Rasevalg; står mellom tre raser

[Huldra]

Bjarte begynner å løsne ganske godt med tanke på å få en hund til, men nå er det jeg som er problemet; jeg klarer ikke å velge rase! Jeg står mellom tre. Jeg vil ikke si to av de, for at folk ikke skal "dømme" de ut fra det. Mulig jeg sier hva de er senere, og for de av dere jeg har vært i kontakt med, vær så snill å ikke si noe..

Jeg kan jo si litt hva jeg har tenkt å bruke hunden til. Det kan jo komme til nye ting på lista over ting jeg vil prøve, men jeg vil uansett prøve agility og spesialsøk. Mental trening og bruk av snutepartiet vil den også garantert få. Spor vil jeg gjerne prøve på nytt igjen, og fysisk trening av ymse slag blir det selvsagt også. Alle tre rasene er i denne "sporting" gruppen, og de vil (mest sannsynlig) gå godt overens. Jeg har hilst på alle rasene, og det har Tulla også.

Jeg vil gjerne ha en hund som er mer livlig (ordet kan byttes ut med aktiv) enn Tulla, de jeg gjerne vil ha en noe mer krevende hund, og en hund som holder ut lengre. Det er viktig at hunden er glad i mat og å leke (med meg); dette kan til en viss grad trenes opp, men mye ligger jo der fra før av. Individ har også endel å si. Det er ikke kjempeviktig for meg å ha en hund jeg kan bruke til utstilling (jeg har jo uansett Tulla), men hvis hunden kan stilles, kommer jeg sikkert til å stille den (når jeg stiller Tulla i alle fall). Pelsstell bryr jeg meg ikke om, men vil ikke ha mer enn hva jeg kan forvente av en "normal" springer. Det skal uansett rase være tispe.

Rase 1: Springer (selvsagt)

Positivt:

• jeg kjenner rasen rimelig godt
  
• jeg har større mulighet til å se hva jeg vil ha på egen hånd, velge linjer og oppdretter osv
  
• jeg har større sjanse for å velge rett valp i forhold til det jeg ønsker meg i en hund
  
• den passer temmelig godt til det jeg vil bruke den til
  
• den er "middels" glad i folk (tenker på hilsing - tilbaketrukket vs hoppende glad; ikke labbis, men ikke mynde heller)
  
• kan brukes til utstilling
  
• kan importere, kan også finne oppdretter i nærheten, mulig å få veldig god hjelp i å finne rett oppdretter; masse å velge i
  
• Tulla går bra sammen med denne rasen, men har det bedre, etter min erfaring, med rase 3
  
• glad i mat
  
• glad i å leke, kan lett trenes opp til å leke
  
• har rykte for å være en barnslig rase (men i forhold til mine standarder kunne den gjerne har vært mer barnslig)
  
• god hjelp av raseklubben, godt miljø
  
• stort avlsmateriale (å velge i)
  

Negativt:

• jeg er redd for at den ikke vil være livlig nok, men det kan også gå på individ. Tulla er rolig, kanskje jeg bare trenger å velge en mer livlig valp?
  
• jeg er også redd for at hvis jeg velger springer nå, kommer jeg aldri til å velge en annen rase. "En gang springer; alltid springer." Jeg vil gjerne prøve noe annet, også for erfaringens skyld.
  
• har endel helseproblem jeg helst ikke vil ha, noe som gjør det vanskelig å velge oppdretter/linjer (hud/allergi/øre osv)
  
• tildels avlet for jakt
  
• skal gjøre ting temmelig bra for å "utmerke" seg
  

Rase 2:

Ganske sjelden rase. Mindre enn Tulla. Mer lik springer enn rase 3. Pelsstell ca likt som springer.

Positivt:

• den kan brukes på utstilling
  
• hvis den er bra, vil jeg kanskje sette kull på den
  
• en sjelden rase som vil utmerke seg uansett resultat
  
• passer temmelig godt til det jeg vil drive med
  
• som oftest mer livlig enn springer
  
• den er mindre enn Tulla (jeg bryr meg ikke såå mye om det, men Bjarte syns det er flott)
  
• får prøve en ny rase
  
• mer lik springer enn rase 3, ergo vet jeg mer hva jeg får; overgangen blir ikke så stor som med rase 3
  
• middels god hjelp av raseklubben, bra miljø
  
• noe sunnere enn springer (tror jeg)
  

Negativt:

• må importere fra utlandet; ergo mindre kontakt med oppdretter
  
• noe reservert mot fremmede (veldig negativt)
  
