Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din bortskjemt?


MariaN

Recommended Posts

Skjemmer du bort hunden din? På hvilken måte?

Min lille-store er sinnsykt mammadalt. Det er bare meg meg meg hele tiden. Kanskje ikke så rart, jeg har ikke arbeid for tiden, og samboeren er på jobb om dagene. Jeg har vært sammen med Diesel hver eneste dag og natt siden han kom i hus syv uker gammel og nå er han syv mnd. Vi har knyttet et sterkt bånd.

Er jeg 'borte' leter han etter meg, og evt står å venter utenfor baderomsdøren til jeg kommer ut.

Jeg skjemmer han bort en del, mener mange.

Noen eks. Tar han med meg overalt (det er ikke å skjemmes bort, men sosialisering) og han ligger i senga mi og kooser seg etter far har dratt <3 Han er aldri alene lenger enn noen timer mens vi er på shopping eller besøk(han er som oftes med).

Men er en hund egentlig bortskjemt om den ligger i sofaen? Er opp til hver enkelt eier å vurderer det da..

På en annen side. Han er ikke bortskjemt når det kommer til dressur og oppdragelse. Vil ikke ha en bortskjemt dritbikkje på det området. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortskjemt, ja. Knøtta går og sover stort sett hvor hun vil. Sitte på fanget får hun, være med på ting. Ekte familimedlem. Sånn har alle hundene mine hatt det. Men de får ikke tigge ved bordet, de får ikke være uhøfflige, masete osv. Ikke får de gneldre hverken inne eller ute. Men stort sett har vi kardemommebyloven her i huset. Det ser ut til å funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høy enebarnfaktor her i huset. Jeg har alltid tid til å gi hunden oppmerksomhet hvis den ønsker det. Samtidig er det visse ting jeg ikke godtar, som bjeffing, hopping, tigging, masing. Mye kardemommelov her også - så lenge du er grei og snill får du gjøre som du vil :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok omtale min lille Xena-Baby for bra bortskjemt, ja...

Har henne nå liggende mellom beina på rygg i sofaen her, med tastaturet balansert over brystkassen på henne.

Dette er en av favorittstillingene hennes. Om dette ikke går, og at jeg har beina på gulvet, så ligger hun gjerne inntil meg i sofaen med hodet i fanget.

Kroppskontakt er VELDIG viktig for denne jenta.

Ellers så er det alltid en liten, enn hvor liten den måtte være, smakebit av middagen min.

Da etter at jeg er ferdig å spise, og har fått ryddet opp.

Hun tigger aldri hverken når jeg lager eller spiser maten, så da får hun stort sett sleike av fatet bare for kosens skyld.

Populær som hun er i området her, så blir hun også bortskjemt med både kos og godbiter av folk i nabolaget.

Ellers så går og gjør hun som hun vil her i huset, da hun enda ikke har funnet på noe fanteskap, ikke bjeffer, ikke stjeler, ikke ødelegger og heller ikke leker inne.

Hun har selv funnet ut at inne skal det kun spises, soves og koses så dermed er det ikke noen spesielle regler her heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer sover i senga mi, får være i sofaen når han vil, er vant til å få kos og oppmerksomhet hele tiden, og når vi er hos en gammel dame vi kjenner får han alltid en godbit eller to på kjøkkenet mens hun står og lager mat (og nei, han tigger ikke hjemme av den grunn, han har nemlig ikke adgang til kjøkkenet). Så ja, han får det vel stort sett som han vil... :P Men han har også strenge regler, så jeg har ikke HELT mistet taket på ham, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tekla er nok litt bortskjemt, ja. Hun er sammen med meg hele dagen, foruten når jeg er på skolen. Dog får hun ikke ligge i seng/sofa, men får komme på fanget i en stol nå og da.

Familien min skjemmer henne nok mer bort enn jeg, der får hun all den oppmerksomhet hun vil ha og mer enn det, de ligger stadig strødd på gulvet her med Teklusen flyende strålende fornøyd rundt og snuser dem i halsgropa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er grundig bortskjemt av meg og enda mer bortskjemt av venner og familie.. Mammaen min er allergisk så han får ikke være med inn hos henne, men hver gang jeg er der og spiser middag lager hun en egen porsjon til Loke. Sist fikk han en stoor porsjon grillet laks, ostepølser, biff og grundig vaskede svinekoteletter :P

Godt han er herdet...

Har en kompis vi er mye hos i Oslo og han tok kaka når han lot Loke stjele pizza fra bordet når jeg dusjet fordi han ikke hadde hjerte til å si nei.. :glare: Flott at hunden min er godt likt men noen ganger går det litt langt.. Han gjør ikke slikt når jeg er i nærheten for å si det sånn..

