Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva med alt hundeutstyret?


Raksha

Recommended Posts

Prøver å finne ut hva jeg skal gjøre jeg, så spør dere: Hva gjør dere med alt hundeutstyret når dere mister hundene? Tar dere vare på alt eller selger dere noe eller?

Jeg har masse utstyr etter både Rikke og Aro, noe er pakket ned og skal være med meg "for alltid". Men så er det jo endel igjen da. Og veldig lite av det passer til knøttis. Hvor skal jeg gjøre av det? ;) Det føles litt vondt å skulle selge det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok også til å pakke ned mitt når det (dessverre) blir nødvendig. Det har altfor stor affeksjonsverdi, i tillegg til at jeg synes det er koselig hvis jeg etter hvert får en hund som kan arve det. Forutsatt at jeg klarer å takle å se tingene fra gamle hunden uten å briste i gråt da selvfølgelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar vare på det meste, noe selger jeg eller gir bort alt etter prisen på utstyret og hvor stor sjangs det er for at jeg kommer til å bruke det igjen. (eks lite trolig at det dukker opp en Schäfer gutt på 40kg igjen i huset)

Det siste Halsbåndet til en død hund bruker jeg aldri igjen.... det taes vare på og pakkes bort. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet hunden min Theodor for 4 uker siden - og jeg klarte ikke å gå rundt og se på alt utstyret hans som var plassert rundt i huset, Så jeg vasket bur og kurv, pakket det godt inn i plast og plasserte det på loftet. De båndene som var fine og hele vasket jeg og tok vare på, det samme gjaldt halsbånd, leker, refleksvester osv. Alt av hundefor & go`biter gav jeg bort til min søsters hund. Det var en vond og trist prosess - men er glad for at jeg gjorde det - for nå har jeg en masse fint utstyr som den nye valpen min Ella skal få arve når hun kommer i hus om 7uker, utstyr som inneholder en rekke gode minner om veslegutten min.

Hadde tatt vare på noe utstyr som jeg vet blir altforstort til den nye valpen, så det gav jeg bort til to veninner av meg, noe de ble svært så lykkelige for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pakket alt ned etter GD'en vår,selvom vi vet at mye ikke kunne brukes senere med mindre hvis vi fikk en gd igjen.

Etter pepsi tok vi var på alt og det meste passer storpuddelen sofie så når hun er her bruker vi det utstyret til henne.

Jeg syns det er godt å se utstyret men mye av det har sofie fått med seg hjem(hos bestemor og bestefar) men om vi skulle trenge det så får vi garantert det tilbake ;)

Det er nemlig sånn det funker i familien ;)

Pek på den og da får jeg låne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok til at jeg beholder det meste tenker jeg. Knøttis har jo alt arvet noe, bur og skåler og sånt, og planen er stor hund igjen om et par år. Da kan vel det meste brukes på nytt på et eller annet stadie. Gamlemor fikk en seng da, den adopterte hun allerede i sommer, så der var det ikke så mye tvil om hvem som kunne få den.

Her står fremdeles buret, senga og endel av båndene og sånt til Aro fremme. Har ikke fått meg til å pakke det ned enda. Lenge leve fortrengelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal beholde alt :) Nå har jeg jo flere hunder, så de bruker de samme tingene, men har noe som er " sitt". Spesielt Tella og Betty som det trenes mest med har mye jeg kommer til å få bruk for når jeg får nye hunder senere i livet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt bort noe, solgt noe, men det meste ble spart... Og nå har jo Bridie fått nytte av noe av det iallefall.

Valpehalsbåndet til Buffy henger på bildet hennes som står sammen med urna. Ellers fikk Bridie arve det siste halsbåndet etter Buffy. den gamle selen til Buffy ligger fortsatt her, selv om den er for stor for bridie. Men noe av det nyeste utstyret til Buffy ble solgt eller gitt bort. Liksom ingen affeksjonsverdi i det i den grad.

Mye av utstyret etter Buffy er ikke blitt solgt/gitt bort før nå som ny hund er i hus.. Da først kunne jeg se hva jeg trengte videre osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpehalsbåndet og det siste halsbåndet kaster jeg aldri. (Spesielt ikke når det står navn på..) Skåler som ikke har vært så flittig brukt kan jeg gi bort, men seler og sånt går i arv. Men det skal sies at det ligger leeenge før det blir tatt i bruk, og det er med vemod at den nye hunden får det på seg.. Tepper vaskes slett ikke med det første, men etterhvert går de også i arv. Jeg pakker det jeg vil beholde i en eske for seg selv, og så ligger det ett eller annet sted og venter på å bli funnet igjen. Huff.. dette var en ekkel tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lite sansynlig at jeg velger med 50kg hunder, slik som moren min alltid har gjort (som jeg siden tok over). Har jo titalls halsbånd, så tar vare på de som er fine, resten kastes. Er det samme størrelse på hunden som er gått bort og de som lever, har jeg ikke behov for å kaste noe. Jeg har ikke noe fast utstyr til hver enkel hund, utstyr er felles for alle hundene. Seler som er veldig slitte, kastes, mens de fine kan selges eller gis bort. Alt av bur, kobbel, leker, senger og treningsutstyr bruker jeg felles for alle hundene, så der blir ikke noe kastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster det som har blitt veldig slitt, det andre tar jeg vare på og bruker det; men ikke før det har gått ei lang stund. Det er også kjekt å ha noe liggende i bilen i tilfelle du skulle komme over en løshund og som kanskje kan trenge hjelp til å finne hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg er svært lite sentimental når det kommer til hundeutstyr. Det brukes om hverandre om det passer neste hund, det som ikke passer gir jeg bort til folk som har hunder det passer til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifra cocker tispa har jeg et halsbånd,det hun brukte den siste tiden. Resten er jeg ikke sikker på hvor ble av faktisk.. Ifra schæferen vi hadde fra jeg var 5 til jeg var 16,har jeg også et halsbånd. Har også ei vannskål etter han som jeg har med i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er forferdelig vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal beholde. Hver ting jeg finner betyr litt synes jeg. Halsbånd, kobbel og pynteskjerf ol. beholder jeg. Refleksvester, blinkehalsband og ruffwear selen har jeg venner som er interessert i. Noe sender jeg til FOD tenker jeg. Jeg synes det er godt å tenke på at noen andre kan bruke tingene hans videre. Men de to hundesengene hans står på plassene sine fremdeles og jeg klarer ikke helt å kvitte meg med dem ennå, enda han nesten aldri sov i de, og de er alt for store for en evnt ny hund.

Jeg tar en ting av gangen, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er forferdelig vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal beholde. Hver ting jeg finner betyr litt synes jeg. Halsbånd, kobbel og pynteskjerf ol. beholder jeg. Refleksvester, blinkehalsband og ruffwear selen har jeg venner som er interessert i. Noe sender jeg til FOD tenker jeg. Jeg synes det er godt å tenke på at noen andre kan bruke tingene hans videre. Men de to hundesengene hans står på plassene sine fremdeles og jeg klarer ikke helt å kvitte meg med dem ennå, enda han nesten aldri sov i de, og de er alt for store for en evnt ny hund.

Jeg tar en ting av gangen, tror jeg.

Samme her... En ting om gangen er nok lurt. Funnet ut at biabeden kan selges, den tar bare opp plass. Et bur og jeg tror jeg skal prøve å få solgt. Men tror det får holde for nå. Plass er liksom en ting å tenke på også hos meg, har veldig begrensa med lagringsplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...