 hours ago, Artemis said:

Åååh, så leit å lese :icon_cry: Hun er jo såpass ung også. :cry: Dere får ta hver dag som den kommer, og så håper jeg at Tidi med hjelp av medisiner har mye (kvalitets)tid igjen enda. ☺️

1 hour ago, Zappa said:

Jeg sender ALT av de varmeste tankene jeg har til deg og Tidi❤️

Tusen takk for all omtanke ❤️ 

Ja, det hele kom som et sjokk for meg. Samme dagen vi drog til veterinæren hadde jeg egentlig planlagt å dra på agilitytrening. Ingen av symptomene hennes var så ille i mine øyne at jeg tenkte det var så kritisk. Men i siste øyeblikk ble det veterinæren istedenfor. Først var det veldig vondt at det hele kom så brått på. Men nå når jeg tenker på det er jeg egentlig litt glad for det. For Tidi sin del er det ihvertfall det beste.

hunder-6.thumb.jpg.e16c6cf6ad3c5188fe6bcaa1450e347f.jpg

Tenk at hun i sommer var med på teltur i flere dager med lange turer mellom hvert sted vi slo camp. Ene dagen gikk vi over 20 km! Jeg kan ikke huske om Tidi var noe sliten den dagen. Kanskje det bare var en litt mer vanlig, rolig hund vi hadde ved rasteplassen den kvelden ? Men dagen etter var hun full av energi igjen! Som om dagen før og aktiviteten hun da hadde fått aldri hadde skjedd. Uken etter drog vi til Lofoten. Tidi var med på fjellturer nesten hver dag! Hun løp opp og ned fjellene uten noen problemer, og igjen var hun klar hver dag for nye aktiviteter, uansett hvor langt (eller høyt) vi hadde gått dagen før. Etter sommerferien startet vi på noen agilitykonkurranser hvor Tidi leverte noen av sine beste løp. Jeg har mimret litt i det siste og sett på videoer av løpene hennes, og hun har fart altså :D I tillegg startet vi bruks for første gang og der jobbet hun seg gjennom lydigheten, feltsøket og sporet uten å viste noen tegn til at hun var sliten. I høst har vi trent litt agility, gått litt på ski og gått masse turer. Tidi har kost seg og vært tilsynelatende helt frisk. Senest for ca en måned siden var hun med på skitur og løp og løp som om ingenting var galt. For under en måned siden var hun med på agilitytrening, dog med litt lite energi. Men hun var med og koste seg!  Det er den siden jeg er glad for. At hun har fått leve et godt og aktivt liv nesten helt til siste slutt ❤️ 

hunder-7.thumb.jpg.c2d2795351dff25679138232b13cb329.jpg

Takk til @pippin for de vakre bildene!

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Malamuten said:

Så utrolig leit å høre? håper hun kommer seg igjen og har flere fine år foran seg enda❤

1 hour ago, Shlush said:

❤️❤️ Trist lesing. God bedring Tidi ❤️

Takk begge to ❤️

Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste. 

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/5/2019 at 10:11 AM, Malamuten said:

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

On 3/5/2019 at 11:10 AM, Tyttebæra said:

Huff, dette var trist å lese.  :cry: Håper dere får kost dere mye den siste tiden dere har igjen. :heart:

On 3/5/2019 at 3:10 PM, trill said:

Så trist å lese! Alle gode tanker til dere, håper dere får en fin siste tid :heart:

Takk alle sammen ❤️ 

21 hours ago, MarieR said:

:console: Uff, dette må jo være enhver hundeeiers verste mareritt :( Fine, kule Tidi. 

Da jeg skulle til veterinæren tenkte jeg den verste beskjeden jeg kunne fått var at hun måtte avlives på stedet. Den beskjeden vi fikk var den nest verste ? Men ja, noen ganger tror jeg at det hele bare er et skikkelig vondt mareritt.  

17 hours ago, Ingidano said:

:hug: 

Mistet min første hund til hjertesvikt, vet så altfor godt hva du gjennomgår nå. 

Uff, så trist ? Var din hund og ung da det skjedde?

16 hours ago, Sofie & Aska said:

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Huff, ja! Det er helt rart at det skal gå så fort. Jeg snakket nettopp med en venninne på telefonen som var på besøk uken før jeg drog til veterinæren med henne. Hun syntes heller ingen av symptomene hun hadde var så ille at man skulle tro hunden var dødsyk. Jeg kjenner godt igjen det du snakker om at du først kanskje bare får en hund som dør i litt tidligere alder enn man forventet. Da hun ble diagnotisert med hjertesvikt i sommer tenkte jeg som deg, at hun kanskje ville bli 9-10 år istedenfor 12. Og nå å få vite at hun tvilsomt kommer til å bli mer enn 6 år ?

5 hours ago, roxie88 said:

Uff dette var grusomt trist å lese ? Fine Tidi. Stor klem til deg MegaMarie, krysser fingrene for at den tiden dere har igjen blir så god som det er mulig å få den ?

