Skal han få være alene-hund?

[Tonje]

Jeg sitter endel i tenkeboksen for tiden,når det gjelder framtidig hundehold. Dette blir et rotete innlegg,men det er litt rotete oppi hodet også.

Jeg har vært skråsikker i ca et år nå,at det skal komme en sheltie i hus etterhvert. Meeeen,nå er jeg litt usikker.. Jeg er fryktelig hønemor,med alle ulemper som følger med..Og jeg VET at jeg kommer til å slite med dårlig samvittighet under hele valpetiden(pluss at de skal vel gjerne ha alenetid i voksen alder og).

Hvordan takler dere det,dere med flere hunder?

Jeg har egen bil,og det er jo et stort pluss,den ene kan ligge i bilen mens den andre trener osv. Ike slapper godt av i bilen.

Men det er altså denne alenetiden som er vanskelig synes jeg..For ike sin del,som er sånn passe bortskjemt,og som sikkert vil hate hele greia.

Men samtidig vil det være et pluss at de er to når jeg er på jobb osv.

OG,samtidig,er jeg blitt litt usikker på rasen igjen,er blitt utrolig fascinert av groenendael i det siste,og jeg klarer ikke helt ta tanken ifra den. Jeg VET at jeg synes det er mer praktisk med en mindre hund,men den er jo ikke SÅ stor heller(diskutere med seg selv ) Men jeg tror ikke jeg vil ha en såpass krevende hund samtidig med Ike. Og da føler jeg det blir litt feil å skaffe sheltie bare fordi "drømmerasen" ikke er tilgjengelig akkurat nå. Hvis jeg velger å ha Ike alene,blir det meg selv det blir værst for(ike vet jo ikke hva han går glipp av),for jeg synes det er fryktelig moro å trene hund,og liker å lære nye ting hver gang vi er på trening. Lillegutt liker AG,men noe annet tror jeg vi kan glemme. Hva da den dagen han er gammel og grå,og ikke lenger kan trene ,og blir redusert til "bare" turkompis igjen? Jeg vet jeg vil savne en hund som jeg fremdeles kan trene aktivt med.

Mye surr her med andre ord. Ingenting er bestemt og avgjort,jeg bare lufter tanker litt,og det blir uansett hva jeg finner ut,lenge til det blir en nr2.

Noen tanker anyone?

[Lilleulv]

Jeg sitter endel i tenkeboksen for tiden,når det gjelder framtidig hundehold. Dette blir et rotete innlegg,men det er litt rotete oppi hodet også.

Jeg har vært skråsikker i ca et år nå,at det skal komme en sheltie i hus etterhvert. Meeeen,nå er jeg litt usikker.. Jeg er fryktelig hønemor,med alle ulemper som følger med..Og jeg VET at jeg kommer til å slite med dårlig samvittighet under hele valpetiden(pluss at de skal vel gjerne ha alenetid i voksen alder og).

Hvordan takler dere det,dere med flere hunder?

Jeg har egen bil,og det er jo et stort pluss,den ene kan ligge i bilen mens den andre trener osv. Ike slapper godt av i bilen.

Men det er altså denne alenetiden som er vanskelig synes jeg..For ike sin del,som er sånn passe bortskjemt,og som sikkert vil hate hele greia.

Men samtidig vil det være et pluss at de er to når jeg er på jobb osv.

OG,samtidig,er jeg blitt litt usikker på rasen igjen,er blitt utrolig fascinert av groenendael i det siste,og jeg klarer ikke helt ta tanken ifra den. Jeg VET at jeg synes det er mer praktisk med en mindre hund,men den er jo ikke SÅ stor heller(diskutere med seg selv ) Men jeg tror ikke jeg vil ha en såpass krevende hund samtidig med Ike. Og da føler jeg det blir litt feil å skaffe sheltie bare fordi "drømmerasen" ikke er tilgjengelig akkurat nå. Hvis jeg velger å ha Ike alene,blir det meg selv det blir værst for(ike vet jo ikke hva han går glipp av),for jeg synes det er fryktelig moro å trene hund,og liker å lære nye ting hver gang vi er på trening. Lillegutt liker AG,men noe annet tror jeg vi kan glemme. Hva da den dagen han er gammel og grå,og ikke lenger kan trene ,og blir redusert til "bare" turkompis igjen? Jeg vet jeg vil savne en hund som jeg fremdeles kan trene aktivt med.

Mye surr her med andre ord. Ingenting er bestemt og avgjort,jeg bare lufter tanker litt,og det blir uansett hva jeg finner ut,lenge til det blir en nr2.

Noen tanker anyone?

Jeg har vært igjennom de samme tankene som deg. følger spent med i denne tråden

Jeg er også hønemor, og får dårlig samvittighet over en lav sko...

