Jump to content
Hundesonen.no

Hva med alt hundeutstyret?


Raksha

Recommended Posts

Prøver å finne ut hva jeg skal gjøre jeg, så spør dere: Hva gjør dere med alt hundeutstyret når dere mister hundene? Tar dere vare på alt eller selger dere noe eller?

Jeg har masse utstyr etter både Rikke og Aro, noe er pakket ned og skal være med meg "for alltid". Men så er det jo endel igjen da. Og veldig lite av det passer til knøttis. Hvor skal jeg gjøre av det? ;) Det føles litt vondt å skulle selge det også...

Link to comment
Share on other sites

Her taes ting vare på. Og plutselig en dag, har man en ny hund som arver noe. Og det er koselig. Vida har arva en del fra gamletispa mi. Bogar sitt er pakka ned nå, men en dag så kan det hende at noen arver hans sitt også.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kommer nok også til å pakke ned mitt når det (dessverre) blir nødvendig. Det har altfor stor affeksjonsverdi, i tillegg til at jeg synes det er koselig hvis jeg etter hvert får en hund som kan arve det. Forutsatt at jeg klarer å takle å se tingene fra gamle hunden uten å briste i gråt da selvfølgelig ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tar vare på det meste, noe selger jeg eller gir bort alt etter prisen på utstyret og hvor stor sjangs det er for at jeg kommer til å bruke det igjen. (eks lite trolig at det dukker opp en Schäfer gutt på 40kg igjen i huset)

Det siste Halsbåndet til en død hund bruker jeg aldri igjen.... det taes vare på og pakkes bort. :closedeyes:

Link to comment
Share on other sites

Jeg mistet hunden min Theodor for 4 uker siden - og jeg klarte ikke å gå rundt og se på alt utstyret hans som var plassert rundt i huset, Så jeg vasket bur og kurv, pakket det godt inn i plast og plasserte det på loftet. De båndene som var fine og hele vasket jeg og tok vare på, det samme gjaldt halsbånd, leker, refleksvester osv. Alt av hundefor & go`biter gav jeg bort til min søsters hund. Det var en vond og trist prosess - men er glad for at jeg gjorde det - for nå har jeg en masse fint utstyr som den nye valpen min Ella skal få arve når hun kommer i hus om 7uker, utstyr som inneholder en rekke gode minner om veslegutten min.

Hadde tatt vare på noe utstyr som jeg vet blir altforstort til den nye valpen, så det gav jeg bort til to veninner av meg, noe de ble svært så lykkelige for ;)

Link to comment
Share on other sites

Vi pakket alt ned etter GD'en vår,selvom vi vet at mye ikke kunne brukes senere med mindre hvis vi fikk en gd igjen.

Etter pepsi tok vi var på alt og det meste passer storpuddelen sofie så når hun er her bruker vi det utstyret til henne.

Jeg syns det er godt å se utstyret men mye av det har sofie fått med seg hjem(hos bestemor og bestefar) men om vi skulle trenge det så får vi garantert det tilbake ;)

Det er nemlig sånn det funker i familien ;)

Pek på den og da får jeg låne :P

Link to comment
Share on other sites

Blir nok til at jeg beholder det meste tenker jeg. Knøttis har jo alt arvet noe, bur og skåler og sånt, og planen er stor hund igjen om et par år. Da kan vel det meste brukes på nytt på et eller annet stadie. Gamlemor fikk en seng da, den adopterte hun allerede i sommer, så der var det ikke så mye tvil om hvem som kunne få den.

Her står fremdeles buret, senga og endel av båndene og sånt til Aro fremme. Har ikke fått meg til å pakke det ned enda. Lenge leve fortrengelsen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal beholde alt :) Nå har jeg jo flere hunder, så de bruker de samme tingene, men har noe som er " sitt". Spesielt Tella og Betty som det trenes mest med har mye jeg kommer til å få bruk for når jeg får nye hunder senere i livet..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har gitt bort noe, solgt noe, men det meste ble spart... Og nå har jo Bridie fått nytte av noe av det iallefall.