3 hours ago, Marie said:

Stor klem herfra også! ?

Utrolig triste nyheter!

1 hour ago, Sanne said:

Så trist ❤️❤️ 

Sender over mange klemmer ❤️ 

Takk ❤️ 

I morgen skal vi på oppfølgingstime hos veterinæren. Da får vi se om vi kanskje skal øke dosen med hjertemedisiner. Buken hennes er ganske stor enda, men har gått ned litt. Vi har gått en rolig kort tur både i dag og i går hvor hun koste seg. I går trente vi også litt :)  Jeg prøvde å lære henne å rydde bamsene sine oppi lekekurven sin. Ellers får hun masse kos og god mat om dagen ? Det skal ikke stå på matlysten hennes ihvertfall!

Endret av MegaMarie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? 

hunder-24.jpg.bb5f58028bec25efbf78af8e0b30d574.jpg

Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! :) Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Shlush said:

Håper du og Tidi får mange flotte dager fremover❤️

Hvilken veterinær/klinikk bruker du?

Takk ❤️

Vi bruker Heimdal dyreklinikk som oftest. Men vi var også innom Byåsen for den første ultralyden av hjertet og jeg drog innom Stjørdalen for ultralyd nummer 2. Det var der vi tok ultralyd i august. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for omtanke ❤️

Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ?

Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisiner på lørdag. Mandag kveld klarte hun ikke å spise opp all maten sin, det virket rett og slett som at det var veldig slitsomt for henne. Jeg måtte reise bort mandagskveld til tirsdagskveld. Mens jeg var borte ble hun passet av roomien min som holdt meg oppdatert hele tiden. Tirsdag hadde hun heller ikke klart å spiste opp frokosten sin, men fullførte den senere på dagen. Da jeg kom hjem tirsdagskveld pustet hun veldig tungt og klarte heller ikke å spise opp maten sin. I tillegg var hun veldig bleik i tannkjøttet. Den natten tenkte jeg at vi måtte dra rett til veterinæren morgenen etter og la henne slippe. Men i løpet av natten ble hun litt bedre og pustet mindre tungt. Dagen etter klarte hun heller ikke å spise opp all maten på en gang, men virket ellers litt piggere enn dagen før. På tur var hun til og med litt giret. Hun fikk seg et bittelite feltsøk og det virket det som hun likte kjempe godt! ☺️ Men hun var fremdeles veldig bleik i tannkjøttet, og jeg skulle reise bort dagen etter igjen, så jeg turte ikke helt å dra uten å ha hørt med veterinæren. Da jeg kom inn sa veterinæren at hun hadde fått enda mer væske i buken siden sist, og det på tross av at hun nå gikk på veldig mye vanndrivende medisiner. Det tydet rett og slett på at medisinene ikke hjalp eller at væsken kom for fort til at medisinene kunne få det unna. Veterinæren sa vi kunne tappe væsken, men ettersom jeg visste hvor fort den hadde oppstått første gangen, så ville jeg ikke utsette henne for en slik påkjenning når jeg visste det bare var snakk om å få noen dager ekstra med henne. Veterinæren sa også at det ville være en stor risiko og hun kunne gå inn i sjokk av det. Så valget var enkelt. Det skulle vi ikke gjøre. Veterinæren sa at det bare ville bli tyngre og tyngre for henne og hun ville anslå at hun hadde noen dager igjen før hun ville være så sliten at det ikke var noen tvil. Så jeg valgte å la henne slippe mens hun enda hadde det noen lunde greit. Jeg hadde også tanker på slutten om hvilket liv det egentlig var for hun lenger. I hodet var hun samme ivrige, unge hunden som gjerne ville løpe og trene. Det var bare kroppen som ikke klarte å henge med på det hodet så gjerne ville.

hunder-17.jpg.299c823c826a44b7c9e9e1a15754120c.jpg

Etter en del veterinærbesøk i det siste hvor det har skjedd litt ekle ting så har ikke Tidi ville gått like frivillig inn til veterinæren. Så jeg spurte om vi kunne få gjøre det i bilen. Det gikk helt fint. Så jeg tok Tidi med meg ut i bilen, og hun hoppet glad og lykkelig inn og trodde nok at vi endelig skulle kjøre hjem fra den ekle veterinæren. Hun fikk spise så mye godbiter hun ville og fikk masse kos. Så sovnet hun inn i fanget mitt ❤️

Tidi.thumb.jpg.b96e3fd2bbe764f5ab1274df9e36d7d7.jpg

Endret av MegaMarie
  • Sad 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter tårene løst her ? Så utrolig trist at det ble sånn, fineste Tidi ? Skal klemme litt ekstra på mine hunder i kveld, skremmende hvor fort de plutselig kan bli så syke ? Sov godt Tidi, stor klem til deg MegaMarie ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...