[Einstein&Charlie]

Da jeg fik hund nummer 2, sørgede jeg for at hund nr 1 fik lige så meget og lidt mere opmærksom som hund nr 2. sørgede for at de begge fik et par ture om ugen alene, der ikke kun var træning, besluttede mig for at hund nr 1 skulle være alfa hund, indtil hund nr 2 var voksen. Derefter måtte de selv finde ud af hvem der skulle være alfa hund, og jeg behandlede dem derefter. Min hund nr 1 blev underhund, men befinder sig godt som det, da de begge ved hvor deres plads er. de begge har hver deres ting de gør med mig, og ingen jalousi mellem dem, da jeg har gjort klart for dem, at jeg følger deres rangorden, så der ikke bliver uenigheder. Hund nr 2 finder sig dog i selv om han er førerhund , at hund 1 har nogle fordele fra før jeg fik ham.

[Renate A]

Jeg har en hund som jeg har valgt å ha som alene hund pga hennes fortid og selvom jeg har lyst på en hund til så kommer jeg ikke til å gjøre det netopp fordi jeg kommer til å ha dårlig samvittighet fordi hun ikke kan være med på det jeg gjør med den andre hunden.

Jeg og Chicka trente lydighet før hun skadet seg, nå er hun "pensjonert" til hobby lydighet, stallhund, turhund og kosehund, hun trives som plommen i egget.

Trodde at jeg skulle kjede meg når jeg ikke kunne trene lenger, men jeg koser meg også nå når vi har senket skuldrene litt og bare har det gøy sammen uten abisjoner om noe som helst.

Kommer ikke til å skaffe meg hund neste gang som jeg må bruke mye tid på når det gjelder psykisk trening for at den skal ha det bra, jeg trives så godt med å gå turer og trene kun for hobby som jeg gjør nå med Chicka at jeg vil fortsette å ha sånt hundehold neste gang også.

Jeg skjønner at det er vanskelig når man er kjempe interresert i å trene med hunden sin og har en som ikke kanskje er sååå interresert og da tror jeg faktisk at jeg hadde vurdert en hund til, hvis jeg var i ditt tilfelle.

[Aussieglis]

Hmm, vel, jeg kunne aldri tenkt tanken på å skaffet meg en til hund hvis ikke den jeg har fra førav ville trivdes. Jeg veit jeg blir å ha dårlig samvittighet innimellom, men det hjelper å tenke logisk av og til. Det er ikke synd i verken den ene eller den andre selv om du tar en og en ut - ikke begge hele tiden. Såklart syns sikkert den som blir igjen at det er kjipt når dere stikker ut døra, men den får jo sitt den også - om den ikke fikk det først?

Iallefall, hadde ikke Emma vært en slik en hypersosial liten sak så hadde ikke jeg tenkt tanken på valp engang. Men Emma elsker andre hunder, hun har alltid hatt det kjempe stas hvis vi har passet andres hunder og man ser virkelig at hun koser seg ved å være sammen med en annen hund. Og JEG storkoser meg når vi har hunder på besøk

Hmm... En ting man også burde tenke på, er at hvis man faktisk bestemmer seg for å få en til hund, en som passer bedre til det man ønsker for eksempel bruks, lydighet, whatever... Det ligger mange timer arbeid bak en god konkurransehund. Det er mange timer man blir å bruke på den nye hunden. Man er jo nesten nødt til å inkludere den første enormt mye, og det burde man jo tenke på. Når man drar på fellestreninger og slikt tenker jeg på for eksempel. Jeg tenker sånn, at når den tid kommer, så skal Emma få være med stort sett hun også. Hun skal også trenes, sånn som hun gjøres nå - og jeg drømmer litt om å få prøvd henne i agility enda jeg ikke har snøring på det i det hele tatt.. Men hun er så spretten, rask.. Ja uansett, det var veldig OT For at dette skal være mulig da, så er begge to NØDT til å bli flinke til å vente på tur/slappe av.. Så det blir jeg å prioritere mye i valpetiden til den nye og når det gjelder Emma også. Hun er ikke verdensmester i å vente akkurat....

Jeg syns også man burde tenke litt rasevalg etter den man har. Eller... Man burde "matche" hundene litt! Har man en hund som er utrolig forsiktig, så hadde det kanskje ikke vært verdens lureste idè å kjøpe seg en virvelvind av en belger eller aussievalp som leker utrolig... Viltert. Generelt er de vel ganske viltre all over.

[Raksha]

Jeg har hatt to hunder sammen i noen år nå. Og for min del har det vært mest positive sider ved det. Rikke og Aro hadde hver sin aktivitet med meg, Rikke fikk gå agility og Aro gikk på kurs og trente der. Den dårlige samvittigheten kom ikke før Rikke ble syk, da måtte hun enten være alene, eller Aro fikk ikke det han trengte. Selvsagt trenger de litt alene tid, men det går seg ofte til av seg selv. Hvertfall hos oss.