Men jeg forstår de jo, det er noe med blikket hans som er så gjennomført godhjertet og rampete at det er vanskelig å bli sint på han. Når han i tilegg gir inntrykk av å elske alt og alle som om de var hans aller aller nærmeste hjertevenner og sitter og skakker så søtt han bare kan på hodet og ikke minst "forstår" alt du sier og ler av alle vitsene dine så blir man bløthjertet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunde er lidt bortskjemt, men Charlie er lidt mere end Einstein. Har altid haft store hunde, så de har ikke haft lov til at komme i mine møbler medmindre de er inviteret op, men har en hundeseng i soveværelset til hver og et vattæppe i stuen. Charlie er min første "lille" hund, så han endte op lidt mere bortskjemt, så ham allerede den dag han blev født. han har ligget på armen som valp med alle 4 ben i vejret( lå på armen til han var 1 år), koser sig hvis han kan ligge mellem mine ben hvis det er koldt om natten. Dog har han lært at alle møbler er off limit hvis han er våd, og må kun hoppe op hvis der er et tæppe der dækker møblet. hundene får næsten alle madrester her, undtagen stærk mad, men først ved sengetid. får ben af råhud ca 2- 3 gange om ugen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg vil ikke si hun er bortskjemt. I mange andre hundeeiers øyne er vi nok ganske strenge.

Hun får ikke ligge i sofaen/møblene, ikke ligge i sengen eller på soverommet, hun får ikke menneskemat eller slik mat fra hånden ( alt legges isåfall i skålen hvis det er noe hun skal ha) , hun får heller ikke all den kosen hun ønsker (fordi da ville hun stått ved vår side dagen lang). Itillegg har vi en rekke andre regler som hun må følge, som feks å sitte i gangen til vi har gått opp trappen, før hun får komme opp.

Eneste måten jeg kan se hun er "botskjemt" på er at hun er så og si aldri alene. Jeg er litt hønemor når det kommer til å forlate henne, pga hun ikke liker å være alene. Så har sagt nei endel ganger til ting pga hunden, og har fått endel blikk (litt sånn: " uff, snakker om å gjøre alt for hunden- blikk")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... kan jo egentlig si det, kan noen definere bortsjemt egentlig???

Han får sove i sengen, noe jeg egentlig angrer litt på pga han snorker utrolig høyt, og hvis jeg dulter borti han eller legger han på siden, så får han hikke. Og han vekker meg et par ganger hver natt pga han ikke klarer å hoppe opp i sengen fordi han sklir på parketten. Men dette er min skyld som lot han ligge i senga fra dag 1.

Han har sin plass i sofaen på et teppe og en egen stol som han ligger i, men jeg vet at når vi ikke er hjemme, så går han i alle møblene.

han får somregel litt rester fra middagen hvis det er noe uten krydder (pasta, ris, kylling, fisk ovs) dette blander jeg i hans måltid som han får etter vårt måltid.

Han er somregel med meg hvis jeg skal et sted hvor jeg kan ha med hund. Hundeholdet er endel av livet mitt og Mike er et familiemedlem så han er en stor del av min hverdag. Vi koser oss mye på tur og har det mye morro sammen.

Han vet hvor grensene går hjemme, og vet hva et nei betyr.

Men han går nok under kategorien bortsjemt ja... hvis jeg hiver en godbit bortover gulvet, og han ikke finner den med en gang,så gidder han ikke å lete så hardt for han vet at det kommer fler :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja! Og jeg får høre det til stadighet av flere.. Han sover i sofaen og sengen,han er med meg veldig mye og jeg drar sjelden ifra han på hverdager( synes han har vært nok alene mens jeg har vært på jobb). Mye av helgene går også med til lengre turer og treninger. Men dette er ikke ting jeg ser på som bortskjemthet egentlig.

Det er verre med den avhengigheten jeg har lært han. Han liker dårlig å stå ute alene,og hvis jeg er ute,men binder han et sted så han ikke rekker bort til meg,ja da blir det piiiip piiiiiip.. Og da kan det være snakk om to meter.. Han er utrolig dårlig på å slappe av i slike situasjoner,men jeg har meg selv å takke for den.

Tigger gjør han og,men der har jeg fått god hjelp av familiemedlemmer til å lære det inn :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av det som kalles bortskjemthet her er reinspikka kjærlighet! Jeg synes det er fint å lese om hvor glad soniser er i bissevovvene sine.

Pipsemann og Symra bor sammen to menneskefolk som er helt tussete etter dem, da blir det mye smask, godbit og sofaligging. I tillegg kommer Sara på besøk veldig ofte, og hun og hundene har et helt spesielt forhold. Jeg tror ikke det kan bli for mye kosing og degging jeg, poenget er at man må gjøre det med litt klokskap så det ikke skaper problemer for hverken mennesker eller dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er sofaer fritt frem, jo flere hunder i den jo bedre og hyggeligere, synes jeg. Her er ingen masse dumme regler, her er det relativt fritt frem fordi jeg ikke synes det gjør noe. Minsten spaserer gjerne en tur oppom bordet, og det synes jeg bare er festlig.