• noe mer avlet for jakt enn springer
  
• kjenner ikke til rasen så godt, vanskelig å finne rett oppdretter, rett valp, kjenne til helseproblem, gemytt osv
  
• Bjarte liker dette alternativet minst, pga utseendet
  
• veldig liten mulighet for å få hjelp til å finne oppdretter
  
• vet minst om hvordan Tulla går overens med denne rasen i forhold til de andre to
  
• ikke såå kjent for å være glad i mat
  
• usikker på hvordan lekelysten er
  
• ikke like barnslig som springer, mer alvorlig og "voksen"
  
• lite avlsmateriale
  

Rase 3:

Større enn springer. Mest forskjellig fra de andre to rasene. Endel mindre pelsstell enn springer. Noe mer krevende enn springer, tradisjonelt sett i alle fall.

Positivt:

• garantert mer livlig
  
• tror Bjarte liker dette alternativet best (i alle fall hvis det ikke blir springer)
  
• tror jeg skal klare å velge valp rimelig bra
  
• er veldig glad i folk
  
• kan finne oppretter i nærheten
  
• morsomt å bruke en rase til noe litt "annerledes" - får mer erfaring i trening, rase..
  
• mulighet for å få hjelp til å finne oppdretter
  
• får prøve en ny rase
  
• vil utmerke seg hvis vi gjør det bra, pga uvanlig bruksområder
  
• Tulla kommer veldig godt overens med denne rasen og har "godt av" det, utfyller hverandre bra
  
• tvers igjennom snill, sjelden gemyttproblem
  
• de fleste er veldig glad i mat
  
• kan relativt enkelt læres å leke
  
• veldig barnslig rase
  
• flott av/på-knapp, men denne må jo også trenes
  
• sunnere enn springer
  
• stort avlsmateriale
  

Negativt:

• mer avlet for jakt enn både rase 1 og 2; redd for hva dette vil ha å si i forhold til trening til det jeg vil bruke den til
  
• blir vanligvis ikke brukt til noen av mine "bruksområder"; veldig usikkert hvor godt egnet den vil være; hva har trening å si - hva har gener å si..
  
• kan ikke brukes til utstilling
  
• dårlig kjennskap til oppdrettere, linjer, helse osv
  
• vil få lite hjelp/støtte av raseklubben, vil mest sannsynlig passe dårlig inn, vil være lite i rasemiljøet
  

Håper noen kan komme med innspill, og hvis noen har svaret på mine funderinger, så er det flott! Har sikkert glemt noe på listen min, men jeg får bare prøve.. Jeg trenger forresten ikke flere forslag til andre raser, da jeg har vanskeligheter med å velge blandt disse.

[Aussieglis]

Jeg må innrømme jeg ble RÅnyskjerrig nå! Du er litt ond du! <_< Jeg syns det blir litt vanskelig å si noe som helst bare fordi du ikke nevner de aktuelle rasene, men jeg har en god feeling på nr. 3 jeg! Og jeg er dødsnyskjerrig på hvilken hund det egentlig er.. Hehe.

Men litt sånn OT, hvorfor ikke en sånn der "working" versjon av springeren da? Finnes ikke det? Eller jaktcocker kanskje? (Er det ikke det fanny har?) Der får man jo aktiv hund i massevis og en hund som garantert veit hvordan den bruker nesa si. Innen andre grener hvor nesa ikke skal være på kan man vel kanskje slite en del med akkurat det, men det er da ikke umulig å trene AG/lydighet på siden er det det?

Grattis med omvending av mannebeinet btw! Sånn skal det gjøres!

[Huldra]

Jeg vil egentlig ikke ha en hund med mer jakt i seg, noe som er det aller mest negative og usikre med rase 3. Derfor vil working cocker eller springer være uaktuelt; jeg føler jeg liksågodt kan velge "vanlig" utgave. Bjarte vil heller ikke ha cocker, så den er utelukket uansett working eller ikke. Føler også at det blir helt feil å velge en working variant, når jeg ikke har tenkt å jakte med den, når jeg faktisk har et ikke-fullt-så-jaktende alternativ. Med rase 3, fins det stengt tatt ikke noe enten eller..

[Aussieglis]

Ok, jeg skjønner, men da holder jeg en knapp på nr. 2 jeg! Håper du sprekker snart og forteller hvilke raser disse er!