Jeg så hvor mye selskap og glede de hadde i hverandre. Hvor glad de var da de møttes etter å ha vært adskilt, hvor mye støtte de fant i hverandre og selskapet, selv om de ikke i den grad aktiviserte hverandre noe særlig. For min del syns jeg det er veldig greit med to hunder, men nå har jeg vel mista litt motet etter å ha mista to. Så nå er det bare Abby her. Hun er en veldig sosial liten hund, som helst vil leke og ligge inntil andre hunder, så for hennes del så hadde det vært perfekt med en til. Men jeg syns at hun skal få bli voksen før jeg orker en valp til, så hun får forbli enebarn til hun er voksen nok og jeg har funnet igjen motet til å prøve med en til.

Jeg har aldri tatt hensyn til at rasene skal passe sammen, det har vært tilfeldigheter som har ført til kombinasjonen. Abby er den eneste rasen som er gjennomtenkt, men jeg tok ikke særlig mye med i betraktningen at Aro var så mye større, men jeg kjente jo Aro veldig godt, og visste hvordan han var, så selv om de ikke kunne løpe og herje masse sammen, så visste jeg at han var "trygg" nok til å ha rundt en så liten hund til vanlig. Neste hunden min blir nok også en rase etter mitt eget egoistiske ønske, jeg kjøper ikke hund til Abby, jeg kjøper hund til meg. Med alt det det innebærer.

[akela]

Jeg har hele tiden valgt bort whippet som "andrerase" selv om den er en av de mest strålende rasene jeg vet om, fordi jeg som "førsterase" alltid har hatt mer langhårede/tettpelsede hunder - som tåler timesvis med tur på vinteren også, utenfor allfarvei såvel som rastepauser. Og det VIL ikke en whippet like eller tåle - punktum. Har man sett små, frosne, rødskinnede whippetknoker når snøen er litt hard på dem og man går på tråkk i skauen, så innser man at det ikke lar seg kombinere like godt med villmenn som er bedre utrustet. Ja, raske gåturer på mer brøytede skogsbilveier kan man godt legge i vei på, men det er noe med å "måtte" tenke på det.

Det samme når det gjaldt å vente i bilen; jeg trente aktivt vinterstid også bruks, og da ble det bilventing. Jeg bruker jo da dekken på hunden, også når den har bra pels, fordi det ikke er bra å fryse. Også det BLIR too much for en whippet.

Så det handler om å ta noen valg - og konsekvensen av førstevalget, nemlig at man HAR whippet. Skal du være alene om dem, så hadde jeg valgt en rase som "korresponderte" mer... på ene viset eller den andre. Jeg klarer ikke å være egoistisk om det, fordi det også går utover MEG å se en hund som blir dratt med på for mye, eller som ikke trives helt.

Jeg blir litt lei meg når noen har en hund som er "grei nok", men som får en annen som drømmerase - og så skal man liksom vente på at den første skal dø? Ja, det er mange fine hunderaser, men man får være glad i det man har - og ikke alltid strebe videre. "Neste gang skal jeg ha..." osv... det synes jeg er litt trist å høre, det er som om man ikke kan vente. Er ikke det viktigste å ha HUND da? Det husker jeg flere hundeveteraner har snakket om; at det alltid er en hund som finner DEM, og at de har endt opp med de pussigste hunder.

Og drømmerasen kan liksågodt vise seg å være et dårlig individ som ikke er særlig brukbart, eller svarer til ambisjonene, og hva da? Hundesport er ikke viktigst for meg lenger; jeg stiller ut hvis jeg har en god hund, jeg trener ene eller andre hvis jeg har noe som passer til det, men bruks la jeg dels vekk å trene aktivt (særlig rundering) fordi jeg syntes at med to hunder så ble det altfor mye bilventing i forhold til utbyttet til HUNDEN. Det hjelper ikke å ha tilbragt helgen i skogen, hvis det er fører som har vært ute og gått mest, og hunden tilbragt mesteparten av tiden i bilen... tenkte jeg.

Jeg har alltid hatt to sammen, og det vil jeg fortsette å ha - og mitt inntrykk er at finner man en god match, og legger litt vekt på at det SKAL være koselig, så vil de fleste trives med det. Men jeg har aldri drevet med noen "turer alene" med noen jeg... jo, kanskje valper i en kortere periode, men ellers så "skal" vi jo være flere - og hvorfor gi noen tid alene da? Heller at vi hygger oss sammen, alle tre.

[Djervekvinnen]

Tja jeg er så opptatt av å gi hunden så mye tilfredstillelse jeg kan, så kommer det plutsetlig en til tror jeg jeg hadde slitt meg totalt ut med å prøve å gi begge hundene så mye jeg kan For min hund skal ha all den oppmerksomhet og aktivitet som før, og kanskje enda mer, og den nye skal jo trenes opp og jobbes mye med den også. Jeg vil også ha et liv utenom bare hund. Tid til meg selv.

