Gå til innhold
Hundesonen.no

Levende lys og hunder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Kan dere ha levende lys på bordet og i vinduer etc sånn uten videre? Jeg tror nok Pippin passer seg, men jeg stoler ikke på Symra, ikke på kattene heller. Kattene vet at det er varmt og skummelt, men de vet ikke alltid hvor de har halene. Og Symra vimser omkring over alt. Kombinasjonen Symra/katter/levende lys er håpløs. Og snart er det jul ...

Skrevet

Det er ikke noe problem her. Jeg har til og med en hund som ligger inni peisen, og da mener jeg inni. Joda, hun brant seg en gang, men elsker fortsatt varmen. Stearinlys får stå i fred, hun lusker seg rundt i vinduskarmen... neida, det er ingen katt, selv om hun tror det selv noen ganger. I går falt hun tvert ned da hun forsøkte å hoppe opp på sofaryggen på en ukjent sofa som ikke var like bred som hun var vant til. Hysterisk morsomt syn, men det er en annen hisotorie.

Skrevet

For bikkja sin del kan vi ha lys, men for kattene sin del må lysene være plassert på "ikke lett tilgjengelige" steder. som høye gulvlysestaker eller veggstaker. har hatt både haler og kropper i lys lue her noen sekunder før vi har fått slukket det på katter (uten skade på hverken dyr eller interiør forøvrig, annet enn brun pels og en ekkel lukt), så vi har lært :)

Skrevet

Med Orry er det ikke noe problem. Han har brent nesa sin en gang riktignok (litt for nysgjerrig...), men bortsett fra det har vi ikke noe problemer på det området.

Hvordan det blir med Norma vet jeg ikke, men jeg ser for meg at hun er den typen hund det er skummelt å kombinere med levende lys :rolleyes:

Skrevet

Her går det fint. Det eneste bordet hun når opp med halen er salongbordet på stua, og der ligger hun bare ved sida. Og inne er hun generelt rolig.

Da var det noe annet den nyttårsaften vi var på besøk hos noen som hadde katt. Ingen visste at katten lå i sofaen da hunden fikk bli med inn.

For å si det sånn: Katt i sofa, hund hoppende og bjeffende på gulvet, og like ved en gulvlysestake med tent digert limegrønt lys, gikk ikke så godt. Jeg hadde flekkvis limegrønn hund etterpå. Men heldigvis brente hun seg ikke. Takket for at hun har masse underull den kvelden. Og så tar jeg en katterekognoseringsrunde selv før jeg slipper inn hunden hos de som har katt etterpå. Det gikk bra med katten også. :)

Skrevet

Her går det helt fint å ha lys,Ike er aldri i nærheten av de. Men vi hadde en sheltie på besøk her,og under litt lek dultet de borti en stor lysestake som står på gulvet,og vips,der ble det plutselig mye pelsarbeid på sheltieeier.. :rolleyes:

Skrevet

Jeg er redd Rex vifter til det med halen, den er jo overalt. Ellers tror jeg ikke det hadde hvert noe problem. Forrige katta vår tok værhårene sine pga stearinlys. Men brent barn, skyr ilden. hehe.

Skrevet

Aldri vært noe problem her, men jeg har uansett alltid lys på steder som ganske sikre uansett. Særlig ved bruk av telys, da jeg har erfart at disse kan "eksplodere" (og vi hadde kirkebrann i stua en jul :) )

Skrevet

Her i huset har det aldri vært noe problem med hund og talgelys. Nå er jo Lyng uten hale da, så vi slipper å tenke på noe sånt. Huskyen var flink til å passe på halen sin, så det var ikke noe problem da hun bodde her.

Som Nirm så passer jeg litt ekstra på telysene. Husker det ganske godt da pepperkakehuset vårt sto i flammer en jul, og i bakgrunnen surret tv'n med "det er flest husbranner i jula, pass på talgelysene" (sitert etter hukommelsen) :)

Skrevet

Har en som er veldig nyrkjerrig på hva det er som står i vinduskarmen. Han har stilt snuten sin over og kjent varmen.