[Mud]

Nå er ikke alle working springere jaktspringere sånn til opplysning... Du har jaktlinjer og poilitihundlinjer. Ei vennine av meg har to av den siste varianten og så vidt jeg har fått med meg er de ikke noe mer jaktgale enn en vanlig springer (eller belger for den saks skyld).

De er bare 100 ganger lettere i rumpa og 10 ganger mer oppmerksomme i tilegg til at de har en rå konsentrasjon og arbeidsiver når de først jobber. (flere uker som turhund er nada problem visstnok)

Hvis jeg noensinne skulle hatt en slik type hund er det ingen tvil om hva jeg ville valgt.

[MonicaT]

Jeg ville valgt nr 1

Fordi rase nr 2 har noen negative sider som skeptisk til fremmende, vanskelig å finne god oppdretter og du dermed ikke vet hva du får. Hadde du hatt et nettverk rundt deg som kunne hjulpet deg med import hadde saken vært annerledes.

Ikke nr 3 pga jakt om du ikke ønsker dette.

[Huldra]

Nå er ikke alle working springere jaktspringere sånn til opplysning... Du har jaktlinjer og poilitihundlinjer. Ei vennine av meg har to av den siste varianten og så vidt jeg har fått med meg er de ikke noe mer jaktgale enn en vanlig springer (eller belger for den saks skyld).

De er bare 100 ganger lettere i rumpa og 10 ganger mer oppmerksomme i tilegg til at de har en rå konsentrasjon og arbeidsiver når de først jobber. (flere uker som turhund er nada problem visstnok)

Hvis jeg noensinne skulle hatt en slik type hund er det ingen tvil om hva jeg ville valgt.

Jasså? Jeg har alltid trodd at working var jakt! Kan du ikke fortelle litt mer om de, legge ved et bilde og si noe om hvor man finner oppdrettere på sånt (gjerne med sider til de også, sånn at jeg kan lese mer). Og "flere uker som turhund er nada problem" skal bety? At de tåler å være "vanlige" hunder en stund? Eller at de tåler å gå tur i flere uker?

[Aussieglis]

Høres for meg ut som at Loke mener at de overlever fint med bare tur en stund, dvs. at de ikke løper under taklistene hvis de ikke får trent en dag Spennende med disse politilinjene... Har jo sett bilder og sånt av springere i "aksjon" på grensa og slikt, og det er vel den typen de bruker da vil jeg tro? De virker mye lettere og "nettere" enn utstillingspringeren, samt veldig pene! Kan ikke se for meg annet enn at en sånn en sikkert er kjempe lurt med tanke på spesialsøk og spor!

[Angilja]

Hei:)

Har sett litt på nr 2 nå, synes den ser kjempespennende ut! jeg hadde sett nærmere på den! Kan se for meg at den kan passe Tulla bedre, ikke at jeg har opplevd henne sammen med 3, men kan se for meg at Tulla og 2 er mer på bølgelengde om du skjønner... nei jeg vet ikke, men ble litt betatt av 2 meeen...det hadde vært morro å se 3 i de aktivitetene du driver med også.

Vi trenger en ridetur for å prate om sakene

[Artemis]

Synes du skal velge noe annet enn springer, prøv noe nytt (Ikke det at jeg har noe kjempeargument for den uttalelsen, men forandring fryder?) Forøvrig så tror jeg at du takler en hund med et høyere aktivitetsnivå helt fint Snakk om å skape nysgjerrighet med måten man legger frem tråden på, men det var jo ganske smart også egentlig.

[akela]

Du som er så aktiv, og som vil så mye med hunden din, bør jo kanskje "unne deg" å ha et så godt utvalg som mulig - og en mulighet til å følge opp valpene i langt større grad enn du vil få med en sjelden rase, eller en import fra utlandet, der de kanskje vektlegger litt andre ting? Velger du sjelden rase, kan selv det å velge valp bli litt mer styrete - da skal du liksom være "glad til" for å få i det hele tatt... og kanskje ikke få førstevalget, slik du kanskje ville ønske?

Forandring fryder kanskje, men ved å velge noe du kjenner godt - så får du jo nyttiggjort deg alt du har lært, og må ikke starte nesten fra bånn eller halvveis opp når du begynner med ny hund. Du må stille deg spørsmålet: Vil jeg lære om en ny rase og hvordan den trenes, og kanskje bli en slags pioner her i Norge med det (uten særlig mulighet til å spørre om hjelp), eller er jeg mest opptatt av treningen og fremgangen?

