Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg; står mellom tre raser


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Settere må etterhvert bli jaktpremierte for å stilles ut. De voksne du ser på utstilling er altså jaktpremierte. Valper kan stilles opp til en viss alder, er det junior mon tro?

Skrevet

Neida, du virker jo som tålmodigheten selv når det kommer til hundetrening - og ikke som noen "streber" som utelukkende jakter på et redskap.

Og når det gjelder fuglehunder som ikke jakter, så har jeg jo sett såvidt mange som har glimrende liv fordi eier er svært friluftsinteresserte, aktive mennesker som gir hunden mange "friluftsopplevelser" i hverdagen - akkurat som min gamle konkurransehund, som ble litt tidlig "pensjonert" fordi jeg droppet ut selv, syntes det var like givende med å søke etter den rette konglen som jeg hadde tatt i av hundrevis på skogbunnen, gå rare spor som jeg gikk ut i parken eller i parkeringshuset, som det var å delta på konkurranser, hun ble jo minst like mye aktivisert og "hjernetrent" som før.

Men jeg ville uansett ikke kjøpt rendyrkede showlinjer av NOEN rase, jeg da - så fremt det ikke var snakk om fra oppdrettere som viste seg å være like interessert i "interiør" som i eksteriør, og som kjenner sine hunder på den måten jeg tror du vil forvente, men der skorter det i min erfaring hos atskillige. Det kjennes alltid godt, som å "komme hjem", når man treffer på oppdrettere uansett rase som interesserer seg for mentalitet, og som snakker samme språk. Gjør ting enklere! De finnes, brått på de mest uventede raser, så du får ha lykke til med "jakten" :)

Dessuten er det visst FLERE linjer enn to, ifølge NISKs hjemmeside: "Det finnes flere retninger innefor avl av irsksettere som f.eks. amerikanske, norske og irskelinjer,Rød/hvit, importerte hunder eller såkalte "showdogs". Den vanlige varianten i Norge er en norskvariant med importert blod i seg gjerne da fra amerikanske eller irskelinjer. Dette gir hunder med vitalitet og styrke, med gode jaktegenskaper og et godt standinnstinkt. Det som her er verdt å legge merke til er at showdog typen egner seg lite for jakt og har ikke den "norske" varianten sin vilje og styrke. NISK ser på Showdog varianten som "ikke ønskelig type" fordi den ikke egner seg til jakt og er ikke forenlig med våre mål for avl der hundens egenskaper som jakthund er et prioritert mål."

Og så er det jo field spaniel igjen da - og working springer - og....!!

Dette med utstilling: Der kan nok alle setterne stilles ut, men for å få cert så må de ha en minimumsgrad på jaktprøve.

Skrevet
Om de fins i Norge aner jeg faktisk ikke heller, men et kjapt søk viste oppdrettere i Sverige.

Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Skrevet

Aha, takk for oppklaring om setter på utstilling :)

En annen ting, angående de "tradisjonelle" springerne. Det er jo veldig individuelt hvor aktive de er. Orry er rimelig aktiv, dog tror jeg hun minste her kommer til å bli hakket "verre". Nettopp dette med å finne den mest aktive i kullet kan ha mye å si, for det er er STORE forskjeller på aktivitetsnivå. Jeg ser veldig ofte rolige og sedate springere, og det hender jeg stusser over hvordan disse hundene og Orry kan være samme rase.

Så ja, poenget mitt var vel egentlig at du antakelig kan få en mer aktiv og mer krevende springer enn Tulla, så lenge man er bevisst på hva man leter etter i både linjer og kull. For det finnes enkelte springere med raketter i rompa altså :)

Guest Christine
Skrevet
Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Enig i den! :)

Jeg har jo to settere nå, og trives kjempegodt med de. Vi har oppturer og nedturer i treningen, og dessuten så er det morsomt å bruke hundene til "uvanlinge" ting som lydighet og agility.

Jeg trener lydighet med begge hundene, og agility er noe vi har brukt mye tid på.(ikke på han minste enda, men...) Startet jo lydighet i April, og den debuten gikk ikke så veldig bra. Uansett så var jeg enormt fornøyd, og hele den helga der fikk jeg høre hvor imponert noen folk var, og hvor morsomt det var med en "unvaling" rase" i ringen. Mange som kom bort, og folk ønsket meg lykke til videre fordi neste prøve sikkert kom til å gå bedre..