Synd det er bra gjort av de som har flere hunder, hvor de dra meg seg hele gjengen og trener på skift og kurset i hytt og pine. Og når andre er knappe året, kommer ny valp i hus , and so on.

I mine øyne blir det kanskje litt for mye for hva jeg personlig ønsker.

Jeg tenker litt sånn: jeg har jo egentlig NOK med en hund. Trenger ikke flere. Men samtidig ser jeg et par raser som jeg bare har såå lyst på å oppleve. Å vente til vår hund dør, blir kanskje litt lenge. Men må ihvertfall vente litt til.

kanskje jeg tenker slik pga selve hunden jeg har. At det har vært endel jobb og sånn. Hadde jeg hatt en veldig flink og rolig hund hadde kanskje tanken på fler vært mye enklere.

Skjønner godt at du er usikker Tonje. Men da er det best å vente til du er sikker. Til du har funnet ut hvordan du kan gjøre det og du føler deg trygg på at det skal gå bra. Er det noe du savner i hundeholdet som gjør at du vil ha fler? Eller er bare fristelsen på ny hund såå stor? Hva er det som gjør at du ikke har nok med den hunden du har?

Dette er slike tanker du kan tenke.

[bazzin]

Jeg sitter endel i tenkeboksen for tiden,når det gjelder framtidig hundehold. Dette blir et rotete innlegg,men det er litt rotete oppi hodet også.

Jeg har vært skråsikker i ca et år nå,at det skal komme en sheltie i hus etterhvert. Meeeen,nå er jeg litt usikker.. Jeg er fryktelig hønemor,med alle ulemper som følger med..Og jeg VET at jeg kommer til å slite med dårlig samvittighet under hele valpetiden(pluss at de skal vel gjerne ha alenetid i voksen alder og).

Hvordan takler dere det,dere med flere hunder?

Jeg har egen bil,og det er jo et stort pluss,den ene kan ligge i bilen mens den andre trener osv. Ike slapper godt av i bilen.

Men det er altså denne alenetiden som er vanskelig synes jeg..For ike sin del,som er sånn passe bortskjemt,og som sikkert vil hate hele greia.

Men samtidig vil det være et pluss at de er to når jeg er på jobb osv.

OG,samtidig,er jeg blitt litt usikker på rasen igjen,er blitt utrolig fascinert av groenendael i det siste,og jeg klarer ikke helt ta tanken ifra den. Jeg VET at jeg synes det er mer praktisk med en mindre hund,men den er jo ikke SÅ stor heller(diskutere med seg selv ) Men jeg tror ikke jeg vil ha en såpass krevende hund samtidig med Ike. Og da føler jeg det blir litt feil å skaffe sheltie bare fordi "drømmerasen" ikke er tilgjengelig akkurat nå. Hvis jeg velger å ha Ike alene,blir det meg selv det blir værst for(ike vet jo ikke hva han går glipp av),for jeg synes det er fryktelig moro å trene hund,og liker å lære nye ting hver gang vi er på trening. Lillegutt liker AG,men noe annet tror jeg vi kan glemme. Hva da den dagen han er gammel og grå,og ikke lenger kan trene ,og blir redusert til "bare" turkompis igjen? Jeg vet jeg vil savne en hund som jeg fremdeles kan trene aktivt med.

Mye surr her med andre ord. Ingenting er bestemt og avgjort,jeg bare lufter tanker litt,og det blir uansett hva jeg finner ut,lenge til det blir en nr2.

Noen tanker anyone?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener i denne tråden. Mulig det er altfor tidlig på dagen for meg fortsatt...

Er du usikker på rasen, din egen hund, om de får nok alenetid (må de ha alenetid?), om ny hunderase vil passe whippeten? Correct me if I'm wrong - men jeg tenker at dersom du vil ha en hund nr 2 så er vel det greit, om du er usikker på om rasen vil passe whippeten så vet jeg om folk som har 4 forskjellige raser (inkludert whippet) + katter uten at det er et problem.

Kjenner også de som har fått hunder i hus som har vært litt småhissige (usikre, nervøse) på hundene som allerede bor der. Dette har vært voksne hunder - og nå lever alle lykkelige sammen. Du vil få en valp og såfremst whippeten din ikke "spiser" valper så ser jeg ikke helt hva problemet er.

Når det gjelder rase så ville jeg heller ikke vært så bekymret. Hundeholdet ditt i dag er whippet-basert og en hund nr to (uansett rase) kommer garantert ikke til å lide av dette. Du får bare en ekstra sprek sheltie/groenendael Jeg regner med at det å dra på telttur midtvinters på fjellet ikke er noe du gjør med whippeten i dag, så da blir vel neppe det aktuelt med hund nr 2.