Valpehalsbåndet til Buffy henger på bildet hennes som står sammen med urna. Ellers fikk Bridie arve det siste halsbåndet etter Buffy. den gamle selen til Buffy ligger fortsatt her, selv om den er for stor for bridie. Men noe av det nyeste utstyret til Buffy ble solgt eller gitt bort. Liksom ingen affeksjonsverdi i det i den grad.

Mye av utstyret etter Buffy er ikke blitt solgt/gitt bort før nå som ny hund er i hus.. Da først kunne jeg se hva jeg trengte videre osv.

Link to comment
Share on other sites

Valpehalsbåndet og det siste halsbåndet kaster jeg aldri. (Spesielt ikke når det står navn på..) Skåler som ikke har vært så flittig brukt kan jeg gi bort, men seler og sånt går i arv. Men det skal sies at det ligger leeenge før det blir tatt i bruk, og det er med vemod at den nye hunden får det på seg.. Tepper vaskes slett ikke med det første, men etterhvert går de også i arv. Jeg pakker det jeg vil beholde i en eske for seg selv, og så ligger det ett eller annet sted og venter på å bli funnet igjen. Huff.. dette var en ekkel tråd.

Link to comment
Share on other sites

Det er lite sansynlig at jeg velger med 50kg hunder, slik som moren min alltid har gjort (som jeg siden tok over). Har jo titalls halsbånd, så tar vare på de som er fine, resten kastes. Er det samme størrelse på hunden som er gått bort og de som lever, har jeg ikke behov for å kaste noe. Jeg har ikke noe fast utstyr til hver enkel hund, utstyr er felles for alle hundene. Seler som er veldig slitte, kastes, mens de fine kan selges eller gis bort. Alt av bur, kobbel, leker, senger og treningsutstyr bruker jeg felles for alle hundene, så der blir ikke noe kastet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kaster det som har blitt veldig slitt, det andre tar jeg vare på og bruker det; men ikke før det har gått ei lang stund. Det er også kjekt å ha noe liggende i bilen i tilfelle du skulle komme over en løshund og som kanskje kan trenge hjelp til å finne hjem igjen.

Link to comment
Share on other sites

Må innrømme at jeg er svært lite sentimental når det kommer til hundeutstyr. Det brukes om hverandre om det passer neste hund, det som ikke passer gir jeg bort til folk som har hunder det passer til :wub:

Link to comment
Share on other sites

Ifra cocker tispa har jeg et halsbånd,det hun brukte den siste tiden. Resten er jeg ikke sikker på hvor ble av faktisk.. Ifra schæferen vi hadde fra jeg var 5 til jeg var 16,har jeg også et halsbånd. Har også ei vannskål etter han som jeg har med i bilen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er forferdelig vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal beholde. Hver ting jeg finner betyr litt synes jeg. Halsbånd, kobbel og pynteskjerf ol. beholder jeg. Refleksvester, blinkehalsband og ruffwear selen har jeg venner som er interessert i. Noe sender jeg til FOD tenker jeg. Jeg synes det er godt å tenke på at noen andre kan bruke tingene hans videre. Men de to hundesengene hans står på plassene sine fremdeles og jeg klarer ikke helt å kvitte meg med dem ennå, enda han nesten aldri sov i de, og de er alt for store for en evnt ny hund.

Jeg tar en ting av gangen, tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er forferdelig vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal beholde. Hver ting jeg finner betyr litt synes jeg. Halsbånd, kobbel og pynteskjerf ol. beholder jeg. Refleksvester, blinkehalsband og ruffwear selen har jeg venner som er interessert i. Noe sender jeg til FOD tenker jeg. Jeg synes det er godt å tenke på at noen andre kan bruke tingene hans videre. Men de to hundesengene hans står på plassene sine fremdeles og jeg klarer ikke helt å kvitte meg med dem ennå, enda han nesten aldri sov i de, og de er alt for store for en evnt ny hund.

Jeg tar en ting av gangen, tror jeg.

Samme her... En ting om gangen er nok lurt. Funnet ut at biabeden kan selges, den tar bare opp plass. Et bur og jeg tror jeg skal prøve å få solgt. Men tror det får holde for nå. Plass er liksom en ting å tenke på også hos meg, har veldig begrensa med lagringsplass.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...