Tror en setter hadde kommet til å trivdes i hus hos dere, fordi dere lever jo et veldig aktivt liv, og hunden kommer jo derfor til å bli aktiv brukt. Men så er det jo et ganske så stort poeng når det gjelder om dere ikke skal jakte da. Mitt intrykk der er at få oppdrettere vil selge hund til folk som ikke jakter.

Sender deg en pm med no greier forresten..

Skrevet

Nå har vi etter 4 jaktavlede fuglehunder(vorsteh, GS, 2xIS) ikke hatt noen som tenker "fugl, fugl, fugl" hele tiden(ikke mer enn forventet i hvert fall), men det har kanskje noe med at vi ikke akkurat har fyret opp under jaktinstinktet? Synes at mange av de showavlede ISene ser ut som fluffballer da, men har aldri møtt noen selv da.

Blir spennende å se hva du havner på til slutt! :)

Skrevet
Neida, du virker jo som tålmodigheten selv når det kommer til hundetrening - og ikke som noen "streber" som utelukkende jakter på et redskap.

Dette med utstilling: Der kan nok alle setterne stilles ut, men for å få cert så må de ha en minimumsgrad på jaktprøve.

Den var ny! Jeg har ikke sett på/prøvd å gi inntrykk av meg selv som tålmodig, men morsomt at du har den oppfatningen! Dette med utstilling var nytt for meg, men jeg er jo ikke akkurat utlært.. :rolleyes:

Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Høyere klasser er ikke noe mål, målet er personlig fremgang i treningsteknikk, og forsåvidt også for hunden. Men da i forhold til seg selv, ikke andre. Forventer selvsagt ikke å nå de samme høyder som en BC, verken i LP eller AG. :)

Aha, takk for oppklaring om setter på utstilling :)

En annen ting, angående de "tradisjonelle" springerne. Det er jo veldig individuelt hvor aktive de er. Orry er rimelig aktiv, dog tror jeg hun minste her kommer til å bli hakket "verre". Nettopp dette med å finne den mest aktive i kullet kan ha mye å si, for det er er STORE forskjeller på aktivitetsnivå. Jeg ser veldig ofte rolige og sedate springere, og det hender jeg stusser over hvordan disse hundene og Orry kan være samme rase.

Så ja, poenget mitt var vel egentlig at du antakelig kan få en mer aktiv og mer krevende springer enn Tulla, så lenge man er bevisst på hva man leter etter i både linjer og kull. For det finnes enkelte springere med raketter i rompa altså :)

Kan være stor forskjell også innad i kull, ja. Hva med å si "kan jeg få den verste, mest aktive, intense springeren De har, takk"? :rolleyes:

Ja nemlig! Det er jo det at det fins litt mer "gira" springere enn det Tulla er, og det er jo nettopp derfor jeg fremdeles vurderer de.. Jeg har jo ikke bestemt meg for noe enda, og springer med rakett i rumpa er et godt alternativ! :)

Enig i den! :D

Jeg har jo to settere nå, og trives kjempegodt med de. Vi har oppturer og nedturer i treningen, og dessuten så er det morsomt å bruke hundene til "uvanlinge" ting som lydighet og agility.

Jeg trener lydighet med begge hundene, og agility er noe vi har brukt mye tid på.(ikke på han minste enda, men...) Startet jo lydighet i April, og den debuten gikk ikke så veldig bra. Uansett så var jeg enormt fornøyd, og hele den helga der fikk jeg høre hvor imponert noen folk var, og hvor morsomt det var med en "unvaling" rase" i ringen. Mange som kom bort, og folk ønsket meg lykke til videre fordi neste prøve sikkert kom til å gå bedre..

Tror en setter hadde kommet til å trivdes i hus hos dere, fordi dere lever jo et veldig aktivt liv, og hunden kommer jo derfor til å bli aktiv brukt. Men så er det jo et ganske så stort poeng når det gjelder om dere ikke skal jakte da. Mitt intrykk der er at få oppdrettere vil selge hund til folk som ikke jakter.

Sender deg en pm med no greier forresten..

Takk for PM! Høres hyggelig ut å få ros for å prøve nye ting, spørs jo som du sier, om oppdrettere av rasen også er av den oppfatning..