Samtidig kan du jo være heldig, som Loke var, og finne "den rette" av en sjelden rase og få hjelp til å finne den gode hunden i kullet. Men siden du ikke skal jakte, og heller mot iallfall en sjelden jaktrase - så vil du og oppdretter kanskje ikke snakke helt samme språk? Igjen... det å være "pioner" ER ikke lett.

Så sant det er en noenlunde snill og normal hund, uansett rase, så vil det at den er DIN, og bor i DITT hus og blir del av DERES flokk, være det som gjør utslaget for at hunden du har vil like den... er min erfaring. Så det kriteriet hadde jeg kanskje sett litt bort fra. Er det innen samme rasegruppe eller beslektet, så er sjansene store for at hundegreia vil gå bra uansett sånn med tanke på lek og interaksjon.

Jeg synes kanskje Lokes innspill er det jeg har mest sansen for - en livlig working springer for tjenestebruk (kanskje de er blitt mer elegante, men jeg har sett noen ordentlige gampete toll- og politihunder, men det er noen år siden; den ene hadde en front som en staffe!). Siden du er inne i springermiljøet, så bør du vel kunne få funnet frem til rette kennelen, som ikke blander og mikser, men som kjører rent så du "vet" hva du får - i den grad man vet noe som helst om en ny valp da. For du har rett i en ting, og det "rammer" jo i grunnen rase nummer tre - og det er at for mye jakt ikke er det lureste hvis du ikke skal jakte...

Kanskje ikke så "spennende"... men det ER en grunn til at LP-folket stort sett velger border collie, og det er fordi rasen betyr mindre (altså at den skal være ny/spennende/annerledes etc) og det betyr mer at det er det best egnede "redskapet" til å utøve en sport.

[Mud]

Det er ikke mange oppdrettere av de i Norge, men min vennine har kjøpt de begge av samme oppdretter. De var politifolk som nå har gått over til å drive et sopp og råtesøkningsirma med hundene sine. De fleste valpene har blitt solgt til politiet som narkohunder, resten går til folk som vil trene aktivt. De holder til i drammensområdet, desverre husker jeg ikke kennelnavnet i farta. De har svært få kull så jeg hadde tittet over grensen.

De kan fint være kosehunder og turhunder en periode ja, men de trenger først og fremst å få bruke nesen sin til noe fornuftig. Den eldste til min vennine har gått flere måneder i strekk uten fornuftig trening etter at han ble voksen og hun sier hun ikke merker noe forskjell De er herlige sosiale hunder som begge går løse hvor enn det skal være. De er svært lette å motivere for å jobbe, faktisk blir ball ofte for sterkt og må brukes med omhu. På enkelte neseøvelser belønner hun knapt fordi det å få søke er i seg selv så sterkt at belønning i tilegg rett og slett blir for mye. Vet at Rune(?) Fjellanger bruker akkurat samme type springer til minesøk, alvorlig talt: skulle jeg drevet spesialøk så hadde jeg helt klart gått for en slik. Det er en grunn til at du ser fler og fler av de hos tollstasjonene. De er råe på nesearbeide og glade ukompliserte hunder på fritiden så lenge du forebygger all jaktintresse. Du får altså en livligere variant av Tulla som er avlet i flere generasjoner utelukkende etter nesebruk, arbeidslyst og nervekonstruksjon. De er rett og slett avlet for spesialsøk.

Politihundlinjene er de "styggeste " springerene sånn rent utseendemessig. Dvs lengts fra rasestandaren. De har gjerne kortere bein en jaktspringeren og du må vel betale en dommer skal du få blåsløyfa i Norge.

Har et par bilder men ingen hvor du ser hele kroppen desverre..

Birk tester Nina Ottesen leke og løser den med glans..

Enya nyankommet i fjor høst

Storebror og lillesøster, her ser du lettere de korte beina.

Edit: fant ikke hjemmesiden dems men fant oppdretter info.

http://81.27.33.53/visKennel.php?id=2141

Og fikk link til firmaet dems http://www.athena-sos.no/

Hyggelige folk, jeg var selv med å kikket på og hentet hjem Birk i sin tid. De er også svært nøye på eget oppdrett. Jeg ville ringt og slått av en prat i det minste og hørt hva de kan fortelle om rasen.

[Fanny]

Nå er ikke alle working springere jaktspringere sånn til opplysning... Du har jaktlinjer og poilitihundlinjer. Ei vennine av meg har to av den siste varianten og så vidt jeg har fått med meg er de ikke noe mer jaktgale enn en vanlig springer (eller belger for den saks skyld).