Er du interessert i AG, lydighet mm så er jo det bare en bonus for hundene - en hund kan fint vente i bilen mens den andre blir trent. De fleste hundene i dag får aldri prøvd noen av delene. Din egen dårlige samvittighet kan jeg ikke hjelpe deg med, men jeg tror den vil være ganske ubegrunnet. Når hund nr 1 blir gammel og grå så finner han sin egen rytme og tempo, ser ikke helt at dette skal bli et problem heller...

[Tonje]

Ok,nå er det en del misforståelser ute og går ser jeg. Å drive med en eller annen form for hundesport(ag nå) er en hobby for meg,og jeg streber ikke etter noe annet. Å starte konkurranse er ikke det viktige for meg. Men jeg liker å gjøre noe annet enn å bare gå tur og trene alene. Og jeg skrev i det første innlegget mitt at jeg ikke vil ha noen krevende rase sammen med Ike,for det blir litt vel tungvindt(jeg liker gronniser,men skal jeg ha det,vil jeg kun ha den ene hunden). Akela: må bare få nevne at jeg og whippsemann trente ag i vinter og vi,hvor det ble mye venting i bil,men da var jeg ute jevnlig å lot motoren gå til bilen var varm,pluss at lillegutt hadde en varmedress på seg. Og det gikk kjempefint det. Vi holdt oss hjemme de dagene det var 15 speik da,det skal sies.

Og Ike er mer enn bra nok han,og jeg kommer aldri til å slutte å trene agility,sålenge hunden synes det er moro.

Altså,dette med alenetid ble litt rotete,men jeg tenker da først og fremst på valpetiden til evt ny hund. At de begge må få trening hver for seg,og særlig da en valp som skal lære så mye nytt,og ikke bli for avhengig av den store. Det er der samvittigheten min kommer inn,og jeg tror den tiden blir tøffest for MEG,ikke Ike. Jeg tror Ike hadde satt pris på en kompis i heimen.

Så det absolutt ikke det at han er bra nok,for det er han,men det er både pluss og minus sider ved det å ha to som jeg er litt usikre på.

[Pus]

Synes du skal gå for sheltie, jeg:-))

Jeg har stort sett hatt to hunder i alle år, og det har fungert utmerket for både hundene og meg. Nå har jeg en sheltiegutt på 15 mnd, som jeg trener AG med, i tillegg til at vi trener LP og konkurrerer i det. Skal starte i AG til våren.

Har også en liten pyrregutt på 4 mnd, som skal trene og konkurrere i begge grener når han blir "stor nok".

Begge gutta er med meg på turer i skogen, samtidig, legger jeg et spor binder jeg den ene mens jeg går med den andre, og omvendt. Dette blir korte spor, sånn at ikke den som står igjen "tilter".

På AG og LP har jeg med begge, og den ene ligger i bilen mens jeg trener den andre, og så bytter jeg på.

Dette er så innarbeidet her allerede at ingen av dem bjeffer eller er urolige mens de venter, de vet jo at det blir deres tur snart igjen. Dessuten så blir de jo slitne i hodet, og synes at pausen i bilen kommer godt med:-))

Og, som du sikkert vet; sheltien er helt rå på agility, en av de absolutt beste rasene, ever!

Tror sheltien er et bedre valg til whippet enn svartingen...(jeg har hatt begge og synes begge er flotte raser)

[MariaN]

Og jeg skrev i det første innlegget mitt at jeg ikke vil ha noen krevende rase sammen med Ike,for det blir litt vel tungvindt

OG,samtidig,er jeg blitt litt usikker på rasen igjen,er blitt utrolig fascinert av groenendael i det siste,og jeg klarer ikke helt ta tanken ifra den. Jeg VET at jeg synes det er mer praktisk med en mindre hund,men den er jo ikke SÅ stor heller

Quoter fra to av innleggene dine her

Da er kanskje ikke Groenenedael rasen for deg.. Den krever en del!

Min er STOR, nærmer seg 65 cm nå, og han er bare 7 mnd... Så du kan tenke deg pelsen når han er voksen oppå der igjen, det blir en ganske stor og sterk hund ut av det

[Tonje]

Quoter fra to av innleggene dine her

Da er kanskje ikke Groenenedael rasen for deg.. Den krever en del!

Min er STOR, nærmer seg 65 cm nå, og han er bare 7 mnd... Så du kan tenke deg pelsen når han er voksen oppå der igjen, det blir en ganske stor og sterk hund ut av det

Jeg tror du har misforstått meg.Jeg kommer ikke til å ha noen groenendael sålenge jeg har whippeten,men ja,jeg er fascinert av rasen,og en jeg kunne tenke meg en gang i livet.