Og samtidig er det ikke mange som har så lydige hunder... fordi NÅR jeg sier at noe er nok, så er det tvert å høre på. Har jeg gjester som er litt ikke-hundete, eller er på besøk hos et par av mine mer fornemme bekjente, så må de ligge stille og ikke mase og ikke herje og ikke gjøre noe særlig i det hele tatt, og det er helt greit - da oppfører de seg så vestkantdannet som bare det. Men når vi er blant likesinnede venner, så oppfører vi oss mer over mot ekte white trash, både to- og firbeinte; da er det lov med beina på bordet, hunder overalt som må føyses ut av maten, og så ler vi oss i hjel over alt det rare vi gjør...

Bortskjemt er for meg noe negativt. Så det er ikke mine. De er bare livsglade, høyt elsket og gjenstand for høy toleranse - til jeg bestemmer at nå skal vi oppføre oss litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen hemmelighet at Tassa er bortskjemt :rolleyes: Hun har egen hodepute i dobbelsenga, samt dyne :) Jeg hater å si det, for jeg liker det ikke...

Hunden som skulle være bruks/treningshund, ligger også i sengen. Men hun har kun plass nederst i sengen (dette skulle liksom være en hund som ikke skulle få gå i senger/sofa+++. Merkelig hvordan det blir nok man får de i hus :o ).

Ellers så er sofaen fritt frem, men bad og kjøkken har de ikke lov å ligge på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, han er vel ganske bortskjemt... Det vanker menneskemat og snacks litt for ofte, han har mer utstyr og ting enn jeg har og han får masse oppmerksomhet. Eneste er at han ikke får ligge i andre møbler enn sin egen stol (jada, egen stol har han :rolleyes), og han får sjelden ligge i sengen min. Sengen er han ikke så glad i uansett, så det er jo ikke noe problem.

Når vi er hos besteforeldrene mine derimot, er det fritt fram i møbler og der vanker det alltid hauger med godbiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er nok ganske bortskjemte her. Aysha har fast plass i sengen, men det er det eneste møbelet hun får gå i da(hos mamma). Og man må da skjønne at alle vakre søte hunder må ha 7 forskjellige hålsbånd! :o Når jeg er hos faren min bor hun også i sengen men da er jo det kuleste å sitte på mammas fang i sofaen :) Oscar ligger også i sengen, men ikke alltid for han synes det er litt varmt så han går heller inn på rommet sitt og legger seg der.

Godbiter får de nok av, men Oscar er labbis og Aysha er halvt labbis så jeg holder litt igjen på godbitene siden de legger på seg med en gang. Feite labbisdyr skal de ikke bli :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ingen masse dumme regler, her er det relativt fritt frem fordi jeg ikke synes det gjør noe. Minsten spaserer gjerne en tur oppom bordet, og det synes jeg bare er festlig.

Da Pippin var bitteliten hoppet han en dag elegant opp på sofabordet fra sofaen, der løftet han freidig på beinet og tisset på en lysestake. Da slo det meg plutselig at kanskje det går en grense på hva som er lov her et sted. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Pippin var bitteliten hoppet han en dag elegant opp på sofabordet fra sofaen, der løftet han freidig på beinet og tisset på en lysestake. Da slo det meg plutselig at kanskje det går en grense på hva som er lov her et sted. :)

*flir* gjorde han virkelig det??? da tror jeg at jeg hadde dødd av latter. Mike tisset på juletreet vi hadde i stua i jula han, fikk meg en god latter, og ut å kjøpe et nytt tre :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa jeg vet ikke helt, vi har ikke så mange regler her i huset så kanskje de er det? De fikk begge lov å ligge i sengen frem til for et par mnd siden. Da ble de flyttet ut i stua, det ble litt trangt i 150 sengen vår med dem oppi (de var veeeldig flinke til å breie seg for å si det sånn). Sofaen er til for alle, leke får de lov til så lenge det ikke er oppå meg, vinduskarmen kan klatres i (minstemann har pleid å løpe i den :rolleyes: ) og de får matrester titt og ofte. Den siste der bruker jeg mye i å lære eldstemann at jo flere vi er sammen jo mere godis det blir. Han har tendenser til å forsvare sånt mot Decoy, så vi trener på at å dele er veldig fint, og det har hjulpet veldig syns jeg. Men - å dele ut matrester er kanskje ikke å skjemme bort når jeg har en baktanke med det? :o Anyway, her får de stort sett gjøre hva de vil utenom å stjele fra bordet eller gå på kjøkkenet. Det finnes forresten ikke noe bedre enn to trøtte hunder i hver armkrok sene høstkvelder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...