Skrevet

Det var igrunnen tre raser jeg så for meg du kom til å tenke på! Jeg må bare si at jeg gleder meg til du får valp altså.. Håper ikke det blir bloggtørke av den grunn! :) Når er det du kanskje ser for deg å utvide flokken? Skal du ha tispe igjen forresten? :)

Skrevet
Det var igrunnen tre raser jeg så for meg du kom til å tenke på! Jeg må bare si at jeg gleder meg til du får valp altså.. Håper ikke det blir bloggtørke av den grunn! :) Når er det du kanskje ser for deg å utvide flokken? Skal du ha tispe igjen forresten? :)

Tja, Bjarte må ferdigbehandles før jeg kan si noe sikkert om når, men jeg ser for meg til våren/tidlig sommer en gang. Eller sen sommer/høst, altså om nesten/ca et år. (Tulla vil da være ca 3 år.) Blir tungvindt å ha valp som skal sosialiseres og miljøtrenes (ikke minst det siste) når jeg jobber på hundepensjonat (noe jeg nok kommer til å gjøre neste sommer også). Det blir definitivt tispe, har mistet helt lysten på hannhund (for nå), det er mer praktisk når vi har tispe fra før, og Bjarte vil også helst ha tispe, så da blir det det. Bloggtørke blir det nok sikkert ikke. :)

Skrevet

Jeg syns uti fra det du har skrevet at det er springer som passer best. Det var liksom noe veldig viktig som var negativt med de 2 andre rasene også...

Er det noen her inne som har fått vite hvilken raser det er eller? Noen skriver jo: jeg har sett litt på rase nr. 3 og er helt forelsket eks.

Min rekke følge tror jeg, er litt usikker :) :

1)Springer

2) Rase nr.2

3) Rase nr.3

Hehe, samme rekke følge som du har skrevet dem i, er det en grunn for det at du skrev de i den rekke følgen eller bare tilfeldig?

Lykke til med valget, gleder meg til å høre mer om hvilken hunder det er.

Edit: woops, så ikke at rasene stod der oppe jeg gitt :) da har du vel sikkert valgt rase da...

Guest Christine
Skrevet
Takk for PM! Høres hyggelig ut å få ros for å prøve nye ting, spørs jo som du sier, om oppdrettere av rasen også er av den oppfatning..

Det er veldig hyggelig, og ikke minst fint å tenke tilbake på når man har nedturer i treninga.

Lykke til med rasevalget forresten. Blir spennende å se hva du til slutt faller på.

Skrevet

Kjenner ikke noe særlig til field spaniel, men irsk og springer kjenner jeg litt. Kjenner flere med aktive og turglade springere etter "vanlige" linjer. De er litt tyngre i kroppen, men holder fint føølge med familien min sine jakttrente GS. Så det kan nok hende individ er emr avgjørende ja.. Men tror du har rett: blir det springer nå blir det kanskje springer for alltid? Men er det så galt da? Synes springerne erflott jeg, og hadde det ikke vært for en gjenstridig far så kan det hende jeg hadde sittet med en slik selv (men jeg er mest ute etter turkamerat da, ikke så mye spor ol.)

Generelt er jeg av den oppfatning av jakrhunder skal brukes til det om de skal være i hus. Men det høres ut til at du har en god plan for hva du skal bruke hunden til og den vil, selv om den kanskje ikke blir jakthund, få nok av utfordringer og det kan jo i stor grad veie opp for "mangel" på fugl.

Tror på mange måter spanieler vil passe bedre da de er i større grad avlet for områder som ligger nærmere mot det du ønsker å bruke hunden til. En stående fuglehund skal helst bruke vind, gå stort ut og jobbe selvstendig (det skal vel kanskje igrunn alle hunder?).

(setterne våre har forresten hatt gode av/ på knapper, rolige som noen late sofaputer inne og ville som et duracellbatteri ute. Vi har GS, men setterne er jo relativt like. Mange settere kan også virke "stokk dumme", ting tar tid å lære dem (iallefall de gs vi har hatt) og det krever en del repetisjon. Men dog, kan de det så sitter det godt (om det passer dem da...)

Lykke til, tror både du, hund og gubbe blir fornøyd uansett!