Jeg nevnte den fordi jeg er usikker på om jeg i det hele tatt skal ha to hunder,og dersom jeg ikke skal ha det,kan det hende det blir en gronnis etter whippetens tid.

[Mud]

Vel, jeg lever nå i troen på at whippet og gronnis er en utmerket kombinasjon jeg

Blir en whippetsak her i huset i løpet av 2008 sannsynligvis og jeg gleder meg villt.

Groenendaelen krever nok mer ja, og den er nok hakket mer "oppmerksomhetssyk" i tilegg kommer dilemmaet Akela var inne på : vinterhund + sommerhund kan bli en utfordring. Loke går ned for telling er det over 15 varme men stortrives når det er så kaldt som mulig. Varmeapperat i bilen og klær er løsningen jeg ser for meg for lille Whippet, tror faktisk utfordringen med storegutt i varmen er en anelse større. I hvertfall etter hva jeg har hørt av whippetfolk som trener og går lange turer med hundenene året rundt.

Å ha to hunder samtidig er ikke så himla utfordrene så lenge de har glede av hverandre. Loke er langt mer krevende som alenehund enn når han bor med andre hunder..alenetiden tar man på trening og i helger når man har tid og energi til to turer..

[akela]

"Trener og går lange turer året rundt".... tja, det er nok kanskje noen som legger ut litt mer enn det i realiteten er, siden det er en sikker vinner når det kommer til å terge på seg nyfrelste whippeteiere å si at bikkjene deres fryser vinterstid... det er liksom grusomt å insinuere det

Men ja, vi har hatt med whippeter i følge på tur et par timer vinterstid vi, i tørt og passe kaldt vær (vått snøvær er UANSETT pyton for whippeter, for da blir de våte - og har ikke sjanse til å holde seg varme, du kan ikke pakke dem inn fullstendig - de har bein med tyyyynn pels), og det var rødskrapte knokene sine det - og det er også da jeg hørte en hund hakke tenner så du hørte det på lang avstand. Den hunden VILLE være med oss, men det var ikke den beste matchen - det ER bare å se på pelsen samt at mynder dessuten har mindre fettlag på kroppen.

Dette var i skauen, på opptråkket sti. Ja, jeg traff jo whippetfolket på rask marsj Bygdøy rundt også - på finbrøytede veier, og det var kanskje en bedre ide.

Men å late som om whippeter egner seg for lange vinterturer uansett... det er å legge litt tykt på. Det er bedre å være litt realistisk ut fra de fysiske forutsetningene til enhver hund.

[Nirm]

Jeg har hatt tynnpelset liten terrier og schäferhund og vært aktiv uten direkte problemer. Det er som Akela sier, å være klar over hva man har, og være klar over hvordan man legger opp ting etter det. Whippeten er og blir mindre pelset enn eks en groenendael, uansett hvordan man snur og vender på det.

Det kommer jo litt an på hvordan man legger opp ting, og hvor i dette landet man bor. Det er forskjell å bo i ytre Østfold og på Røros vinterstid. Har man hunder som tåler kulde dårlig, så legger man opp ting deretter også. Da jeg hadde min terrier, så var det jo ikke akkurat langtur de dagene det var veldig kaldt. Da finner man på alternative ting rett og slett. Og så lenge man har det i bakhodet, så ser ikke jeg problemet med å eie to hunder av forskjellig pelslengde. Man må ikke gå 4 timers tur når det er -15 grader egentlig...

[bazzin]

Vel, jeg lever nå i troen på at whippet og gronnis er en utmerket kombinasjon jeg

Blir en whippetsak her i huset i løpet av 2008 sannsynligvis og jeg gleder meg villt.

Groenendaelen krever nok mer ja, og den er nok hakket mer "oppmerksomhetssyk" i tilegg kommer dilemmaet Akela var inne på : vinterhund + sommerhund kan bli en utfordring. Loke går ned for telling er det over 15 varme men stortrives når det er så kaldt som mulig. Varmeapperat i bilen og klær er løsningen jeg ser for meg for lille Whippet, tror faktisk utfordringen med storegutt i varmen er en anelse større. I hvertfall etter hva jeg har hørt av whippetfolk som trener og går lange turer med hundenene året rundt.

Å ha to hunder samtidig er ikke så himla utfordrene så lenge de har glede av hverandre. Loke er langt mer krevende som alenehund enn når han bor med andre hunder..alenetiden tar man på trening og i helger når man har tid og energi til to turer..

Jeg tror du har helt rett! Kjenner whippeter som bor sammen med rottiser, schäfere, collier, miniatyrhunder og store hunder, og det går så fint så fint. Whippeten klarer vinteren helt fint bare den holder seg i aktivitet og kan få ha på seg et dekken som beskytter mot de kaldeste dagene og sur vind. Vinden er nesten den værste pga av lite pels og kroppsfett . Noen whipser er mer "pysete" enn andre, men jeg har hatt whippet i snart tre vintre, og vet du hva - han elsker det! Mye mer enn jeg iallefall <_< Såfremst du ikke har tenkt å dra hunden med deg på teltturer på fjellet midtvinters og trenger en hund til å trekke pulken gjennom skaresnø så går det helt fint. Til vanlig trening midtvinters så funker et dekken og varmeapparat i bilen utmerket!