De er bare 100 ganger lettere i rumpa og 10 ganger mer oppmerksomme i tilegg til at de har en rå konsentrasjon og arbeidsiver når de først jobber. (flere uker som turhund er nada problem visstnok)

Hvis jeg noensinne skulle hatt en slik type hund er det ingen tvil om hva jeg ville valgt.

??? Så vitt jag vet köper polis och tull hundar från rena jaktlinjer. Utveckla gärna det här...

(och dessutom stod det ju på uppfödarens info att det var rena jaktlinjer i hundarna: "Vi benytter hunder av rasen Engelsk Springer Spaniel. Hundene er av typen ”working”, det vil si at de er avlet frem for jakt")

[Huldra]

Loke: på canis-linken stod det jo tydelig at de avlet hundene for jakt og jaktlinjer, men at også andre ting er viktig (helse, bruksegenskaper). Jeg føler at å velge en sånn type springer blir mer som å velge en mer "vanlig" jakthund. Men uansett hadde det vært morsomt å møtt en sånn, "prøvd" den litt kanskje. Jeg er usikker på hvordan de er i forhold til den beryktede avknappen; stresser de lett fx? (Jeg spør ikke nødvendigvis, jeg bare funderer..)

Akela: BC har jeg tenkt på, men er redd det vil bli litt i overkant av det jeg vil ha. Rase 3 kan til en viss grad sammenlignes, men det er utrolig mye enklere å slite ut hodet på den, enn på en BC. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å slite ut (bruke nok) både kroppen og hodet til en BC. Jeg digger intelligensen deres (og det er noe jeg savner hos dumme Tulla-tøtta), men jeg føler likevel ikke at det er rasen for meg, akkurat nå. Jeg har jo møtt mange flotte eksemplarer av rasen, som slett ikke er "gale" og som får mindre enn det Tulla får, men som likevel er fornøyd, men å ta sjansen på at jeg også får en sånn hund, tør jeg liksom ikke helt.

På den andre siden har du rett i at det nok er vanskelig å være pionèr, om det er med sjelden rase, eller om det er med sjeldent bruksområde. Det er ikke det at jeg nødvendigvis har et mål om å komme til NM i AG (det hadde jo vært morsomt, men jeg tviler på at det blir, haha); da er det viktigere for meg med den "personlige" fremgangen; å mestre ting som ikke så mange andre har mestret før, lære av å trene en annen rase, å utvikle meg på det punktet. Jeg er egentlig ute etter en liten utfordring, men samtidig har jeg lyst til å være relativt sikker på at jeg kommer til å mestre den. Spørsmålet er vel om jeg har vært heldig med Tulla, eller om jeg er moden for å prøve noe mer krevende.. (Ikke det at jeg er "utlært" på Tulla, eller er "ferdig" med å trene henne, misforstå meg rett. )

Med rase 2 må jeg nok belage meg på å "ta det jeg får", med rase 3 tror jeg jeg kan få større valgmuligheter, om ikke annet så er det enklere å bytte oppdretter om jeg ikke ser det jeg vil ha i et kull. Rase 2 har aktuelle kull noen få ganger i året, i hovedsak i Sverige. Jeg har ikke mulighet til å dra på valpebesøk i hytt og pine, og når jeg i tillegg er kritisk til både linjer og oppdrettere, så gjør det saken vanskelig. Jeg er derimot klar over at det (mest sannsynlig) vil komme et veldig interessant kull om et år eller to, men så var det det å få velge den valpen jeg vil ha, da...

En siste ting, ang dette med hvordan Tulla passer med de forskjellige rasene; det vil jo som du sier uansett gå seg til, og jeg tror Tulla vil sette pris på å få en til i hus, og jeg tror ikke det vil by på de største problemene. Men sånn rent bortsett fra bare selskap, så er det jo flere fordeler ved å ha to; de mosjonerer seg tross alt endel når de er sammen, i forhold til når de er bare en (i alle fall Tulla). Det jeg har sett, er at med springer, så roer ting seg veldig raskt (og det er på en måte fint), men den helt store mosjonen får de ikke av hverandre. Rase 3 er barnslig, og vil holde mer aktivitet i gang, noe Tulla faktisk responderer positivt på; dvs hun blir med, noe som slettes ikke alltid er tilfelle. Det virker rett og slett som om hun liker bedre å være med rase 3 enn med springer. Nå har hun ikke fått noe stor mulighet til å være med rase 2, men jeg vil tro at de er mer lik springere, og gjerne også mindre lekne.

