Gå til innhold
Hundesonen.no

Blondie & Tidi


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Neiiii :( uff så leit å høre! Hun er jo så herlig! Kunne aldri sett for meg noe sånt da jeg møtte henne ❤️ Håper dere nyter tiden godt sammen og at dere får vite litt mer når dere får snakket med spesialisten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for omtanke ❤️ Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ? Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisin

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til

Posted Images

On 3/3/2019 at 7:49 PM, simira said:

Uff, så trist å høre! Du må jo være helt fortvilet. Herlige Tidi! Håper hun med riktig behandling(?) og hensyn har en stund igjen enda!

On 3/3/2019 at 8:25 PM, pippin said:

Neiiii :( uff så leit å høre! Hun er jo så herlig! Kunne aldri sett for meg noe sånt da jeg møtte henne ❤️ Håper dere nyter tiden godt sammen og at dere får vite litt mer når dere får snakket med spesialisten...

4 hours ago, Artemis said:

Åååh, så leit å lese :icon_cry: Hun er jo såpass ung også. :cry: Dere får ta hver dag som den kommer, og så håper jeg at Tidi med hjelp av medisiner har mye (kvalitets)tid igjen enda. ☺️

1 hour ago, Zappa said:

Jeg sender ALT av de varmeste tankene jeg har til deg og Tidi❤️

Tusen takk for all omtanke ❤️ 

Ja, det hele kom som et sjokk for meg. Samme dagen vi drog til veterinæren hadde jeg egentlig planlagt å dra på agilitytrening. Ingen av symptomene hennes var så ille i mine øyne at jeg tenkte det var så kritisk. Men i siste øyeblikk ble det veterinæren istedenfor. Først var det veldig vondt at det hele kom så brått på. Men nå når jeg tenker på det er jeg egentlig litt glad for det. For Tidi sin del er det ihvertfall det beste.

hunder-6.thumb.jpg.e16c6cf6ad3c5188fe6bcaa1450e347f.jpg

Tenk at hun i sommer var med på teltur i flere dager med lange turer mellom hvert sted vi slo camp. Ene dagen gikk vi over 20 km! Jeg kan ikke huske om Tidi var noe sliten den dagen. Kanskje det bare var en litt mer vanlig, rolig hund vi hadde ved rasteplassen den kvelden ? Men dagen etter var hun full av energi igjen! Som om dagen før og aktiviteten hun da hadde fått aldri hadde skjedd. Uken etter drog vi til Lofoten. Tidi var med på fjellturer nesten hver dag! Hun løp opp og ned fjellene uten noen problemer, og igjen var hun klar hver dag for nye aktiviteter, uansett hvor langt (eller høyt) vi hadde gått dagen før. Etter sommerferien startet vi på noen agilitykonkurranser hvor Tidi leverte noen av sine beste løp. Jeg har mimret litt i det siste og sett på videoer av løpene hennes, og hun har fart altså :D I tillegg startet vi bruks for første gang og der jobbet hun seg gjennom lydigheten, feltsøket og sporet uten å viste noen tegn til at hun var sliten. I høst har vi trent litt agility, gått litt på ski og gått masse turer. Tidi har kost seg og vært tilsynelatende helt frisk. Senest for ca en måned siden var hun med på skitur og løp og løp som om ingenting var galt. For under en måned siden var hun med på agilitytrening, dog med litt lite energi. Men hun var med og koste seg!  Det er den siden jeg er glad for. At hun har fått leve et godt og aktivt liv nesten helt til siste slutt ❤️ 

hunder-7.thumb.jpg.c2d2795351dff25679138232b13cb329.jpg

Takk til @pippin for de vakre bildene!

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Malamuten said:

Så utrolig leit å høre? håper hun kommer seg igjen og har flere fine år foran seg enda❤

1 hour ago, Shlush said:

❤️❤️ Trist lesing. God bedring Tidi ❤️

Takk begge to ❤️

Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste. 

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/5/2019 at 10:11 AM, Malamuten said:

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

On 3/5/2019 at 11:10 AM, Tyttebæra said:

Huff, dette var trist å lese.  :cry: Håper dere får kost dere mye den siste tiden dere har igjen. :heart:

On 3/5/2019 at 3:10 PM, trill said:

Så trist å lese! Alle gode tanker til dere, håper dere får en fin siste tid :heart:

Takk alle sammen ❤️ 

21 hours ago, MarieR said:

:console: Uff, dette må jo være enhver hundeeiers verste mareritt :( Fine, kule Tidi. 

Da jeg skulle til veterinæren tenkte jeg den verste beskjeden jeg kunne fått var at hun måtte avlives på stedet. Den beskjeden vi fikk var den nest verste ? Men ja, noen ganger tror jeg at det hele bare er et skikkelig vondt mareritt.  

17 hours ago, Ingidano said:

:hug: 

Mistet min første hund til hjertesvikt, vet så altfor godt hva du gjennomgår nå. 

Uff, så trist ? Var din hund og ung da det skjedde?