Gled deg til whippet - livet blir aldri helt det samme igjen! :icon_fun:

[Guest 2ne]

Det er litt rart det der, de jeg kjenner som har whippet sier at hunden omtrent ikke vil ut når det regner engang, da er det til nød ut for å tisse, mens her lovprises whippeten som reine allroundhunden som kan være ute i all slags vær hele året rundt. Merkelig at det ikke er en mer utberedt rase, om den er så hendig og tåler alt?

Jeg liker whippet jeg og, de er lekre å se på og artige hunder, men noe av sjarmen med de ER vel at de er litt særere enn man er vant til? Det er mynde vi snakker om, ikke retriver. Selv om en og annen whippet funker til det ene og det andre - jeg klarer ikke å se for meg en whippet som nyter å gå tur på jordet her borte vinterstid, da.. Med snø til oppunder magen og vind, tror jeg det kan bli kaldt for en tynnpelsa hund med så lite kroppsfett. Men jeg er sikkert blitt gammel og sær, og syns at det er nettopp forskjellene som er interessante, ikke det at alt og alle skal være så like hele tiden..

Nå har jeg hatt to vidt forskjellige raser sjøl - selv om de antageligvis er likere enn whippet og belger - og jeg syns ikke det var noe mas med det. Men, min anderledeshund var en gammel husky, han krevde ikke stort annet tur. Da blir det tid nok til å trene selv en aktiv belger. Gubbelille ga blanke i at vi trente lydighet på stua her, han lå pent i sofaen sin og var vel mer eller mindre oppgitt over hvor villig og "needy" Herverket var, og eneste gangene han gadd å engasjere seg i sånt, var når han og hadde lyst på godter. Han slapp billigere unna enn belgersaken da, han fikk godter bare for å være søt gubbe, han hadde ikke helt det samme behovet for hjernetrim som belgeren hadde.

De to jeg har nå er ikke spesielt like de heller, til tross for at de begge er belgere, og mor og datter. Frøkna her syns det er greit bare å få være med, mens vesla nok er mer aktiv. Ikke det at frøkna blir misfornøyd av å bli trent med, hun syns og det er gøy så lenge det ikke blir for vanskelig, da syns hun egentlig at det burde holde med å være så pen som hun er *flir* Vesla syns det er gøy å trene hun, og blir det vanskelig, så prøver vi en gang til.. Var det ikke det jeg mente? Nei, men da gjør vi det en gang til.. Morsomme jenter begge to, mest fordi de IKKE er like.

For å svare på det man "spør" om - jeg har ikke dårlig samvittighet for mine to (ikke fordi at de er to, ihvertfall). Jeg har - som en annen nevnte - ikke vært veldig opptatt av at de skal få "egentid" og "egne turer". Jo, det hender jeg bare har med meg vesla, men da er frøkna å gjør noe annet med/hos noen andre - men det er ikke noe jeg har lagt vekt på i større grad, vi er tre, vi er forhåpentligvis det i mange år, og så mye støtter hun seg ikke på moren sin at det blir et problem de gangene hun ikke kan være med oss.

Når det gjelder trening, så trener jeg begge de gangene vi er på trening. Syns ikke det er spesielt vanskelig, de er nødt til å hvile mellom slaga, sporene er nødt til å ligge så lenge som de skal, jeg hadde neppe hatt de ute av bilen hele tiden selv om de var bare en uansett. Selvsagt, det tar jo lenger tid å få to startklare hunder enn det gjør å bare trene en - men det er et valg jeg har tatt, å prøve å konkurrere med begge, for de så er det ett fett hva vi trener til, liksom. Syns ikke det er spesielt vanskelig å omstille meg mellom de to heller - de er vidt forskjellige å jobbe med, eneste jeg ser jeg har en tendens til, er at frøkna slipper billigere unna enn vesla når hun tøyser med ting jeg veit hun kan. Den ene får kanskje mer enn den andre på enkelte treninger, men neste gang så er det kanskje omvendt, så i det store og det hele så er det vel så likt som det får blitt med to forskjellige individer.

[MonicaT]

Jeg tenker det samme som deg, skal - skal ikke skaffe en hund til.

Hadde i en periode to hunder ( en gammel og vesla jeg har nå ). Det gikk helt greit siden gamlehunden ikke krevde noe særlig annet enn kos og tur.

Har nå en 6 år gammel hund, som er en sikkelig mammadalt, en smule bortskjemt, vandt til å "ha" meg alene og få all oppmerksomhet. Ikke er hun særlig sosial mot andre hunder heller.