Uff, nei, jeg må tenke mer.. Det er en grunn til at jeg legger inn dette her, for jeg har virkelig gått i stå! Vanligvis klarer jeg å finne ut av sånt selv, men nå var det veldig fint å få andres synspunkt på saken. Takk for alle tilbakemeldingene så langt!

[Aussieglis]

Hmm.. Når er det tid for å fortelle noen stakkars nyskjerrige folk hvilke tre raser det er det står imellom da?? Jeg har tenkt lenge og hardt nå, og det dukker liksom bare opp flere og flere jeg synes passer til beskrivelsen din.. "den da? eller den? kanskje DEN ja! ..Eller den.."

Veit du ikke hvordan det er å være DØDSnyskjerrig eller? Pinelse!

EDIT: Du tør ikke tenke BC. Kjenner igjen den der så alt for godt. Hva med aussien da? Det har dukket opp maange oppdrettere den siste tiden, og det er utrolig mye forskjellig å velge imellom. Man finner de hardeste brukshundene av en aussie og man finner de daffe, storpelsa utstillingshundene. Også har man jo alle de som ligger ca. midt imellom. Jeg er bombesikker på at en aussie hadde stortrivdes hos deg! Er sikker på at en aussie vil like spesialsøk også jeg. Dessuten hadde det vært moro å sett noen prøve Aussien i det!

[Mud]

Så vidt jeg vet er ingen av avkommene etter Athene solgt som jakthunder, de er utelukkende tjenestehunder eller sportshunder. Athene er en britisk import etter tjenestehundlinjer. Cockerene dems vet jeg ingenting om... De kan nok også jaktes med, for all del, men de er ikke mer jaktgale enn show springeren etter hva jeg har sett. Heller tvert i mot, de er enklere å kontrollere fordi de er enklere å forsterke.

Jeg tror neppe Akela mente du burde gå for BC, hun poengterte vel at man velger rase etter formål. Altså ønsker du deg en hund du kan drive spesialsøk med, se hva de andre som driver med spesialsøk velger. Ønsker du deg en du kan drive LP på høyt nivå med, se på landslaget...

[Huldra]

Hmm.. Når er det tid for å fortelle noen stakkars nyskjerrige folk hvilke tre raser det er det står imellom da?? Jeg har tenkt lenge og hardt nå, og det dukker liksom bare opp flere og flere jeg synes passer til beskrivelsen din.. "den da? eller den? kanskje DEN ja! ..Eller den.."

Veit du ikke hvordan det er å være DØDSnyskjerrig eller? Pinelse!

Hihi! Du får smøre deg med tålmodighet. Jeg føler ikke jeg har fått pint deg nok enda! Neida, fra spøk til revolver; jeg synes det er greit at det jeg ser på som fordeler og bakdeler med rasene kommer frem, før folk får vite hva de er. Rett og slett fordi de da gjerne vil sitte med sine egne oppfattelser av hva som er bra og dumt med en rase, og kanskje også tenke på individ de har møtt og stereotypien av raser. Men det kommer, for jeg vil jo gjerne ha de oppfattelsene også.

EDIT: Du tør ikke tenke BC. Kjenner igjen den der så alt for godt. Hva med aussien da? Det har dukket opp maange oppdrettere den siste tiden, og det er utrolig mye forskjellig å velge imellom. Man finner de hardeste brukshundene av en aussie og man finner de daffe, storpelsa utstillingshundene. Også har man jo alle de som ligger ca. midt imellom. Jeg er bombesikker på at en aussie hadde stortrivdes hos deg! Er sikker på at en aussie vil like spesialsøk også jeg. Dessuten hadde det vært moro å sett noen prøve Aussien i det!

Jeg har rett og slett ikke helt sansen for aussie (sorry alle sammen). Føler det er blitt en ny motegreie, og det at det har kommet så mange nye oppdrettere på rasen, ser jeg ikke på som utelukkende positivt. For meg er det en ny type BC, som passer til "alt og alle". I tillegg stiller den i samme klasse som BC for min del, selv om den til tider er kjent for å være litt "mildere/enklere" kall det hva du vil. Aussie vil jeg ikke ha. (Og jeg sa jeg ikke trengte flere raser å velge i..!)

Så vidt jeg vet er ingen av avkommene etter Athene solgt som jakthunder, de er utelukkende tjenestehunder eller sportshunder. Athene er en britisk import etter tjenestehundlinjer. Cockerene dems vet jeg ingenting om... De kan nok også jaktes med, for all del, men de er ikke mer jaktgale enn show springeren etter hva jeg har sett. Heller tvert i mot, de er enklere å kontrollere fordi de er enklere å forsterke.