Skrevet
Ja nemlig! Det er jo det at det fins litt mer "gira" springere enn det Tulla er, og det er jo nettopp derfor jeg fremdeles vurderer de.. Jeg har jo ikke bestemt meg for noe enda, og springer med rakett i rumpa er et godt alternativ! :)

Jeg tittet rundt på andre raser selv når jeg skulle ha hund nr 2 nå, og var innom MYE. Generelt var jeg ute etter en hund som kan brukes til mer eller mindre det meste, med tanke på at jeg har lyst til å prøve litt forskjellig. Jeg har ingen planer om å komme til de øverste klassene i noe som helst, men vil derimot klare egne, personlige mål med treningen min. Springer er jo faktisk en rase som stort sett bare gjør det godt på jakt- og sporprøver, det er ikke mange springere som er høyt oppe på listene i f eks LP eller agility. Det er noen få unntak, og disse blir jo ofte "lovprist" av erfarne springerfolk.

Jeg endte jo på springer igjen, men hovedkravet mitt når det gjaldt å få en ny springer var at jeg skulle ha en aktiv, gjenstandsinteressert, tøff og nysgjerrig valp, med mye pågangsmot og mye motivasjon. Nettopp fordi jeg ønsker å bruke henne til noe (selv om jeg ikke er helt 100 % bestemt sikker på hva ennå). Orry er aktiv og krever en del, men han er ikke drømmehunden rett og slett fordi han er veldig sær på mange områder.

Det er i grunn ikke vanskelig å finne en aktiv og krevende springer, men det avhenger veldig av oppdretteren man velger. Noen avler for det meste "late" eksteriørgode hunder, noen avler hunder som fungerer til begge deler, mens andre igjen avler hunder med målsetning om aktive brukshunder innenfor flere grener. Man er derfor ikke nødt til å velge working springer selv om man vil ha en aktiv springer, de tradisjonelle kan også være aktive til de grader.

Igjen er det jo dette med individuelle forskjeller, så hvis man er klar på hva man leter etter, er det ofte ikke så vanskelig å finne en som tilfredsstiller kravene.

Ja, da var det kanskje nok pjatt fra meg om springer her :)

Og jeg er fortsatt spent på hva du velger til slutt!

Skrevet

Hilste på en livlig og glad welsh springer spaniel på treningen i går og kom til å tenke på denne tråden. Den var langt mer livlig enn noen show engelsk springer spaniel jeg har møtt (jeg har desverre ikke møtt et eneste individ av den varianten som jeg vil kalle livlig..ikke litt en gang..de har virket halvdøde alle mann. Mulig jeg har hatt uflaks, mulig jeg har andre referanser til hva som er livlig) Men den hunden var altså bare glad og god den, den ville veldig gjerne jobbe for godiser også.Fryktelig gjerne faktisk. Av eier fikk jeg inntrykk av at de jevnt over var sånn. Men jeg har bare møtt et eksemplar så ikke vet jeg :)

Field spaniel aner jeg knapt hva er :) og IS er i mitt lille hode vakre og vimsete snille jakthunder så der har jeg lite å bidra med annet enn et lykke til.

Tipper du blir fornøyd og finner riktig hund av riktig rase uansett hva du ender på jeg :)

Skrevet

Slik jeg leser første innlegget så vil du ha en mer aktiv hund enn springeren du har nå. Vil ikke summen av aktivitet på å ha to springere være nok? To hunder er tross alt mye mer aktivitet enn én.

Skrevet
Slik jeg leser første innlegget så vil du ha en mer aktiv hund enn springeren du har nå. Vil ikke summen av aktivitet på å ha to springere være nok? To hunder er tross alt mye mer aktivitet enn én.

Jeg har tenkt på det også! Så det er vel kanskje mest derfor jeg fremdeles vurderer springer.. det skal ikke være lett! :rolleyes:

Skrevet
Har du tenkt på Welsh Springer spaniel?

Ja, den har jeg også vurdert. Mange raser jeg har tenkt på, men har klart å komme frem til tre alternativ.

Herregud, jeg drømte i natt at du hadde tenkt å kjøpe deg husky :P

Haha! Husky!? :cry: Ja, det hadde nok vært en fin-fin utfordring! :P

Men nå tror jeg at jeg har bestemt meg for rase, mer står i bloggen, men valget falt på irsk setter. Så får vi se om jeg ombestemmer meg eller ikke.. :rolleyes:

Skrevet

Spennende at valget har falt på irsk setter. Jeg er spent på å etter hvert få vite hvordan det går...

:cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...