Gå til innhold
Hundesonen.no

Levende lys og hunder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Kan dere ha levende lys på bordet og i vinduer etc sånn uten videre? Jeg tror nok Pippin passer seg, men jeg stoler ikke på Symra, ikke på kattene heller. Kattene vet at det er varmt og skummelt, men de vet ikke alltid hvor de har halene. Og Symra vimser omkring over alt. Kombinasjonen Symra/katter/levende lys er håpløs. Og snart er det jul ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem her. Jeg har til og med en hund som ligger inni peisen, og da mener jeg inni. Joda, hun brant seg en gang, men elsker fortsatt varmen. Stearinlys får stå i fred, hun lusker seg rundt i vinduskarmen... neida, det er ingen katt, selv om hun tror det selv noen ganger. I går falt hun tvert ned da hun forsøkte å hoppe opp på sofaryggen på en ukjent sofa som ikke var like bred som hun var vant til. Hysterisk morsomt syn, men det er en annen hisotorie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For bikkja sin del kan vi ha lys, men for kattene sin del må lysene være plassert på "ikke lett tilgjengelige" steder. som høye gulvlysestaker eller veggstaker. har hatt både haler og kropper i lys lue her noen sekunder før vi har fått slukket det på katter (uten skade på hverken dyr eller interiør forøvrig, annet enn brun pels og en ekkel lukt), så vi har lært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Orry er det ikke noe problem. Han har brent nesa sin en gang riktignok (litt for nysgjerrig...), men bortsett fra det har vi ikke noe problemer på det området.

Hvordan det blir med Norma vet jeg ikke, men jeg ser for meg at hun er den typen hund det er skummelt å kombinere med levende lys :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det fint. Det eneste bordet hun når opp med halen er salongbordet på stua, og der ligger hun bare ved sida. Og inne er hun generelt rolig.

Da var det noe annet den nyttårsaften vi var på besøk hos noen som hadde katt. Ingen visste at katten lå i sofaen da hunden fikk bli med inn.

For å si det sånn: Katt i sofa, hund hoppende og bjeffende på gulvet, og like ved en gulvlysestake med tent digert limegrønt lys, gikk ikke så godt. Jeg hadde flekkvis limegrønn hund etterpå. Men heldigvis brente hun seg ikke. Takket for at hun har masse underull den kvelden. Og så tar jeg en katterekognoseringsrunde selv før jeg slipper inn hunden hos de som har katt etterpå. Det gikk bra med katten også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det helt fint å ha lys,Ike er aldri i nærheten av de. Men vi hadde en sheltie på besøk her,og under litt lek dultet de borti en stor lysestake som står på gulvet,og vips,der ble det plutselig mye pelsarbeid på sheltieeier.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har det aldri vært noe problem med hund og talgelys. Nå er jo Lyng uten hale da, så vi slipper å tenke på noe sånt. Huskyen var flink til å passe på halen sin, så det var ikke noe problem da hun bodde her.

Som Nirm så passer jeg litt ekstra på telysene. Husker det ganske godt da pepperkakehuset vårt sto i flammer en jul, og i bakgrunnen surret tv'n med "det er flest husbranner i jula, pass på talgelysene" (sitert etter hukommelsen) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldrig været noget problem med levende lys, og jeg har "lukkede lysestager på sofabordet, så hvis der skulle komme en hale, så sker der ikke noget, i vindueskarme har de aldrig fået lov at hoppe op, så der har jeg både telys og andre former for lysestager. levende lys på juletræet har heller aldrig været et problem med nogen af mine hunde. Charlie har dog måtte lære som valp at man ikke tog sig et kig in i ovnen, poterne på den åbne låge, der skete heldigvis ikke noget med ham, da jeg ikke havde ordnet labber på ham, så han havde gode tykke pels sokker der tog varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Levende lys bør settes høyt oppe, eller i det minste på en plass Symra og kattene dine ikke beveger seg. Istedenfor kan du ha masse te-lys. Det som er så flott med te-lys er at det er forskjellige te-lysholdere som dekker det meste av ilden, og likevel gir trygg, god julestemning :) Du finner sikkert på noe lurt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før Arn kom i hus med sin store viftebustehale har det gått helt fint å ha levende lys rundtomkring. De to andre har nemlig stumphale. Men Arn har antakelig verdens lengste hale med rikt pels beheng på som han vifter gladelig rundt med, så på sin vei kan han treffe både vinglass, levende lys og å dyppe halen sin ned i tekoppen og spre innholdet ut over gjesten :) Men vi bruker å ha levende lys likevel, det er bare å passe på og sørge for at Arn sin hale ikke kommer akkurat der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kun et bord lys ikke kan stå på uten at noen passer på, og det er et lite bord som står mellom to stoler ved et vindu, oppå der pleier nemmlig koda å være :rolleyes: Vi har ikke hatt noen ulykker, men jeg tror ikke han ville tatt notis av et lys om han skulle finne på å prøve å balansere blandt glass og kaffekopper oppå der, så vi er litt førevar.

Han har riktignok vært halvveis oppå stuebordet også, og luktet på et lys, men fant fort ut at det ikke var en lur ide, ble varmt på nesa da gitt(men han brant ikke noe hår el.lignende da)

De er ikke store nok til å vifte halene på bordene så det problemet har vi ikke, og gulvstaker eier vi ikke, slike kunne vi ikke hatt slik som det herjes av både katter og hunder her i hus.

Eneste dyret i huset som kan finne på å brenne seg selv på lys på bord/vinduskanter/hyller er eldstekatta, har ikke telling på hvor mange ganger den dumme katta har stukket snuta i lysene og brent værhårene, hun lærer aldri :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haler her også - alltid i fri utfoldelse.. Så ikke levende lys i halehøyde, og aldri, aldri uten full kontroll i vinder, etc.

Selv gulvlamper får sjelden stå ifred her når to-tre beardiser herjer rundt, så flyttes og veltes det meste...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er ikke min hund den største akkurat, men han har det med å rive i duker og vandre en liten tur på bordet hvis han tror det er noe spennende og godt oppå og vi ikke er tilstede. Så derfor passer vi ekstra nøye på når vi brenner stearinlys. Gulvstearinlysestaker kan vi ikke ha uten at det holdes et godt øye med dem, de rives fort ned når noen får et tulltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det umulig, Sasha er som regel over alt hele tida, spesielt halen :lol: Fuenker hvis hun er på rommet om kvelden, og sover, så kan vi ha på. Tør rett og slett ikke hvis hun er i stua, fordi vi ikke klarer å holde øye på henne hele tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...