Det virker jo interessant, men av en eller annen grunn heller jeg likevel mot vanlig springer, men heller et annet individ enn Tulla.. vet ikke helt hvorfor egentlig (dårlig grunn, selvsagt).. Men jeg skal uansett sjekke det mer ut, og tenke mer på det. Trenger jo ikke bestemme meg nå uansett.

Jeg tror neppe Akela mente du burde gå for BC, hun poengterte vel at man velger rase etter formål. Altså ønsker du deg en hund du kan drive spesialsøk med, se hva de andre som driver med spesialsøk velger. Ønsker du deg en du kan drive LP på høyt nivå med, se på landslaget...

Sånn å forstå, ja! (Er ca like tett i nøtta som Tulla til tider..) Nå er springere (og det inkluderer også Tulla) passende til spesialsøk, og de passer jo også til agility (i alle fall på mitt nivå). Men jeg har likevel en følelse av å ville prøve noe litt annet, ganske enkelt. Noe som er litt mer krevende å trene til disse formålene enn det Tulla har vært. Jeg har som jeg prøvde å få frem i forrige innlegg; ingen mål om å nå noen store topper, bortsett fra mine egne personlige mål, som jeg setter selv ut i fra hunden, og meg. Jeg har ikke behov for å sammenligne meg med så mange, nå en viss klasse i AG, eller få godkjent Tulla (eller den nye) som spesialsøkshund av noe slag. Ergo trenger jeg ikke det flotteste materialet jeg kan få til mitt bruk, men jeg vil ha noe mer krevende bare. Kanskje vanskelig å forstå? Jeg skjønner jo at det muligens virker litt lite logisk!

Jeg er fremdeles i en tenkefase, og det er ikke noe mål for meg å komme frem til rase raskest mulig. Jeg skal ikke ha noe valp i vinter uansett, så jeg har god tid til å tenke mer.

[charlotte]

Jeg tror rase nr 3 er en jaktretriever eller dual purpose retriever :-D Kom igjen, si det da...

[Guest Vicky]

Jeg er absolutt enig i det Huldra sier angående aussien. Mange går rundt og tror de får seg bc light, og det er riktig i noen tilfeller. Men så glemmer de å tenke på faktorer som f.eks vokting(som faktisk kan være i ganske stor grad hos enkelte individer), og det kan være tøft nok. Det være seg show eller ranch-linjer. Jeg syns man altfor lett anbefaler aussien som en "bc-light" versjon, som så altfor mange har fått erfare at det ikke bestandig er.

[Huldra]

Jeg er absolutt enig i det Tulla sier angående aussien. Mange går rundt og tror de får seg bc light, og det er riktig i noen tilfeller. Men så glemmer de å tenke på faktorer som f.eks vokting(som faktisk kan være i ganske stor grad hos enkelte individer), og det kan være tøft nok. Det være seg show eller ranch-linjer. Jeg syns man altfor lett anbefaler aussien som en "bc-light" versjon, som så altfor mange har fått erfare at det ikke er.

Med Tulla så mener du altså meg? :closedeyes:

Vokting har jeg ikke engang tenkt på, jeg vet bare at jeg tror det er mer enn nok hund i aussie til at jeg vil klare det bra. Vokting i tillegg på toppen der, tror jeg ikke jeg har godt av..! Så nei, aussie blir det nok ikke.

[Guest Vicky]

Med Tulla så mener du altså meg? :closedeyes:

Vokting har jeg ikke engang tenkt på, jeg vet bare at jeg tror det er mer enn nok hund i aussie til at jeg vil klare det bra. Vokting i tillegg på toppen der, tror jeg ikke jeg har godt av..! Så nei, aussie blir det nok ikke.

Haha, trodde jeg leste Tulla som nicket. Sånn går det når man glemmer å ta på brillene... Beklager! Skal rette det opp med en gang

Jeg tror du ville klart en aussie bra(utifra inntrykket jeg har av deg). Jeg bare ønsker å poengtere at en aussie som oftest ikke er noen bc-light.

[Huldra]

Rase 1: Springer spaniel

Rase 2: Field spaniel

Rase 3: Irsk setter

Står mer i bloggen fra i går.