16 hours ago, Sofie & Aska said:

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Huff, ja! Det er helt rart at det skal gå så fort. Jeg snakket nettopp med en venninne på telefonen som var på besøk uken før jeg drog til veterinæren med henne. Hun syntes heller ingen av symptomene hun hadde var så ille at man skulle tro hunden var dødsyk. Jeg kjenner godt igjen det du snakker om at du først kanskje bare får en hund som dør i litt tidligere alder enn man forventet. Da hun ble diagnotisert med hjertesvikt i sommer tenkte jeg som deg, at hun kanskje ville bli 9-10 år istedenfor 12. Og nå å få vite at hun tvilsomt kommer til å bli mer enn 6 år ?

5 hours ago, roxie88 said:

Uff dette var grusomt trist å lese ? Fine Tidi. Stor klem til deg MegaMarie, krysser fingrene for at den tiden dere har igjen blir så god som det er mulig å få den ?

3 hours ago, Marie said:

Stor klem herfra også! ?

Utrolig triste nyheter!

1 hour ago, Sanne said:

Så trist ❤️❤️ 

Sender over mange klemmer ❤️ 

Takk ❤️ 

I morgen skal vi på oppfølgingstime hos veterinæren. Da får vi se om vi kanskje skal øke dosen med hjertemedisiner. Buken hennes er ganske stor enda, men har gått ned litt. Vi har gått en rolig kort tur både i dag og i går hvor hun koste seg. I går trente vi også litt :)  Jeg prøvde å lære henne å rydde bamsene sine oppi lekekurven sin. Ellers får hun masse kos og god mat om dagen ? Det skal ikke stå på matlysten hennes ihvertfall!

Endret av MegaMarie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? 

hunder-24.jpg.bb5f58028bec25efbf78af8e0b30d574.jpg

Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! :) Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Shlush said:

Håper du og Tidi får mange flotte dager fremover❤️

Hvilken veterinær/klinikk bruker du?

Takk ❤️

Vi bruker Heimdal dyreklinikk som oftest. Men vi var også innom Byåsen for den første ultralyden av hjertet og jeg drog innom Stjørdalen for ultralyd nummer 2. Det var der vi tok ultralyd i august. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for omtanke ❤️

Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ?

Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisiner på lørdag. Mandag kveld klarte hun ikke å spise opp all maten sin, det virket rett og slett som at det var veldig slitsomt for henne. Jeg måtte reise bort mandagskveld til tirsdagskveld. Mens jeg var borte ble hun passet av roomien min som holdt meg oppdatert hele tiden. Tirsdag hadde hun heller ikke klart å spiste opp frokosten sin, men fullførte den senere på dagen. Da jeg kom hjem tirsdagskveld pustet hun veldig tungt og klarte heller ikke å spise opp maten sin. I tillegg var hun veldig bleik i tannkjøttet. Den natten tenkte jeg at vi måtte dra rett til veterinæren morgenen etter og la henne slippe. Men i løpet av natten ble hun litt bedre og pustet mindre tungt. Dagen etter klarte hun heller ikke å spise opp all maten på en gang, men virket ellers litt piggere enn dagen før. På tur var hun til og med litt giret. Hun fikk seg et bittelite feltsøk og det virket det som hun likte kjempe godt! ☺️ Men hun var fremdeles veldig bleik i tannkjøttet, og jeg skulle reise bort dagen etter igjen, så jeg turte ikke helt å dra uten å ha hørt med veterinæren. Da jeg kom inn sa veterinæren at hun hadde fått enda mer væske i buken siden sist, og det på tross av at hun nå gikk på veldig mye vanndrivende medisiner. Det tydet rett og slett på at medisinene ikke hjalp eller at væsken kom for fort til at medisinene kunne få det unna. Veterinæren sa vi kunne tappe væsken, men ettersom jeg visste hvor fort den hadde oppstått første gangen, så ville jeg ikke utsette henne for en slik påkjenning når jeg visste det bare var snakk om å få noen dager ekstra med henne. Veterinæren sa også at det ville være en stor risiko og hun kunne gå inn i sjokk av det. Så valget var enkelt. Det skulle vi ikke gjøre. Veterinæren sa at det bare ville bli tyngre og tyngre for henne og hun ville anslå at hun hadde noen dager igjen før hun ville være så sliten at det ikke var noen tvil. Så jeg valgte å la henne slippe mens hun enda hadde det noen lunde greit. Jeg hadde også tanker på slutten om hvilket liv det egentlig var for hun lenger. I hodet var hun samme ivrige, unge hunden som gjerne ville løpe og trene. Det var bare kroppen som ikke klarte å henge med på det hodet så gjerne ville.

hunder-17.jpg.299c823c826a44b7c9e9e1a15754120c.jpg

Etter en del veterinærbesøk i det siste hvor det har skjedd litt ekle ting så har ikke Tidi ville gått like frivillig inn til veterinæren. Så jeg spurte om vi kunne få gjøre det i bilen. Det gikk helt fint. Så jeg tok Tidi med meg ut i bilen, og hun hoppet glad og lykkelig inn og trodde nok at vi endelig skulle kjøre hjem fra den ekle veterinæren. Hun fikk spise så mye godbiter hun ville og fikk masse kos. Så sovnet hun inn i fanget mitt ❤️

Tidi.thumb.jpg.b96e3fd2bbe764f5ab1274df9e36d7d7.jpg

Endret av MegaMarie
  • Sad 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...