Heldigvis ikke brent så mye som et hårstrå på verken hund eller katt.

Skrevet

Har aldrig været noget problem med levende lys, og jeg har "lukkede lysestager på sofabordet, så hvis der skulle komme en hale, så sker der ikke noget, i vindueskarme har de aldrig fået lov at hoppe op, så der har jeg både telys og andre former for lysestager. levende lys på juletræet har heller aldrig været et problem med nogen af mine hunde. Charlie har dog måtte lære som valp at man ikke tog sig et kig in i ovnen, poterne på den åbne låge, der skete heldigvis ikke noget med ham, da jeg ikke havde ordnet labber på ham, så han havde gode tykke pels sokker der tog varmen.

Skrevet

Levende lys bør settes høyt oppe, eller i det minste på en plass Symra og kattene dine ikke beveger seg. Istedenfor kan du ha masse te-lys. Det som er så flott med te-lys er at det er forskjellige te-lysholdere som dekker det meste av ilden, og likevel gir trygg, god julestemning :) Du finner sikkert på noe lurt ;-)

Skrevet

Før Arn kom i hus med sin store viftebustehale har det gått helt fint å ha levende lys rundtomkring. De to andre har nemlig stumphale. Men Arn har antakelig verdens lengste hale med rikt pels beheng på som han vifter gladelig rundt med, så på sin vei kan han treffe både vinglass, levende lys og å dyppe halen sin ned i tekoppen og spre innholdet ut over gjesten :) Men vi bruker å ha levende lys likevel, det er bare å passe på og sørge for at Arn sin hale ikke kommer akkurat der.

Skrevet

Vi har kun et bord lys ikke kan stå på uten at noen passer på, og det er et lite bord som står mellom to stoler ved et vindu, oppå der pleier nemmlig koda å være :rolleyes: Vi har ikke hatt noen ulykker, men jeg tror ikke han ville tatt notis av et lys om han skulle finne på å prøve å balansere blandt glass og kaffekopper oppå der, så vi er litt førevar.

Han har riktignok vært halvveis oppå stuebordet også, og luktet på et lys, men fant fort ut at det ikke var en lur ide, ble varmt på nesa da gitt(men han brant ikke noe hår el.lignende da)

De er ikke store nok til å vifte halene på bordene så det problemet har vi ikke, og gulvstaker eier vi ikke, slike kunne vi ikke hatt slik som det herjes av både katter og hunder her i hus.

Eneste dyret i huset som kan finne på å brenne seg selv på lys på bord/vinduskanter/hyller er eldstekatta, har ikke telling på hvor mange ganger den dumme katta har stukket snuta i lysene og brent værhårene, hun lærer aldri :rolleyes:

Skrevet

Haler her også - alltid i fri utfoldelse.. Så ikke levende lys i halehøyde, og aldri, aldri uten full kontroll i vinder, etc.

Selv gulvlamper får sjelden stå ifred her når to-tre beardiser herjer rundt, så flyttes og veltes det meste...

Susanne

Skrevet

Når er ikke min hund den største akkurat, men han har det med å rive i duker og vandre en liten tur på bordet hvis han tror det er noe spennende og godt oppå og vi ikke er tilstede. Så derfor passer vi ekstra nøye på når vi brenner stearinlys. Gulvstearinlysestaker kan vi ikke ha uten at det holdes et godt øye med dem, de rives fort ned når noen får et tulltak.

Skrevet

Her er det umulig, Sasha er som regel over alt hele tida, spesielt halen :lol: Fuenker hvis hun er på rommet om kvelden, og sover, så kan vi ha på. Tør rett og slett ikke hvis hun er i stua, fordi vi ikke klarer å holde øye på henne hele tida.

Skrevet

Emma når ikke opp til noen av plassene vi setter brennende lys så det går helt fint :lol: Jeg håper neste hunden blir haleløs etter å ha lest denne tråden :o Jeg elsker å brenne stearinlys om høsten og vinteren..

Skrevet

Her er det ikke noe problem. :lol: Med stumphale og en med halen over ryggen slipper jeg problematikken med haler som velter ned ting.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...