Har en stund vurdert å skaffe hun nr 2 ( jeg skal ha av samme rase da )

Men tenker:

- to hunder krever mer ( spesielt i valpe perioden )

- ikke så sikker på om min hund vil like å få en annen å dele oppmerksomheten med

- Jeg kan selvsagt jakte med de sammen på fjellet, men dressur blir en og en - så det blir mer jobb

Nei, det er neimen ikke lett. Jeg har ikke funnet noe svar enda .....

Mest sannsynlig blir det hund til etterhvert, men nå bare koser vi oss sammen og nyter alene tiden.

Så får vi se hva fremtiden bringer

[starlight]

Ei venninne av meg har to whippeter, en på 1,5 år og en på 4 måneder. Her om kvelden satt begge i bilen og ventet, den eldste ristet fordi fordi den synstes det var kaldt, mens den minste reagerte ikke. Nå var det ikke SÅ kaldt, men det er jo individuelle forskjeller på whippetene også

Når det gjelder det å ha to hunder.. Skjønner godt hva du mener med dårlig samvittighet. Jeg har til og med dårlig samvittighet når jeg er i stallen, og må "velge" enten hesten eller hunden i perioder. Man føler seg jo som en forbryter Samtidig så har de det ikke såå fælt som vi tror. Så lenge begge hundene vil få sitt, så er det ingen grunn til å ha dårlig samvittighet (og ja, det er vanskelig å skru den av;) ).

Og som Akela sier at hun synes det er trist å lese om folk som snakker om at de gleder seg til neste hund osv, jeg har også snakket om min "neste" hund. Men dette betyr ikke at jeg ikke er fornøyd med den jeg har! Jeg er så glad i den lille vesle jenta mi at det gjør vondt. Hun er en super hund og jeg kunne ikke drømt om mer. Selvfølgelig er det småting som jeg kunne tentk meg at hun hadde vært litt annerledes på, men det er sjelden man kan få "alt". Det handler vel bare om å finne det som passer seg selv best, noe hun så absolutt gjør. Likevel drømmer jeg om en Collie neste gang. Ikke fordi jeg regner med denne blir perfekt heller, men fordi jeg har en drøm om å ha en Sheltie og en Collie da dette er verdens beste raser for meg.

Så, Tonje jeg anbefaler deg absolutt å kjøpe en Sheltie, selv om en annen rase kanskje er drømmerasen. Du vil neppe angre på valget Og så lenge du tenker nøye over alle forhold og er forberedt på å ha en hund til, så vil det nok helt sikkert gå bra

[Sissi]

Jeg har nå 2 hunder, en whippet gutt(4) og en whippet/papillon blandings tispe(5). Disse 2 har virkelig glede av hverandre og er kanskje blitt en smule for avhengive av hverandre, sover altid sammen ( som nå ligger dem begge krøllet sammen i en stol her)

Men siden jeg har 2 hunder som stort sett altid stiller de samme kravene og hater regnværsdager like mye så blir de ikke akkurat noe mer eller mindre jobb med 2. Da de er stort sett altid sammen om det er på tur eller her hjemme, de spiser,sover,leker,sitter ute i band sammen, hjemme alene sammen osv... Det har bare blitt sånn..

Og jeg føler meg vel en smule utenfor deres lille flokk.. De er selvsagt glade når vi er i hus, og liker det jo aller best.. men det er liksom ikke noe krise om jeg skulle stikke ut døra.. Men om jeg derimot tar med meg en av hundene og lar den andre være igjen, blir det mas! mannen mi tok med seg doffen ut på tur alene her en kveld, sissi ble værende hjemme.. og selv om jeg var hjemme, så satt hun foran døren den timen og vandret rastløs fram og tilbake og fant ikke roen. Den ente med hun fikk en tur alene også, og da gjentok det samme seg med Doffen... så.. dette er vel kanskje et selvskapt prob. da vi har hatt dem sammen hele tiden og sjelden har dem fra hverandre. Men så var jo hele poenget med og ha 2 av "samme" rase dette da.. at de skulle ha glede av hverandre og selskap. Da det er jo noe disse myndene ofte liker.

Men jeg drømmer enda om "drømmehunden"... Og kasnje blir det til at det kommer en nr 3 i hus når tid og plass osv gjør det mulig. Hvis det ikke kommer enda en mynde, og blir en del av flokken da. Og jeg står igjen utenfor hehe.. men det blir kanskje et dumt valg fordi da blir jeg gående enda i mange år og ønske meg hund... Og dette betyr ikke at jeg ikke liker ,er glad i dem jeg har fra før!! nei apsolutt ikke.. ER strålende fornøyd med dem. Men de er på en måte ikke , som de kaller så populært på dette forumet " drømmerasen/hunden".