[akela]

Hehe, blir nok en utfordring med irsk setter ja. Men det er jo også en litt "delt" rase, så jeg antar du tenker på de rendyrkede jaktlinjene? Men da kommer du jo opp mot det der om det er utfordringen å TRENE hund eller utfordringen i hvor LANGT du kan trene en hund... Er det treningen av et litt "annerledes" individ du har glede av, så spiller jo rase knapt noen rolle - da tar du det så langt du kommer og har glede av prosessen, og blir kanskje gledelig overrasket selv - eller berømt i rasekretsen - hvis alt klaffer og du får en som blir "rasens første etc"

Tenk bare litt på at jaktinstinktet særlig i de "superavlede" setterne kan nå de helt store høyder, og er så sterkt og spesialisert avlet på, at det skal mye til å overstyre det i alle situasjoner. Kjenner litt ymse gordon settere, for å ta den setterrasen jeg har vært endel "ufrivillig" borti, og den som har det beste jaktblodet er nærmest som en "annen hund" i hverdagslivet enn de andre - den går større, vil mer, er mye mer intens, og det er fugl, fugl, fugl som står i hodet på den. De andre er mer moderate, mer "hundske".

Så da blir det jo å finne linjer som blir "passe", og med oppdrettere som er interessert i litt utover jakt også - eller som kanskje ikke ER interessert i jakt? Egentlig burde jo settere være "perfekt" til rundering, lett som de løper, men det er nå engang ikke så mange der... og det skyldes vel, kan man spekulere, egnethet heller enn at ingen prøver? For det er mange år siden jeg hørte om en setter som var med i rapportgrenen i Sverige, uten at jeg vet mer enn akkurat det, og jeg husker en lynrask irsk (tror jeg) som jeg for lenge siden så i en flyballoppvisning. Det er jo alltid de rareste raser som dukker opp på ulike treninger, men atskillige faller fra også.

Trente sammen med en som eide setter og en annen rase engang, og som tilsynelatende hadde nydelig lydighet - men som sa at "den klarer å ha én tanke i hodet av gangen, og den tanken er aller helst fugl"... Men igjen: Vil typen jakte, og du liker utfordringer - men uten å bli skuffet DERSOM ting ikke blir som håpet eller forventet, så er det jo spennende nær sagt UANSETT rasevalg

Det jeg synes jeg har sett, er vel at noen faktisk BLIR skuffet når den litt vanskelige/spesielle rasen som de så gjerne vil skal lykkes, ikke "leverer"... Andre synes det er flott at de i det hele tatt får hundene til å jobbe, og er like entusiastiske, så det blir jo helt opp til deg - og det kan jo andre vanskelig vite noe om?

Det er jo en artig prosess du er igang med, særlig når du beveger deg inn i nye raser. For du vil jo ikke VITE noe, før du faktisk selv sitter med hunden. Der den ene eieren opplever en rase som "slik", så kan en annen eier mene nærmest det "motsatte", og det er en egen øvelse i seg selv å sitte og forsøke å "dechiffrere" måten folk beskriver sin rase på - for å komme frem til en slags samlet og egen oppfatning, for om man vil forsøke seg på den eller ikke!

[Huldra]

Oi! Hadde strengt tatt forventet halshugging fra første tøddel, men takk for det mer nøytrale og sikkert realistiske innlegget akela! Jeg vurderer selvsagt ikke de hefitgste jaktlinjene, tvert imot. Hadde jeg funnet en passende show-setter, så er den fullgodt med i vurderingen. Problemet er vel at de ikke er "godtatt" av nisk (forståelig nok), og derfor er det ikke lett å finne oppdrettere. Om de fins i Norge aner jeg faktisk ikke heller, men et kjapt søk viste oppdrettere i Sverige. Men så kommer helse inn; showere er visstnok noe "sykere" enn jaktsetterne, og så kan man lure på om dirfter og "vilje til å jobbe" forsvinner i show-varianten.. selvsagt skal ikke alt være bare enkelt og greit, og valg som dette er jo tross alt noe som påvirker meg (forhåpentligvis) i mange år fremover.

[Peers]

Jeg må si setteren skilte seg litt ut der ja Da skjønner jeg hva du mener med at jaktlysten kan bli noe for sterk.

Men jeg lurte på, hvorfor kan ikke den irske stilles ut? Du skrev at det var en negativ ting at rase 3 ikke kan stilles, men jeg har da sett dem på utstilling før?

Ellers synes jeg Field Spaniel er et spennende valg, selv om du selvfølgelig har problemet med å få tak i en "god" valp, og avlsmaterialet er jo veldig snevert.

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men jeg ønsker deg i hvert fall lykke til med valget